Ved årets slutt - Ombruk, fremfor riving

Vi har i dag følgende leserinnlegg på trykk i Agderposten. Leserinnlegget gir inntrykk av skribentens meninger.

I forrige uke kunne vi se tårevåte politikere i Arendal som besluttet å legge ned flere skoler i kommunen for spare nærmere 300 millioner. Med trang kommune-økonomi, vedlikeholdsetterslep på bygg, økende psykososiale utfordringer i skolen og et race med klokka for å nå bærekraftmål, er utfordringene i skolesektoren mange og sammensatte.

Men kunne en heller sett på dette samlet? I et pilotprosjekt kalt «Alle barn i alle rom» er spørsmålet hvordan man kan gjøre skolebygg mer tilgjengelig for hele lokalsamfunn og jobbet etter et «godt nok» prinsipp.

På en annen kant har flertallet av de samme politikerne også vedtatt å rive andre typer  kulturminner for at en skal kunne bygge noe nytt. Kunne en mer helhetlig planlegging bidratt til at perspektiv som klima, økonomi og sosial forhold fikk bedre kår på flere kanter?

Nylig vedtok kommunen enstemmig mot stor motstand å legge opp til riving av småbruket på Waglesgårdveien 11, selv om bygningene er i tilsynelatende god stand og kunne vært gitt en spennende ny bruk i prosjektet. På Gjervoldsøy planlegger en å rive den gamle broen som består av stål fra den aller første fagverksbroen i Norge slik at en kan gjøre plass til en ny bro, selv om den gamle broen synes å fungerer helt fint for det lille øysamfunnet. I Kystveien 7B vedtok kommunen i sommer å rive en av de siste bygningene langs den gamle kystlinjen i Barbu, selv om deler av bygget kunne vært satt istand, gitt leieinntekter, samtidig som det ville vært rom til helt nødvendig utbedringer av et kommunalt kloakksystem som ligger i bakkant av bygget.

Listen er sikkert lengre over offentlige eide kulturminner som forfaller og rives, ikke bare i Arendal - men i hele Norge. For i Norge rev man i 2024 totalt hele 14700 bygg i følge SSB. I tillegg stod rundt 200 000 bygg tomme i Norge, til forfall uten en bruk. Norge profilerer seg som miljøbevisste, men synes å ha mistet bakkekontakten fra ekte sirkulærøkonomi og den norske nøysomheten fra en tid der ressursene ble tatt godt vare på.

Vi antar at kommunen har gjort planer for hva som skal skje med de gamle skolene i Arendal som nå er vedtatt lagt ned, men vi håper ikke at de blir stående tomme. Fra internasjonal forskning vet vi at mer enn 86% av den bygningsmassen vi trenger de neste 50 årene, allerede er bygget.

Ombruk har også andre gode sider slik som for eksempel at det gir lokale jobber, fordi verdiskapningen og verdikjeden «hentes hjem» og det bidrar ofte også til videreføring av gamle håndverkstradisjoner og en immateriell kulturarv som ellers står i fare for å dø ut. Kulturmiljøverdier handler nemlig om vår identitet og vårt særpreg, så når slike verdier forsvinner er det også et tap for folk flest.

Fra et klima-, økonomisk og sosialt perspektiv er det det ingen tvil om at det oftest er bedre å bevare, rehabilitere eller ombruke kultuminneverdier fremfor å rive og bygge nytt.

Mer presist og lokalt er vårt ønske for 2026 derfor at småbruket på Waglesgårdveien 11, Gjervoldsøy bro og deler av Kystveien 7B istedenfor riving heller settes istand og at de etterhvert tomme skolebyggene raskt blir fylt med nytt liv.

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

Forrige
Forrige

Etterkrigsmodernismen og kampen om vår nære fortid: Fryseriet på Torskeholmen som kulturminne og arkitektonisk veiviser.

Neste
Neste

«Planen må gjenspeile realismen …» – men for hvem?