Skriver om GULL-alternativ på Torskeholmen, Grimstad.
Vi har i dag fått følgende leserinnlegg i forbindelse med den planlagte utbyggingen på Torskeholmen i Grimstad. Innlegget stod først på trykk i Grimstad-Adressetidende og gir inntrykk av forfatternes meninger.
Torskeholmen velforening presenteres nye planer for Torskeholmen.
Dette leserinnlegget er et «varsel» om en serie på fire kommende innlegg om fremtidens Torskeholmen. Torskeholmen velforening, har serien en rød tråd: GULL-alternativet – det mange trodde vi skulle få vurdere, men som aldri er blitt behandlet som et likeverdig valg.
De neste ukene kommer fire korte innlegg om Torskeholmen. Serien har én rød tråd: GULL-alternativet – det mange trodde vi skulle få vurdere, men som aldri er blitt behandlet som et likeverdig valg.
En låst prosess
GULL-alternativet er enkelt: trygg kai, bevaring av Fryseriet og kulturhistoriske spor, bygningsmasse omtrent som i dag – og mulighet for en framtidig bro/kanal. En åpen holme for festivaler og store arrangementer, båtliv og sjøkontakt. En holme for fellesskap og gode opplevelser – midt i havna.
Hvorfor ble ikke dette lagt fram skikkelig? Fordi prosessen etter vår mening har vært låst av en 2016-binding: et tidlig premiss som pekte mot frikjøp, klargjøring og en “selvfinansierende” utvikling tilpasset private aktører. Når sporet først er satt, skjer det samme hver gang: Det som ikke passer inn, blir gjort grått, skjøvet ut eller forkastet som “umulig”.
Fellesskapets eiendom
Dette handler ikke om å være “mot utvikling”. Det handler om hvordan kommunen forvalter fellesskapets eiendom – og om kommunen klarer å holde avstand mellom rollen som eier og rollen som reguleringsmyndighet. Når kommunen både eier og regulerer, må åpenhet og dokumentasjon være ekstra tydelig – ellers undergraves tilliten til hele prosessen.
Før irreversible vedtak tas, må GULL-alternativet fram som et reelt, likeverdig alternativ – ikke som en fotnote.
Torskeholmen velforening,
Dag Wirak,
Kjersti Tomine Astrup,
Peter Lukas
