Omtanke for fødebyen og Byselskapet - Kristen Helmer, 1860-1936, del 3 av 4.
En gang en høyt ansett og generøs mann,
en viktig del av norsk industrieventyr.
Så gikk han i glemmeboken.
De fleste tenker ene og alene på den gode Ugland-familien når en hører om sommerboligen Vestheim på Indre Maløya. Men dette bygget har en eldre, ukjent historie. I fire artikler vil vi i Grimstad-Adressetidende fortelle historien om direktør Kristen Helmer, mannen bak sommerboligen og hvorfor det er så viktig å ta vare på stedet. I forrige artikkel fikk dere mer kunnskap om hans rolle som en av pionerene i et av Norges første industrieventyr i utlandet, i denne tredje artikkelen ser vi på hans omtanke for fødebyen og blant annet Byselskapet.
Frankrike føles kanskje i dag nær oss her i Norge, men slik var det ikke på slutten av 1800-tallet. Helmer ble headhuntet og sendt ut i den store verden for å bosette seg langt vekk fra familie, venner og bekjente. Alle som har utøvet tjeneste i utlandet vet at det kan være utfordrende, og av disse helt spesielle menneskene var Helmer tidlig ute.
Selv om Helmer integrerte seg i Frankrike som aktiv hundeoppdretter både i Normandie og England, og som stor sykkelentusiast hvor han gjennom Touring-club de France var med å forsøke å utvikle sykkelturisme etter en engelsk modell, så glemte han aldri Grimstad.
I et rørende brev i 1931 til sin gode venn Carsten Schødt Due har Helmer laget en tegning fra skjærgården med det som må antas skal være Hesnesmerket og Helmers egen båt, samt teksten: «Nu begynder jeg allerede at drømme om sommerbris, sjø og skjærgaard, skjønner du nok av omstaaende rabl!», som henvisning til tegningen.
Med unntak av under 1. verdenskrig da han ble frarøvet sin mulighet fra å komme hjem på besøk så kan en fra ulike kilder lese at Helmer kom hjem hver sommer. Først til barndomshjemmet på Hestetorvet, og fra 1921 da han kjøpte store deler av Indre Maløya hvor han kort tid senere fikk bygget sin fritidsbolig som fortsatt står som et fremtredende bygg i innseilingen til Grimstad by.
Selv om Helmer kun var hjemme sommerstid opprettholdte han kontakten og engasjementet for sitt fødested. Rundt 1919-1921 snakkes det mye om etablering av en privat feriekoloni på Indre Maløya. Men i 1921 kjøper Helmer store deler av Indre Maløya fra Thomas Thomassen for 35 000,- kr. Selskapet for Grimstad Bys Vel blir stiftet i 1922. Helmer må ha vært godt orientert om, og svært enig i denne etableringen. Som et av de første medlemmer blir han allerede i 1924 livsvarig medlem i Byselskapet. I dag kan en nok ene og alene takke Helmer for at ikke spådommene om privat feriekoloni på Indre Maløya ble noe av.
Det finnes ingen komplett oversikt som viser hva Helmer bidro med til sin hjemby, men via nedtegnelser i lokale aviser og medlemsskriv til Byselskapet får vi en anelse om en voldsom kjærlighet til sin barndoms by. Dette fremkommer gjennom generøse pengegaver som vi i dag nyter stor glede av, samt eiendommen på Indre Maløya hvor han genuint ønsket å bidra med tilrettelegging for at folk kunne ferdes på hans egen eiendom, og mye mer.
Binabben ble skjøtet over på Byselskapet i 1933, men før Byselskapet ble etablert i 1922 var Helmer en svært sentral bidragsyter i forbindelse med opprettelsen av Naturpark- og Idrettsplasskomiteen. Helmer var med på befaring i Binabb-området, sammen med fomannen i komiteen og konsul Wedum, og gis æren for at Binabben ble sikret som friareal.Ved Helmers 75 års dag i 1935 kan en lese i Grimstad-Adressetidende blant annet: «At det ble mulig å kjøpe Binabbenområdet, skyldes også for en stor del ham.».
Formannskapets møtereferat for Grimstad kommune den 29. november 1928 sier: «Sak 72: Ordføreren meddelte at kommunen som gave hadde mottatt et vakkert maleri av Grimstad fra direktør Christen Helmer bosat i Frankrike og at samme var opphengt i bystyresalen. Ordføreren fik bystyrets bemyndigelse til at sende ham en takkeskrivelse.» Det er ikke bekreftet hvilke maleri det her er snakk om, men at maleriet fikk plass i Bystyresalen betyr at det hadde en viss verdi/kvalitet.
I Byselskapets årsberetning for 1929 kan en lese at Helmers bidrag på kroner 3000,- førte til oppkjøpet av Marivold, det skrives blant annet: «Takket være direktør Helmers generøse gave kunne komiteen først og fremst sikre sig det største og mest søkte utfartssted i skjærgaarden». Bidraget dekket ca. halvdelen av oppkjøpene på Marivold og Store Hampholmen.
Samme år kommer det frem at Helmer lover å gi hele det store skogbevokste midtpartiet av Indre Maløya til Byselskapet, noe han innfrir gjennom gavebrev den 30. august 1929.
Men også i Frankrike gjorde Helmer seg bemerket som en generøs og en handlingens mann. 12. juni 1908 skriver Journal de Rouen at Kristen er ansvarlig for en akt av tapperhet, da han uten tvil hopper i elven Seine med alle sine klær og redder Mr. Bea som var i ferd med å drukne.
Under 1. Verdenskrig ble han som fabrikkdirektør værende igjen i Frankrike som var i krig, der han hjalp med på å forsyne franske styrker med utstyr til krigen. Etter krigen kan vi finne at han blant annet gav 1000 Francs i 1926 som et frivillig bidrag til nedbetaling av landets gjeld, mens Mustad & Søn som selskap gav 10000 Francs.
Fabrikken i Duclair skal ellers vise seg å være langt fremme innen arbeidsrettigheter og sosiale reform for arbeiderne. Da store deler av Frankrikes arbeidere gikk ut i streik i 1936, så var arbeiderne hos Mustad & Søn ikke med. I Duclair hadde arbeiderne allerede i 1927 blitt gitt en ukes betalt ferie.
I desember 1933 da elven Seine frøs slik at det ble umulig å krysse med ferge og til fots, ble det heller ikke mulig for en del arbeidere å komme på arbeid, men nok en gang stilte Helmer som direktør for Mustad fabrikken opp og sørget for en løsning som sikret arbeiderne. I 1936 gav også Helmer som direktør hele 1 million francs til Duclair sitt «veldedighetskontor».
Men Helmer var ikke ferdig med sin gavmildhet, den 11. november 1936 dør Helmer av organ-/leversyke i Duclair, som ugift, 76 år gammel.
Følg med og les mer om Helmer etter hans død og et franskinspirert feriehus på Indre Maløya i neste avisutgave av Grimstad-Adressetidende.
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
Kilder:
Avisen Journal de Rouen, Nettsiden Journal de Duclair, Laurent Quevilly, Arnaud Serander, Centre d’Historié Socialé de Haute-Normandié, Véronique Engelclem, Recensements de Duclair, Registre des décès et absences de Duclair, Dag Wirak, Liste électorale de Duclair 1903 (Gustave Albert Lefebvre, né à Duclair et non Ste-Marguerite), Le patrimoine industriel de Duclair-Paul Bonmartel-Berthout - 1998, 14-18 dans le canton de Duclair-Laurent Quevilly BoD 2015, Grimstad-Adressetidende, Byselskapets årsskrift, Lillesands-Posten 9. juni 1922.
