Klage på vedtak om riving/oppføring av våningshus - Reddalsveien 368, Grimstad kommune.
Vi har i dag den 22. februar 2023 sendt inn følgende klage på tillatelse til å rive kulturminnet Reddalsveien 368 i Grimstad kommune.
Det vises til vedtak 31. januar 2023 i Teknisk utvalg i Grimstad kommune hvor klage fra tiltakshaver på kommunens vedtak av 23. juni 2022 ble tatt til følge. Det meddeles videre at vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningsloven §28 og at klagefristen er tre uker fra den dagen brevet er mottatt. Vi ble kjent med vedtaket senere og har av Grimstad kommune blitt gitt klagefrist innen 24. februar 2023.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Ansvarlig søker Trollvegg Arkitektstudio AS har på vegne av tiltakshaver søkt Grimstad kommune om rivning av våningshus fra 1843 og oppføring av ny enebolig i Reddalsveien 368. Søknaden er datert 6. april 2022. Grimstad kommune vedtok å avslå søknaden 23. juni 2022. 25. august 2022 sendte ansvarlig søker klage på kommunens vedtak om avslag på vegne av tiltakshaver. I begrunnelsen ble blant annet utfordringene med husets lave innvendige takhøyde og skader på yttervegger lagt til grunn. Kommunedirektøren opprettholdt sitt avslag, men Teknisk utvalg vedtok (4 mot 3 stemmer) å ta klagen fra tiltakshaver til følge 31. januar 2023.
Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen ser alvorlig på at kulturminner som dette blir revet og at faglige råd fra både kommuneadministrasjon og fylkeskommunen ikke lyttes til, ved at det det gis dispensasjon på denne måten. Vi mener dagens kulturminne kan gjenbrukes og gis en ny bruk. Videre mener vi foreslått nybygg ikke følger kravene til estetikk i kommuneplanen. Vi har derfor ikke annet valg enn å påklage saken til Statsforvalteren.
PROSESS & SAKSDOKUMENTER:
Estetikk:
I protokollen fra teknisk utvalg fra møtet 31. januar 2023 står:
«Teknisk utvalg har lagt fasadetegninger og beskrivelse mottatt 7.4.2022 til grunn for sin vurdering av fasadeuttrykk og materialvalg. Tiltaket innebærer et nytt bygg med moderne uttrykk. Tiltaket skal oppføres ved siden av et bygg som er relativt nytt, og som ikke har historisk preg. Det samme gjelder driftsbygningen på eiendommen.(…) Teknisk utvalg mener at en totalvurdering av eiendommens eksisterende bebyggelse og plassering legger til rette for at det kan oppføres en bolig med omsøkte estetiske uttrykk.»
Dette er vi uenige i. Hvis våningshuset blir revet, vil det være en alvorlig forringelse av kulturmiljøet, spesielt hvis huset erstattes av et moderne hus. Her vil vi vise til lokal estetisk veileder og pbl § 29-2 hvor det fremkommer at et hvert tiltak etter kapittel 20, som også omfatter riving, skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og det bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Teknisk tilstand:
Søker skriver i sin klage at bygningen er i dårlig forfatning på mange måter. En bygning fra 1843 må forventes å ha behov for vedlikehold og oppgradering, både når det gjelder elektrisk anlegg, røropplegg, kledning, vinduer og muligens også bunnstokker. Ut fra bildene kan vi ikke se at det er forfall som tilsier rivning, noe også fylkeskommunens seksjon for kulturminnevern konkluderte med.
I sin klage til Grimstad kommune 25. august 2022 skriver søker at en istandsetting vil bli så omfattende at det vil kunne defineres som en hovedombygging. Dette vil, ifølge søker, medføre krav om at byggestandarden skal være i henhold til TEK17. Det vil høyst sannsynlig ikke skje. For det første vil ikke en slik istandsetting kunne kalles en hovedombygging. For det andre kan man søke om fritak fra TEK17, og en istandsetting av et hus fra 1843 vil etter all sannsynlighet få fritak.
Vi er overbeviste om at det finnes muligheter for at våningshuset kan settes i stand og bli en funksjonell bolig for en familie. Ved f.eks. å rive det noe nyere tilbygget og bygge dette opp igjen, vil man kunne tilføre huset funksjoner som er nødvendige i en families hverdag.
Det er fint at familien ønsker å gjenbruke gamle bygningsdeler, men selve kulturminnet vil ved rivning gå tapt, - og kulturmiljøet forringes. Det er beklagelig at huseierne ikke ser viktigheten av å ta vare på sitt bevaringsverdige hus. Vi har også skrevet mer om dette med TEK17 under «Rammeverk».
Klima og miljø
I protokoll fra møte i teknisk utvalg 31. januar 2023 står det:
«Omsøkte bygg gir en bedre ivaretakelse av miljøhensyn og en god ivaretakelse av miljøhensyn og en bolig tilpasset en ung familie»
Her går vi ut fra at det menes bedre ivaretakelse av miljø- og klimahensyn med nytt hus enn med det gamle huset. Dette står i tilfelle i sterk kontrast til undersøkelser fra SINTEF og fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) viser, se mer under.
Kvikkeleire
Vi regner med at kommunen har undersøkt faren for kvikkleireskred, da tiltaket ligger i en kvikkleiresone. Vi kan imidlertid ikke finne noen redegjørelse for dette i sakspapirene.
Lignende sak:
Tidligere Fylkesmannen i Agder hadde i sak 2020/5243 et lignende tilfelle, hvor man behandlet en klage på et rivningsavslag i Nilsevoldveien 25 gitt av Grimstad kommune. Tiltakshaver søkte om dispensasjon fra LNF-formål i kommuneplanen jf. Kommuneplanbestemmelsene §§4.2 og 4.4, samt søknad om rammetillatelse til riving av eksisterende bolig og oppføring av ny bolig med dobbeltgarasje. Ny bolig skulle oppføres på samme sted som eksisterende bolig, med ca. fem meter avstandfra hensynssone landbruk. Fylkesmannen opprettholdt kommunens vedtak om å avslå rivningssøknaden. I Nilsevoldveien 25 saken støttet man politisk kommuneadministrasjonen sitt vedtak, mens man i saken i Reddalsveien 368 hadde et politisk vedtak 4 mot 3 stemmer.
RAMMEVERK:
Reddalsveien 368 ligger i område avsatt til LNF-formål i kommuneplanen og boligen ligger i dag med en avstand på ca. 11 meter til dyrkbar mark. Eiendommen er en registrert landbrukseiendom og boligen er registrert som bolig i matrikkelen. Eiendommen er også underlagt hensynssone landbruk (H_510). Boligen er videre Sefrak-registrert grunnet sine alderskvaliteter, oppført i 1843. Videre går den historiske ferdselsveien «Postvegen» gjennom tunet og forbi boligen.
Kommuneplan:
Kommuneplanens samfunnsdel sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra august 2015 synes det til å være et overordnet fokus på å nå FN’s Bærekraftmål, selv om det kun er klima som nevnes. Under mål 11 og 12 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven, samt ansvarlig forbruk og produksjon.
I kommunenplanens samfunnsdel står om klima blant annet:
«Grimstad kommune er medlem av Klimapartnere og har undertegnet avtalen ”Klimapartner”. Gjennom avtalen forplikter kommunen seg til å være et godt eksempel for andre, redusere egne klimautslipp, bli miljøfyrtårnsertifisert og ta miljø- og klimahensyn på alvor. (http://www.klimapartnere.no/)»
Kulturminnevernplan:
Grimstad kommune har ikke vedtatt noen kulturminnevernplan, selv om dette arbeidet ble påstartet allerede i 2015. Ved gjennomgang av kommunens hensynssoner for bevaring finnes der svært få og kan telles på en hånd, en beskrivelse som ikke er representativt for en kommune som Grimstad med alle sine historiske kvaliteter. Vi tar med dette, for å beskrive kommunens manglende rammeverk for kulturmiljøverdiene i kommunen, og at en derfor etter vår mening også må ta sterkere hensyn til regionale og nasjonale føringer.
Kommuneplanbestemmelsene:
I kommuneplanbestemmelsene finnes der overraskende nok ingen rammer for tiltak innenfor hensynssoner bevaring (H_570). Vi viser til dette for å beskrive at der er få rammer lokalt for kulturminneverdiene utenfor Grimstad sentrum. Det nærmeste vi kommer og som er aktuelt for denne saken, er blant annet:
§2.12. Estetikk (pbl. 11-9 nr. 6 og 7)
Tiltak etter pbl. §§20-1, 20-4 og 20-5 skal følge estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. Eventuelle avvik skal ha en saklig begrunnelse.
Siden omsøkt tiltak søker å rive/bygge nytt i et LNF-område er det grunn til å se hva kommuneplanbestemmelsene blant annet sier for tiltak innenfor LNF-område med eksisterende boligbebyggelse:
Retningslinje 5.1 (LNF - Spredt boligbebyggelse):
a) Tiltaket skal tilpasse seg omkringliggende omgivelser og bebyggelse.
f) Boligen skal ikke komme i konflikt med frilutftsinteresser eller biologisk mangfold.
h) Uttalelse fra fagmyndigheter om kulturminner og kulturlandskap skal innhentes.
Retningslinje 5.4 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende boligbebyggelse):
I LNF-områder kan det etter dispensasjonssøknad tillates erstatningsbolig på samme sted og med tilsvarende bygningsvolum som tidligere lovlig etablert bolig. Dette gjelder også innenfor 100-metersbeltet til sjø.
Estetisk veileder for Grimstad kommune:
Jf. Kommuneplanbestemmelsene skal nye tiltak følge estetisk veileder for Grimstad kommune vedtatt 4. mai 2009. Her står det blant annet:
Mange har etterlyst rammebetingelser og estetiske grunnprinsipper som kan innarbeides i kommuneplanen og sikre at byens vekst skjer på en harmonisk måte.
På denne bakgrunn har estetikkutvalget formulert estetiske retningslinjer og rammeverk som er nødvendig for at vår by kan forbli et egenartet og vakkert sted i en kommune der utviklingen skjer hensynsfullt.
Retningslinje 2 - Estetisk redegjørelse: Alle plan og byggesaker skal tilfredstille rimelige skjønnhetshensyn i forhold til seg selv, til nære omgivelser og fjernvirkning. Kommunen kan kreve særskilt estetisk redegjørelse for alle type saker, dersom en finner grunn til det.
Retningslinje 3 - Byggeskikk: […]. Ved tiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering.
Estetisk veileder synes å fokusere på Grimstad by og sier heller ikke noe om rivingssaker, noe som ville vært naturlig.
Igjen viser vi til dette for å beskrive manglende rammeverk lokalt for kulturmiljøverdiene i kommunen, og at en derfor etter vår mening også må ta sterkere hensyn til regionale og nasjonale føringer.
Regionale bestemmelser:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet:
Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.
Redusere klimagassutslipp på Agder med minst 45 prosent innen 2030.
Etter befaring av kulturminnet den 22. september 2021 skrev seksjon for kulturminnevern, Agder fylkeskommune i sin vurdering følgende:
«Bygningen har en utforming som er svært typisk for første halvdel av 1800-tallet, men preget av noen ombygginger gjennom tidene. F.eks. er det på begynnelsen av 1900- tallet oppført et toetasjes tilbygg i husets fasade mot nord som inneholder bl.a. trapperom, tilbygget erstattet en eldre bryggehus-del. I hevendelsen opplyses det om at bolighuset er i svært dårlig forfatning (ca. 40% er råttent), og at det ikke er økonomi til å totalrenovere eksisterende bygning. I befaringen ble det i tillegg vist til fuktproblemer i det overnevnte tilbygget.
På bakgrunn av de opplysningene som kommer fram i det mottatte materialet og befaring kan ikke fylkeskommunen se at det er grunnlag for å si at våningshuset bør rives. Dersom riving aksepteres må byggen være i en slik teknisk stand at bevaring ikke gir mening. Etter vår vurdering er våningshuset i god stand, og har bare behov for mindre vedlikehold og istandsettingsarbeider.
Bygningen har flere alderdommelige trekk som øksede og håndhugget tømmer, høvlet panel og trenagler. De representerer en byggeskikk som nå er sjelden. Det bør vurderes tilbakeføring av fasader og gjennomføres nødvendig vedlikehold/istandsetting av bygningen. Vi vil sterkt fraråde at bygningen rives.
Det er mulig å søke om tilskudd til istandsetting av bygningen. Kulturminnevernavdelingen bidrar gjerne med råd i forbindelse med istandsetting, tilbakeføring og eventuelle søknader om tilskudd til dette. Dersom det ønskes bistand anbefales det at du tar kontakt med Aadne Sollid v/ Byggeskikk- og bygningsvernsentre i Agder.
Det rådes at det ses på muligheter for innvendig modernisering av den eldste bygningsdelen, riving av eksisterende tilbygg og oppføring av en ny utvidelse etter dagens TEK. Ved prosjektering av det nye tilbygget må det påses på at den klassiske "skipperhus"-formen kommer klart frem.
Med dagens situasjon hvor klima er et viktig tema, bør man også se på hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere klimautslipp. Et nybygg er kanskje mer energieffektivt enn et eldre bygg, men ifølge forskningsrapporter utført av NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) i samarbeid med Riksantikvaren, tar det hele femti år før lavere utslipp fra energibruk veier opp for utslippene fra utbyggingen. Eldre bygninger blir raskt sett på som miljøverstinger på grunn av utetthet og dårlig isolasjon; men fordelen med dem er at de allerede er bygget og med små justeringer kan disse også gjøres mer energieffektive. Dette gjør at klimaavtrykket er langt mindre dersom man vurderer rehabilitering og ombygging fremfor å rive og bygge nytt.
Konklusjon: Under den forutsetning av at bygningens konstruksjon ikke er vesentlig svekket, anbefaler vi tiltakshaver sterkt å vurdere istandsetting fremfor riving. Riving frarådes sterkt.»
Nasjonale føringer:
Riksantikvaren har som øverste organ for kulturmiljøer og kulturminner utarbeidet ulike strategier, samt gjort undersøkelser rundt dette med bevaring istedenfor riving og nybygging.
I Riksantikvarens «Klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen 2021-2030» står det blant annet:
Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte vernete og verneverdige kulturmiljø i tråd med nasjonale mål. De har ansvaret for å sikre ivaretakelse og å legge tilrette for bruk av kulturmiljø gjennom arealplanlegging, byggesaksbehandlingen og den langsiktige samfunnsplanleggingen. […]
Kommunene anbefales å følge opp arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp ved å […].
ha kompetanse i energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av eksisterende bygninger.
fremme og formidle kunnskap til sine innbyggere om betydningen av energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av bygninger og kulturmiljø.
ta i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging.
Kommunene anbefales å følge opp arbeidet med klimatilpasning ved å […]
gi retningslinjer og bestemmelser i arealplanleggingen for klimatilpasningstiltak som kan forebygge tap av kulturmiljø og skade på kulturmiljø.
Blant målene og satsingsområdene lister Riksantikvaren opp blant annet følgende:
Mål 1: Kulturmiljø forvaltes gjennom samordnet arealbruk og arealplanlegging, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier og interesser ivaretas.
Mål 2: Bygninger bevares og brukes, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturmiljø ivaretas.
På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF analysert en rekke casestudier og gjort systematisk gjennomgang av norske og internasjonale publikasjoner om livssyklusanalyse. Rapporten fra 2021 viser tydelig at det mest bærekraftige bygget er det som allerede er bygd. Analysen viser at rehabilitering er et bedre alternativ enn å rive i en 30-årshorisont mot 2050, da det kan ta opptil 80 år før et nybygg utligner klimagassutslippet fra byggeprosessen. SINTEF-rapporten konkluderer derfor med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlangt sikt.
Selv om kulturminnet som ønskes revet ikke ligger innenfor en hensynssone bevaring (H570), så ligger bygget i et kulturmiljø med flere andre eldre bygg og ferdselsåren «Postvegen» går igjennom tunet slik at bygget også har en verdi for allmenheten. Derfor anbefaler vi å bruke Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. Her står det blant annet:
Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.
Mål 3 - Byens mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak. Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene.
Mål 6 - Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder. […] egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
Foreslåtte skisser for nybygg er etter vår oppfatning stedsfremmed og bidrar ikke til gjenkjennelighet, men oppleves mer som et «hvorsomhelst» bygg.
TEK17:
Saksdokumentene og tiltakshavers begrunnelse legger stort fokus på at TEK17 ikke tillater gjenbruk og rehabilitering av dagens kulturminne. Dette er vi ikke enige i.
For å øke omfanget av ombruk av bygninger og bygningsdeler må mulighetene som ligger i lovverk og forskrifter benyttes fullt ut. Det er også aktuelt å vurdere muligheter for å forenkle og tilpasse dagens lovverks, som i stor grad er basert på nybygg. Videre vil økt bruk av miljøsertifiseringer og å tilpasse og utvikle tilskuddsordninger være viktig.
Plan- og bygningsloven er delt i en plandel og en byggesaksdel. Byggesaksdelen omhandler bestemmelser om søknadsplikt, kontroll og godkjenning av bygge- og anleggsarbeider med videre. Teknisk forskrift er av særlig betydning i byggesakshåndtering.
Byggteknisk forskrift (TEK17) skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi (TEK17 § 1-1). Kravene til dokumentasjon av byggevarers egenskaper støtter opp under dette ved å kreve dokumentasjon av egenskaper til byggevarer. TEK17 § 3-1 andre ledd slår fast at det skal dokumenteres at produktene har de egenskapene som er nødvendig for at det ferdige byggverket skal tilfredsstille kravene i forskriften.
Dagens regelverk er i stor grad tilpasset riving og nybygging, og flere har tatt til orde for at det må lages en byggteknisk forskrift som i større grad tar hensyn til ombruk og rehabilitering. Tolkningen og praktiseringen av dagens regelverk ivaretar heller ikke alltid intensjonene. Dersom § 9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 hadde blitt fulgt (Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur-ressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.), ville mye vært oppnådd, særlig hvis man samtidig tar hensyn til EUs strategi for sirkulær økonomi. TEK17 § 9-5 Byggavfall kan også bidra til å sikre at bygg får en lengre levetid (Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.).
Krav til klimagassberegninger og livssyklusanalyser: TEK17 § 9-1 Generelle krav til ytre miljø gir kommunene hjemmel til å stille krav til klimagassvurderinger. Klimagassberegninger av bygninger i Norge utføres i dag iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden kan anvendes for både nye bygninger og i forbindelse med ombygging av eksisterende bygninger.
Standard Norge har utarbeidet en veileder til NS 3720. Målet med veilederen er primært å få byggherrer til å bruke NS 3720 for å identifisere klimagassutslipp i byggeprosjekter, og danne beslutningsgrunnlag for tiltak som reduserer disse.
Plan- og bygningsloven §31-4 gir kommunen adgang til helt eller delvis gi unntak fra tekniske krav. Blant annet skal man legge vekt på byggets alder og vernestatus, samt forhold som kan redusere negative konsekvenser og fordeler som oppnås ved tiltaket. Det vil etter vår oppfatning være positivt at miljøkonsekvensene reduseres og det vil være positivt at kulturminnet bevares og gjenbrukes.
Tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler er viktig for å øke viljen og engasjementet for sikring, bevaring og ombruk av bygninger. Vi mener der i dette tilfellet ville vært mulig å få tilskudd til istandsetting og kunne gjøre tiltak som kunne endret på blant annet innvendige takhøyder i dagens bygg. For å se disse mulighetene er man også avhengig av å få kontakt med kyndige håndverkere som kan gamle bygg, vi har forslag til flere i dette distriktet som vi mener ville kunne bidratt til gode løsninger for tiltakshaver, slik at både kulturminnet bevares og man innvendig får et særegent men moderne nytt hjem.
SAMMENDRAG og KONKLUSJON:
Reddalsveien 368 ligger i et LNF-område og innenfor hensynssone for landbruk, et område preget av gammel gårdsbebyggelse. Eiendommen har et registrert automatisk fredet kulturminne, et gravfelt fra jernalderen like vest for våningshuset. Like ved huset er det også gjort løsfunn fra middelalderen. I tillegg går en gammel ferdselsåre, den gamle «postvegen», gjennom tunet. Bygget er Sefrak registrert grunnet sine alderskvaliteter, oppført i 1843. Vi mener det er viktig å bevare det gamle våningshuset fordi det er en vesentlig del av kulturmiljøet det ligger i.
Planverkene som legger føringer for kulturminner og kulturmiljøer i Grimstad kunne gjerne vært bedre og tydeligere, men på spesielt et punkt oppleves de tydelige - de ønsker å jobbe mot å nå FN’s bærekraftmål. Selv om det ikke er spesifisert, må en tro at det også inkluderer målenes punkt 11 og 12, som sier noe om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven, samt ansvarlig forbruk og produksjon, som alle er viktige klimatiltak. Forskning fra SINTEF og NIKU er tydelige på at gjenbruk - istedenfor riving av gamle bygg og nybygg er svært gode miljøtiltak.
Videre gir de kommunale planene føringer på at estetisk veileder skal følges og at uttalelse fra fylkeskommunens kulturminnevernmyndighet skal innhentes. Denne uttalelsen er veldig tydelig på at kulturminnet sterkt frarådes å rives. Dette har kommuneadministrasjonens fagfolk fulgt opp og videre har de vært tydelige på at de ikke mener foreslått nybygg følger de kriterier som er ønsket. I tillegg gir plan- og bygningsloven kommunen mulighet til å vurdere estetikken, og i lignende vedtak fra tidligere Fylkesmannen i Agder har man støttet kommunens rivningsavslag.
De regionale og nasjonale føringene støtter opp om og er enda tydeligere enn man er lokalt, om at FN’s bærekraftmål er viktige. Riksantikvaren som øverste myndighetsorgan for kulturminner og kulturmiljøer lager også nasjonale strategier og føringer, blant annet til kommunene. Her er ombruk av kulturminner og gamle bygg sentralt.
Det er gjort en stor sak av TEK17, men selv om kravene kan oppleves som at ombruk ikke er mulig, er dette etter vår mening ikke riktig. Kommunene kan sette krav til at byggverk prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur-ressurser og det ytre miljøet, og at byggavfallet skal håndteres tilsvarende. Videre ligger der adgang i Plan- og bygningsloven til å gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav.
Tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler er viktig for å øke viljen og engasjementet for sikring, bevaring og ombruk av bygninger. Vi mener der i dette tilfellet ville vært mulig å få tilskudd til istandsetting og kunne gjøre tiltak som kunne endret på blant annet innvendige takhøyder i dagens bygg. For å se disse mulighetene er man også avhengig av å få kontakt med kyndige håndverkere som kan gamle bygg, vi har forslag til flere i dette distriktet som vi mener ville kunne bidratt til gode løsninger for tiltakshaver, slik at både kulturminnet bevares og man innvendig får et særegent men moderne nytt hjem.
Om man i 2023 gir rivningstillatelse til et bygg som etter vår mening enkelt kan settes istand og gis en ny bruk, så mener vi at samfunnet er på helt feil vei, og vi er redd for hvilken signaleffekt det vil få om rivningstillatelse gis.
Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det er ulempene for dette viktige kulturminnet betydelig større enn fordelene, og kommunens politikere har her vesentlig tilsidesatt planverk og hensynet til kulturmiljøet og bærekraftsmålene som her skulle vært gitt ekstra hensyn.
Vi i Fortidsminneforeningen har på bakgrunn av alle de punktene vi ovenfor har nevnt besluttet at vi ikke har annet valg enn å påklage kommunens vedtak av 31. januar 2023 til Statsforvalteren, hvor vi ber om at vedtaket oppheves/omgjøres.
Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven §42.
Beste hilsen,
Torgrim Landsverk Gunhild Risdal Konnestad
Styreleder Nestleder
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
Kulturmiljøet Reddalsveien 364 - 370, Grimstad. Bygget som ønskes revet er det som er avmerket i rød sirkel.
Reddalsveien 368 i Grimstad som ønskes revet. Foto hentet fra sakens dokumenter.
Kart viser Reddalsveien 364 til 370 i Grimstad kommune. Oransj sirkel viser omsøkt kulturminne som ønskes revet. Blå strek viser ferdselsåren «Postvegen» og nordvestlig «R» viser til automatisk fredet arkeologisk kulturminne (gravfelt), mens den sørøstlige «R» kun viser til et uavklart funnsted.
