Mesternes Mester var mer enn kun et populært program.

Årets «Mesternes Mester» fra NRK ble en suksess, men for oss Sørlendinger har det også vært en opplevelse til å bli stolt og rørt av. NRK har vist frem en region som frem til nå fortsatt har klart å bevare en del av sin sjel, en bygnings- og kulturarv av de unike.

Innlegget vårt ble først publisert her i Agderposten, 14. mars 2022.

Fra første til siste minutt har vi opplevd sørlandsidyll med uthavner, gamle bygning- og kulturmiljøer, kystkultursentre, samt flotte fartøy slik som skuten «Havørn» fra Blindleia Kystlag. Det går nesten ikke et eneste minutt hvor ikke vår unike kulturarv får en form for oppmerksomhet, selv om det selvfølgelig er utøverne som har vært hovedfokuset. 

Medlemmene av Fortidsminneforeningen har i over 175 år frivillig satt fokuset på kulturminner og kulturarven vår. Den såkalte «Sørlandsidyllen» inneholder kulturarv, kulturminner og kulturmiljøer på rekke og rad. Dessverre er denne idyllen med disse kulturmiljøene på mange måter i ferd med å bli sterkt truet.

Sørlandet med skjærgården og dens kulturmiljøer ligger innenfor et relativt lite område og er en merkevare som veldig mange er stolte av og som man nyter godt av regionalt. Mye av årsaken til at man har sett en økende tilførsel av turister og ferierende til Sørlandet, ligger i at man nettopp har klart å bevare en del av bygnings- og kulturarven langs kysten som andre blir tiltrukket av. 

Vi er takknemlige for at NRK også har oppdaget de fantastiske kvalitetene som de små tilpassede trehusbyene, en fantastisk skjærgård med varierte sørlandshus, uthavner, fyr, svaberg og strender, samlet utgjør.  Vårt felles regionale kultur- og naturmiljø har i altfor lang tid vært en undervurdert bosted, attraksjon og inntektskilde.

Men oftere og oftere leser vi i lokalavisene om det ene nye byggeprosjektet etter det andre, hvor tilpasning virker ikke-eksisterende. Vi mottar en økende mengde bekymringer fra lokale medlemmer, men også fra andre steder i landet som ser Sørlandet utenfra, og som er bekymret for utviklingen langs kysten i gamle Aust-Agder.

Når man har uthavner som man har brukt betydelige ressurser på å forsøke å få inn på Verdensarvlisten, så burde en raskt skjønne at resten av Sørlandskysten også har en større verdi som man må ta vare på og utvikle på en god, skånsom og langsiktig måte. Hvis det kun er uthavnene og noen få bysentrum som man velger å bevare av kulturarven og historien vår, så er man dømt til å miste noe av vår identitet og mislykkes som reisedestinasjon og en ekte attraksjon i det lange løp. Besøkende kommer jo ikke til Sørlandet for å oppleve det samme som der de selv bor.

Trusselen mot vår kystkultur- og bygningsarv har startet, men myndighetene på alle plan har muligheten til å endre kursen ved å endre hvilke rammer og forventninger som skal settes til utbyggerne og deres arkitekter. I tillegg vil man kunne unngå større interessekonflikter om kulturminnemyndighetene i fylkeskommunen blir involvert allerede ved oppstartsmøter i bygge og reguleringssaker, selv om der ikke nødvendigvis er kulturminner innenfor det fysiske stedet tiltak ønskes iverksatt. 

Gis utbyggere ikke verktøyene de trenger for å gi oss gode og tilpassede prosjekter som vil bidra til at kultur- og naturmiljøene oppleves mer helhetlige, så vil Sørlandets bli mange hakk mindre attraktivt. Økt attraktivitet kan også gi økte muligheter til at inntekter kan fordeles lokalt mer utover til flere, om folk og myndigheter er kreative.

Vår erfaring er at sikring av kulturminner, kultur- og naturmiljøer er de beste eksempler på god gjenbruk, samtidig som det øker sjansene for et vellykket nærings- og reiseliv, og styrker lokalsamfunnets forståelse for historie og kulturtradisjoner.

Takk til «Mesternes Mester» som har hjulpet oss med å oppdage hvilken skatt den lokale kulturarven vår er, vi håper å se dere igjen også til neste år.

Fortidsminneforeningen, lokallag Aust-Agder
v/Torgrim Landsverk
Styreleder