Leserinnlegg: Hvorfor late som at alt er greit?

Vi har i dag følgende leserinnlegg på trykk i Lillesands-Posten. Innlegget gir inntrykk av undertegnedes meninger:

Lillesands-Posten har 12. november 2024 en leder som tar opp prosessen i forbindelse med ny reguleringsplan for Lillesands-Sparebank, hvor det avsluttes med «Man har rettigheter til å klage, men ingen plikt til å kjempe mot alt som ikke er slik man selv ville gjort det.». Hva mener lederen egentlig?

At lokalavisen ikke synes det er bra, dersom, noen har nølt med å si sin mening - er bra. At flere har kviet seg for å si sin mening i denne saken er vi kjent med gjennom henvendelser vi har fått. At situasjonen er slik må banken, ansvarlig søker, kommunedirektøren og Riksantikvarens ledelse selv ta ansvar for.

Men det er også verdt å nevne hvordan lederen i Lillesands-Posten 24. januar 2023 slo ned på høringssvaret til Vestre Moland og Lillesand historielag som også var kritiske til det første av de to forslagene som tiltakshaver hadde.

Frivillighet settes normalt høyt, men å ha en mening i denne saken i et forsøk på å sikre at en følger opp lokalt rammeverk og nasjonale faglige råd synes derimot som stor synd. Hvorfor er det slik? Det er ikke så lett å forstå, men en ting er klart; det er både trist og leit for et Lillesand sentrum som hadde fortjent så mye mer.

Reguleringsplanen er nå vedtatt og de som eventuelt kan endre på den er tiltakshaver og/eller kommunens lokalpolitikere. Spørsmålet er om de er villige til i å endre planen slik at det sikres likhet for loven for alle som har en eiendom i Lillesand sentrum. Vi mener de alle vil gjøre et langsiktig meget klokt valg om de følger opp områdeplanen. 

At vi ikke lengre har noen flere klagemuligheter betyr derimot ikke at vi kommer til å slutte å ha meninger om denne saken. Denne planprosessen vil bli en skandale som vil henge over dette prosjektet i evig tid om man ikke rydder opp i det faktum at man verken nevnte eller drøftet hvorfor lokalbanken ikke trenger å forholde seg til helt sentrale forventninger og bestemmelser for Lillesand sentrum. 

Hadde lokalbanken, arkitekten, kommunedirektøren og ledelsen hos Riksantikvaren sikret at helt sentrale forventninger og bestemmelser ble nevnt og drøftet, ville trolig beslutningstakerne hatt et bedre grunnlag for å kunne si seg enig eller uenig i om lokalbanken skulle få lov til noe andre ikke får. Først da kunne man også sagt at man hadde hatt en opplyst sak jf. lovens krav. Vedtaket er fortsatt umulig å forstå og Statsforvalterens siste ord har heller ikke bidratt til å styrke forståelsen, spesielt når de går til det skritt å begynne å anta uten dokumentasjon for sine antakelser. 

Er det virkelig slik man ønsker at denne planprosessen skal huskes? 

For oss handler denne saken nå om opprettholdelse av respekt og tillit til viktige bygge- og planprosesser i Lillesand. Man kan gjerne late som at alt er greit i denne saken, men gjennomgangen burde være tydelig på at ikke alt er greit. Og å diskutere dette til det er ryddet opp i er i høyeste grad et offentlig anliggende. Kan ikke allmenheten forstå hvorfor noen skal få lov til ting andre ikke får lov til, så er det faktisk en skandale. Hva mener lokalbankens sjef og styre egentlig? Synes de som en viktig lokal aktør og forbilde at det er greit at de ikke skal følge de samme reglene som alle andre? 

Til slutt, hvorfor man fortsatt snakker om hva slags arkitektur som passer best inn i Lillesand sentrum overrasker. Klart vi skal ha det fint rundt oss og klart en skal kunne utvikle samtidig som at man tar vare på, men svaret rundt hva slags arkitektur en skal ha ligger jo allerede der; hvis man tar seg tiden til å lese og spørre seg hva som er den virkelige hensikten med områdeplanen, formingsveilederen og de nasjonale kulturmiljøfaglige råd spesifikke for Lillesand sentrum. 

Styret i Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder