Merknader til revidering av kommuneplan 2023-2035 for Gjerstad kommune.

Vi har i dag den 25. januar 2023 kommet med følgende merknader til revidering av kommuneplan 2023-2035 for Gjerstad kommune:

Det vises til deres e-post datert 13. desember 2022 med referanse 19/10385, hvor dere ber om høringsuttalelser angående ny kommuneplan for Gjerstad kommune for 2023-2035. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre uttalelser i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Saksframlegget sier at fremlagt kommuneplan vil erstatte eksisterende landbruksplan, strategisk næringsplan og de to kommunedelplanene for helse & omsorg og oppvekst & utdanning. Gjerstad kommune sin administrasjon har lagt ned mye flott arbeid i arbeidet med ny kommuneplan og skal ha skryt for dette. Siden der ikke nevnes særlig om kulturminner og kulturmiljøer, så håper vi at våre innspill her kan bidra til å gi disse interessene det fokus det fortjener og at disse kan implementeres inn i ny revidert kommuneplan.

Vår konklusjon: Gjerstad kommune har lagt ned et godt forarbeid i arbeidet med revidert kommuneplan for 2023-2035. Vi ber allikevel om at rammene rundt kulturminneinteressene tydeliggjøres og at våre forslag nedenfor legges til i endelig plan. Det oppfordres også til at man jobber videre med kulturminneplanen som i dag fremstår som mangelfull.

Nedenfor har vi delt opp våre kommentarer utifra hvilke deler av kommuneplanen vi snakker om, i håp om at dette forenkler gjennomgangen. Spesifikke endringer eller tillegg som vi ønsker lagt til foreslåtte bestemmelser er merket med grønn tekst. Har kommunen spørsmål rundt våre innspill så ta bare kontakt med oss per telefon eller e-post, vi svarer normalt i løpet av et par dager.

SAMFUNNSDEL

Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig grunnlagsdokument for kommunens handlingsdel, som inneholder både økonomiplan og handlingsprogram. Samfunnsdelen fastsetter visjon og beskriver det som er viktig for de kommunale tjenester, boligbygging, næringsutvikling, miljø mv. Hovedhensikten med Samfunnsdelen er å få en helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling. 

Punkt 3.2.3 Klima og miljø:
Vi ber om at det i fjerde avsnitt gjøres følgende tillegg:

Gjerstad kommune skal ha fokus på å redusere klimagassutslipp ved egen virksomhet, som planleggingsmyndighet, byggherre, byggeier og arbeidsgiver. Kommunen skal forebygge og håndtere klimaendringer. Arealplanleggingen må ta høyde for endrede klimatiske forhold og mer ekstremvær, og et viktig klimatiltak er å ha større fokus på gjenbruk av eldre bygg fremfor nybygging der det er mulig.

Punkt 3.2.7 Strategisk bolig-, hytte- og funksjonsplassering:
Vi ber om at det i første avsnitt gjøres følgende tillegg:

Skal vi tenke strategisk bolig- og funksjonsplassering, så er det viktig å ha flere fokus samtidig. Vi må tenke på både trafikksikkerhet, kollektivtilbud, klima og miljø, jordvern, folkehelse forflytningsvillighet med tanke på forskjellige fremkomstmidler, knyttet opp mot forskjellige funksjoner, og opplevelser på veien. Primært bør viktige funksjoner og nye boligområder plasseres i tilknytning til sentrum og skole/oppvekstsenter. Utenfor disse områdene ønsker man å prioritere gjenbruk og istandsetting av tomme eiendommer ved søke at nye eiere får muligheten til å overta disse fremfor å bygge ned landbruks- og urørte områder for nye boliger/boligfelt. Kommunen bør over tid utvikle en  intern oversikt over bygg og eiendommer som til enhver tid står øde og til forfall slik at disse kan gis nytt liv.

Vi ber om at det lages et nytt avsnitt på slutten som sier noe som følgende:

Det er et ønske å bevare og videreføre den lokale bygningsarven inn i nye tiltak jf. bærekraftmål 11.4 slik at vi i fremtiden fremstår som særegne og mer attraktive. 

Kommunens arealstrategi:
I punkt 9 - Kommunens arealstrategi bes det om at det gjøres følgende tillegg:

Arealstrategien bygger opp under mål og strategier i samfunnsdelen og gir overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langsiktig perspektiv. Senter- og stedsutvikling med god tilgjengelighet mellom boliger, tjenester og møteplasser imøtekommer målsettingene om reduserte klimagassutslipp og et mer inkluderende og aldersvennlig samfunn. Sikring av landbruksarealer, kultur- og naturmiljøområder bidrar til helsefremmende utvikling, øker gjenbruk og ivaretar naturmangfold, og begrenser de negative konsekvensene av klimaendringene. Arealstrategien skal være et bindeledd mellom samfunnsdelen og arealdelen, og legges til grunn ved revisjon av kommuneplanens arealdel, men også fungere som en føring for plan- og byggesaksbehandlingen i kommunen. Slik skal det skapes sammenheng og helhet i planleggingen. 

De langsiktige arealprinsippene er konkretisert i fem temaer: 

Senterstruktur- og stedsutvikling:
Kommunesenteret Brokelandsheia videreutvikles som kommunens motor med vekt på attraktivitet og et bredt spekter av handel, næring, boliger, kultur, offentlig og privat tjenesteyting. Det skal i samarbeid med private aktører, legges til rette for nye grønne næringer og en sirkulær økonomi. Brokelandsheia skal videreutvikles som et regionalt transportknutepunkt for tog og veiinfrastruktur, som bidrar til både effektiv, sikker og mer miljøvennlig transport, og bygge opp under regionens mål om å få et større bo- og arbeidsmarked for Østre Agders innbyggere. Rapport fra plansmie i Gjerstad kommune av 16-19. mars 2009 skal legges til grunn for videreutviklingen slik at man utvikler området på en helhetlig måte som over tid vil gi området en bygningsmessig særegenhet som skiller seg fra andre næringsområder. Planbestemmelser av 21. mars 2013 for området bør revideres slik at en sikrer en tydeligere helhetlig utvikling jf. funnene gjort i plansmien 2009.

Lokalsenteret Kirkebygda videreutvikles innenfor handel, næring, kultur, offentlig og privat tjenesteyting rettet mot lokalsenteret og tilhørende omland, dimensjonert for å dekke lokale behov,  og en skal jobbe for at prestegårdsjordene og kulturlandskapet rundt er i bruk og holdes i hevd. 

Sentrumsområder og mindre lokalmiljø skal tilrettelegges med inkluderende møteplasser og fellesareal med god kvalitet, både estetisk og materielt, tilpasset flere generasjoner, og ved å videreføre vår stolte lokale bygningsarv. 

Det skal legges opp til et variert boligtilbud, primært i tilknytning til sentrumsområdene og Abel skole, samt langs hovedferdselsårene. Kommunen skal jobbe med å tilrettelegge for andre typer boformer og bomiljø enn det som har vært gjeldende praksis de senere årene, slik at folk kan bo lenger hjemme, og at folk med begrenset økonomi kan være med i bofelleskap, hvor en deler på godene. Vi ønsker å få til en dreining fra passiv hjelp til aktiv mestring. 

Utbyggingsmønster og areal- og naturforvaltning: 
Konsentrert boligutbygging skal fortrinnsvis skje i eller nær eksisterende tettsteder og langs hovedferdselsårene, slik at eksisterende teknisk- og sosial infrastruktur styrkes. Behovet for å ta i bruk nye utbyggingsområder skal reduseres, slik at uberørt natur bevares i størst mulig grad. Man skal prioritere gjenbruk og istandsetting av øde eiendommer ved søke at nye eiere får muligheten til å overta og sette istand disse, fremfor å bygge ned landbruks- og urørte områder for nye boliger/boligfelt. Kommunen bør over tid utvikle en  intern oversikt over bygg og eiendommer som til enhver tid står øde.

Ved utvikling av nye boligområder skal det stilles krav til varierte boligtyper- og størrelser for å sikre en differensiert boligstruktur og mangfold i befolkningen. Bo- og nærmiljøer skal planlegges med fokus på trafikksikkerhet, god arkitektonisk utforming ved å videreføre den stolte særegne lokale bygningsarven, og bokvalitet. Gode uteområder skal vektlegges, og universell utforming skal sikres. 

Det skal legges til rette for spredt boligbygging i LNF-områdene etter kriterier som fastsettes i kommuneplanens arealdel, for å sikre mulighet for boligbygging og gode generasjonsskifter i grendene. 

Bygging skal ikke finne sted i områder hvor det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for liv og helse. Ved all planlegging skal det tas hensyn til klima- og kultur- og naturmiljøer. Kommunen skal strebe etter minst mulig nedbygging av natur, bruke klimavennlige og kortreiste byggematerialer og håndverkstjenester der det er mulig, og jobbe mot å få mer utslippsfrie byggeplasser. 

Næringsutvikling: 
Det skal sikres tilstrekkelige næringsarealer som gir mulighet for utvikling av eksisterende og ny næringsvirksomhet. Kommunen skal ha fokus på en god miks, og grønne næringer skal prioriteres. 

Eksisterende og nye næringsområder skal ha god arealutnyttelse og ivareta hensynet til estetikk og blå- og grønnstruktur. 

Grønnstruktur og friluftsliv: 
Det skal sikres en sammenhengende grønnstruktur som bidrar til økt trivsel, gode rekreasjonsmuligheter, naturmangfold og beredskap mot skader som følge av flom og overvann. I alle utbyggingsprosjekter, skal det lages en plan for hvordan en vil bevare mest mulig av grønnstrukturen i området. 

Det skal legges til rette for et variert friluftsliv ved å sikre friluftsområder og atkomsten til disse ved all planlegging og utbygging. 

Bærekraftig arealbruk: 
Dyrka og dyrkbar jord skal ikke bygges ned. Fulldyrka jord kan bare omdisponeres når særlig viktige samfunnsmessige interesser ikke kan løses uten omdisponering. Ved omdisponering skal det pålegges kompenserende tiltak, som flytting av matjord og etablering av erstatningsarealer. 

Viktige naturområder, naturmangfold, kulturmiljøer og kulturlandskap skal sikres i arealplanleggingen. Ved ønske om utbygging i jomfruelig mark, skal kost nytte vurderes gjennom konsekvensutredning, og det skal undersøkes om det finnes alternative utbyggingsområder.

Delplan for kulturminner vedtatt 12. desember 2019 skal jobbes videre med slik at vår stolte historikk sikres i fremtiden. En skal sammen med Gjerstad historielag og andre lokale frivillige krefter også søke å få etterregistrert i Askeladden alle kulturminner (inkl. arkeologiske) som i dag ikke er registrerte slik at arbeidet for saksbehandlere, skogsarbeidere, utbyggere og andre blir mer forutsigbart og potensielle interessekonflikter unngås.

AREALDEL - Planbeskrivelse

Kommuneplanenes arealdel fastsetter hvordan arealene i kommunen skal brukes og forvaltes i kommende 12-års periode. Arealdelen skal bygge på Samfunnsdelen, og følge opp mål og strategier som ligger i denne. Denne koblingen er viktig for å sikre at den langsiktige arealpolitikken blir sett i sammenheng med utviklingen på andre områder i kommunen og samfunnet generelt. Arealdelen er juridisk bindene.

Beskrivelse av generelle planbestemmelser (side 3 av 13):
Vår kommentar: Planbeskrivelsen bør inkludere noe om at ambisjonene om å følge opp rundt FN’s bærekraftmål ved at en søker mot at den grønne omstillingen/industrialiseringen skal gjøre kommunen mer attraktiv for innbyggere og næringsliv, og at det er en forutsetning at veksten gjøres bærekraftig, med blant annet minst mulig naturinngrep og mindre by/tettstedsspredning.

Øvrige generelle bestemmelser (side 5 av 13):
De mest relevante er tatt inn i bestemmelsene Kap: 2.1.8 – 2.1.11, som gjelder krav til uteareal, skilt og reklame, parkering og miljøkvaliteter og bevaring. Nye utbygginger skal ta særlig hensyn til:

• Sentralitet og tilgjengelighet for å styrke sentrumsfunksjoner og redusere transportbehov.

• Idrettsanlegg og tilrettelagte områder for barn og unge.

• Tilgang til grøntområder, møteplasser og natur i nærmiljøet.

• Bevaring og gjenbruk av matjord, naturmiljø og kulturmiljø, samt å videreføre den lokale og særegne bygningsarven inn i nye prosjekt.

• Trygg skolevei og muligheter for gang/sykkelvei.

• Varierte og tilgjengelige boligtyper for alle aldersgrupper og for mennesker i ulik livssituasjon.

• Tilpassing til et endret klima, og bruk av miljøvennlige materialer.

Kravene til tilgjengelighet i nye boligområder videreføres. Byggegrenser til dyrket mark, kommunal vei og byggegrense langs sjø og vassdrag videreføres, men med noen endringer i bestemmelsene fra kommuneplan 2011 – 2023. 

 
Punkt «Hensynssoner» (side 11 av 13):
Hensynssone for kulturmiljø H_570 er ikke nevnt. Båndlegging kulturminner H_730 er nevnt, men har en mye strengere status og gjelder kulturminner fredet etter kulturminneloven. Derfor mener vi at man må legge til hensynssoner H_570. 

Det vil hjelpe forvaltningen, tiltakshavere og andre interessenter om disse hensynssonene er avmerket i kartverket. Dette er en billig og enkel måte å få en oversikt over kulturmiljøer som man spesielt ønsker å bevare og videreutvikle på en positiv og skånsom måte der områdets særpreg videreføres. Å stå på en slik liste mener vi kun er et kvalitetsstempel.

Vi gjør oppmerksom på at listen med objekter og miljøer nedenfor ikke er utfyllende og kun viser noen av kulturmiljøene som bør sikres bedre. Fremover bør det jobbes med å utvide delplan for kulturminner og fylle på med hensynssoner for å gi et representativt bilde av kommunens mange kulturminner og stolte historie.  Men frem til da forslår vi følgende:

Hensynssone - Bevaring kulturmiljø (H_570)
Hensynet til bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø skal vektlegges særskilt ved planlegging og gjennomføring av tiltak. Alle tiltak skal høres av av kulturminnemyndighet i fylkeskommunen før vedtak fattes.

Fra tidligere har der ikke vært hensynssoner for kulturmiljø i Gjerstad kommune. Dette gir en helt feil beskrivelse av alle kulturminneverdier som eksisterer i kommunen. Alle kulturminner og -miljø som ikke er fredet etter kulturminneloven men som er ført opp i kommunens kulturminneplan skal underlegges hensynssone bevaring kulturmiljø H_570. Også enkelte kulturmiljø som er godt bevarte bør legges til som hensynssoner, det skal være et kvalitetsstempel å bli underlagt hensynssone.

Nye hensynssoner for bevaring kulturmiljø (H_570) legges til i kommuneplankartet:

• Almuestaua m/Abelstien, Kamperhaug og prestegårds alléen

• Byholt skole

• Egddalen

• Grantangen

• Heiland

• Holte, Røed, Vika grendene

• Melås og Landsverk grenda med kulturlandskap

• Moe grenda

• Steinhytta på Risfjell (Hytte brukt ved skauslått - Ikke registrert i Askeladden)

• Stifoss

• Skyttergraver (Krigsminne - Eiendom 36/19 - Ikke registrert i Askeladden)

• Sundsmyrane (Krigsminne - Ikke registrert i Askeladden)

• Trydal og Lunden grenda inkl. Lunden skule

• Ulltveit grenda

• Vestøl grenda

• Vik

• Øygardslia

• Åsbø og Løite grenda ink. Løite skule

Båndlegging - Etter lov om kulturminner (H_730)
Alle tiltak innenfor sone båndlegging (H_730) skal vurderes av kulturminnemyndighet opp mot bestemmelsene i kulturminneloven. Det tillates ikke inngrep innenfor sone båndlegging uten godkjenning fra kulturminnemyndighet.

Fra før er følgende kulturmiljø lagt til i sone båndlegging (H_730) i kommuneplankartet:

• Eikelands Verk inkl. gruvene, Hammeren og mølla

• Gjerstad kirke m/kirkegården

• Gjerstad prestegård

• Holmen Gård inkl. offerplassen Horga

• Tuvestykket arkeologisk minne på Mostad
  

Nye soner for båndlegging legges til i kommuneplankartet: 

• Eskelandsmoen arkeologisk minne

• Kvernheia arkeologisk minne

• Melaaslia og kulturlandskapet rundt

Andre tillegg:
Planbeskrivelsen bør inkludere noe om at ambisjonene om å følge opp rundt FN’s bærekraftmål ved at en søker mot at den grønne omstillingen/industrialiseringen skal gjøre kommunen mer attraktiv for innbyggere og næringsliv, og at det er en forutsetning at veksten gjøres bærekraftig, med blant annet minst mulig naturinngrep og mindre by/tettstedsspredning.

AREALDEL - FORSLAG TIL KOMMUNEPLANBESTEMMELSER

Vi har følgende forslag til tillegg i kommuneplanbestemmelsene. De kapitelene og punktene som ikke er nevnt her har vi ingen kommentarer til. 

PLANKRAV
I forslag til bestemmelser til kommuneplanens arealdel - kapittel 2, punkt 2.1.2. bes det om at det legges til et eget punkt d) for å tydeliggjøre hensyn rundt hensynssoner H570. Vi foreslår følgende nytt tilleggspunkt:

Før det kan skje tiltak som nevnt i pbl. §20-1 stilles krav om reguleringsplan for alle områder underlagt hensynssone H_570.

Tiltak kan likevel tillates uten krav om reguleringsplan dersom følgende kriterier er oppfylt:

• tiltaket ikke medfører etablering av ny boenhet/grunneiendom som er frarådet av av kulturminnevernmyndigheten.

• tiltaket ikke går ut på å rive konstruksjoner eller byggverk.

• tiltaket ikke klart vanskeliggjør fremtidig regulering, særlig med tanke på adkomst til bakenforliggende arealer eller avskjærer etablerte eller fremtidige snarveier o.l.

• tiltaket tilpasses eksisterende bebyggelse i nabolaget med hensyn til plassering, form, målestokk, materialbruk og karakter, jf. bestemmelsene i kapittel 4.1.?

• tiltaket ikke vesentlig avviker fra eksisterende bygningsmiljø.

• tiltaket tilpasses eksisterende terreng og ivaretar terrengformasjonene utifra historisk tradisjon.

• tiltaket ikke medfører oppstykking av grønnstruktur og landskap.

• tiltaket ikke gjelder tekniske anlegg som antenner, solcellepanel, varmepumper og ventilasjonsanlegg som monteres på fasader mot det offentlige rom.

REKKEFØLGEKRAV
I forslag til bestemmelser til kommuneplanens arealdel - kapittel 2, punkt 2.1.4. bes det om at det legges til et eget punkt g) for å bidra til at en unngår interessekonflikter mellom tiltakshavere og ulike interesser (se link til studie rundt dette - Klikk her). Vi foreslår følgende nytt tilleggspunkt:

I områder med kultur- og/eller naturmiljøverdier (også uregistrerte verdier) skal tiltakshaver gå i dialog med kulturminne- eller naturmiljømyndighetene i god tid før oppstartsmelding sendes inn. Dette for å avklare forventninger tidlig slik at eventuell planprosess kan gå raskere, bli billigere og interessekonflikter begrenses.  

KRAV TIL UTFORMING OG PLASSERING AV BYGG (Pbl. §11-9, nr. 6)

I forslag til bestemmelser til kommuneplanens arealdel - kapittel 2, punkt 2.1.6. bes det om at dette punktet tydeliggjøres mer for å gi en mer forutsigbarhet og forenklet saksbehandlingen fra forvaltningen og tiltakshavernes sider.

Fortidsminneforeningen er generelt positive til nye bærekraftige tiltak, men ønsker også at den lokale og regionale bygningsarven blir videreført inn i nye tiltak, slik at regionen også i fremtiden vil fremstå som unik med et særpreg og slik at vi ikke blir et sted som kunne vært «hvorsomhelst». Dette er positivt, samtidig som at kunnskapen om den lokale og regionale bygningsarven videreføres til nye generasjoner med lokale håndverkere. Det viktig i dette hensynet er kun hvordan ytre fasade av nybygg utformes.

Det bes om at man tydeliggjør dette punktet da det vil forenkle saksbehandlingen fra forvaltningen og tiltakshavernes sider. Helt nytt punkt foreslås derfor som følger:

Innenfor alle arealformål stilles det krav til utforming og plassering. Bygninger skal ikke plasseres i konflikt med naturvern-, landskapsvern, kulturvern, og friluftsinteresser.

Retningslinjer ved planlegging, utbygging og gjennomføring av nye tiltak: 

• Åsprofiler, bekkeløp med kantvegetasjon, landskapssilhuetter og horisontlinjer skal bevares. 

• Bebyggelse og anlegg skal underordne seg viktige landskapstrekk og tilpasses
  eksisterende terreng. I dette ligger målsetning om minst mulig inngrep for å spare
  natur og kvaliteter i området og i utbyggingsprosjekter. 

• Bebyggelse og anlegg skal lokaliseres/plasseres slik at viktige stier/barnetråkk (stier fra boligområder til offentlige funksjoner som skole, barnehage, lekeplass og kollektivholdeplasser) opprettholdes/sikres. 

• Nye tiltak skal plasseres og utformes i samsvar med karakteren i omgivelsene slik at det oppnås et helhetlig preg. Plassering, herunder også høydeplassering, skal tilpasses tilliggende bebyggelsestruktur. Utforming skal tilpasses de naturlige og bygde omgivelser gjennom valg av form, volum, skala, høyder, fasadeutrykk, takform, farge og materialbruk. Utformingen i nye tiltak skal i størst mulig grad videreføre den særpregede og unike lokale og regionale bygningsarven som man har i kommunen.

• I områder med enhetlig bebyggelsesmønster (planmessig plassering av bygning i forhold til andre bygninger, veg, eiendomsgrense, møneretning) skal ny bebyggelse videreføre områdets stedskarakter. Det samme gjelder ved rehabilitering, tilbygg/påbygg og fasadeendring. 

• Der ny bebyggelse plasseres mot vei, innsjø og/eller vassdrag, og eksisterende bebyggelse i nærområdet har enhetlig avstand til vei, innsjø og/eller vassdrag, skal denne avstanden videreføres. Dersom ny bebyggelse ikke er plassert mot vei, innsjø og/eller vassdrag, skal plassering av bebyggelse på tilgrensende eiendommer samt hensyn til bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon være førende for plasseringen av den nye bebyggelsen. 

• Nye tiltak i tettbebygd strøk og lokalsentre skal fremme gode gate- og uterom, samt ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde. Nye tiltak på Brokelandsheia bør følge anbefalinger i Rapport fra plansmie i Gjerstad kommune av 16-19. mars 2009 hvor det legges til grunn for videreutviklingen slik at man utvikler området på en helhetlig måte som over tid vil gi området en bygningsmessig særegenhet som skiller seg fra andre næringsområder.

• Områder med påvist viktig biologisk mangfold og verdifulle naturverdier etter Miljødirektoratets instruks skal bevares/sikres.

Med nærområde/tilliggende område menes et område som omfatter tilgrensende eiendommer, eiendommer som er gjenboere eller synlig fra hverandre, samt eiendommer langs begge sider av tilliggende vei/veier. Kommunen kan fastsette et utvidet eller redusert nærområde der det er naturlig at et større eller mindre område ses i sammenheng.

MILJØKVALITETER OG BEVARING MV. (Pbl. §11-9, nr. 6 og 7)

I forslag til bestemmelser til kommuneplanens arealdel - kapittel 2, punkt 2.1.11. står det noe om miljøkvaliteter og bevaring m.v..

Dette er et viktig punkt vi er takknemlige for at Gjerstad kommune innlemmer i revidert kommuneplan. Vi har ingen kommentarer til forslaget, annet enn at oppfordrer til at man minsker kravet til alder i punkt 1, fra år 1900 til år 1930. År 1900 er brukt i flere tiår som standard og kulturminner fra perioden 1900 til 1930 er derfor også viktige med tanke på sine alderskvaliteter. Bygningene fra denne perioden vil ikke være registrerte gjennom Sefrak, men vil kunne om nødvendig kunne dokumenteres gjennom boken «Norges bebyggelse, Aust-Agder østre del». 

 

LOKALISERING AV LANDBRUKSBEBYGGELSE (Pbl. §11-11 nr. 1 og 2)

I forslag til bestemmelser til kommuneplanens arealdel - kapittel 3, punkt 3.1.4. står det noe om plassering av nye og eksisterende gårdstun, her bør en også tydeliggjøre utformingen. 

Norges gårder består ofte av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, som forteller en stolt historie over den vanlige kvinne og manns liv i Norge. Vi ser også her at nye driftsbygg oftere skiller ser ut med tanke på god tilpasning, vi ber derfor om at man tydeliggjør rammene her.  I boken «Norges Låver» av Eva Røyrane og Oddleiv Apneseth fra 2014 sies blant annet.

«Norge har hatt et jordbruk siden yngre steinalder, for omkring 6000 år siden. Jordbruket har alltid vært i forandring, men ved forrige århundreskifte stod næringen midt oppe i sin til da største endring - med konsekvenser for både driftsmåter, bebyggelse og landskap. I dag ligger de røde låvene som signalbygg i bygdelandskapet. Det er vanskelig å tenke seg jordbruksbygdene uten de røde uthusa. Der de har blitt borte, blir landskapet fattigere, uthusa er en del av kulturarven.»

Derfor, i punkt 3.1.4.  bes det om at punktet istedenfor kalles «Lokalisering og utforming av landbruksbebyggelse» og at punkt a) blir som følgende:

 «Nye bygg på landbrukseiendommer tillates ikke plassert på dyrket mark der det finnes alternativer på egen eiendom. Bygninger skal ikke plasseres i konflikt med hensyn til landskapsvern, naturvern, kulturvern eller friluftsinteresser. Ny landbruksbebyggelse skal, så langt det er driftsmessig forsvarlig, plasseres i tilknytning til eksisterende gårdstun og tilpasses (utforming, tak og takvinkel, materialvalg, fargebruk, vinduer og dører) tradisjonell  lokal byggeskikk og eksisterende bebyggelse på gården. Nye bygninger og konstruksjoner skal gis en god plassering i forhold til tun, vegetasjon og landskapsbilde. Ytre vegger av metall tillates ikke.»

HENSYNSONE BEVARING KULTURMILJØ, H_570 (Pbl. §11-8, bokstav c)

I forslag til bestemmelser til kommuneplanens arealdel - kapittel 4 nevnes hensynssone for båndlegging (H_730), men ikke hensynsone bevaring kulturmiljø (H_570). Vi ber om at det lages et eget punkt (4.1.?) for hensynssone bevaring kulturmiljø (H_570). I vårt forslag under ønsker vi å bidra til at det kjøpes lokale tjenester og at viktig håndverkskunnskap forblir og videreføres lokalt og regionalt. Vi foreslår følgende:

Hensynssonen har til hensikt å sikre bevaring og vern av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet. 

• Den antikvariske verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres.

• Ved erstatning av byggverk etter brann eller annen uopprettelig skade på byggverk som allerede er dokumentert eller senere er vurdert som bevaringsverdig byggverk av kulturminnemyndighet, bør ny bebyggelse ha samme funksjon. Utforming inkludert bygningsmessige detaljer slik som blant annet takvinkler, vinduer, dører, plassering, dimensjoner og høyder skal være så lik som mulig hva det var før skaden. Det skal benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker, og man skal tilstrebe å benytte kortreiste kvalitetsmaterialer og benytte lokal/regional arbeidskraft slik at viktig håndverkskunnskap videreformidles til nye generasjoner og forblir tilgjengelig i regionen. 

• Ved utbedring/reparasjon/vedlikehold bør bygningsdeler repareres på tradisjonell måte og så lite som mulig av de gamle materialene skiftes ut. Yttervegger, tak, vinduer, dører og andre detaljer skal være tilsvarende de opprinnelige da bygget først ble bygget. Ved dokumentert fravær av verneverdier skal bygningsdeler som yttervegger, tak, vinduer (inkl. vindusinndeling), dører, detaljer og annet tilpasses- og underordnes strøkets karakter/bevaringsverdig tilliggende bebyggelse. 

• Tekniske anlegg som antenner, solcellepanel, varmepumper og ventilasjonsanlegg bør plasseres på fasader som vender bort eller ikke er synlig fra vei, vassdrag eller det offentlige rom. 

• Terrengformasjoner, hageanlegg, stier/trappeløp/snarveier ol., murer, hustufter, alleer, styvningstrær (kylletre), rydningsrøyser, merkesteiner, krigsminner, steingjerder, brønner og brønnhus og rekkverk med mer skal bevares. 

• Nye boliger skal i karakter, størrelse (volum, former, proporsjoner, høyde, vindusinndeling, detaljer, materialvalg (inkl. fargevalg) og plassering tilpasses og underordnes områdets terreng og tradisjonelle bebyggelse. 

• Nye uthus, garasjer og lignende bygninger skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbygningen (bolig på samme eiendom) i størrelse og proporsjon. Bygningens karakter, størrelse (volum, proporsjoner og høyde), materialvalg (inkl. fargevalg) og plassering skal tilpasses områdets tradisjonelle bebyggelse. 

• Nye murer, konstruksjoner og anlegg skal ha en tradisjonell utforming og materialbruk.

HENSYNSSONE BÅNDLEGGING ETTER KULTURMINNELOVEN, H_730 (Pbl. §11-8 bokstav d)

I forslag til bestemmelser til kommuneplanens arealdel - kapittel 4, punkt 4.1.6, nevnes hensynssone for båndlegging (H_730).  Om en inkluderer et nytt punkt for hensynssone bevaring kulturmiljø H_570 som foreslått ovenfor, kan dette punktet for båndlegging forkortes ned betydelig da dette har det strengeste vernet gjennom Kulturminneloven og hvor alt er søknadsplikt. Vi foreslår derfor at dette punktet i sin helhet endres til:

Området er båndlagt etter Lov om kulturminner. 

SAMMENDRAG
Gjerstad kommune skal ha ros for sitt flotte arbeid i forarbeidet med denne reviderte planen, men for å gjøre planen enda bedre ber vi om at man i det videre arbeidet vektlegger FN’s bærekraftmål inn i planverket og setter fokus på å ikke bli et «hvorsomhelst» sted ved å bevare og videreføre den særpregede bygningsarven.

For å oppnå videreføring av et slikt positivt særpreg kreves det et tydelig rammeverk som øker forståelsen for de gode intensjonene og som gir økt forutsigbarhet for saksbehandlere, investorer, tiltakshavere og andre interesser, noe som vi også mener vil bidra til å begrense unødvendige interessekonflikter.

Foreslått kommuneplan gjenspeiler ikke kommunens stolte historie og alle de kvalitetene Gjerstad har innen ulike kulturmiljøer, og vi ber derfor om at våre merknader blir hensyntatt og lagt til i ny kommuneplan slik at Gjerstads kulturmiljøverdier sikres i videreutviklingen av kommunen og slik at kommunen forblir et sted med særpreg som bidrar til å gjøre denne fine kommunen enda mer attraktivt i fremtiden.

Til slutt vil vi takke dere for at vi har fått mulighet til å kommentere forslaget til ny kommuneplan i Gjerstad kommune. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny kommuneplan er endelig vedtatt. Har dere spørsmål rundt våre merknader så ta bare kontakt.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren