Ulempene betydelig større enn fordelene i vedtaket om reguleringsplan for Hasalen i Risør sentrum.

Fortidsminneforeningen Agder avdeling og Aust-Agder lokallag har i dag sendt inn klage i sak 22/70 - Vedtak, sluttbehandling av reguleringsplan for Hasalen.

Forutsigbarhet er viktig for utbyggere, men like viktig er forutsigbarhet for viktige kultur- og naturmiljøområder som ikke har muligheten for å snakke og således ikke har en egen stemme.

I planens reguleringsbestemmelser er det satt minimale rammer for hvordan bygningene skal utformes/tilpasses selv om det grenser til et registrert kulturmiljø av høy nasjonal verdi. Videre fører manglende elementer i rekkefølgebestemmelser til at det i praksis legges muligheter for svært uheldige og uopprettelige naturskader om prosjektet for eksempel ikke skulle selge som planlagt eller utbygger plutselig ikke skulle ha økonomi til å fullføre prosjektet.

Men uavhengig av bestemmelser som er satt mener vi denne saken vil få særdeles uheldige konsekvenser for kulturmiljøverdiene som Risør i dag besitter, hvis myndighetene på alle nivå ikke har vilje og mot nok til å følge opp det ansvaret man har for kulturmiljøer som dette.

Vi har stor respekt for det kommunale frie skjønn og det lokale selvstyret, men vi mener allikevel at slike lokale vurderinger også skal ta hensyn til overordnede nasjonale og regionale føringer knyttet til by- og stedsutvikling, spesielt når man har å gjøre med kulturmiljøer slik som Risør, som har høy nasjonal verdi. 

Vi oppfatter også at der finnes en rekke overordnede mål i kommunens egne rammeverk som gjør at kulturmiljøet skal ha høyt fokus. At planområdet delvis ligger rett utenfor hensynssone bevaring og NB! - området, betyr ikke at planområdet ikke er en del av kulturmiljøet og ikke skal hensyntas. At planforslaget ble vedtatt med minst mulig flertall (15 mot 14 stemmer) reflekterer mye av vår følelse om at det også lokalt er stor uenighet og usikkerhet rundt hva som er riktig i denne saken.

Det bør være liten tvil om hvilken verdi Trehusbyen Risør (også rett utenfor Riksantikvarens NB! - område og byens egen hensynssone) har som kulturmiljø, men også som merkevare. Kulturmiljøet i Risør sentrum består ikke bare av alle husene og gatene i sentrum, men også av åser, skrenter, svaberg, skoger, kulturlandskap, og så videre, som gjør at man forstår sammenhengen og hvorfor man plasserte havnene nettopp i områder mer beskyttet for vær og vind, og ikke på de høyeste topper og i bratte skrenter, selv om sol tilgangen var større der.

Som samfunn har vi i nyere tid ikke vært flinke nok til å tenke helheten og hvordan Sørlandsmiljøene også oppleves fra sjøsiden. Det å forvalte en slik arv og verdi stiller også krav. Skal man bruke byens unike kulturmiljø i festtaler må man også lede ved å forvalte en slik arv og verdi på en god måte.

Selv sier kommunen på sine nettsider under Miljøfyrtårn ordningen at, sitat: «Risør kommune ønsker å verne miljøet i utviklingen av byen og i gjennomføringen av sine egne tjenester», og de har i tillegg i et enstemmig Bystyrevedtak av 28. mai 2019 vedtatt at det skal jobbes mot miljøfredning av Risør sentrum.

Ved gjennomgang av saksdokumentene opplever vi at faglige argumenter som setter tiltaket i konflikt med andre interesser som er av stor betydning for merkevaren Trehusbyen Risør eller «Den hvite by ved Skagerrak» blir minimalisert og sterke faglige råd blir trosset. 

Signalene rundt prosjektet har vært lunket både fra Statsforvalteren og Agder fylkeskommune, og innsigelser har kommet. Blant annet så har både den gamle og nye fylkeskommunen vært tydelige i sine kulturminnefaglig uttalelser hele veien, og i siste uttalelse skrev de blant annet:

Utbyggingen vil ha store negative konsekvenser for opplevelsen av Risørs historiske sentrum og for kystlandskapet i randsonen. Det bør også vektlegges at randsonen til Risør sentrum er pressområder for utbygging, og at mange andre områder deler samme landskapsmessige utfordringer. Vi vurderer det som sannsynlig at planen og landskapsinngrepene den forutsetter derfor vil kunne skape uheldig presedens for fremtidige saker. Samtidig er konsekvensene for fylkesveien utilstrekkelig utredet, og det er usikkert om planforslaget sikrer trafikksikker og rasjonell drift av fylkesveien. Planen kan også bedre ivareta hensynet til barn og unge. 

På den bakgrunnen fraråder Agder fylkeskommune sterkt den delen av planforslaget som gjelder utbygging på nordsiden av veien.

Planområdet grenser til kommunens egen hensynssone for bevaring og Riksantikvarens NB! - område. Riksantikvaren skrev i brev datert 3. desember 2020 (Riksantikvarens ref. 20/09977-1) vedlegg K35, til Risør kommune blant annet følgende:

I tilstøtende randområder skal nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.

Riksantikvarens «Strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling» fra 2021 skriver blant annet følgende:

Visuelle sammenhenger mellom bymiljø og landskap er viktig. Dette gjelder blant annet forholdet mellom by og sjø, siktlinjer mellom viktige historiske bygg og utsyn fra viktige ståsteder. 

De visuelle og bruksmessige sammenhengene mellom historiske bymiljø og landskap er viktige for opplevelsen og forståelsen av byer og steder.

Karakteristiske bysiluetter og landskapstrekk som er av betydning for det historiske bylandskapet bør opprettholdes for å bidra til gjenkjennelse, særpreg og opplevelse.

Høyhus bør ikke plasseres i viktige historiske bymiljøer eller på steder hvor disse høyhusene vil svekke betydningen og attraktiviteten av viktige kulturminner og kulturmiljøer. 

Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder og bygging av vei og jernbane kan svekke bruken, opplevelsen og forståelsen av kulturmiljøer, og bør unngås. Slike tiltak kan visuelt og funksjonelt skille den historiske byen fra sjøen. 

En utsprengning av store fjellmasser for å få plass til ti boliger vil føles unaturlig og stedsfremmed og bør derfor unngås om samfunnet mener at dette skal forbli et av Norges best bevarte kulturmiljøer. Det må være lov til å spørre seg om vedtaket er god og bærekraftig ressursforvaltning med tanke på miljø- og kulturminneverdiene som foreligger.

Etter loven skal fordelene med tiltaket være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det blir ulempene for Risørs kulturmiljø av høy nasjonal verdi betydelig større enn fordelene av en utbygging i Hasalen. 

Vi bruker svært sjelden å vise til denne lov, men i en så alvorlig sak som dette bør det også nevnes at det i Kulturminnelovens § 1 siste ledd sies følgende:

Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.

Vi som frivillig interesseorganisasjon for kulturminner og kulturmiljøer har derfor ikke annet valg enn å klage inn Risør kommune sitt vedtak av 29. september 2022 til Statsforvalteren, hvor vi ber om at vedtaket oppheves/omgjøres. 

Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at vedtatt reguleringsplan og byggesak gis oppsettende virkning jf. Forvaltningsloven §42.

Du kan lese hele vår klage, ved å klikke på knappen under: