Raske løsninger og dårlig tilpasning.
Kristiandsand & omegn lokallag hadde følgende innlegg på trykk her i Fædrelandsvennen. Innlegget er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Da Riksantikvaren valgte å frede den gamle Norges bank bygningen (1877-79) i Dronningens gate i 2016, inkluderte de også Sannes og Steens tillagte bygninger fra 1975, ettersom «Det samlete anlegget representerer det beste av sin samtidsarkitektur og har nasjonal verdi». Hvis en nå skal legge til nye bygninger omkring den gamle banken, burde fredningen stå som et grunnlag som sikrer god tilpasning og arkitektonisk kvalitet; slik det ble gjort på 1970-tallet.
Fredning er Norges høyeste beskyttelsesstatus for kulturminner, og vi burde derfor være svært varsomme mot utbyggere som ikke er bevisst denne betydningen. Tilpasning må i betydelig større grad være i fokus, enn hva som har fremgår av de nyeste tegningene.
I Norge har vi flere gode eksempler på tilpasning gjennom utforming av såkalte hybride bygninger – som arkitekt og forfatter Ulf Grønvold kaller dem – «de byggverkene som både rommet modernistiske og tradisjonalistiske elementer» (Byggekunst 1991 nr. 7). Et av eksemplene hans er stortingets utvidelse fra 1958. Dette er en god sammenligning med Sannes og Steens tilbygg til Norges bank-bygningen på 70-tallet. I begge eksemplene finner man at det nye bygget gjenopptar materialer (den vakre upussete gule teglsteinen), dimensjoner og noen fasadedetaljer. I tillegg tar nybygget hensyn og fremhever den eksisterende bygningsmassen.
Slik de nyeste tegningene foreslår, vil nybyggene – til tross for deres lave høyder – kontrastere og konkurrere sterkt med den fredede bebyggelsen. Spesielt gjennom nybyggenes «åpne» uttrykk, med store glassflater, modernistiske formspråk, og nye material- og fargeanvendelser. Sagt på en annen måte, de nye bygningenes uttrykk er ikke i dialog med den fredede kulturarven.
Ettersom Dronningens gate er et av Kristiansands utviklingsprosjekter når det kommer til byfornyelse og større aktivitet i kvadraturen, burde en viktig hjørnetomt som denne, få betydelig fokus. Enkle og raske løsninger burde på ingen måte etterstrebes eller gjennomføres.
Av disse overnevnte grunner, burde et minstekrav til utbyggere være å følge Norges bank-bygningenes materialer, dimensjoner og fasadedetaljer; og slik utforme et seriøst forslag som løfter frem de eksisterende kvalitetene. Igjen burde en trekke frem at fredningsstatusen fordrer løsninger som ikke baserer seg på raske løsninger og dårlig tilpasning.
Markus Sannes
Styremedlem Fortidsminneforeningen Kristiansand & Omegn.
Barnebarn av Thorleif Sannes i Sannes og Steen.
Masterstudent i Historie.
