Merknader til områdereguleringsplan for Vestregate, Klevgaten og Høyveien i Arendal sentrum.
Det vises til Arendal kommunes nettside og «Reguleringsplaner under arbeid» hvor denne saken er nevnt. Det vises videre til vår e-post sendt hk@hkark.no og Arendal kommune (Saksnummer 19/4309) den 11. november 2021, samt til at vi ikke kan se å ha blitt varslet om denne høringen med høringsfrist 11. februar 2022. Vi ber derfor om forståelse for at vi svarer et døgn etter fristen, da vi i Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag ønsker å komme med våre merknader i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet, og vi har i dag over 8000 medlemmer. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke kulturminner, kulturmiljøer, tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Planen skal være et overordnet styringsdokument som setter grenser for tiltakshavers reguleringsplaner, avklare tålegrenser og stille diverse krav. Bruk og vern av eksisterende bygninger skal avklares. Rammer for ny bebyggelse skal trekkes slik at områdets tålegrense ikke overskrides. Grunneierne har fremmet flere forslag til reguleringsplaner som ikke har vunnet gehør. Vi må også påpeke at det er svært positivt at kommunen selv har utarbeidet en områdereguleringsplan som dette.
Planen peker på de ulike sonene området består av: Kvartalsbebyggelse etter en rettlinjet reguleringsplan langs Klevgaten og Vestregate og spredt villabebyggelse som følger terrenget i Høyveien. Mellom er det 30 m høydeforskjell. Tanken er å utnytte mellomrommet til ny bebyggelse. P-hus i fjell kan inngå i dette. Planen tar for seg hus for hus i planområdet og vurderer dem som bevaringsverdige eller om de kan rives. Planforslaget legger til rette for å bygge videre på områdets karakter og struktur, men likevel få til høyere utnyttelse.
Planområdet og området rundt på alle kanter er i Arendal kommunes kart listet som «Kulturminner - Bevaringsverdig bygningsmiljø» og området er på Riksantikvarens kartverk omkranset av en mengde bygg som med deres høye aldersverdi er årsak til bygningenes gule og røde Sefrak-registreringer. Det vakre trehuset i Høyveien 20 som gikk tapt i brannen 14. november 2021 var også et av disse kulturminnene som hadde en slik registrering.
Det pekes i planen på bybrannenes betydning for hvordan dette området ser ut i dag. Et uteglemt men viktig poeng er at Arendals gamle bygrense (før 1902) går gjennom området. Arendal by har sin naturlige grense, skrev byfogden for mer enn 200 år siden, «de høye fjelle» som omgir byen. Han tenkte på de høye, bratte og ubebyggelige skråningene som omga bybebyggelsen, bl.a. skråningen mellom det som i dag er Vestregate og Høyveien. Da Høyveien ble anlagt lå bebyggelsen der i Barbu kommune, og her ble det bygd sveitserstilvillaer i tre. Murhusene som planen omfatter kan være oppført etter 1902 da byens murtvang også ble gjeldende i Barbu. Bykartet fra 1868 på plandokumentets side 11 viser bygrensa. På dette tidspunkt lå skråningen og heia vest for Vestregate i Østre Moland kommune.
Fortidsminneforeningen vil fremheve Riksantikvarens utsagn om at den mest miljøvennlige bebyggelsen allerede er oppført. Av miljøhensyn bør derfor mest mulig av den eksisterende bebyggelsen bevares og rehabiliteres. Alle bygninger med fasader mot Vestregate og Klevgaten må bevares og fasadene rehabiliteres på antikvarisk riktig vis. Dette er en del av områdets identitetsbærere; spesielt viktige er hjørnegårdene.
Planen tar for seg hus for hus og vurderer disse. Noen vurderinger er vi sterkt uenige i; dette gjelder Vestregate 17 og Klevgaten 1. Begge disse bygningene er hjørnegårder. I krysset mellom Nygaten og Vestregate står i dag to i utgangspunktet ganske like hjørnegårder på hver sin side av innkjøringen mot Nygatens vestre del; i planen foreslås den ene bevart (Vestregate 15) mens den andre (Vestregate 17) kan rives. Vi mener at begge må bevares.
Vestregate 17 og Klevgaten 1 bør bevares og eksteriørmessig tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk dersom man ønsker å oppnå denne planens fine målsettinger. Om ikke bygningene kan bevares må fasadene mot Vestregate og Klevgaten bevares eller erstattes av eksakte kopier slik bygningene opprinnelig så ut. Hjørnegårder er svært synlige og derfor viktige identitetsbærere for et område. Dette gjelder generelt og også i Vestregate.
Ny volumiøs bebyggelse mellom Vestregate og Høyveien vil uansett være et fremmedelement i Arendals bebyggelsesstruktur og den vil være godt synlig sett fra Galtesund og sjøsiden. Slik bebyggelse bør begrenses så langt det er mulig. Eventuelle nybygg må tilpasses lokal historisk arkitektur med tanke på volumer, høyder, takform og farger, og det vises her til Riksantikvarens Bystrategi 2017-2020.
Den ubebygde del av skråningen inneholder mange kulturminner som ikke er bygninger. Det dreier seg om hagemurer, trapper og annet. Disse bør i størst mulig grad bevares, og som et minimum dokumenteres og kartfestes av kvalifiserte fagfolk. Dette gjelder særlig trappene, og vi vil særlig påpeke den flotte steintrappa og den godt synlige trappa innenfor Nygaten.
Det vises videre til vår e-post av 11. november 2021 hvor vi klart sier at «Vedlagte skisser mener vi dessverre har en dårlig tilpasning til Arendal sentrum. Vi legger ved Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling, som er en nasjonal guide for hvordan man oppfordres til å tilpasse seg områder som dette. Ta veldig gjerne kontakt med oss om dere lurer på noe». Vi har ikke blitt kontaktet av noen etter denne henvendelsen.
Arendal kommune og utbyggere slik som tiltakshaverne her er viktige ressurser i lokalsamfunnet i Arendal. Med dette kommer også et større samfunnsansvar for hvordan man skal videreutvikle sitt nærmiljø, heriblant hvordan Arendals mange kulturmiljø bevares og hvordan opplevelsen av byen blir.
Når byer som Arendal har en positiv vekst har alle et ansvar for at man bevarer og viderefører den bygningsarven vi har til kommende generasjoner. Denne arven forteller ikke bare om vår stolte historie, men den er også en inntektskilde gjennom at tilreisende fra inn- og utland kommer til Sørlandet for å oppleve noe annet, vår vakre kyst med sin rike historie og flotte bygnings- og kulturmiljøer.
Å vite hvordan man skal bygg nytt riktig langs vakre Sørlandskysten og i byer som Arendal er ikke alltid enkelt å vite. Men vi opplever at byer og tettsteder, Arendal inkludert, oftere og oftere trues av utbygginger som ikke respekterer lokalmiljøene.
Planområdet ligger svært nær sentrum av byen og Arendal sentrum er registrert i Riksantikvaren sitt «NB! - register» som er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Selv om planområdet ikke ligger innenfor Riksantikvaren sitt «NB! - register», men nært nok, anbefales det sterkt at byer i vekst slik som Arendal strekker seg mot å opprettholde en nasjonal verdi, også ved nye utbyggingsprosjekt.
I «Riksantikvarens Bystrategi 2017-2020» står det blant annet følgende:
I de best bevarte bymiljøene av vesentlig regional og nasjonal verdi, herunder NB! - områdene, er det ønskelig å styrke bevaringen og sikre at verdiene og kvalitetene videreføres ved nye tiltak.
I NB! - områdene og andre bymiljøer av nasjonal og vesentlig regional verdi skal kulturmiljøet behandles som en helhet hvor nye tiltak bør innordne seg eksisterende bebyggelse. Nye tiltak skal videreføre områdets særpreg. Viktig i denne sammenhengen er byggehøyder og volum. God formgivning, materialvalg og farger er også svært viktig for å sikre samspill mellom gammelt og nytt.
Bebyggelsesmønster og kvartalsinndeling, gateløp, smug, allmenninger og tomteinndelinger er en viktig del av byens historie, og bør bevares og videreføres.
Ved oppføring av nye bygninger som viderefører stedegen historisk byggeskikk, skal kvalitet i utforming vektlegges. Med kvalitet menes materialer med varighet, god formgivning, bygningsteknisk detaljering og god håndverksmessig utførelse. De nye bygningene skal ikke representere en svekkelse av kulturmiljøets verdi og integritet.
SAMMENDRAG:
Et uteglemt men viktig poeng i denne saken er byens historie og topografi, med sine naturlige grenser slik også byfogden skrev for mer enn 200 år siden; «de høye fjelle» som omgir byen. Han tenkte på de høye, bratte og ubebyggelige skråningene som omga bybebyggelsen, bl.a. skråningen mellom det som i dag er Vestregate og Høyveien.
Den mest miljøvennlige bebyggelsen allerede er oppført, og sammen med sine høye kulturminneverdier mener vi derfor at den eksisterende bebyggelsen må bevares og rehabiliteres, som et viktig bidrag til å oppnå FNs klimamål. Alle bygningene med fasader mot Vestregate og Klevgaten må bevares og fasadene rehabiliteres på antikvarisk riktig vis. Dette er en del av områdets identitetsbærere; spesielt viktige er hjørnegårdene. Der finnes tilskuddsordninger for private aktører til istandsetting av kulturminner som disse.
Ny volumiøs bebyggelse mellom Vestregate og Høyveien vil etter vår mening være et fremmedelement i Arendals bebyggelsesstruktur og den vil bli godt synlig sett fra sjøsiden. Slik bebyggelse bør derfor begrenses så langt det er mulig. Eventuelle nybygg må tilpasses lokal historisk arkitektur med tanke på volumer, høyder, takform, materialvalg og farger, og det vises her til Riksantikvarens Bystrategi som vi mener enhver by med respekt for sine historiske verdier bør strekke seg etter i størst mulig grad.
Vi ønsker Arendal kommune og tiltakshaverne lykke til videre i arbeidet med planarbeidet, istandsetting av Klevgaten 1 / Vestregate 17, og eventuelle nybygg opp mot Høyveien som er godt tilpasset det historiske bygningsmiljøet mot Arendal sentrum. Arendal er fortsatt et fantastisk flott sted, men for hvert bygg som enten forfaller eller bygg som ikke er tilpasset den historiske bygningsmassen, så vil også Arendal miste en del av sin historie og sjel, som vi tilslutt mener vil påvirke byen negativt.
Til slutt vil vi takke dere for at vi får lov til å komme med våre merknader og vi ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelige områdereguleringsplan er avgjort.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
