Vi blir unike om vi tar vare på særpreget - La oss ikke ødelegge Sørlandsidentiteten.

Tar egentlig myndigheter og utbyggere hensyn til FNs bærekraftsmål når hytte- og boligprosjekter i et økende tempo planlegges langs vår fantastisk flotte Sørlands skjærgård? Fortidsminneforeningen ser med stor bekymring på utviklingen der utbyggerne sakte, men sikkert får lov av lokale myndigheter til å sette opp prosjekter som beslaglegger urørt natur og der byggene ikke er tilpasset stedene de bygges.

Dette handler ikke om hva enkelte måtte mene om utbyggere eller arkitekter, for det er mange utbyggere og arkitekter med stor integritet der ute. Dette handler om å fornye seg og å forsøke å nå FNs bærekraftsmål ved å bevare og bringe videre en bygningsarv og et kultur- og naturmiljø som vi er så privilegerte å få låne i en tid.

Leserinnlegg av Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag. Innlegget ble først publisert her.

Sørlandet med sin skjærgård er en merkevare som veldig mange er stolte av og som vi nyter godt av lokalt. Mye av årsaken til at man har sett et økende antall turister og ferierende til Sørlandet, ligger i at man nettopp har klart å bevare en del av den gamle, attraktive bygnings- og kulturarven langs kysten. De små trehusbyene og en fantastisk skjærgård med varierte sørlandshus, uthavner, fyr, svaberg og strender, utgjør til sammen et regionalt kultur- og naturmiljø, som er en uvurderlig attraksjon og inntektskilde.

For tiden leser vi stadig oftere i lokalavisene om det ene nye byggeprosjektet etter det andre, hvor tilpasning til den eldre bebyggelsen er ikke-eksisterende.

Foreningen mottar bekymringsmeldinger både fra lokale medlemmer og fra folk som bor andre steder i landet som ser Sørlandet utenfra, og som er bekymret for utviklingen langs kysten i vår landsdel.

I januar 2021 kom det en rapport fra Sivilombudsmannen som viser at kommunene gir dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen i hele 85 prosent av sakene. Sivilombud Hanne Harlem omtaler funnene som urovekkende.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Kulturmiljøene på Sørlandskysten og i Setesdal er så betydningsfulle at de påvirker synet våre besøkende får på landsdelen vår.

I prospektene som legges fram for saksbehandlerne og politikerne i kommune- og fylkesadministrasjon skrives det ofte om hva prosjektene vil gi tilbake til oss i lokalbefolkningen. Det kan være snakk om en utvidet vei eller en lokalbutikk som vil få økt omsetning. Tilgjengelighet brukes ofte som et argument for utbygging. Men ser man nærmere på det, så ser man at denne retten trues når nye steder bygges ut.

Ønsker utbyggerne sammen med statlige, regionale og lokale myndigheter å gi noe tilbake til Sørlandet, burde de sette seg inn i FNs bærekraftsmål punkt 11.4 (Styrke innsatsen for å verne kultur- og naturarv), punkt 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon), punkt 12.5 (Gjenvinning av materialer og ombruk) og punkt 12.6 (Bærekraftig reiseliv, lokal kultur, osv.), og tilpasse sine prosjekter mot disse ideelle målsettingene.

Uthavnene er blitt framhevet som unike steder, som man bruker betydelige ressurser på å få inn på Verdensarvlisten. Resten av Sørlandskysten har også verdier som må tas vare på og utvikles på en god, skånsom og langsiktig måte. Dersom perspektivet på kulturarven som vernes blir for snevert, mister vi noe av vår identitet og man vil, i det lange løp, mislykkes som reisedestinasjon.

Flere steder langs vår kyst finner man eldre industribygg og andre eiendommer der aktiviteten har tatt slutt og bygningene står tomme. Disse «ødehus-eiendommene» burde overlates til utbyggere, i en lønnsom handel for alle, og reguleres slik at en del av bygningenes historikk bevares. På den måten vil utbyggerne kunne få fantastiske muligheter til å videreutvikle noe unikt og eksklusivt. Samtidig vil en del av bygningshistorien og vår felles kulturarv bevares.

Istedenfor å bryte nytt land, vil dette bidra til stedsutvikling av lokale sentre som i dag sliter med tilbakegang. Riksantikvaren lanserte under Arendalsuka 2021 sin klimastrategi, hvor det ble satt fokus på gjenbruk og hvor det tydelig kom fram hvordan eldre bygg i stor grad kan bidra til det grønne skiftet. Det mest miljøvennlige er å ta vare på de husene som allerede er bygget!

Trusselen mot vår kystkultur- og bygningsarv er der. Men myndighetene har mulighet til å endre kurs ved å skjerpe krav og forventninger som skal settes til utbyggere og deres arkitekter i kommunale arealplaner. Vi trenger økt kreativitet både hos myndigheter og planleggere for å bidra til at kultur- og naturmiljøene oppleves mer helhetlige. Gis de ikke verktøyet de trenger for å gi oss gode og tilpassede prosjekter, så vil Sørlandet bli mindre attraktivt. Økt attraktivitet kan også gi økte muligheter til at inntekter kan fordeles mer utover til flere.

Vår erfaring er at sikring og vern av kulturminner og kultur- og naturmiljøer er de beste eksempler på god gjenbruk, samtidig som det øker sjansene for et vellykket nærings- og reiseliv, og styrker lokalsamfunnets forståelse for historie og kulturtradisjoner.

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder