Strandfjorden i Grimstad - Hvorfor ikke vente på kommuneplanen?
Vi har i dag mottatt følgende leserinnlegg angående utbyggingsplaner i kulturmiljøet rundt Strandfjorden. Leserinnlegget stod først på trykk i Grimstad-Adressetidende og gir inntrykk av innsendernes meninger.
Flere av dem som eier eiendommer i Strandfjorden går nå sammen mot en ny utbygging i området. De vil heller la Strandfjordens grønne åssider være en del av arven som kommende generasjoner kan glede seg over.
Grimstad kommune arbeider nå med en omfattende revisjon av kommuneplanens arealdel. Her skal det avgjøres hvilke områder som skal åpnes for boligbygging, og hvilke natur- og friluftsområder som skal bevares mv.
Likevel anbefaler kommunedirektøren at teknisk utvalg allerede 20. oktober gir en positiv prinsippavklaring om videre boligutbygging ved Strandfjorden. Forslaget gjelder tre nye boliger i strandsonen, på areal som i gjeldende kommuneplan er avsatt til LNRF-formål, og et mulig leilighetsbygg med rundt 15 boenheter på tilgrensende areal som allerede er avsatt til boligformål. Hvorfor skal konkrete utbyggingsløsninger legges til grunn før den overordnede arealbruken er avklart?
Illustrasjon: Slik er de foreslåtte boligene ved Strandfjorden illustrert. FOTO: SKAG3RAK ARKITEKTER
Advarer
Kommunens konsekvensutredning for området som foreslås omdisponert fra LNRF til bolig, viser stor negativ konsekvens for naturverdier, biologisk mangfold og strandsone, samt middels negativ konsekvens for landskap og friluftsliv.
Statsforvalteren opphevet i 2024 kommunens tidligere reguleringsvedtak for Strandfjorden–Møllepynten på grunn av saksbehandlingsfeil. Den 1. oktober i år fremmet statsforvalteren dessuten formell innsigelse mot den nye, foreslåtte omdisponeringen av 10,1 dekar til boligformål som til en viss grad overlapper det området som den opphevede reguleringsplanen omfattet. Likevel anbefaler kommunedirektøren at utbyggers foreslåtte løsninger «legges til grunn for planarbeidet». Det er riktignok ikke en endelig byggetillatelse, men kan gi tydelige politiske føringer for den videre prosessen. Det bemerkelsesverdige er at kommunedirektøren selv, i saksframlegget, har presentert et alternativ hvor planoppstart avventer til arealbruken er avklart og vedtatt i den nye kommuneplanen. Hvorfor anbefales ikke dette alternativet?
Hvor mange flere leiligheter trenger vi her?
Samtidig foregår det som sagt allerede en omfattende boligutbygging på Stølehalvøya som ligger tett på Strandfjorden, men slik at det pr. i dag ikke synes fra fjorden. Den opprinnelige reguleringsplanen åpnet for opptil 241 nye boliger, og planendringen i 2025 ga potensial for inntil 25 ytterligere boenheter. Utbyggingen omfatter mange ulike boligtyper, herunder leilighetsbygg. Området er ennå ikke ferdigstilt. I Grimstad Adressetidende har plansjefen vist til at det er få leiligheter «ytterst på Stølehalvøya», som argument for et nytt leilighetsbygg. Ifølge Grimstad kommunes eget temadokument til kommuneplanens arealdel 2025–2037 har kommunen en boligreserve på hele 4.683 boliger, hvorav 2.490 allerede er ferdig regulert.
Innbyggertallet i kommunen pr. 1.7.2026 var på ca. 25.600 (kilde SSB). Med de statistiske 2,16 personer pr. husholdning tilsvarer den samlede boligreserven teoretisk plass til omtrent 10.000 personer som fordeler seg slik:
Tallene viser hvor mange personer boligreserven teoretisk kan gi plass til når boligene er bygget.
Det betyr at Grimstad har en samlet planlagt boligreserve med teoretisk kapasitet til omtrent 39 prosent av dagens innbyggertall, i tillegg til dagens befolkning. Det kan derfor ikke hevdes at boligmangel i Grimstad kommune må dekkes inn blant annet via bygging i og tett inntil strandsonen i Strandfjorden.
Landskapet stopper ikke ved 100-metersgrensen
Strandfjordens skogkledde åssider utgjør et sammenhengende fjordlandskap. Et større leilighetsbygg kan bryte denne grønne silhuetten, selv om det plasseres like utenfor 100-metersbeltet. Det må også ses i sammenheng med den omfattende utbyggingen som allerede foregår på Stølehalvøya. Mange inngrep som hver for seg kan virke begrenset, kan samlet forandre et helt landskap.
Vi er ikke imot boligbygging. Men kommunens egne planer, konsekvensutredninger og nasjonale føringer må få reell betydning for hvor det skal bygges. Når kommunedirektøren selv har pekt på muligheten for å vente, bør teknisk utvalg velge den ryddigste rekkefølgen: avklar kommuneplanen og statsforvalterens innsigelse før det gis positive politiske føringer for videre utbygging ved Strandfjorden.
Signert av eiendomseiere i Strandfjorden
Hanne-Eva Müller, Jens A. Marcussen, Ingvild Udjus Hanssen, Kristin Udjus Teitelbaum, Sidsel Hetland og Karl Hetland
