Høringssvar - Ny kommuneplan arealdel for Grimstad kommune 2027-2039.

Fortidsminneforeningen har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med revidering av ny kommuneplan (arealdel) for Grimstad kommune. Les hele svaret her:

Det vises til kommunens Facebook-side, hvor vi ved en tilfeldighet oppdaget 21. juli 2026 at forslag til kommuneplanens arealdel var lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 13. september 2026. Senere mottok vi et varsel datert 10. august 2026, hvor høringsfristen var endret til 21. september 2026.

Vi viser også til vårt tidligere høringssvar med vedlegg (forslag til hensynssoner) datert 12. april 2024 i forbindelse med oppstarten av planarbeidet. Det vises også til at vi i flere år har forsøkt å bidra til at Grimstad kommune ferdigstiller en kommunedelplan for kulturmiljø, slik at kommunen får et reelt, oppdatert og akseptabelt kunnskapsgrunnlag for sine lokale, regionale og nasjonale kulturmiljøverdier, samt at vi har etterlyst en nødvendig revisjon av kommunens estetiske veileder.

Vår konklusjon

Slik planforslaget nå foreligger, mener vi at kommuneplanen har alvorlige svakheter når det gjelder kunnskapsgrunnlaget og ivaretakelsen av kulturmiljøverdier.

Kommunen har lenge kjent behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag. I 2015 vedtok kommunestyret planprogrammet for en kulturminneplan. Kommunen mottok ekstern finansiering og mobiliserte betydelig lokal kompetanse. Arbeidet kom i gang, men ble aldri ferdigstilt fordi det ikke ble avsatt tilstrekkelige administrative og økonomiske ressurser.

Ved oppstart av kommuneplanens arealdel var vår og andres klare inntrykk at kommunen ville ta inn H570 og H730 med bestemmelser, noe som bidro til at det først er nå at en ser de store manglene i planen. Konsekvensene av at kulturmiljøinteressene nå ved offentlig ettersyn ikke er ivaretatt er tydelige i forslaget til ny kommuneplan.

Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet (SPR) skal, etter plan- og bygningsloven § 6-2, legges til grunn ved kommunal planlegging. Fraværet av et kjent kunnskapsgrunnlag, hensynssoner for bevaring (H570), båndleggingssoner for kulturminner (H730), konkrete bestemmelser og en oppdatert estetisk veileder forsterker etter vår vurdering inntrykket av at kulturmiljøhensynet ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom konkrete og juridisk bindende planvirkemidler.

Vi ber derfor om at statlige og regionale fagmyndigheter fremmer innsigelse som følge av manglende ivaretakelse av viktige kulturmiljøverdier. Dette gjelder spesielt regionale og nasjonale interesser, men også verdier av høy lokal verdi siden vi mener planforslaget samlet sett ikke oppfyller kravene til forsvarlig planlegging og er i konflikt med statlige planretningslinjer.

Når det gjelder kulturmiljøverdier av regional og nasjonal betydning, mener vi situasjonen er særlig alvorlig. Her er grunnlaget for innsigelse etter plan- og bygningsloven § 5-4 etter vår vurdering åpenbar. Vi ber derfor statlige og regionale fagmyndigheter om å fremme innsigelse også på dette grunnlaget.

Vi oppfordrer Grimstad kommune til å søke bistand fra regional kulturmiljøforvaltning slik at det videre planarbeidet kan oppfylle de krav og forventninger som gjelder. Vi stiller oss også gjerne til disposisjon med gratis råd og innspill dersom kommunen ønsker det.

Når kommunen allerede har en betydelig boligreserve på nær 2 500 regulerte boliger, mener vi det også burde vært gjort en grundigere vurdering av behovet for ytterligere omfattende utbygging i denne planperioden. Dette gjelder særlig nye utbyggingsområder som kan komme i konflikt med viktige kulturmiljøverdier.

SAMMENDRAG

Grimstad har en usedvanlig rik og sammensatt kulturhistorie. Kommunen rommer blant annet verdifulle trehusmiljøer, eldre bybebyggelse, sjørelaterte kulturmiljøer, gårdstun, kulturlandskap, industrihistorie, krigsminner, eldre veifar, kirke- og kirkegårdsmiljøer, uthavner og kystkultur, historiske tettsteder og grender.

En kommune med en slik kulturarv bør etter vår vurdering ha en tydelig sammenheng mellom:

• registrerte kulturminner og kulturmiljøer

• kulturmiljøfaglige vurderinger

• konsekvensutredninger

• plankart

• hensynssoner, blant annet H570 og H730

• juridisk bindende bestemmelser

Dersom ett eller flere av disse leddene mangler, kan det oppstå et betydelig «vernsgap».

Vi mener at et slikt vernsgap over tid har fått utvikle seg i Grimstad - noe kommunen er kjent med, men som man ikke har tatt innover seg følgene av. Kulturmiljøverdier blir i stor grad overlatt til senere reguleringsplaner eller den enkelte byggesak. Resultatet kan bli at kommunen har identifisert verdiene, men uten at de faktisk er sikret gjennom kommuneplanens juridisk bindende virkemidler, noe som igjen skaper unødvendig mange interessekonflikter.

Dette kan etter vår vurdering være problematisk i lys av både plan- og bygningsloven § 5-4 og de statlige planretningslinjene for arealbruk og mobilitet.

Plan- og bygningsloven § 5-4

Bestemmelsen sier blant annet:

• Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.

• Det kan også fremmes innsigelse dersom planforslaget er i strid med bestemmelser i loven, forskrift, statlig planretningslinje, statlig eller regional planbestemmelse eller overordnet plan.

Vi anbefaler ellers å lytte til podcasten «Holth & Winge Podden» som blant annet argumenterer for at statlige og regionale organ ikke bare bør, men også har en plikt til å fremme innsigelse der det er et planforslag er i strid med bestemmelser i lov, forskrift, SPR, statlige eller regionale planbestemmelser eller overordnet plan.

Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet

De statlige planretningslinjene sier blant annet (Merknad: Vi har understreket «skal» bestemmelsene for å vise at tolkningsrommet er begrenset):

• § 1: Planleggingen skal bidra til reduserte klimagassutslipp, et klimatilpasset samfunn og ivaretakelse av kulturmiljø og naturmangfold.

• § 2: Retningslinjene gjelder ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. De skal legges til grunn ved all arealdisponering i kommunen og bidra til å balansere vern og utvikling.

• § 3.13: Planleggingen skal vurdere hvordan kulturmiljø kan ivaretas og brukes som ressurs i by- og stedsutvikling. Det skal vurderes hvordan arealbruksendringer vil påvirke kulturmiljø og landskap.

• § 3.14: Byer og steders særpreg, kulturhistoriske elementer og viktige landskapstrekk skal ivaretas.

• § 5.1: Det må vurderes hvordan blant annet enkeltbygninger og kulturmiljø kan ha betydning for stedets identitet og bidra til attraktivitet og et levedyktig lokalsamfunn.

• § 6.1: Planleggingen skal bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for relevante fagtema og omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn.

Ved første gjennomlesning kan planbeskrivelsen i kommuneplanforslaget gi inntrykk av at kommunen har gode intensjoner når det gjelder kulturmiljø, stedstilpasning og estetikk, MEN når man ser nærmere på planforslaget, mener vi imidlertid at det er betydelige svakheter i hvordan disse intensjonene er fulgt opp.

For Grimstad er dette alvorlig. Kommunens kulturmiljøverdier har blant annet stor betydning for stedets særpreg og identitet, men også for menneskers opplevelse av tilhørighet til et sted.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare hvilke gode intensjoner som er formulert i planbeskrivelsen. Det avgjørende er om disse intensjonene er konkretisert og sikret gjennom juridisk bindende plankart, hensynssoner og planbestemmelser.

Fra intensjon til juridisk vern

Et hovedproblem er forskjellen mellom planbeskrivelsen og planbestemmelsene.

Planbeskrivelsen er i hovedsak ikke juridisk bindende. Plankartet og planbestemmelsene er derimot de viktigste juridiske virkemidlene kommunen har for å styre arealbruken.

Hensynssoner som H570 og H730 kan gi en konkret geografisk avgrensning av områder hvor kulturmiljøhensyn skal ha særlig betydning. Slike soner kan, sammen med konkrete bestemmelser, bidra til å sikre at kulturmiljøverdiene faktisk blir lagt til grunn i framtidige plan- og byggesaker.

Vi spør oss da:

Er kulturmiljøverdiene som er omtalt i planbeskrivelsen og kjent gjennom tidligere registreringer og kartlegginger, faktisk oversatt til juridisk bindende plankart og bestemmelser?

Vår vurdering er at dette på ingen måte er gjort.

I Grimstad er det fortsatt ikke utarbeidet eller vedtatt en kommunedelplan for kulturmiljø eller kulturminner som kunne gitt kommunen et samlet og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Dette har vi påpekt gjennom flere år og dokumentert i punktet «Kommunens arbeid med kulturminneplan» mot slutten i dette høringssvaret.

For et par år siden og ved oppstart av kommuneplanens arealdel ble det gitt signaler fra kommunen om at kulturmiljøhensynet skulle ivaretas i arbeidet med revisjonen av kommuneplanens arealdel. Vi forsto dette slik at det ville bli vurdert hensynssoner og bestemmelser som kunne sikre viktige kulturmiljøverdier.

På dette grunnlaget valgte vi å bidra aktivt i oppstartsfasen og kom der med en rekke forslag til hensynssoner og andre planvirkemidler.

Når vi nå ser (høringsdokument «08-merknader_offentlig-instanser-og-interesseorganisasjoner_med-kommentar», dokument nummer 116) at det ikke er foreslått en eneste hensynssone for bevaring H570, og heller ikke tilstrekkelige bestemmelser for å ivareta kulturmiljøverdier, er dette svært skuffende.

Vi har vanskelig for å forstå hvorfor kommunen over så lang tid ikke har ønsket eller vært i stand til å sikre disse viktige lokale, regionale og nasjonale verdiene gjennom kommuneplanens viktigste juridiske virkemidler.

Kravet til hensynssoner og planvirkemidler

Plan- og bygningsloven § 6-2 er tydelig på at statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging.

Plan- og bygningsloven § 11-8 sier samtidig at kommuneplanen i nødvendig utstrekning skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for arealbruken. Hensynssoner skal ha tilhørende retningslinjer eller bestemmelser når dette er nødvendig for å ivareta hensynet.

For kulturminner og kulturmiljøer brukes normalt blant annet:

• hensynssone bevaring av kulturmiljø H570

• båndleggingssone H730 for områder eller objekter med vern etter kulturminneloven

I tillegg kan kommunen vedta generelle bestemmelser som bidrar til å beskytte eldre og verneverdige bygninger.

Et eksempel kan være en bestemmelse som begrenser rivning av bygninger oppført før et bestemt årstall, for eksempel 1945, som er et kultur- og håndverkshistorisk naturlig valg.

Dette kan være et viktig virkemiddel både for å bevare kulturminneverdier og for å redusere klimagassutslippene fra rivning og nybygging.

Generelle formuleringer er ikke nok

SPR punkt 3.14 sier:

«Byer og steders særpreg, kulturhistoriske elementer og viktige landskapstrekk skal ivaretas.»

Dette innebærer etter vår vurdering at kommunen ikke kan nøye seg med generelle formuleringer som:

• «kvalitet i arkitektur og utforming»

• «tilpasses omgivelsene»

• «god terrengtilpasning»

• «ta hensyn til eksisterende bebyggelse»

• «vise til estetisk veileder»

Slike formuleringer kan være nyttige som generelle mål, men de gir ikke i seg selv tilstrekkelig vern.

Dersom kommuneplanen samtidig åpner for omfattende fortetting, transformasjon og nye utbyggingsområder, må planen også inneholde konkrete mekanismer som faktisk sikrer kulturmiljøverdiene.

Planforslaget bør derfor dokumentere at de kulturhistoriske verdiene i kommunen er:

• identifisert

• faglig vurdert

• integrert i arealstrategien

• vurdert i konsekvensutredninger

• vist i plankartet der det er nødvendig

• sikret gjennom juridisk bindende bestemmelser

For en kommune som mangler et samlet og oppdatert kunnskapsgrunnlag for kulturmiljø, oppstår det et grunnleggende problem:

Hvordan kan kommunen sikre verdier som ikke er tilstrekkelig identifisert og avgrenset?

Generelle mål om estetikk, stedstilpasning og vern er ikke nok dersom planen samtidig åpner for omfattende fortetting, transformasjon og nye utbyggingsområder.

Kulturmiljø må være et reelt premiss

SPR punkt 3.13 og 3.14 krever at kulturmiljø, steders særpreg, kulturhistoriske elementer og viktige landskapstrekk skal være reelle premisser for planleggingen.

Spørsmålet er derfor ikke bare om kommuneplanen omtaler disse verdiene.

Det avgjørende er:

• Har kulturmiljøverdiene påvirket arealdisponeringen?

• Er konsekvensene av arealendringene vurdert?

• Er verdiene geografisk identifisert og avgrenset?

• Er det brukt tilstrekkelige juridiske planvirkemidler?

• Er hensynssoner som H570 og H730 vurdert der dette er nødvendig?

Slik planforslaget nå fremstår, mener vi at dokumentasjonen er mangelfull og at planen er svakt innrettet mot kravene i SPR om ivaretakelse av kulturmiljø, steders særpreg og kulturhistoriske elementer.

Mangelen på et systematisk og oppdatert kunnskapsgrunnlag gjør det vanskelig å vurdere om kommunen faktisk har tatt de nødvendige hensynene før arealdisponeringer og fortettingsstrategier er fastlagt.

Manglende kunnskap gir svake konsekvensvurderinger

SPR punkt 3.13 krever at virkningene av arealbruksendringer for kulturmiljø og landskap skal vurderes.

Samtidig krever punkt 6.1 at planleggingen skal bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Det blir derfor vanskelig å se hvordan kommunen kan dokumentere at disse kravene er oppfylt dersom:

• kulturminnene ikke er tilstrekkelig kartlagt

• kulturmiljøene ikke er systematisk identifisert

• verdiene ikke er faglig vurdert

• viktige områder ikke er geografisk avgrenset

Uten et slikt grunnlag blir det vanskelig å vurdere konsekvensene av nye arealdisponeringer på en tilfredsstillende måte.

Dette gjelder også vurderingen av fortetting.

Fortetting må skje med kunnskap og kvalitet

Kommuneplanen legger opp til fortetting og transformasjon. Dette er i utgangspunktet i tråd med nasjonale mål om arealeffektiv utvikling.

Men SPR sier ikke bare at kommunene skal fortette.

SPR sier også at fortetting og transformasjon skal skje med kvalitet, og at kulturmiljø og stedskvaliteter skal vektlegges.

Kommunen kan derfor ikke bruke SPR som et generelt argument for fortetting uten samtidig å dokumentere hvilke konsekvenser fortettingen kan få for blant annet:

• historisk bebyggelsesstruktur

• lokale håndverks- og byggetradisjoner

• gateløp og gatestruktur

• tomtestruktur

• siktlinjer

• landskap

• stedets identitet og særpreg

Uten tilstrekkelig kartlegging og analyse er det vanskelig å foreta disse avveiningene.

God estetikk kan ikke erstatte kunnskap

Begrep som «kvalitet i arkitektur og utforming» eller «god estetikk» kan ikke kompensere for manglende kunnskap om kulturmiljøet.

En generell bestemmelse som sier at ny bebyggelse skal ha god estetisk utforming og tilpasses omgivelsene, kan være nyttig. Det samme gjelder henvisninger til Grimstad kommunes estetiske veileder.

Men slike generelle virkemidler kan ikke erstatte:

• kulturminnekartlegging

• kulturmiljøanalyse

• faglige verdivurderinger

• geografisk avgrensning av viktige områder

• konkrete og juridisk bindende bevaringsbestemmelser

Før man kan kreve at ny bebyggelse skal tilpasses omgivelsene, må man først vite hvilke omgivelser og hvilke verdier den skal tilpasses til. Det krever et oppdatert og faglig godt kunnskapsgrunnlag.

Vi mener også at kommunens gjeldende estetiske veileder har behov for revisjon. Etter vår mening bygger den ikke i tilstrekkelig grad på oppdaterte nasjonale strategier og faglige råd.

Veilederen har mye bra, men åpner dessuten for et betydelig skjønnsrom. Dette kan føre til at vurderingene blir personavhengige og at resultatet i enkelte saker blir løsninger som svekker, fragmenterer eller bryter med eksisterende kulturmiljøverdier.

En estetikkbestemmelse uten et tydelig kulturhistorisk referansegrunnlag kan derfor i praksis bli svært skjønnsmessig.

Stedstilpasning krever kunnskap om stedet og hva en ønsker å ta vare på

Det samme gjelder begrepet «stedstilpasning» og «tilpasses omgivelsene».

SPR legger stor vekt på stedstilpasning, men et tiltak kan ikke tilpasses et sted uten kunnskap om hva som faktisk kjennetegner stedet. Det kan også oppstå konflikter rundt hva en skal tilpasse til, hvis det tidligere har skjedd uheldige tiltak som har svekket historiske kvaliteter, men som noen ønsker å tilpasse til.

Et sted består blant annet av:

• historiske utviklingstrekk

• bebyggelsesstruktur

• landskap

• byggeskikk

• materialtradisjoner

• gatestruktur

• eiendomsstruktur

• næringshistorie

• kulturhistoriske sammenhenger

Hvis slike forhold ikke er kartlagt og analysert, kan begrepet «stedstilpasning» eller «tilpasses omgivelsene» uten å vite hva man skal tilpasse seg til, blir dette raskt et spørsmål om arkitektonisk smak. Det mener vi ikke er i tråd med intensjonene i SPR.

Hensynssoner som H570 og H730 har dessuten en viktig informasjonsfunksjon. De gjør det synlig for både innbyggere, utbyggere, politikere og saksbehandlere at et område har særskilte kulturhistoriske kvaliteter som må tas hensyn til.

Også lokale kulturmiljøverdier må ivaretas

SPR begrenser ikke kulturmiljøhensynet til kulturminner og kulturmiljøer kun av nasjonal eller regional betydning.

Retningslinjene krever generelt at planleggingen skal:

• vurdere hvordan kulturmiljø kan ivaretas og brukes som ressurs i by- og stedsutvikling

• vurdere hvordan arealbruksendringer påvirker kulturmiljø og landskap

• ivareta steders særpreg og kulturhistoriske elementer

Dette omfatter nødvendigvis også kulturminner og kulturmiljøer med høy lokal verdi.

Kommunal planlegging er nettopp et av de viktigste virkemidlene for å identifisere og ivareta lokale verdier som ikke nødvendigvis er fredet etter kulturminneloven eller registrert som  vesentlig regionale eller nasjonale interesser.

Innsigelse og fagmyndighetenes ansvar

Regionale og statlige fagmyndigheter er ikke begrenset til å reagere bare på kulturminner som allerede er definert som nasjonalt eller regionalt viktige.

Etter plan- og bygningsloven § 5-4 kan berørte statlige og regionale organer fremme innsigelse også i saker som av andre grunner er av vesentlig betydning for organets saksområde.

Det kan også fremmes innsigelse dersom planforslaget er i strid med blant annet statlige planretningslinjer.

For kulturmiljøforvaltningen kan derfor et systematisk mangelfullt kunnskapsgrunnlag, manglende vurdering av konsekvenser for kulturmiljø og fravær av egnede planvirkemidler etter omstendighetene være et relevant grunnlag for innsigelse.

Dette kan også gjelde dersom mange av de konkrete kulturminneverdiene i utgangspunktet først og fremst har lokal betydning.

Kulturmiljø må være synlig i kommuneplanen

En hensynssone H570 eller H730 handler ikke bare om juridisk vern. Den forteller også historien til et sted.

Kulturmiljøer kan blant annet synliggjøre:

• viktige historiske hendelser

• mennesker og fellesskap

• nærings- og industrihistorie

• landbrukshistorie

• politiske og samfunnsmessige utviklingstrekk

• håndverks- og arkitekturhistorie

• lokal identitet

Når et område eller et sted får en hensynssone, synliggjøres det som nevnt at området har særlige kulturhistoriske kvaliteter.

Hvis slike områder ikke vises i kommuneplanens plankart, blir kulturmiljøet i praksis nesten usynlig i kommunens viktigste overordnede arealstyring.

Dette skaper etter vår vurdering en planmessig ubalanse som på sikt kan være skadelig for kommunen og for Grimstads kulturhistoriske særpreg.

Boligreserven og behovet for nye utbyggingsarealer

Planbeskrivelsen opplyser på side 21 at Grimstad kommune allerede har en betydelig boligreserve:

«Grimstad har allerede i dag en stor boligreserve i alle de prioriterte områdene (kommunesenteret og lokalsentrene). Totalt er det nesten 2 500 ferdig regulerte boliger. I tillegg er det pågående planarbeid på et stort antall boenheter, samt at det er avsatt arealer til fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel.»

Denne oversikten omfatter ikke boliger som står tomme over lengre tid, men fortsatt har mulighet for å kunne gis en ny bruk, ofte omtalt som «ødehus».

Slike bygninger bør etter vår vurdering også inngå i kommunens kunnskapsgrunnlag. De representerer en ressurs som kan bidra til å dekke boligbehov samtidig som eksisterende bygninger tas i bruk, klimagassutslipp reduseres og kulturminneverdier bevares.

Når kommunen allerede har en boligreserve på nær 2 500 regulerte boliger, mener vi det burde vært gjort en grundigere vurdering av behovet for å avsette ytterligere store arealer til framtidig boligbebyggelse i denne planperioden.

Dette gjelder særlig dersom nye utbyggingsområder kan komme i konflikt med viktige natur- og kulturmiljøverdier. Når konsekvensutredningene kun baserer seg på enkle registersøk, og ikke potensialet for uregistrerte kvaliteter, er faren svært stor for at utredningen ikke viser reelle situasjoner. For eksempel er det kun bygg som er eldre enn 126 år som er registrerte, det sier seg selv at det her finnes betydelig mengder med kulturminner som representerer lokal identitet og  håndverks- og byggetradisjoner som ikke er tatt med i utredningene.

Behov for å stanse opp og styrke planarbeidet

Arbeidet med kommuneplanens arealdel har etter vår vurdering tatt en helt annen, svært uheldig, retning enn det vi forventet i forbindelse med oppstartsfasen.

Det er ikke mulig innenfor den begrensede høringsfristen å gjennomgå alle forhold i et så omfattende og etter vår mening mangelfullt planforslag hva angår kulturmiljøhensyn, derfor er det viktigste nå er etter vår vurdering at planarbeidet bremser opp og at kommunen får tydelig faglig hjelp og veiledning fra regionale og statlige fagmyndigheter, da kunnskapsgrunnlaget så og si er ikke-eksisterende hva angår kulturmiljøverdier i Grimstad.

Kunnskapsgrunnlaget må styrkes betydelig før arbeidet føres videre, slik at planen kan bringes til et akseptabelt nivå i samsvar med kravene og forventningene i plan- og bygningsloven og de statlige planretningslinjene.

Vedlegg

Med dette høringssvaret følger to vedlegg. Vedlegg I går på bestemmelser og kart, mens vedlegg II går nærmere inn på kommunens manglende kunnskapsgrunnlag.

Anmodning om innsigelse – kulturmiljø

Grimstad har en stolt historie og svært store kvaliteter knyttet til sine mange ulike kulturmiljøer.

Kommunen har historiske bymiljøer, trehusbebyggelse, kystkultur, uthavner, gårdstun, kulturlandskap, industrihistorie og en rekke andre kulturhistoriske kvaliteter.

Etter vår vurdering har Grimstad nå kommet til et punkt hvor tålegrensen mange steder er i ferd med å bli nådd. Presset fra fortetting, transformasjon, nye utbyggingsområder, økende arealpress, rivning og endring av eldre bebyggelse, gjør det nødvendig å styrke kulturmiljøhensynet i kommunens viktigste overordnede plan.

På bakgrunn av planforslaget og vedlagte dokumentasjon ber vi statlige og regionale fagmyndigheter om å fremme innsigelse på følgende hovedgrunnlag:

• Grimstad sentrum (K31) med randsoner: Planforslaget mangler etter vår vurdering tilstrekkelig plankartmessig og juridisk sikring av kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, herunder nødvendige hensynssoner og bestemmelser.

• Hesnes, Kvaløya og Homborsund: Planforslaget mangler etter vår vurdering tilstrekkelig plankartmessig og juridisk sikring av kulturmiljø med vesentlig regional og delvis nasjonal kulturmiljøinteresse, herunder nødvendig hensynssoner og bestemmelser.

• Viktige kulturmiljøinteresser i 100-metersbeltet til vassdrag og sjø: Planforslaget mangler etter vår vurdering tilstrekkelig plankartmessig og juridisk sikring av kulturmiljø med høy lokal verdi, regional og nasjonal kulturmiljøinteresse, herunder nødvendig hensynssoner og bestemmelser. 100-metersbeltet har nasjonal interesse og hvor det etter plan- og bygningsloven §1-8 skal tas særlige hensyn.

• Fredete kulturminner: Det er ikke foreslått H730-soner med nødvendige sikringssoner rundt fredete anlegg. Dette bør gjennomgås av kulturmiljømyndigheten som del av innsigelsesvurderingen og for å sikre randsonene bør H570 brukes som middel der bygningsmiljøet rundt har betydning for helheten.

• Forholdet til eksisterende planer: Bestemmelsene §§ 1-2 og 1-3 åpner for at nye kommuneplanbestemmelser om blant annet fortetting, transformasjon, byggegrenser og estetikk kan få forrang foran motstridende bestemmelser i eksisterende kommunedelplaner og reguleringsplaner. Det bør vurderes om dette kan medføre en svekkelse av eksisterende vern av nasjonale eller vesentlige regionale kulturmiljøinteresser.

• Kunnskapsgrunnlaget: Kommunen har ikke et samlet og oppdatert kulturmiljøfaglig kunnskapsgrunnlag, samtidig som kommuneplanen fastsetter nye arealdisponeringer og en omfattende fortettings- og transformasjonsstrategi. Dette gjør det vanskelig å dokumentere at kulturmiljøinteressene er forsvarlig vurdert før arealdisponeringene bindes opp.

Vi ber derfor om at innsigelsesvurderingen ikke begrenses til spørsmålet om hvorvidt det mangler enkelte hensynssoner, men også omfatter virkningene av de foreslåtte arealformålene og planbestemmelsene for konkrete kulturmiljøinteresser av nasjonal og vesentlig regional betydning.

Målet må være at Grimstads kulturmiljøverdier blir en integrert og juridisk sikret del av kommunens videre utvikling. Etter vår vurdering bør derfor kommunen ikke vedta planen før disse forholdene er tilstrekkelig utredet, avklart og sikret gjennom plankart og juridisk bindende bestemmelser.

Utvikling og vern trenger ikke være motsetninger. Tvert imot kan Grimstads historiske særpreg og kulturmiljøverdier være en viktig ressurs for attraktivitet, identitet, næringsliv, reiseliv, bokvalitet og bærekraftig utvikling.

Med riktig kunnskapsgrunnlag og gode planvirkemidler kan kommunen utvikles videre uten at de verdiene som gjør Grimstad til et unikt sted, gradvis går tapt slik situasjonen er i dag.

Til slutt vil vi takke for muligheten til å uttale oss til forslaget til ny kommuneplan for Grimstad kommune.

Vi ber om å bli holdt orientert og få anledning til å uttale oss videre i saken fram til kommuneplanen er endelig vedtatt. Dersom det er spørsmål knyttet til våre merknader, stiller vi gjerne til disposisjon for videre dialog.

Beste hilsen,

Fortidsminneforeningens Agder avdeling
v/Karl Ragnar Gjertsen
Styreleder

Fortidsminneforeningens Agder avdeling
v/Torgrim Landsverk,
Utvalgsleder, Antikvarisk utvalg

KOPI:
-  Riksantikvaren
- Statsforvalteren i Agder
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag