Torskeholmen: Medvirkning – når folk svarer, men svaret ikke teller

Vi har i dag fått følgende leserinnlegg i forbindelse med den planlagte utbyggingen på Torskeholmen i Grimstad. Innlegget stod først på trykk i Grimstad-Adressetidende og gir inntrykk av forfatternes meninger.

Dette leserinnlegget er det første av fire som beskriver et fremtidens Torskeholmen. Ifølge Dag Wirak, og Torskeholmen velforening, har serien en rød tråd: GULL-alternativet – det mange trodde vi skulle få vurdere, men som aldri er blitt behandlet som et likeverdig valg.

Et åpent GULL-alternativ med festivalplass, uteservering, sjøbad og historiske spor – med bygningsmasse omtrent som i dag – er det mange som har etterlyst. Likevel har prosessen i praksis vært låst av 2016-bindingen: frikjøp av festetomter og en “selvfinansierende” utbygging for utvalgte private aktører – en påstand som aldri er blitt dokumentert for offentligheten. Dermed ble boliger og parkering premisset som i realiteten har styrt alt.

Skjevt resultat

Spørreundersøkelsen skulle gi innbyggerne en stemme. Likevel sitter mange igjen med følelsen av at vi fikk “medvirke” – men ikke velge. For når alternativene presenteres skjevt, blir resultatet skjevt.

Det mest avslørende var 0-alternativet. Det ble vist som en grå, nøytral skisse, mens utbyggingsalternativene framsto som ferdige, fargerike og innbydende. Det er en kjent teknikk: Ett alternativ ser ut som framtid, det andre som stillstand. Kritikken kom umiddelbart.

Og hva skjedde etterpå? I stedet for å rette opp, ble 0-alternativet forklart bort som “bare en referanse”, ikke et reelt alternativ. Det er nettopp dette som gjør folk forbanna: Når et alternativ først vises fram – men så “ikke teller” – blir medvirkning redusert til staffasje.

Hovedønsker

Samtidig var folk tydelige på 4–5 hovedønsker: mer åpenhet og tilgjengelighet, mer byliv og aktivitet, mer grønt og opphold, mer respekt for historien og havnerommet – og løsninger som fungerer for alle, ikke bare for noen få. Det er jo dette GULL-alternativet dekker.

Likevel opplever mange at vi sitter igjen med det få ønsket seg: boliger og parkeringsplasser – og en holme som mister karakteren av fellesrom. Når kommunen både er eier og reguleringsmyndighet, er dette ekstra uheldig. Prosessen må ikke bare være korrekt – den må også være åpen, etterprøvbar og oppleves som ryddig.

Til politikerne i Grimstad: Gullalternativet må behandles før irreversible vedtak fattes – med illustrasjoner, kostnader og konsekvenser. 2016-avtalen, inkludert økonomi og forpliktelser, med én utvalgt utbygger/kjøper, må være transparent og offentlig.

Torskeholmen velforening,
Dag Wirak,
Kjersti Tomine Astrup,
Peter Lukas