Torskeholmen i Grimstad - Hvem skal betale hva?

Vi har i dag mottatt følgende leserinnlegg som først stod på trykk i Agderposten. Innlegget gir inntrykk av de undertegnedes meninger.

Ragnar Theis Holvik har reist viktige spørsmål om økonomi og ansvar på Torskeholmen. Vi vil legge til ett: Hva koster samarbeidsmodellen Grimstad kommune?

Da utviklingsarbeidet startet i 2016, skulle prosjektet være selvfinansierende. Kommunens eiendomsselskap, Grimstad Eiendomsutvikling (GEU), fikk i oppdrag å utrede en felles utviklingsmodell med private aktører. Samarbeidet ble senere formalisert gjennom Torskeholmen AS og en samarbeids- og aksjonæravtale.

Ti år senere beskriver kommunedirektøren store, usikre kostnader. I de framlagte saksdokumentene anbefales planen omarbeidet og flytteavtalen med Fiskernes Salgslag satt på vent. Kommunen mangler økonomisk handlingsrom til nytt fiskemottak og infrastrukturen planen krever.

Samtidig er hovedspørsmålet blitt bredere. Fra et planarbeid preget av urban utvikling og verdioptimalisering, løfter kommunedirektøren nå fram Torskeholmens langsiktige samfunnsverdi: offentlig bruk, byrom, kulturmiljø, fiskeri og muligheten for større arrangementer og festivaler. Høyere utnyttelse vurderes likevel blant annet fordi kommunens økonomiske handlingsrom er blitt mer krevende.

Det er dette som er elefanten i rommet: Skal byutviklingen tilpasses dagens samarbeidsmodell – eller må også samarbeidsmodellen vurderes på nytt?

Kommunen eier grunnen på hele Torskeholmen. Private aktører leier deler av grunnen gjennom festeavtaler. I utviklingsselskapet Torskeholmen AS har kommunesiden 60 prosent av aksjene og den private siden 40 prosent.

Avtalen regulerer fordeling av kostnader og salg av eiendom. Ved godkjent reguleringsplan får den private parten på avtalte vilkår rett og plikt til å kjøpe de tre festetomtene, og rett til å kjøpe kommunens øvrige eiendommer som avtalen omfatter.

Aksjonæravtalen binder ikke kommunen som planmyndighet. Kommunestyret kan si nei til planen, men økonomiske og eiendomsmessige forpliktelser kan gjøre en kursendring krevende.

Det er forskjell på å ha myndighet til å skifte kurs og å kjenne konsekvensene av en kursendring.

Derfor må to regnestykker på bordet:

1. Hva koster det å fortsette dagens modell?

I kommunedirektørens saksframlegg anslås nytt fiskemottak med tilhørende løsninger til 55–65 millioner kroner. Kommunens samlede nettokostnad er beregnet til 60–90 millioner. Begge beløp er eksklusive merverdiavgift.

Kommunen omtaler anslagene som grove og usikre. Torskeholmen Velforening har gjentatte ganger påpekt vesentlige mangler og uavklarte poster i grunnlaget.

2. Hva koster det å endre eller avslutte samarbeidet?

Det er ikke lagt fram noe samlet regnestykke for et mulig sluttoppgjør. Det blir ikke gratis. Torskeholmen AS har negativ egenkapital og om lag 5,4 millioner kroner i lån fra private aksjonærer. Dette er selskapets gjeld – ikke en beregnet pris for å avslutte samarbeidet. Kommunens eksisterende forpliktelser og eventuelle nye kostnader må avklares.

Aksjesamarbeidet og festeavtalene er forskjellige avtaleforhold. Festeavtalene opphører ikke automatisk om samarbeidet avsluttes. Avtalene for de ubebygde tomtene ved tidligere Grimstad Bad og filétfabrikken løper etter avtalegrunnlaget til 2036. Havnelagerets 40-årige festeperiode utløp i 2025, men avtalen er videreført med mulighet for forlengelse på inntil ett år av gangen.

Vedlikehold og nødvendige tiltak på holmen forsvinner heller ikke. Uten utbygging kan kostnadene ifølge kommunen i større grad komme over tid. Men hvem skal betale hva?

Kaiene er en stor kostnadspost. Kommunens egen jurist understreker at det fortsatt er uavklart hvilke kostnader som vil påløpe og hvem som skal bære dem. Skjøtet for Havnelageret viser at bygningen med fundamentering ble overtatt av festeren. Festeavtaler, eierskap og vedlikeholdsansvar må derfor undersøkes før hele kairegningen føres som kommunens utgift.

Begge veier må belyses: Hva koster de, hvilke føringer legger de for utbyggingen, og hvilke muligheter kan de åpne for? Dette handler om både kommunens økonomi og byens langsiktige behov.

Ti år i samme spor gjør ikke kursen riktigere.

Politisk lederskap handler ikke om å forsvare gårsdagens løsninger for enhver pris, men om å skaffe oversikt før man går videre. Før nye vedtak som binder kommunen økonomisk fattes, må innbyggere og folkevalgte få begge regnestykkene. Først da kan Grimstad ta et opplyst valg.

Torskeholmen Velforening
v/ Kjersti Tomine Astrup, Peter Lukas og Dag Wirak