Hvem bestemmer hvordan Lillesand skal se ut?
En utbygger i Lillesand uten respekt for regelverk setter sinnene i kok i et sentrum som ligger innenfor kommunens egen arealplan for henynssone bevaring, samt innenfor Riksantikvarens NB!-register som er en oversikt over kulturmiljøer som har nasjonal interesse og hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling.
Innlegget vårt ble først publisert her i Lillesands-Posten, 18. mars 2022.
Ja, vi snakker om fasadeendringen mot gateplan i Strandgata 10 i Lillesand sentrum. En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan for et begrenset område. Den legger konkrete føringer for hva området kan brukes til og hvordan det skal se ut. Lillesand kommune har sin egen reguleringsplan for Lillesand sentrum vedtatt med revideringer 13. oktober 2020.
Formingsveilederen er et godt stykke faglig arbeid med gode hensikter som flere har lagt ned mye arbeid i og som har fått stor støtte politisk og lokalt til at skal følges. Reguleringsplanen som viser til Formingsveilederen gir rom for mye, blant annet godt vedlikehold og utvikling, men den gir ikke rom for at enkelte skal få gjøre som de vil.
Derfor er det ufattelig trist at vi nå oppdager at utbygger valgte å sette igang med fasadeendringen, uten en tillatelse. Etter gjennomgang av sakspapirene finner vi at utbygger søkte om endring av gitt tillatelse - 21/597 den 7. februar 2022, men søknaden går hovedsaklig på at man ønsker et lite tilbygg ved siden av kjøkkenet, samt hevet mønehøyde. Det nevnes ikke med et ord endringene som har skjedd av fasaden mot Strandgata, hvor dør er fjernet og vinduer byttet ut. En observant saksbehandling som ikke er ferdigstilt ville derimot oppdaget vedlagte skisser som viser at vinduer er byttet ut og dør fjernet.
Skal det være slik og hvilke signaler sendes det til de andre 99% som gjør sitt beste for å følge regelverket, tillære seg mer kunnskap og dermed bidrar til at unike sentrumsmiljøer som dette bevares og videreutvikles på en positiv måte?
Det kan være at intensjonen til tiltakshaver er god, men de har selv klart å ødelegge for seg selv ved å ikke følge formingsveilederen og ved å ikke vente med å få en tillatelse. Når utbygger i tillegg etter at de 3. mars 2022 fikk beskjed om ulovlighetene fortsetter fasadeendringer som ikke er gitt tillatelse til, ved å fjerne trappene, settes virkelig deres intensjoner på prøve.
Skal Lillesand kommune og øvrige myndigheter ønske å ha en levedyktig bevaringsplan for unike kulturmiljøer som dette så må man sørge for at de som ikke respekterer gjeldene rammer også får beskjed om at ulovligheter ikke er akseptabelt.
Formidlingsveilederen sier tydelig at hvis noen for eksempel ønsker å bytte vinduer innenfor hensynssonen, så er det vinduer med opprinnelige utseende som skal settes inn. Opprinnelig betyr det som stod der opprinnelig (først), og da må man gå inn i fotoarkivet og finne de eldste bildene av bygget som dokumenterer hva som var opprinnelig.
I områdeplanen punkt 1.3 - Formingsveileder for Lillesand sentrum står det blant annet følgende: «Innenfor hensynssone bevaring gjelder denne fullt ut.», og i punkt 8.1 Hensynssoner bevaring står det videre blant annet: Alle tiltak i hensynssoner skal gjennomføres i henhold til Lillesand kommunes formingsveileder for Lillesand sentrum.
Hvis originale bygningsdeler ikke finnes så er vi i regionen vår privilegerte nok som fortsatt har tradisjonshåndverkere som kan snekkerfaget og som kan kopiere gammelt håndverk. Er disse vinduene/dørene mer kostbare å få laget så er ikke det en unnskyldning for å ikke få dem laget, der finnes gode tilskuddsordninger til private som med glede ville bidratt til å dekke merkostnader.
Vi ber Lillesand kommune om å stå frem som en god leder og et godt forbilde for sine innbyggere og den unike bygnings- og kulturarven de er så privilegerte å forvalte. Det vil byen bli godt tjent med i generasjoner fremover.
Lykke til, vi kommer til å følge med.
Fortidsminneforeningen
Aust-Agder lokallag
Margit J. Realfsen Torgrim Landsverk
Styremedlem Styreleder
