Tilleggsinformasjon til klagesak under behandling - Evje kirkestue, Gautestadvegen 1.

I forbindelse med klagesak sendte vi følgende tilleggsinformasjon til Statsforvalteren den 30. september 2025. Dette kan leses i sin helhet her:

Det vises til vår klage og deres sak 2025/5196 (Gautestadvegen 1, Evje - Rammetillatelse til plassering av ny "kyrkjestove"). Vi har tilleggsinformasjon som vi ber om at tas til vurdering og blir drøftet i vedtak. 

Reguleringsplan tillater ikke annet enn kirke og middelaldergård:

Tiltaket er underlagt reguleringsplan vedtatt 13. mars 1997, sist revidert og vedtatt den 17. oktober 2024. I forbindelse med siste revidering ble aldri Fortidsminneforeningen gitt mulighet til å bli hørt, til tross for at vi etterlyste informasjon flere ganger slik at vi kunne forstå hva som foregikk. 

Tiltaket i denne planen er underlagt område KM1. I bestemmelsene for KM1 så står det kun at området skal brukes til kirke og middelalderkirkegård. Det sier ikke et eneste ord om at andre typer bygg er tillatt, slik det indirekte gjør i bestemmelsene for område KV1, BG1 og G1 hvor det i 6.1 settes krav til at prosjekt må være godkjent av fylkeskommunen, eller i 6.3 at nybygg kan bare tillates når det er utformet og plassert i harmoni med de opprinnelige bygningers og miljøets karakter, målestokk og tradisjon.

Siden det kun er kirke og middelalderkirkegård som er lov i KM1 må en gå inn og se på definisjonen av hva en kirke er. I følge rundskriv Q-06/2020 datert 18. desember 2020 fra Barne- og familiedepartementet og Klima- og Miljødepartementet, under punkt "2. Kirker", så er "kirkebygg" definert som "alle bygg som i dag har status som kirke, dvs. soknekirke eller kapell som tidligere er godkjent av Kongen eller departementet, eller som er kirke fra gammelt av. I tillegg vil det etter hvert omfatte nye kirkebygg som blir godkjent av kompetent kirkelig myndighet. I Norge finnes i dag ca. 1620 kirker/kapeller som faller inn under denne definisjonen.". 

I følge rammetillatelsen så er det nye tiltaket tiltenkt å være en "kirkestue" som er et ganske vidt begrep, men i bunn og grunn er det en stue med ulike funksjoner i nærområdet til en kirke. I følge planskisser vedlagt vedtaket så skal det gis plass til et syningsrom, kjølerom, toalett, kontorlokaler, med mer. Mange av de ansatte har som kjent tydeliggjort at dette ikke er noe de ønsker på denne plasseringen. Begravelsesbyrået har også vært kritiske siden det blir svært smalt og vanskelig å manøvrere begravelsesbilen med denne plasseringen. Siden bygget ikke skal brukes til gudstjenestlig bruk så synes det ikke som at dette oppfyller definisjonen til "kirkebygg" i nevnte rundskriv.

Spørsmålet må da til slutt bli, skal bygget vigsles eller ikke? Skal det vigsles er det åpenbart en kirke, men skal det ikke så kan en ikke tillegge seg denne tittelen. I følge e-post fra Agder og Telemark Bispedømmekontor til oss den 4. august 2025 så foreligger det ingen planer om vigsling (se vedlegg). 

Bestemmelsen i den tidligere kirkeloven om at det i utgangspunktet ikke skal bygges nærmere en kirke enn 60 meter i spredtbygd område, ble  i ny trossamfunnslog og kirkeordning for noen år siden ikke videreført, fordi man ønsket at hensyn til kirkestedene skulle bli vurdert gjennom de ordinære arealplanprosessene. 

Vi mener dagens reguleringsplan tydeliggjør at det kun er selve kirkebygget for gudstjenestlige tjenester og en middelalderkirkegård som er tillatt i KM1. Dette ser man indirekte også når en leser hele reguleringsplanen, hvor det for alle de andre stedene tydeliggjøres krav til nye bygg. 

Vi kan derfor ikke se at omsøkt nybygg som altså hverken er en kirke eller en middelalderkirkegård oppfyller reguleringsplanens krav. Skal man tillate nye bygg så nær kirken, mener vi dette må tydeliggjøres gjennom juridisk bindende bestemmelser som tillater dette.

60 meters regelen byttet ut og uklarhet rundt hvordan tomtevalget ble godkjent:

Frem til for få år siden var regelen at det var byggeforbud nærmere enn 60 meter til en kirke. Dette kravet ble i 2020 fjernet, for å sikre gode vurderinger i ordinære arealplanprosesser og med det gi mer makt til kirken selv som eier. Etter at ny lov kom forventes det fortsatt store hensyn på ivaretakelse av kulturminne- og kulturmiljøverdier jf. rundskriv Q-06/2020.  

Hvis vi tolker dette riktig må en se på de lokale prosesser internt i kirken lokalt. Nylig har vi blitt kjent med et leserinnlegg i Setesdølen datert 22. mars 2022 av Ingvard Østerhus der det settes tvil rundt tomtevalget. Utifra informasjonen i innlegget og protokollene det vises til synes Østerhus å ha et viktig poeng som viser tegn til uryddige prosesser.

I sak 9/22 den 8. februar 2022 legger kirkevergen frem forslag til vedtak om at menigheten får presentert tydelige alternativ der soknerådet har avlagt innstilling, men soknerådet valgte å utsette saken.

Den 1. mars 2022 skriver gravplassarbeider et brev, og den 8. mars 2022 skriv staben et brev til soknerådet. Disse brevene ble ikke forelagt soknerådet.

Lokalavisen sin forside skrev den 22. mars 2022 at det er tomtestrid for ny kirkestue. Det blir skrevet i lokalavisa om at saken som er utsatt, men som har falt bort, har blitt erstattet av en sak om tre ulike komiteer.

I sak 14/22 den 22. mars 2022 ble det lagt frem forslag om tre ulike komiteer, men det ble vedtatt å utsette saken til komiteen hadde informert årsmøtet. Det var flere dokument som ikke ble lagt ved møtet, som omhandlet tomtealternativ.

Lokalavisen skrev den 24. mars 2022 at det er heilt avgjørande at det blir enighet om tomtevalget, og det er innlegg i lokalavisa den 29. mars 2022. Samme kvelden er det årsmøte der det er uenighet om tomtevalget, der dette av byggekomiteen blir omtalt som støy og skriverier av trøblete art.

I sak 24/22 den 26. april 2022 vedtar soknerådet byggekomiteens teikningar for dagens plassering  uten utredning av Furulundtomta, med 5 mot 3 stemmer. 

Blir rammetillatelsen stående synes det å ville skape langvarig lokal splid, kun  fordi prosessen ikke har vært ryddig og fordi lovnader om å drøfte ulike tomtealternativ ikke har blitt fulgt opp.

Kommentarer fra tiltakshaver (bygningskomiteen):

I forbindelse med klagen kom det kommentarer fra tiltakshaver (bygningskomiteen) som vi ønsker å kommentere kort:

Befaring:

En påstår at vi ikke har vært på stedet eller ønsket å stille på befaring, det er feil. Vi har vært på stedet både før og etter klagen, og vi har fått overveldende mye informasjon fra lokalbefolkningen i Evje rundt saken. 

Vi takket nei til befaring fordi vi satte som betingelse at komiteen/soknerådet også spurte Fylkeskommunen om å delta på befaringen og fordi vi ikke er saksbehandlere. Alt i alt så vi dessverre ikke noen tegn til vilje fra bygningskomiteen til å kunne gjøre de betydelige endringene som vi mener må til for å sikre kirken som et svært viktig kulturminne i landskapet. 

Nybyggets tilpasning/synlighet: 

At vi i klagen foreslo at bygget kunne flyttes noen titalls meter unna var for å forsøke være løsningsorientert med hovedfokus på at selve kirkebygget faktisk blir synlig fra sentrale  siktlinjer. I dette skrev vi også at dette uansett ikke var noen ideell plassering og at en aller helst burde se på en annen plassering. 

Sammenlignbare tiltak:

Bygningskomiteen viser til en rekke andre tiltak som de mener er sammenlignbare, her er vi sterkt uenige. 

Ogna kirke:

Kirken ble totalskadd i en brann og senere gjenreist. Tiltaket står ikke i veien for viktige siktlinjer og man har bedre kvalitet på utformingen. Vi mener derfor at tiltaket ikke er sammelignbart. 

Randaberg kirke:

Nybygg bygget ved siden i et av kirkens hjørner. Bygget står ikke på en høyde slik som i Evje, men i et sentrumsområde. Bebyggelsen er ikke høy og står ikke i veien for de fleste siktlinjer. Vi mener derfor at tiltaket ikke er sammelignbart. 

Time kirke:

Vi kan ikke finne at denne kirken er påbygd eller har fått et nytt bygg rett ved siden av, men vi har funnet at Time kirkelige fellesråd på et tidspunkt søkte om å få bygge på eller i nærheten av Bryne kirke. Selve kirkebygget fremstår som et bygg. I nordvest med større avstand (11 meter) ligger et bygg, men bygget bryter ikke sentrale siktlinjer. Vi mener derfor at tiltaket ikke er sammelignbart. 

Helleland kirke: 

Vi kan ikke her se at det er noe påbygg eller nybygg rett ved slik man planlegger i Evje. Men ca. 22 meter nord for kirkebygget synes det å ligge et bygg som kan ha lignende funksjoner som ønskes på Evje. Tiltaket der bryter i betydelig mindre grad enn i Evje viktige siktlinjer. Vi mener derfor at tiltaket ikke er sammelignbart. 

Vestbygda kapell:

Isolert sett sammenlignbart, men har ulike forutsetninger. Kirkebygget ligger her i et tettbebodd område og ikke på en høyde, slik at kirken ikke blir påvirket av de samme siktlinjer som i Evje. Det er ikke kirkegård inntil kapellet. Nybygget ble videre bygget i 2013, da det var nær et krav om å bryte. Nasjonale føringer har de siste ti år gått bort fra brudd til mer å tilpasse seg og tenke helhet.

Farsund kirke: 

Det er her akseptert et påbygg som står i brudd, men allikevel skånsomt ved at nybygget ligger trangt mellom kirke og en fjellskråning slik at det i hovedsak kun er synlig fra inngangspartiet. Påbygget ligger ikke fritt i landskapet slik som i Evje og bidrar ikke til å bryte viktige siktlinjer. Det er ikke kirkegård inntil kirken. Vi mener derfor at tiltaket ikke er sammelignbart. 

Vennesla nye kirke:

Det finnes en Vennesla gamle kirke og en ny kirke, bygget ca 40 meter unna hverandre. Den nye kirken står ikke i veien for viktige siktlinjer til den gamle kirken. Det er ikke kirkegård inntil kirken.Bygget ble videre bygget i en tid da det var nær et krav om å bryte. Nasjonale føringer har de siste ti år gått bort fra brudd til mer å tilpasse seg og tenke helhet.

Lillesand kirke:

Dette er ikke et tiltak bygningskomiteen har vist til, men et tiltak vi ønsker å løfte for å vise hvor galt det som skjer ved Evje kirke er. 

Lillesand kirke har de siste par årene arbeidet med å få tillatt en stue nær kirkebygget, men tiltenkt betydelige mindre ingripende enn ved Evje kirke. I Lillesand ønsket man tiltaket under bakkenivå, med inngang fra innsiden av kirken og lite synlig fra utsiden. Dette ble ikke akseptert av hverken fylkeskommune eller Riksantikvaren. Ta eventuelt kontakt med fylkeskommune/Riksantikvaren for mer informasjon. 

Å bygge et menighetshus eller kirkestue kloss på en kirke og kirkegård er krevende fordi arealbruken er så forskjellig. Vår konklusjon blir derfor at det ikke på noe vis er vanlig å bygge på eller rett ved eksisterende kirker, spesielt ikke gamle freda eller listeførte kirker.

Planmøte hvor Kommunedirektør ble gitt fullmakt:

I forbindelse med politisk planutvalgsmøte 3. april 2025 tok kommunens representant opp vår klage som en "eventuelt sak", uten at medlemmene av planutvalget hadde fått informasjon eller mulighet til å sette seg inn i den store mengden informasjon som finnes i denne saken. Der la kommunens representant frem saken som om at alle hadde samtykket i og var fornøyde med planene, uten å nevne fylkeskommunens negative uttalelser i oktober og november 2024 eller april 2025. Vi har fått tilsendt lydopptak fra møtet fra lokale møtedeltakere slik at vi kan bekrefte dette. Opptaket er vedlagt i denne e-posten. 

Vi har svært vanskelig for å se at beslutningstakerne her har fått den nødvendige informasjon til å kunne sikre en opplyst sak og til å kunne foreta en beslutning slik de gjorde. 

Avslutning:

Evje kirke er listeført og har nasjonal verdi. Dette samfunnsansvaret må en ikke ta lett på. Kirkens posisjon i det norske landskapet er sentral og er viktig for identitet og tilhørighet, helt uavhengig av folks tro. Dessverre ivaretar ikke skissene i rammetillatelsen etter vår mening dette samfunnsansvaret. 

Gjennom hele prosessen har det vært svært liten inkludering og medvirkning, noe vi selv har fått oppleve selv om vi har forsøkt å få informasjon.

Fylkeskommunen har kommet med en (1) uheldig uttalelse som dessverre synes å ha påvirket andre  uttalelser. Ser en derimot på helheten i alle av fylkeskommunens uttalelser (både før og etter denne ene uttalelsen som tiltakshavers byggekomite og vedtaket har valgt å forholde seg til), så er uttalelsene fra fylkeskommunen alt annet enn positive til tiltaket slik det er planlagt. Når man ikke ser helheten så risikerer man dessverre at dette kan få svært uheldige følger for kulturmiljøverdiene ved Evje kirke.

Hvor viktig kirkebygg er som kulturminner i Norge ser en klart ved Lillesand kirke der man nylig ønsket noe betydelig mer skånsomt enn ved Evje kirke, uten å få lov. Her var også saken innom Riksantikvaren.

Når gjeldende reguleringsplan heller ikke aksepterer annet enn kirker og middelaldergravgårder innenfor KM1, mener vi det blir fryktelig feil om påklaget rammetillatelse blir stående.

Tusen takk!

Beste hilsen, 
Torgrim Landsverk
Styreleder

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Gamle Tollboden (Ikke betjent), 
Nedre Tyholmsvei 7
4836 Arendal