Sløyd og dannelse.
Begrepet sløyd har mye historie og tradisjon i seg. Men har det noen berettigelse i dag?
Leserinnlegg av Vidar Iversen, Lektor i kunst- og håndverk på Stinta skole i Arendal. Innlegget ble først publisert her for seks år siden, men temaet er fortsatt like aktuelt. Fortidsminneforeningen har fått tillatelse til å dele leserinnlegget her på våre nettsider.
De ukentlige Kunst- & Håndverkstimene på sløydsalen er for mange elever et kjærkommet avbrekk i en teoritung skolehverdag. Det klør i fingrene etter å komme i gang med å snekre eller lage noe. På sløydsalen kan vrien teori omsettes til praksis. Lese-, skrive- og regneferdigheter oppøves gjennom arbeid med målestokk og arbeidstegninger. Elevene får arbeide med ulike materialer, tradisjonelle og nye teknikker og lære bruk av verktøy. Her får praktikerne, de vordende håndverkerne, byggmestrene, konstruktørene og entreprenørene anledning til å utfolde seg, og motivasjonen er upåklagelig. Her får elever «tatt ut» overskuddsenergi på en konstruktiv måte og ”de med ti tommeltotter” kan lage et ferdig produkt som blir verdsatt, og som gir mestringsopplevelser. Men, – det forutsetter at det finnes en utstyrt sløydsal og kompetente lærere.
Begrepet dannelse kom i bruk i Norge fra omkring 1830. I mange år pågikk en debatt om hvilke fag som var best egnet til dannelsesprosessen i den høyere skolen, om det var de klassiske språk eller om det var moderne språk og naturfag. Skolereformatoren Hartvig Nissen, som på midten av 1800-tallet var en varm talsmann for det demokratiske dannelsesideal, mente at dannelse like gjerne kunne fremelskes gjennom yrkesfag. Slik ble dannelse et viktig aspekt ved faget sløyd. Det ble etablert som et obligatorisk fag i 1889 og ble kalt håndarbeid for gutter. Sløyd skulle fremme en god og sunn kroppsutvikling, det skulle lære guttene å lage nyttige ting, utvikle lyst til kroppsarbeid, selvstendighet, orden, oppmerksomhet og flid, kraft og viljestyrke. Foruten dannelse, skulle faget fremme tradisjonshåndverk og skulle bidra til å bygge landet.
Har vi bruk for dannelsesbegrepet i dag? Jfr gjeldende Opplæringslov skal ”skolen og lærebedrifta” fortsatt gi elevene utfordringer som «fremjar danning og lærelyst». For at forskriften og læreplanen i K&H skal gjennomføres er det behov for egnede treverksteder. Dessverre finnes det ikke mange slike utrustede spesialrom rundt om på skolene. Dette har bl.a Bodil Hansen i sin masteroppgave i formgivning ”Trearbeid og tre-verksteder i grunnskolen” (HiOA-2015) kartlagt. Hun har stilt følgende spørsmål: – Er tradisjonene etter det gamle faget sløyd fortsatt aktuelle i dagens og fremtidens samfunn og skole? Vi lever i dag i et forbrukersamfunn hvor det meste kan kjøpes til en billig penge og hvor reparering nærmest har blitt et fremmedord.
Begrepet sløyd er utelatt i styringsdokumentene til skolen, men lever i beste velgående i muntlig tale, endog hos dagens unge. I Kunnskapsløftet snakkes det i stedet om arbeid i tre og harde materialer. K&H er delt inn i tre hovedområder: Visuell kommunikasjon, Design, Kunst og Arkitektur. I Design står formgiving av gjenstander og bruksformer sentralt og her skal håndverkstradisjonen i faget videreføres. Mao : Sløyd har fortsatt en viktig plass i opplæringen, og i mitt hode eksisterer fortsatt sløydfaget. Alle som noen gang har snekret en krakk, heklet en gryteklut eller strikket et skjerf forstår hvordan ting henger sammen og er utført. Når vi vet hvordan en stol er konstruert, forstår stolens bærende funksjon og kjenner materialenes historikk og fysiske egenskaper, gir det en slags trygghet og gjør oss mer miljø – og kvalitetsbevisste. Dessuten trengs sløydferdigheter til reparasjon, rekreasjon og til innovasjon.
Ann Karin Sandal ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, har undersøkt hvordan elevene på yrkesfag opplever spranget fra ungdomsskole til videregående skole. – Elevane på ungdomsskulen kan gjerne lite eller ingenting om praktiske yrke eller yrkesfag. Derfor vel mange vidaregåande opplæring på svakt grunnlag, sier hun til forskning.no. – Elevar får i dag med seg mindre praktiske røynsler frå heim og skule. Det har endra grunnlaget for å velje ei yrkesfagleg utdanning, sier Sandal.
Stortingsmelding 22 (2010/2011) – Motivasjon – Mestring – Muligheter la vekt på at ungdomsskolen måtte bli mer relevant og praksisnær. Dette arbeidet har regjeringen videreført i satsningen Ungdomstrinn i utvikling. Strategien har som mål å utvikle bedre praksis for klasseledelse og undervisning i regning, lesing og skriving. De overordnende målene for grunnopplæringen er at alle skal inkluderes og oppleve mestring, – alle skal beherske grunnleggende ferdigheter og alle skal fullføre videregående opplæring. Bra, men jeg etterlyser en mer konkret strategi for hvordan heve status og interesse for yrkesfag og hvordan praktisk kunnskap i større grad kan introduseres som likeverdig med akademisk kunnskap, allerede på ungdomstrinnet , – slik det het i stortingsmeldinga, som lå til grunn.
– Kunnskap er den nye oljen, har statsminister Erna Solberg gjentatte ganger presisert. I essayet ”De manuelle” (Morgenbladet 21/8-14) stilte tømrermester Ole Thorbjørnsen seg kritisk til dagens utdanningspolitikk, det overdrevne fokuset på at alle bør ta en akademisk utdanning, holdningene til håndverksfagene og hvilken kunnskap som skal bli den nye oljen . Foreldrenes holdninger påvirker ungdommenes valg: – Ønsker du å bli snekker, sier du? Nei, du bør da utnytte evnene dine bedre…”. Mange norske ungdommer frarådes av sine foreldre å velge yrkesfag. Det er liksom ikke fint nok. Håndverk og kroppsarbeid har fått lav status. – Vi får andre grupper, arbeidsinnvandrere, fra bl.a Baltikum, til å utføre håndverksarbeid for oss. Det foregår en ” qatar-ifisering» av de manuelle fagene, hevder Thorbjørnsen. Likevel vil Norge mangle tusenvis av fagarbeidere i årene som kommer. Derfor må vi fremsnakke håndverket i tida fremover. Tidlig innsats må til, – sløydfaget må styrkes, spesielt på ungdomsskolen.
Pisa-rapportene som viste at norske barn er under gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag har fått stor betydning for skolemyndighetenes prioriteringer, mens de fagene som ikke er direkte Pisa-målbare er blitt satt på sidelinjen. Kun én av tre K&H-lærere under 30 år har studiepoeng i faget (!), viser undersøkelse foretatt av SSB i 2014. Av de obligatoriske fagene i grunnskolen er det ingen fag der unge lærere har så lite formell utdannelse. – Det faktum at studentene i dag generelt kan mindre enn for bare fem-seks år siden, bare forsterker problemet med ufaglærte lærere, sier Lennart Johansson ved Høgskolen i Oslo Akershus. De estetiske fagene er ikke obligatoriske i lærerutdanningen og velges derfor bort av studentene.
Regjeringens utredning ”Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser” (NOU 2015:8) legger vekt på at de praktiske og estetiske fagene må styrkes i fremtidens skole. Det hilses velkommen av skole og næringsliv. Disse fagene representerer mange innganger til elevenes læring og bidrar derfor i stor grad til tilpasset opplæring i en inkluderende skole og til elevenes skolemotivasjon. Og en vesentlig inngang til å velge en praktisk yrkesvei går via sløydfaget. Opplæringen i håndverksfag krever spesialrom og er relativt kostbare fag , som ofte blir nedprioritert i slunkne skolebudsjetter. Kortsiktig tenkning kan straffe seg. K&H-faget må gjøres obligatorisk i lærerutdanningen og det må innføres kompetansekrav på linje med norsk, engelsk og matematikk for å undervise. Det er en sterk kobling mellom håndverkskompetanse og innovasjon på teknologisk høyt nivå.Morgendagens samfunn kommer til å trenge flere, ikke færre entreprenører. Likeledes trengs flere sløydlærere, ikke færre. Og for å ivareta kulturarven trengs flere håndverkere.
Et Ungdomstrinn i utvikling innebærer en undervisning som styrker de nevnte praktiske ferdighetene. Derfor må sløydfaget gjenreises for å ”fremje danning og lærelyst”. – Det kreves et godt intellekt for å bli en god håndverker, sier kulturformidler Dag Oppen Berntsen, – men trening må til.
Parolen er dermed klar: Få høvelbenken tilbake i skolen!
