Familie og oppvekst - Kristen Helmer, 1860-1936, del 1 av 4.
En gang en høyt ansett og generøs mann,
en viktig del av norsk industrieventyr.
Så gikk han i glemmeboken.
De fleste tenker ene og alene på den gode Ugland-familien når en hører om sommerboligen Vestheim på Indre Maløya. Men dette bygget har en eldre, ukjent historie. I fire artikler vil vi i Grimstad-Adressetidende fortelle historien om direktør Kristen Helmer, mannen bak sommerboligen og hvorfor det er så viktig å ta vare på stedet.
Kristen Groos Helmer ble født i 1860 i Grimstad, hvor han vokste opp sammen med foreldrene Jakob Holst Helmer f. 1814 og Inger Cathrine Pedersdatter Holst f. 1822, søskenene Levine Marie (Liva) f. 1849, Elisabeth f. 1854 og Peder Holst f. 1863, og tjenestepiker. Folketellingen i 1875 forteller at familien hans bor ved Hestetorvet i Brf.-No 150 i Storgaten som ble bygget i 1850 av faren Jacob, men som i dag er revet. Slektshistorien til Helmer er fascinerende.
Bak Brf.-No 150 i Storgaten hvor Helmer vokste opp lå en stor have, denne er beskrevet som «Helmers Have» og ble senere sprengt ut; først til parkeringsplasser og senere til det vi i dag kjenner som Grimstad kulturhus. Helmershus turisthotell som lå i Vesterled ved Grømbukt hadde ingenting med denne familien Helmer å gjøre, men refererer til Ibsens Helmer. Ved åpningen av kulturhuset ble det laget en revy med navnet Helmers haveselskap, men haven ble også kjent nasjonalt i 1974 gjennom Odd Børretzens sang «Helmers Hus Blues».
Besteforeldrene på farssiden var Christen Groos Helmer f. 1776 og Levine Marie Jakobsdatter f. 1789, som bodde i Brf.-No 61 i Storgaten. Det over 300 år gamle huset ble revet i 1885 da eiendommen skulle benyttes til nytt nytt sjømannshjem, et hjem som aldri ble bygget. Bestefar Christen var storebror til Grimstad maleren Christian Groos Helmer f. 1779.
Oldeforeldrene på farssiden var Hans Helmer f. 1740 og Anne Marie Groos f. 1751. Anne Marie var datter av Kristen Mogensen Groos f. 1690, som var styrmann for den dansk-norske krigshelt og sjøoffiseren Peter Wessel Tordenskiold f. 1690. Plassen utenfor Sorenskrivergården har vært oppkalt etter Mogensen Groos. Tippoldeforeldrene på farssiden var Kristian Hansen Helmer og Asseline Taraldsdatter f. 1708. De eier det som senere skulle bli apoteket hvor Henrik Ibsen fikk sin lærlingepost i 1850, i dag Reimannsgården.
Men tilbake til vår Kristen Helmer f. 1860. Allerede i 1877 ble Kristen lagt merke til. Da Dahlske skole avholdt sin aller første middelskoleeksamen bestod hele kullet av kun tre gutter. Den ene av disse var Kristen. Ved en festlighet i juli 1925 holder skolebestyrer Terland tale hvor han blant annet sier:
Men de tre karene i 1877 er folk som har gjort fyldest for seg i livet; […]. Denne ene av dem ser dere hver sommer, han som eier det gamle familiehuset ved hestetorvet og villaen ute på Maløen. Han har gjennom mange år vært bestyrer av en stor fabrikk i Frankrike.
For etter oppveksten flytter nemlig Helmer til Kristiania (Oslo), mens hans tre søsken blir boende i Grimstad. Søskene skal allikevel gjøre seg bemerket, selv om ingen av dem blir gift eller får barn.
Søsteren Levine Marie (Liva) f. 1849 skal blant annet bli den første kvinnelige lærer i teoretiske fag på Dahlske skole, hun underviser etterhvert i engelsk, fransk og tysk. Hun blir sentral i byggingen av et moderne badehus på Torskeholmen fra 1902 og utover. Hun velges inn i styrene i Grimstad diakonisselskap, Norske kvinners sanitetsforening, Grimstad krets av sjømennenes landsforening, Kvinnene for Krig og Grimstad bad. Hun velges også inn i kommunens amtskattekommisjon, og hun er aktiv rundt barns rettigheter og kvinners rett til å kunne stemme som kom i 1913, da hun sammen med sin søster stifter Kvinders klubb.
Søsteren Elisabeth f. 1854 skal bli en av regionens viktigste fotografer. Hun utdanner seg i Kristiania (Oslo) og fra 1886 har hun atelier på Hestetorvet i Grimstad. Som sin søster er hun aktiv i lokalsamfunnet og blir valgt inn i flere styre, blant annet Motarbeidelse av Omstreifervæsenet, Landskvinnestemmeretsforeningen, Det liberal konservative parti, Norsk kvinners sanitetsforening, Grimstad trygdekasse, fabrikktilsynet, Borgerpartiet, Grimstad sparebank, Kvinders klub og Fattigpleien. Hun blir også valgt inn i Bystyret for Borgerpartiet. Elisabeth etterlot seg et stort antall fotografier som ligger i «Fløistadsamlingen», eid av Grimstad kommune, og i dag overført Aust-Agder museum og arkiv - KUBEN for skanning og registrering.
Broren Per f. 1863 skal ha vært en stor skytter, men han tok også initiativet til å starte Grimstad Turnforening. Han var også kontorfullmektig, valgt inn som domsmann i lagretten, forslagsstiller for Det konservative Partis valgliste, kasserer i Musikkforeningen, og som revisor for Seilforeningen og Grimstad sjømanns- og handelsforening. Om en skal tro historien om at han også hadde en fremtredende rolle med alias Harald Kalvig i Gabriel Scott’s bok «Fugl Fønix» er uklart, men det er kjent at han var en populær og godt synlig og ettertraktet ungkar i byen.
Kristen Helmer f. 1860, drar til Kristiania, og som 20-åring får han arbeid hos Norges første industrieventyr, Mustad & Søn. Der blir han lagt merke til av toppen av konsernledelsen.
Allerede som 31-åring mottar Helmer en høyt ansett jobb av konserneier Hans Mustad f. 1837 d. 1918. Helmer blir den første direktøren ved den nye hesteskosøm- og spiker fabrikken som skal etableres i Duclair (Frankrike). Dette blir Mustad selskapets første utenlandsetablering av norsk industri utenfor Skandinavia.
Med det blir også Helmer en av de aller første direktørene i en ny æra av norsk industribygging i utlandet. Mustad er en av Norges største industribyggere og Hans Mustad ble dekorert med St. Olavs orden i 1901.
Følg med og les om Helmers karriere som industrimann i Frankrike i neste avisutgave av Grimstad-Adressetidende.
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
Les artikkel 2 av 4 her!
Les artikkel 3 av 4 her!
Les artikkel 4 av 4 her!
Kilder:
Digitalarkivet, Brannforsikringsnummer (Bfr.-No), Grimstad-Adressetidende, Byselskapets medlemsskrift 2-3-1924, Halden Arbeiderblad, Nettsiden Journal de Duclair, Laurent Quevilly, Dag Wirak, Mustad & Søn v/Ole A. Bjerke.
