Karriere som industrimann i Frankrike - Kristen Helmer, 1860-1936, del 2 av 4.
En gang en høyt ansett og generøs mann,
en viktig del av norsk industrieventyr.
Så gikk han i glemmeboken.
De fleste tenker ene og alene på den gode Ugland-familien når en hører om sommerboligen Vestheim på Indre Maløya. Men dette bygget har en eldre, ukjent historie. I fire artikler vil vi i Grimstad-Adressetidende fortelle historien om direktør Kristen Helmer, mannen bak sommerboligen og hvorfor det er så viktig å ta vare på stedet. I denne andre artikkelen drar vi til Frankrike.
Kristen Helmer f. 1860 i Grimstad blir i Kristiania (Oslo) som 20-åring, den 2. september 1880 ansatt hos Norges første industrieventyr, Mustad & Søn. Konserneier Hans Mustad f. 1837 d. 1918 er en av Norges største industribyggere og var kjent for å «headhunte» særlig dyktige mennesker til sitt arbeid.
Helmer gjør en svært god jobb som kontorist i Kristiania, noe som blir lagt merke til helt til topps i konsernledelsen. Derfor blir Helmer allerede som 31-åring håndplukket til jobben som direktør ved selskapets andre helt nye utenlandsetablering for hesteskosøm- og spikerproduksjon. Mustad & Søn etablerer seg langs elven Seine ved byen Duclair i Normandie i Frankrike. Med det blir også Helmer en av de aller første direktørene i en ny æra av norsk industribygging i utlandet.
Stillingen som direktør for fabrikken i Frankrike skal han inneha i 45 år helt til hans død i 1936. Mustad & Søn ble etablert på Gjøvik i 1832. Mustad har gjennom tidene laget blant annet spiker, margarin, ovner, økser og andre jernvarer, men er i dag mest kjent som verdens største produsent av fiskekroker med eksport til over 160 land. I Duclair blir Helmer ansvarlig for produksjonen av hesteskosøm- og spiker.
Mustad & Søn representerer en ubrutt linje av innovasjon og markedstilpasning fra Hans Mustad sin oppdagelse og anerkjennelse av Mathias Topp sin form og fabrikkeringsforståelse frem til i dag. De hadde allerede før 2. verdenskrig nær 26 fabrikker i verden. En helt særegen produksjonskultur bygget på lokale ressurser sine markedsfordeler. Denne kulturen er også i dag relevant og står som et klart markedsfortrinn. All kommunikasjon med fabrikkene i utlandet gikk etter Hans Mustad sin død i 1918 til konsernets kontor i Sverige.
Fabrikken i Duclair hadde i begynnelsen en god del problemer med å få produksjonen av hesteskosøm- og spiker til å fungere godt. De slet med klager og kvaliteten på produktene. Helmer var pågående overfor Hans Mustad for å få orden på dette. Han var så pågående at han til slutt fikk forbud mot å sende flere klager. Dette var noe Helmer trosset og det medførte at Mathias Topp og Peder Løkken (som hadde utviklet og konstruert maskinene) ble sendt ned for å ordne opp.
Man fikk ikke helt orden på dette og Hans Mustad måtte selv komme ned. Problemene var så omfattende at fabrikken ble vurdert solgt på 1890-tallet ved et par anledninger, og det gikk så langt at de til og med hadde forhandlinger med interesserte kjøpere. Fabrikken ble allikevel ikke solgt og man klarte til slutt å få rimelig orden på problemet ved å forbedre kvaliteten på videreforedlingen av råvaren rundt ca. 1897. Uten Helmer sin pågåendehet og troen på det som virket umulig, hadde Norges industrieventyr i Duclair - Frankrike vært over allerede tidlig på 1890-tallet. Istedenfor bestod produksjonen i over 100 år i Duclair.
I 1906 kan en lese dokumentasjon på at det var 121 ansatte ved fabrikken i Duclair. Av disse var 25 norske, 5 svenske, 90 franske og 1 norsk-amerikaner.
Helmer er tilstede i Duclair som direktør på Mustad & Søn under «The Great War», begynnelsen på 1. Verdenskrig, i 1913-14. Norge er nøytrale og mobiliseres ikke, mens situasjonen er en helt annen i Normandie. I Frankrike mobiliseres det og Helmer må bli værende, mens en kan lese av brev at Mustad er i Norge. Under krigen forsyner fabrikken styrt av Helmer «Army model nails», altså spiker tilpasset nødvendig krigsutstyr.
Den lokale avisen Journal de Rouen melder 20. oktober 1913 at en i Mustad sitt slott (hvor Helmer bor) har satt opp et komfortabelt «auxiliary hospital» for et dusin sårende. Fem belgiske soldater var blant de innlagte, og det sies videre at «Mr. Helmer, director of the Mustad factory, who contributed greatly to this installation, continues to take care of the wounded.». Det er i et foto i denne perioden som lokale historikere i Frankrike mener at Kristen Helmer ble fotografert.
Fabrikken i Duclair skal ellers vise seg å være langt fremme innen arbeidsrettigheter og sosiale reform for arbeiderne. Da store deler av Frankrikes arbeidere gikk ut i streik i 1936, så var arbeiderne hos Mustad & Søn ikke med. I Duclair hadde arbeiderne allerede i 1927 blitt gitt en ukes betalt ferie. I desember 1933 da elven Seine frøs slik at det ble umulig å krysse med ferge og til fots, ble det heller ikke mulig for en del arbeidere å komme på arbeid, men nok en gang stilte Helmer som direktør for Mustad fabrikken opp og sørget for en løsning som sikret arbeiderne. I 1936 gav også Helmer som direktør hele 1 million francs til Duclair sitt «veldedighetskontor».
Ut fra den dokumentasjon og informasjon vi har fått innhentet er det ingen tvil om at Helmer hadde et godt forhold til Mustad familien. Sønnen Hans Clarin Hovind Mustad f. 1871 d. 1948 blir relativt tidlig å se en del i Duclair. Mustad er en svært holden mann, men bor under samme tak som Helmer og spiser daglige måltider med han, når han er i Frankrike.
Mustad involverte seg tidlig i bilindustrien og reiste med bil første gang i 1892 i utlandet, mens han hadde sin første biltur på norsk jord i 1906. På denne turen stod Grimstad som en selvfølge på besøkslisten. I følge en Birger Morholt, journalist i Grimstad Adressetidende, var årsaken til at bilens eier og hans gjester kom til Grimstad, nettopp forholdet til direktør Helmer på fabrikken i Duclair, som på denne tiden brukte å komme hjem til sitt barndomshjem på Hestetorvet hver sommer.
I 1917 får Mustad produsert bilen kalt «Giganten» som hadde seks hjul og som ble benyttet når han var i Duclair. Bilen fikk stor oppmerksomhet og Helmer og hans ansatte var faste passasjerer. Bilen står i dag utstilt på Norsk Vegmuseum. Mustad ble etterhvert lei av å plukke opp arbeidere langs veien i sin 11 seters passasjer bil, slik at han til slutt fikk laget en ny bil kalt «Egoisten», hvor det kun var et sete.
At Helmer har vært høyt ansett kan det ikke være noen tvil om, men det er heller ingen tvil om at Helmer må ha opplevd mye i sine mange år i Frankrike, som oftest bosatt under samme tak som Mustad når han var tilstede.
Våren 1936 kjøper Mustad slottet Manoir des Zoaques i Yanville like utenfor Duclair for 900 000 Francs. Dette stedet var tidligere eid av den franske dramatiker og filmskaper Sacha Guitry f. 1885 d. 1957, som var god venn med den verdenskjente kunstneren Claude Monet f. 1840 d. 1926.
I følge magasinet Architectural Digest var dette møtestedet for fiffen i Paris på 1920-tallet og Monet designet hagen her. Arkitekten av Manoir des Zoaques bygget Monet’s siste studio i Giverny hvor han malte noen av sine aller største og siste verk, vannliljene. Om Mustad og Helmer var blant de besøkende under Guitry sitt eierskap er uklart, men at Helmer bodde eller besøkte eiendommen etter at Mustad kjøpte den kan det ikke være tvil om.
Under 2. verdenskrig okkuperer Nazi-regimet eiendommen fra Mustad. Blant annet blir slottet benyttet av General Friedrich Paulus som er mest kjent for å ha overgitt «6th Army» i forbindelse med slaget i Stalingrad fra 1942 til 1943. Eiendommen var i Mustads eie frem til 1975. Kong Olav V av Norge besøkte eiendommen 25. september 1962. Mustad’s datter Clara var gift med den gang Kronprins Olav V’s forlover, Jacob Moestue.
Når en sammenligner Helmers bosted i Duclair med hans fritidsbolig på Indre Maløya er det liten tvil om at der er likheter. I Grimstad Adressetidende 16. mars 1921 får en kanskje svaret på hvorfor, der det blant annet står «Her vil han nu la oppføre en sommervilla efter fransk tegning. Bygningen skal oppføres av bygmester Michael Windvand (Kommentar: En av Heinecke sine dyktige håndverkere) og arbeidet til grundmuren er allerede paabegyndt.».
Den 11. november 1936 dør Helmer av organ-/leversyke i Duclair, som ugift, 76 år gammel.
Følg med og les mer om Helmers omtanke for fødebyen og Byselskapet i neste avisutgave av Grimstad-Adressetidende.
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
Kilder:
Avisen Journal de Rouen, Nettsiden Journal de Duclair, Laurent Quevilly, Arnaud Serander, Centre d’Historié Socialé de Haute-Normandié, Véronique Engelclem, Recensements de Duclair, Registre des décès et absences de Duclair, Liste électorale de Duclair 1903 (Gustave Albert Lefebvre, né à Duclair et non Ste-Marguerite), Le patrimoine industriel de Duclair-Paul Bonmartel-Berthout - 1998, 14-18 dans le canton de Duclair-Laurent Quevilly BoD 2015, Grimstad-Adressetidende, Digitalarkivet, Ansettelsprotokoller fra Mustad & Søn 1906, Mustadsamlingen, Mustad & Søn v/Ole A. Bjerke.
