Nytt bankbygg i Lillesand.

Merknader til oppstartsmeldingen - Nybygg, Lillesand Sparenbank

Det vises til deres brev av 22. september 2021 med referanse 162080/LRZ og med varsel om igangsetting av planarbeid og detaljregulering for Lillesand Sparebank i Lillesand kommune.
Vi i Fortidsminneforeningen, Lokallag Aust-Agder, ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet, og vi har i dag cirka 8000 medlemmer. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Deres varsel opplyser at formålet med planleggingen er å legge til rette for utvidelse av dagens bankbygg på det ubebygde arealet mellom Vestregate og Storgata. Nytt tilbygg skal knyttes sammen med eksisterende bygg, og det planlegges nytt hovedinngangsparti på dette hjørnet. Arealene planlegges regulert til formålet kontor, videre at det planlegges noen få parkeringsplasser på baksiden av bankbygget, deriblant HC-parkering,  og videre planlegges det å sikre kjøreadkomst til garasje på gnr./bnr. 47/417. Adkomst til garasje og p-plasser planlegges fra den del av Vestregate som fortsatt blir kjøreveg. Tiltakshaver er Lillesand Sparebank, og Stærk & Co AS står som ansvarlige for planleggingen.

I Riksantikvaren sitt «NB! - Register» som er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse, står det følgende om Lillesand sentrum: 

Delområdet for Lillesand sentrum inneholder deler av Strandgata, Oddekleiva, Storgata, Jernbanegata og Strandgata, samt omliggende gater av mindre størrelse.

Lillesand sentrum fremstår i dag som et dokument over seilskutetiden, med intakt 1800-talls bebyggelse og bymiljø som vitner om byens historie. Sentrum er preget av kulturminner og sammenhengende kulturmiljøer og har et mangfold av kvaliteter. Kvaliteter som bør være premissleverandører i den videre sentrumsutviklingen. 

Lillesand fremstår som et eksempel på 1800-tallsbyen hvor de historiske og sosiale skillelinjene fremdeles er godt lesbare i bebyggelsens organisering og utforming. Der hvor det tidligere lå skipsverft og reparasjonsvirksomheter, ligger det i dag åpne arealer langs havna. På baksiden av disse ligger Strandgata i en buet linje som følger sjøkanten. På oversiden av Strandveien bygde så rederne og velstående kjøpmenn sine hus. Langs Østregate og Vestregate ligger mellomstore og mindre hus der kjøpmenn og håndverkere holdt til. I utkanten av sentrum og mot Kokkenes og Odden finner vi så boliger for sjøfolk, håndverkere og arbeidere. 

Stadig flere av byens karakteristiske forhager erstattes med garasjer og biloppstillingsplasser. Fortetting av åpne rom og hager utvisker strukturen og svekker uttrykket og opplevelsen av det historiske bygningsmiljøet.

Videre skriver Riksantikvaren i «Riksantikvarens Bystrategi 2017-2020» blant annet følgende:

Plasser, torg og bygninger av ulik alder har stor opplevelsesverdi for innbyggere og besøkende. Kulturarven som byene er bærere av, er også viktig for identitet, samhold og tilhørighet. Den er en ressurs for besøkende og alle som bor i byen, den skaper attraktive bymiljøer, og den gir grunnlag for reiseliv og næringsutvikling. 

I de best bevarte bymiljøene av vesentlig regional og nasjonal verdi, herunder NB! - områdene, er det ønskelig å styrke bevaringen og sikre at verdiene og kvalitetene videreføres ved nye tiltak.

I NB! - områdene og andre bymiljøer av nasjonal og vesentlig regional verdi skal kulturmiljøet behandles som en helhet hvor nye tiltak bør innordne seg eksisterende bebyggelse. Nye tiltak skal videreføre områdets særpreg. Viktig i denne sammenhengen er byggehøyder og volum. God formgivning, materialvalg og farger er også svært viktig for å sikre samspill mellom gammelt og nytt. 

Bebyggelsesmønster og kvartalsinndeling, gateløp, smug, allmenninger og tomteinndelinger er en viktig del av byens historie, og bør bevares og videreføres. 

Ved oppføring av nye bygninger som viderefører stedegen historisk byggeskikk, skal kvalitet i utforming vektlegges. Med kvalitet menes materialer med varighet, god formgivning, bygningsteknisk detaljering og god håndverksmessig utførelse. De nye bygningene skal ikke representere en svekkelse av kulturmiljøets verdi og integritet. 

Tiltakshaver Lillesand Sparebank er en viktig ressurs og bidragsyter for lokalsamfunnet i Lillesand og omegn. Med dette kommer også et større samfunnsansvar for hvordan man skal videreutvikle sitt nærmiljø, heriblant hvordan Lillesands kulturmiljø av høy verdi bevares. Å vite hvordan man skal gjøre det riktig i gamle bygningsmiljøer er ikke alltid enkelt, men fra nasjonalt nivå har man gått bort fra de store kontrastene til å mer tilpasse og underordne seg eksiterende arkitektur. Erfaringer viser at det er viktig at tiltakshaver deltar aktivt og stiller krav til utformingen og materialvalg ovenfor arkitektene som lager sine forslag.

At banksjefen i Lillesand Sparebank uttaler at de ønsker at lokale bedrifter skal få mulighet til å gi tilbud på arbeidene er veldig positivt. Vi anbefaler at man benytter seg av håndverkere som har tradisjonshåndverkserfaring, og at dette kommer med i anbudsutlysning. Ved å bruke tradisjonshåndverkere, helst lokale, bidrar også tiltakshaver med å bevare en kunnskap som der er stor mangelvare på.

Skissen (vedlagt) som er offentliggjort og som viser tenkt utforming av nytt bankbygg for Lillesand Sparebank, er etter vår mening ikke tilpasset vakre Lillesand.

Uten å gå i altfor detalj mener vi der blant annet finnes følgende utfordringer som vi ber om at tiltakshaver jobber videre med sammen med sin arkitekt, slik at et nybygg bedre tilpasses eksisterende bygningsmasse:

• Volumet er for ruvende. Nybygget må baseres på volum en ser i den gamle bygningsmassen rundt. En kan blant annet «dele» opp nybygget i flere volum med ulik takhøyde. Kanskje kunne man bygget et tradisjonelt «Nedenes stuehus» i mer moderne stil, som en forsiktig transformasjon til vår tid.
  
  Takhøyden med møne og gesims mot nordøst må mot gateplan ikke være høyere enn Storgata 10. Mot krysset Storgata/Vestregate bør høyden komme betydelig ned utifra foreslått skisse. Utifra skissene tyder det på at tiltakshaver heller ikke har behovet for det store volumet ut mot Storgata/Vestregate, da skissen med stort glasspeil ikke viser etasjeskiller, men en resepsjon med takhøyde og skulptur fra grunnplan helt opp til taket. Dette er unødvendig og tyder mer på et forsøk på å sette en arkitektonisk signatur.

• Glassfasade fra gate til tak: Det store glasspeilet mot Storgata/Vestregate må unngås, da dette bryter kraftig med eksisterende bygningsmasse rundt. Eneste sted vi mener et stort glasspeil ut mot gateplan ville være naturlig, er i inngangspartiet.

• Vinduer: En bør unngå åpne store glassfasader ut mot gateplan, med unntak av et eventuelt inngangsparti. Ut mot gateplan bør man tilpasse seg de nærliggende bygningene, ved bruk av mindre vinduer (gjerne med ulik størrelse) og der det også tilpasses med at flere vinduer har sprosser.

• Inngangsparti: Om et inngangsparti legges til nybygget, bør en fjerne dagens inngangsparti og kle dette med for eksempel et tradisjonelt vindu eller panel.

• Tak: Det må stilles krav til bruk av teglstein tilsvarende den som brukes på de eldre byggene i nabolaget. Takvinkel tilpasses eksisterende nabobygg, og kanskje burde man bruke halv valm, slik Storgata 10 har.

• Takrenner/nedløp: Takrenner og nedløp må være av materialet zink, slik man ser på de eldre byggene.

• Kledning: Bygget kan ikke være ubehandlet, men må males hvite eller ha andre farger som er basert på historiske farger fra tidligere fargeundersøkelser allerede utført i Lillesand sentrum. For å variere bør en bruke liggende høvlet panel som også er vanlig brukt i gamle Lillesand sentrum. Ellers topp at en bruker lokalt tømmer med høy kvalitet fra et lokalt sagbruk, gjerne med profilering.

• Messing: Bruk gjerne messing i detaljer som rekkverk, dørhåndtak, og lignende.

• Trær: Om man ønsker trær på utsiden, bør man videreføre tradisjonene man har på andre siden av gaten, med kylletrær, istedenfor trær som får gro seg altfor store nær bygningsmassen og således vil bidra med å skade bygningsmassen over tid.

Vi ber videre om at Agder fylkeskommune ved kulturminnevernseksjonen blir tatt med på råd i arbeidet med denne detaljreguleringen og således får uttalt seg, slik det er lagt opp etter i sjekklisten for oppstartsmøte . 

Vi ønsker Lillesand Sparebank lykke til videre i arbeidet med et bedre tilpasset nybygg. Lillesand sentrum er fortsatt et fantastisk flott sted, men for hvert bygg som enten forfaller eller bygg som ikke er tilpasset den historiske bygningsmassen, så vil også Lillesand miste en del av sin historie og sjel, som vi tilslutt mener vil påvirke byen negativt. 

Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelig skisser er avgjort.

Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Leder