Støtter opp om bedre rammer for kulturarven i forslag til ny arealplanbestemmelser for Arendal kommune.

Fortidsminneforeningen lokalt har i dag sendt inn sitt høringssvar til Arendal kommune i forbindelse med at ny kommuneplan (arealdel) er til revidering. Under finner dere hele vårt høringssvar.

Arendal kommune
Postboks 123
4891 Grimstad
E-post: postmottak@arendal.kommune.no

Deres sak: 75/22 - Innspill Arealplan. 29. september 2022

Høringssvar - Ny arealplan for Arendal kommune 2022-2033

Det vises til deres e-post datert 29. august 2022 med referanse 22/1758-29, mottatt 1. september 2022, hvor dere etterlyser høringsuttalelser angående ny kommuneplan (arealdel) for Arendal kommune for 2022-2033. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre uttalelser i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Planbeskrivelsen sier blant annet at ambisjonene er at den grønne omstillingen/industrialiseringen skal gjøre kommunen mer attraktiv for innbyggere og næringsliv, og at det er en forutsetning at veksten gjøres bærekraftig (holdbar), med blant annet minst mulig naturinngrep og mindre by/tettstedsspredning. At veksten skal gjøres bærekraftig (holdbar) er store ord som vil kreve mye mot, vilje og riktig handling om en mener noe med disse ordene. 

Det vises videre til FN’s bærekraftmål, hvor spesielt punktene 11 og 12 som også innebærer kulturminner, kulturmiljøer, tradisjonshåndverksmetoder og kulturarven generelt. Kulturminner og eldre bygningsmasse har vært svært undervurdert som en viktig bidragsyter for å nå miljømålene samfunnet har satt seg og er etter vår vurdering ikke tatt godt nok med inn mot arealplanen.

Torbjørnsbu gård er som eneste sted tatt med inn i nytt forslag til arealdel, ønsket lagt til som ny hensynssone for kulturmiljø (H_570). 

REVIDERT PLANKART:
Vi opplever at man ikke har tatt hensyn til Kommunedelplanen for kulturminner for Arendal kommune fra 2020, der man foreslår en rekke tiltak i årene fremover. Vi mener disse punktene som her ble foreslått må komme inn i revidert plankart/arealdel. Disse punktene som man nylig har foreslått har ikke kunnet bli innrullert i kommuneplanen før den var til revidering, noe den først er nå. 

Det bes derfor blant annet at det settes i gang regulering av uthavnene som følge av planen. Bevaringsplaner ligger naturlig innunder kommunens ansvarsområde, men dersom det er behov for konsulenter, vil det gi økonomiske konsekvenser. Det viktigste tiltaket med tanke på plan- og byggesaksbehandlingen er å få registreringene inn i kommunens kartverktøy. 

De foreslåtte tiltakene i Kommunedelplanen for kulturminner dreier seg mest om hvilken retning forvaltningen skal ta fremover mer enn om å foreslå helt nye tiltak. Tiltakene vil derfor gi lite økonomiske konsekvenser utover det som kan forventes i en kommune. 

Alle kulturminner som nevnes i denne kulturminneplanen med vedlegg bes derfor om at blir tillagt som hensynssone H570_1 i revidert plankart. 


KULTURMINNEPLAN:
Arbeidet med kommunale kulturminneplaner skal være et virkemiddel for å sette kulturminner på den lokalpolitiske dagsorden og etablere en større grad av lokal forankring og medvirkning i utvelgelsen av viktige kulturminner som skal søkes bevart. Kommunale kulturminneplaner skal styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske og administrative beslutninger i kommunen, skape forutsigbarhet for forvaltning, eiere og utbyggere og være et redskap for å synliggjøre kulturarven som ressurs. 

Arendal kommunes kulturminneplan er per i dag delt opp i noen få temaer, disse er:

• Hager, parker og alléer

• Maritime kulturminner

• Krigsminner fra 2. verdenskrig

• Uthavner

Selv om arbeidet startet godt, mangler det etter vår mening en rekke andre temaer, og Arendal kommune oppfordres sterkt til å jobbe videre med å utfylle kulturminneplanen slik at flere kulturminner, kulturmiljøer, og kulturlandskap som representerer et representativt utvalg kulturminner kommer til i planen. 

Strategien som Stortinget har gitt Riksantikvaren med tanke på fredningssaker bør også kunne brukes opp mot arbeidet med kulturminneplanen, selv om det gjelder andre kulturminner av nasjonal, regional og lokal verdi som ikke er fredet etter kulturminneloven.

Utvelgelsen skal gjøres med utgangspunkt i inditaktorene; geografisk, sosial, etnisk, nærings- og tidsmessig bredde. Kulturminnegrupper som mangler eller er underrepresentert i kulturminneplanen bør prioriteres.

Mye godt arbeid har blitt lagt ned innenfor kulturminnegruppene (temaene) i kulturminneplanen, men planen fremstår fortsatt som meget mangelfull over kulturminner fra andre kulturminnegrupper Arendal kommune ønsker å bevare.

HENSYNSSONE H570_1 vis a H570_2:
Arendal kommune foreslår å endre hensynssone-kategoriene innenfor H570 Kulturmiljø. Tidligere kategori 1 og 2 er slått sammen til ny kategori 1, og tidligere kategori 3 har blitt til ny kategori. 

Store deler av ytre/øvre Arendal sentrum planlegges lagt til som hensynssone H570_2. Dette oppfordrer vi til at blir omgjort til å være hensynssone H570_1. 

Interesseorganisasjoner som vår egen blir ikke varslet og gitt mulighet til å bli hørt i vanlige byggesaker og ved å legge opp til at offentligheten i mindre grad blir gitt muligheten til å uttale seg så legges det også opp til at saker vil gå «under radaren» og fare for at flere unødvendige, uønskede og ressurskrevende interessekonflikter oppstår. 

Skal vi kunne støtte en slik foreslått løsning som man har foreslått må det i tilfelle bli lagt mye  tydeligere rammer i kommuneplanbestemmelsene om at det i enhver byggesak i Arendal sentrum, kystnære områder, og prosjekter synlig fra/til et registrert kulturminne, skal være fokus på bygningsmessig tilpasning til den historiske, lokale og særegne bygningsarven rundt. 

At man viderefører den historiske lokale og regionale bygningsarven inn i nye byggeprosjekter mener vi er helt avgjørende at man nå får tydeligere inn i denne arealplanen/planbestemmelsene, om vi i fremtiden skal klare å beholde vår særegne identitet og kulturarv, som også har vist seg økonomisk viktig for regionen. 

UTHAVNEN BOTA / ØYTANGEN:
Uthavnen Bota er godt kjent som et viktig kulturmiljø. Vi har tidligere uttalt oss rundt utbyggingen på Øytangen Syd og konkludert med at vi ikke kan støtte reguleringen av dette hytteområdet slik saken stod. Vi bad også her om at kulturmiljøet Bota fikk en reguleringsplan, før en vurderer regulering av hytteområdet på Øytangen Syd. 

Vi ber derfor om at Arendal kommune legger til Bota området som hensynssone H570_1 og at det så snart som mulig settes i gang et arbeid for regulering av kulturmiljøet i og rundt Bota. I den sammenheng er det også viktig at det sikres av store nok områder rundt uten bebyggelse, slik at man i opplevelsen av stedet (også fra sjøen) forstår hvorfor det der ble anlagt en uthavn. 

Ønsket om å få flere av uthavnene langs Sørlandet inn på Verdensarvlisten vil stille krav og gjøre at en må tenke større, ikke kun på den enkelte uthavnen, men også på hva som er rundt. Hvis man ikke tenker på omgivelsene vil forståelsen for hvorfor en la uthavnene akkurat der de ble lagt bli borte.

TORBJØRNSBU GÅRD:
Det er meget positivt at Torbjørnsbu gård legges til som hensynssone kulturmiljø (H570). For å sikre opplevelsen av helheten på stedet bes det også om at hele kulturlandskapet/parken rundt gården legges til som hensynssone bevaring. 

BADEANLEGGET KNUBBEN  (Innspill 22):
Knubben er en liten holme i Galtesund der det en gang ble bygget et badeanlegg for byens - Arendals befolkning. I 1937 bygde overretssakfører Tore Bjørn Ottersland et ti meter høyt stupetårn, barnebasseng, garderober og kiosk der. I dag fremstår anlegget som dårlig vedlikeholdt, uten stupetårnet, og under forfall. 

Innspillet er markert «grønn» og skal vurderes/konsekvensutredes og innspillet har enda ikke blitt drøftet av Kommuneplanutvalget.

Uten å gå i dybden mener vi badeanlegget, selv om det står til forfall og ikke står oppført som et registrert kulturminne, uten tvil er et viktig kulturminne som har gledet mange i flere generasjoner. Derfor mener vi at en istedenfor et stort nytt anlegg heller jobber mot et større spleiselag for å sette istand og fornye anlegget til dagens behov slik at det også tilpasses for utviklingshemmede og andre ønskede behov. 

Vi er sikre på at intensjonene er gode, men å bygge et helt nytt anlegg slik det er foreslått går mot mange av bærekraftsmålene og bør unngås. Vi har alle et ansvar for å nå klimamålene i Parisavtalen. Skal vi klare å begrense negative virkninger av klimaendringene, er det avgjørende å senke klimagassutslippene raskt nok. Den gode nyheten er at vi vet at bevaring, oppgradering og energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse og anlegg kan bidra i dette arbeidet. Tar vi vare på og bruker bygg og anlegg på skånsomt og på oppfinnsomt vis, vil vi kunne redusere klimagassutslipp og også bevare viktige kulturhistoriske verdier. 

FORSLAG TIL KOMMUNEPLANBESTEMMELSER

PLANKRAV
I vedlegg 1 - Forslag til kommuneplanbestemmelser - kapittel 1, punkt 1 D står der noe om plankrav med tanke på områder underlagt hensynssoner H570_1.  

Det bes om at det tydeliggjøres at man  med tanke på tilpasning til eksisterende bebyggelse (det fjerde punktet foreslått) må følge rammene som er satt opp i kapittel 4, punkt 4.1 Kulturmiljø - H570_1 og 2. 

Videre bes det om at ordet «tomten» byttes ut med «nabolaget». 

ESTETIKK, NATUR, LANDSKAP
I vedlegg 1 - Forslag til kommuneplanbestemmelser - kapittel 1, punkt 3.1 gis det retningslinjer for planlegging, utbygging og gjennomføring av nye tiltak. 

Fortidsminneforeningen er generelt positive til nye bærekraftige tiltak, men ønsker også at den lokale og regionale bygningsarven blir videreført i fremtiden, slik at regionen også i fremtiden vil fremstå som unik og med et særpreg, samtidig som at kunnskapen om den lokale og regionale bygningsarven videreføres til nye generasjoner lokale håndverkere. Det viktig i dette hensynet er hvordan ytre fasade av nybygg utformes. 

Se også gjerne vårt leserinnlegg (vedlagt) fra 2021 hvor vi ønsker en større debatt rundt «Sørlandsidyllen» og videreføringen av denne. Uten gode rammer i planverket vil den lokale og regionale bygningsarven bli utvasket og regionen blir kjedelig og lik alle andre. Dere har derfor ved denne oppdateringen i kommuneplanen en unik mulighet til å tydeliggjøre hvilken retning man ønsker.

Vi kjenner til hytteutbygginger andre steder på Sørlandet hvor utbygger ikke har fått lov til å male i tradisjonelle farger, men kun fått lov med ubehandlet eller stedsfremmede mørke farger. Disse bygningene blir etter vår mening ikke mer tilpasset naturen eller mindre synlige på grunn av en mørkere farge eller ubehandlet tømmer.

For å bidra til at man viderefører den lokale og regionale bygningsarven man er så heldige å ha på Sørlandet, ber vi om at det i  alle nye boligprosjekt som involverer fler enn et bygg, lages tydelige rammer slik at den lokale og regionale bygningsarven videreføres.

I vedlegg 1 - Forslag til kommuneplanbestemmelser - kapittel 1, punkt 3.1 - punkt 4, bør det derfor komme tydeligere frem at (våre endringer/tillegg er merket med oransj skrift under): 

«Nye tiltak skal plasseres og utformes i samsvar med karakteren i omgivelsene slik at det oppnås et helhetlig preg. Plassering, herunder også høydeplassering, skal tilpasses tilliggende bebyggelsesstruktur. Uforming skal tilpasses de naturlige og bygde omgivelser gjennom valg av form, volum, skala, høyder, fasadeuttrykk, takform, farge og materialbruk. Utformingen i nye tiltak skal i størst mulig grad videreføre den særpregede og unike lokale og regionale bygningsarven som man har i kommunen.»

LANDBRUKS-, NATUR- og FRILUFTSFORMÅL:

I vedlegg 1 - Forslag til kommuneplanbestemmelser - kapittel 3, punkt 1.1 LNF står det noe om utforming av nye og eksisterende gårdstun. Norges gårder består ofte av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, som forteller en stolt historie over den vanlige kvinne og manns liv i Norge. Vi ser også her at nye driftsbygg oftere skiller ser ut med tanke på god tilpasning, vi ber derfor om at man tydeliggjør rammene her. 

«Norge har hatt et jordbruk siden yngre steinalder, for omkring 6000 år siden. Jordbruket har alltid vært i forandring, men ved forrige århundreskifte stod næringen midt oppe i sin til da største endring - med konsekvenser for både driftsmåter, bebyggelse og landskap. I dag ligger de røde låvene som signalbygg i bygdelandskapet. Det er vanskelig å tenke seg jordbruksbygdene uten de røde uthusa. Der de har blitt borte, blir landskapet fattigere, uthusa er en del av kulturarven.» Ja, dette er noe av det som kommer frem i boken «Norges Låver» av Eva Røyrane og Oddleiv Apneseth fra 2014.

Derfor, i punkt 1.1 LNF bes det om at det i første punkt endres (våre endringer er merket med oransj skrift) til;

«Ny landbruksbebyggelse skal, så langt det er driftsmessig forsvarlig, plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun og tilpasses (utforming, tak og takvinkel, materialvalg, fargebruk, vinduer og dører) tradisjonell  lokal byggeskikk og eksisterende bebyggelse på gården. Nye bygninger og konstruksjoner skal gis en god plassering i forhold til tun, vegetasjon og landskapsbilde. Ytre stående vegger av metall tillates ikke.»

100-METERS BELTET:

I vedlegg 1 - Forslag til kommuneplanbestemmelser - kapittel 3, punkt 2 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone står det i det andre punktet at «I 100-metersbeltet langs sjø tillates oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene landbruk, fiske og akvakultur. 

Strandsonen og 100-metersbeltet er som kjent under sterkt press og en viktig del av mange kulturmiljø og kulturlandskap, uavhengig av om området er vurdert som viktige eller ikke. I januar 2021 kom det en rapport fra Sivilombudsmannen som viser at kommunene ga dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen i hele 85% av sakene. Funnene ble kalt urovekkende av sivilombudsmann Hanne Harlem.

For å unngå svært kreative tolkninger av hva landbruk, fiske og akvakultur er - og med det potensielle interessekonflikter, ber vi om at man setningen tydeliggjør bedre, til for eksempel noe slik; 

«I 100-metersbeltet langs sjø tillates kun  oppføring av helt nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene landbruk, fiske eller akvakultur. Bygg som kan brukes for overnattingsmuligheter for et eller flere døgn skal ikke tillates.» 

KULTURMILJØ:
I vedlegg 1 - Forslag til kommuneplanbestemmelser - kapittel 4, punkt 4.1 Kulturmiljø - H570_1 og 2 er det satt opp felles regler for alle hensynssoner i kommunen. Mye er bra her, men vi erfarer dessverre fra andre kommuner at man altfor ofte har for få rammer og at man får tolkninger fra ulike interessehavere som ikke har interesse eller kunnskap nok innenfor fagfeltet og som juridisk er vanskelig å motsi selv om intensjonen opprinnelig var tenkt annerledes i planverket. Slike saker har vi dessverre erfaring med at ofte fører til unødvendige interessekonflikter som er kostbare og som tar på folks helse. 

Det bes derfor om at rammene gjøres enda tydeligere og endres til følgende (våre endringer er merket med oransj skrift). Over tid anbefales det at Arendal kommune også lager sin egen formingsveileder, kanskje i samarbeid med Agder fylkeskommune og eventuelt oss, slik at arbeidet med vedlikehold og istandsetting gjøres enklere for eiere av kulturminner. Der finnes i dag allerede gode eksempler fra flere kommuner langs Sørlandskysten hvor en kan hente gode forslag. Her er endringer vi ber om at tilføres punkt 4.1 Kulturmiljø - H570_1 og _2: 

Hensynssonen har til hensikt å sikre bevaring og vern av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet. 

• Den antikvariske verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres.

• Ved erstatning av byggverk etter brann eller annen uopprettelig skade på byggverk, allerede registrert som eller senere vurdert av Agder fylkeskommunes kulturminnevernseksjon som bevaringsverdig etter skade har oppstått, bør ny bebyggelse ha samme funksjon. Utforming inkludert bygningsmessige detaljer slik som blant annet takvinkler, vinduer og dører, plassering, dimensjoner og høyder skal være så lik som mulig hva det var før skaden. Det skal benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker, og man skal tilstrebe å benytte kortreiste kvalitetsmaterialer og benytte lokal/regional arbeidskraft slik at håndverkskunnskapen videreformidles til nye generasjoner og forblir tilgjengelig i regionen.

• Ved utbedring/reparasjon/vedlikehold bør bygningsdeler repareres på tradisjonell måte. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer skal være tilsvarende de opprinnelige da bygget først ble bygget. Ved dokumentert fravær av verneverdier skal bygningsdeler som yttervegger, tak, vinduer og dører tilpasses- og underordnes strøkets karakter/bevaringsverdig tilliggende bebyggelse jf. Riksantikvarens til enhver tid gjeldende anbefalinger.

• Tekniske anlegg som antenner, solcellepanel, varmepumper og ventilasjonsanlegg skal plasseres på fasader som vender bort eller ikke er synlig fra sjøen eller det offentlige rom.

• Terrengformasjoner, hageanlegg, stier/trappeløp/snarveier ol., murer, hustufter, alleer, rydningsrøyser, merkesteiner, krigsminner, steingjerder, brønner og brønnhus og rekkverk med mer skal bevares.

• Nye boliger skal i karakter, størrelse (volum, proporsjoner og høyde), materialvalg (inkl. fargevalg) og plassering stedstilpasses områdets bebyggelse.

• Nye uthus, garasjer og lignende bygninger skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbygningen (bolig på samme eiendom) i størrelse og proporsjon. Bygningens karakter, størrelse (volum, proporsjoner og høyde), materialvalg (inkl. fargevalg) og plassering skal stedstilpasses områdets bebyggelse.

• Nye murer, konstruksjoner og anlegg skal ha en tradisjonell utforming og materialbruk.
  

AVSLUTNING:
Arendal kommune skal ha ros for mye flott arbeid. At en ønsker å sette FN’s bærekraftmål så på agendaen inn mot kommuneplanen er virkelig flott. Fortidsminneforeningen mener Sørlandet, inkludert Arendal, fortsatt har et særpreg som gjør en unike. Ønsket om å få uthavnene inn på Verdensarvlisten gjør at en må tenke større, ikke kun på den enkelte uthavnen. 

Vårt unike særpreg i «Sørlandsidyllen» gjør oss stolte og det skaper økonomisk gevinst for mange, samtidig som at kulturarven lokalt/regionalt bevares og videreformidles. Også FN’s bærekraftmål punkt 11.4 sier at man skal styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden. Oppdateringen av kommunens arealdel/kommuneplan gir unike muligheter til å sette gode rammer for nye tiltak.

Som merknadene våre ovenfor viser er vi spesielt bekymret for den manglende tilpasningen i nye boligprosjekter og utbyggingen innenfor strandsonen/100-metersbeltet. Uten tydeligere rammer i de viktigste planene slik som kommuneplanen, vil en ikke klare å stå i mot presset i årene fremover. Vi ber derfor om at våre kommentarer blir hensyntatt og tillagt slik at Arendal og Sørlandet forblir særegent og unikt.

Til slutt vil vi takke dere for at vi har fått mulighet til å kommentere forslaget til  kommuneplanbestemmelser for ny arealplan i Arendal kommune. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny arealplan er endelig vedtatt. 

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Lokallag Aust-Agder
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme

Social image: Karl Ragnar Gjertsen