Høringssvar - Oppstart av planarbeid for Jaktekaia i Arendal.

Mandag 24. oktober 2022 sendte vi følgende høringssvar til Arendal kommune i forbindelse med oppstart av planarbeid for Jaktekaia på Tyholmen i Arendal sentrum:

Arendal kommune
Postboks 123
4891 Grimstad
E-post: postmottak@arendal.kommune.no

Deres sak: 22/13895 og 22/92

24. oktober 2022

Høringssvar - Varsel om oppstart av planarbeid for Jaktekaia, Tyholmen

Det vises til deres e-post datert 21. september 2022 med referanse 22/13895, hvor dere etterlyser høringsuttalelser angående varsel om oppstart av planarbeid for Jaktekaia på Tyholmen i Arendal sentrum. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre uttalelser i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Varselet sier at formålet med planarbeidet er å legge til rette for et hyggelig byrom som kan brukes av alle, med avklarte forhold for nyttetrafikk og uteservering. Målet er å utvikle dette til et nytt byrom der menneskene er i fokus.

Jaktekaia er ikke en hvilken som helst del av byen Arendal. Planområdet er en del av Nedre Tyholmen, og dette er kjernen i Riksantikvarens avgrensede NB! - område og kommunens hensynssone for bevaring (H_570) som setter gode føringer for tilpasning og hva som kan gjøres. 

Det er den største åpne plassen i Arendal med antikvariske bygninger på alle kanter: Gamle Tollboden (det eldste hus i byen), «1711»,  Lindvedske hus (flyttet hit) , Fagforeningenes hus, Kløckers hus, Hammers hus og Madam Reiersens hus. Ved siden av fasaderekkene mot vann, i Pollen og langs Rådhusgata, er dette smørøyet i den antikvariske bybebyggelsen i Arendal. Et viktig mål for reguleringsarbeidet bør være å skape en plass hvor de antikvariske bygningene er synlige og fremhever hverandre. 

Området har ikke alltid vært slik. Da Tollboden ble bygd som en privat kjøpmannsgård lå den på en holme for seg selv. Smalsundet var en liten kanal foran Kløckers hus. Det har stått et stort uthus mellom Tollboden og Reiersen. Ved å gjenskape området som det var hadde man kunnet skape spennende visuelle opplevelser. 

Bygningsmiljøet i planområdet oppleves på nært hold av folk som går gjennom området. Her er mange mulige traseer å følge, og dette er positivt, slik bør det også være i framtida. Takket være åpenheten mellom husene oppleves disse husfasadene også på avstand, fra Pollen, og fra Langbrygga på motsatt side av Pollen. Trærne foran Kløckers hus demonstrerer effektivt hvor mye den bakenforliggende bygningen blir skjult av disse, selv om de beskjæres og er relativt små. Området bør derfor ikke tettes til med ny bebyggelse eller store trær. Store trær som står for nær bygningsmassen kan også bidra til å holde på fukt og således skade treverket i bygningsmassen. 

Mulighetsstudien viser en liten «huk» inn fra Pollen. I huken er det trapp som skaper kontakt fra plassen til vannet. Også mellom Tollboden og 1711 er det trapp ned mot sjøen. Dette kan skape en fin overgang fra bygninger og gateplan til sjø og vann og bryte opp den ensartede rette kaifronten mot Pollen. 

Om en kun forholder seg til planområdet slik det er foreslått, bør plassen mellom husene få et visuelt midtpunkt. Visuelle midtpunkt er viktige få å definere et plassrom, særlig her hvor husene kan oppleves litt «tilfeldig» plassert.  Punktet bør markeres med en skulptur, en fontene e.l. Plasseringen bør være midt mellom Lindvedske hus, Tollboden og Hammers hus Midtpunktet kan gjerne understrekes ytterligere ved sirkler rundt midtpunktet. 

I dag er gateplanet lavest utenfor Kløckers hus og Fagforeningenes hus. Om en skal gå for en slik løsning som foreslått må det selvfølgelig sørges for god drenering herfra. En må vurdere å senke terrenget der det er høyest.

Naturstein må være det vanligste materialet som gatebelegning, i form av gatestein eller brostein.

VÅRT FORSLAG:

Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag ser planinitiativet som meget positivt om det gjennomføres med kvalitet og god tilpasning i alle ledd. Men samtidig mener vi at kommunen allerede nå bør tenke større og mer helhetlig, ikke kun ut i fra kulturmiljøhensyn, men også av langsiktige  økonomiske hensyn.

I dag har Arendal fått flere flotte garasjeanlegg i fjell som gjør at store deler av bysentrumet og Tyholmen blir lett tilgjengelig med korte gåavstander, dette er positivt og bør føre til at området nærmest havnen blir nærmest bilfritt som et byrom der menneskene er i fokus.

Opprinnelig var Smalsundet skillet mellom holmene som utgjorde Nedre Tyholmen og Tollbodholmen, og dette burde man se på om kunne åpnes opp igjen. Sundet gikk som kjent hele veien fra Jaktekaia til Teaterplassen (hvor dagens Nedre Tyholmsvei går). På kart etter 1840-tallet ser det ut til at det ikke var åpent hele veien lengre, og at det var mer av sundet som var tildekket enn ved bruk av broer. 

I dag går det tidligere vannløpet inn under Clarion Hotel Tyholmen, men det trenger ikke være en hindring, snarere en mulighet. Kunne hotellet åpnet vannløpet gjennom hotellet? Gjort det til en del av lobbyen? Eller en del av restauranten? Eller kunne en invitert dem med på en utforming av et utløp på utsiden av hotellet? I Tvedestrand ble Møllebekkens utløp gjenåpnet for noen år siden. Helt problemfri var ikke den gjenåpningen, men den viste at det lot seg gjøre ganske enkelt å åpne en vannvei. Er ikke hotellet interessert i å se på en slik løsning, så kanskje vannløpet kan bygges frem til Teaterplassen?

Smalsundet går for øvrig under det som i dag heter Nedre Tyholmsvei. Det er ingen hus som i dag står over det historiske vannløpet med unntak av hotellet. Område består også i stor grad av  restauranter og kafeer, og det har lenge vært ønskelig å dra biltrafikken vekk fra området, og det er der vi finner byens 1700-tallsbebyggelse. 

Utfordringer er der selvfølgelig, men disse mener vi kan løses og at en åpning av vannløpet ikke bør innebære de største interesse konfliktene, og i det lange løp tror vi det blir billigere å åpne opp hele enn kun en liten del (Jaktekaia). 

Siden denne plansaken nå er helt i startfasen oppfordrer vi til at man ser litt større på det hele, utvider planområdet videre langs det gamle vannløpet, går i dialog med Clarion Hotel Tyholmen og jobber mot å tilbakeføre hele vannløpet som tidligere skilte Tollbodholmen og Nedre Tyholmen. Vi tror at dette kan bli fantastisk flott og gjøre Arendal til en enda mer attraktiv by å både bo i og å besøke.

Til slutt vil vi takke dere for at vi har fått mulighet til å kommentere forslaget til oppstart av planarbeidet for Jaktkaia i Arendal sentrum. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny reguleringsplan er endelig vedtatt.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren