Merknader til detaljregulering, 1. gangsbehandling - Lillesands Sparenbank
Vi har i dag, 24. januar 2023 sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med at Lillesands Sparebank ønsker å bygge et nytt bygg ved siden av eksisterende bygg. Hele vårt høringssvar kan leses her:
Det vises til kunngjøring på Lillesand kommune sine nettsider med varsel om høring og offentlig ettersyn - detaljregulering for Lillesand Sparebank. Det vises videre til våre merknader ved oppstart datert 18. oktober 2021 og korrespondanser underveis. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, kjempe for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli ivaretatt ved å engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Varselets planbeskrivelse opplyser at formålet med reguleringen er å legge til rette for utvidelse av bankbygg for Lillesands Sparebank. Utvidelsen planlegges som et tilbygg til eksisterende bankbygg innenfor Lillesands Sparebank sin eiendom i Lillesand sentrum. Bakgrunnen for utvidelsen er behov for flere kontorplasser, møterom og andre tilknyttede fasiliteter for banken. Det er et sterkt ønske fra banken å fortsatt være lokalisert i Lillesand sentrum, og være en aktiv og synlig bank i bybildet i Lillesand.
Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co AS som fremmer planforslaget på vegne av Lillesands Sparebank. Det er Marius Egeland Arkitekter AS som har stått for forslag til utforming.
Vår konklusjon: Lillesand sentrum har høy nasjonal verdi som kulturmiljø. Vi anser ikke foreslåtte skisser som godt nok stedstilpasset byens særegenheter, særlig partiet mot Vestregate, og skissene må jobbes videre med. Hele planområdet må få status som hensynssone bevaring og foreslåtte planbestemmelser må tydeliggjøres. Se mer under.
OPPRINNELIG SKISSER: Opprinnelige skisser ved oppstart i 2021. Skisse: Marius Egeland Arkitekter AS.
SISTE OPPDATERING: Siste skisser hentet fra vedlegg 3 - Konseptskisse. Det har skjedd overraskende få endringer siden oppstart, til tross for alle velmente tilbakemeldinger fra flere hold.
SETT FRA SØRVEST: Skisse hentet fra vedlegg 3 - Konseptskisse. Dette er den eneste skissen av foreslått bankbygg, sett fra området utenfor Lillesand Tannklinikk mot Vestregate og planområdet. Foreslått bankbygg oppleves fra denne siden som aggressivt og svært lite stedstilpasset det unike kulturmiljøet i Lillesand som ønskes videreført.
PROSESS & PLANDOKUMENTER:
I kommentar til vår uttalelse av 18. oktober 2021 har tiltakshaver vurdert følgende i planbeskrivelsen:
Det er utarbeidet et eget notat med arkitektonisk redegjørelse for tilbygget til Lillesands Sparebank av siv. ark. MNAL Marius Egeland, som er vedlagt planforslaget. Det vises i sin helhet til dette notatet som viser hvordan tilbygget er tilpasset føringene. I notatet redegjøres det også nærmere for utforming av tilbygget. Det er også tatt inn bestemmelser knyttet til utforming, og tegninger er gjort juridisk bindende. En vil også gjøre oppmerksom på at tilbygget er endret siden skissen som ble vist i Lillesandsposten. Alle detaljer ved bygget fremkom heller ikke tydelig på illustrasjonen. Det er utarbeidet nye illustrasjoner til planforslaget. Det har vært avholdt flere møter med kulturminnevern i fylkeskommunen.
I kommentarer fra Agder fylkeskommune v/kulturminnevern og kulturturisme konkluderes det med at:
Hvis en går videre med siste forslag er fylkeskommunen sin tilbakemelding at de må reise innsigelse når planen kommer på offentlig ettersyn.
RAMMEVERK:
Planområdet og Storgata 10 i Lillesand sentrum ligger innenfor hensynssone bevaring (H_570) og Riksantikvarens NB!-område.
Kommuneplan (Samfunnsdel):
I Lillesand kommune sin kommuneplan 2018-2030 (samfunnsdel) sier kommunen blant annet:
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Kommuneplanen skal gi retninger for hvordan vi som kommune skal møte framtidas utfordringer. Kommuneplanen sier noe om hvordan vi ønsker at Lillesand skal utvikle seg som lokalsamfunn,…
Et av kommuneplanens tre satsingsområder i fokus er:
Identitet og bærekraftig utvikling:
Vi ønsker å sette søkelyset på og forsterke Lillesands identitet; det historiske bysentrum, kysten, Blindleia, uthavnene og omkringliggende heier. Ved å videreutvikle Lillesand som bysentrum og ta vare på kommunens unike kvaliteter skaper vi grunnlag for videre vekst, stolthet og tilhørighet til egen kommune.
Visjonen og verdier for kommuneplanen er «Unik, trygg og skapende». Unik beskrives som «Kultur og identitet kommer til uttrykk gjennom innbyggerne og kommunens historiske miljø, natur og kysthistorie».
De overordnede prinsipper og strategier for arealplanlegging i Lillesand kommune sier blant annet:
Punkt 8: Bevare historiske sentra samtidig som det tilrettelegges for vekst.
Punkt 15: Ivareta kulturminner.
Kommuneplan (Arealdel):
I Lillesand kommune sin kommuneplan 2018-2030 (arealdel) ligger Storgata 10 og planområdet innenfor område hensynssone bevaring (H_570). Eiendommen ligger også innenfor Riksantikvarens NB!-område.
For bestemmelser til kommuneplanen for Lillesand 2018-2030 § 2-13 Miljøkvaliteter og bevaring mv. (Pbl §11-9 nr. 6 og 7) står det i punkt 4 - Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø følgende i punkt a) og b):
A) For bevaringsverdige bygninger som inngår i verneplanen (bl.a. sentrum, uthavner) gjelder vernebestemmelsene i den enkelte verneplanen.
B) Bevaringsverdig bebygelse kan utbedres, moderniseres og ombygges dersom bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Kommunen kan ved slike arbeider stille krav til utførelsen.
I kommuneplanen for Lillesand 2018-2030 under «Retningslinjer til kommuneplanens arealdel» og «Retningslinjer til angitte hensynssone etter §11-8 c) står det i punkt R1-5 - Hensynssone for bevaring av kulturmiljø (H570) blant annet følgende:
Innenfor de fleste av disse hensynssonene gjelder egne verneplaner (reguleringsplaner med formål bevaring) som skal legges til grunn for alle tiltak. Formålet er å ivareta områdenes historisk særpreg.
Sonenummer 1 - Navn: Lillsand sentrum øst - Planstatus: Verneplan sentrum
Sonenummer 2 - Navn: Lillsand sentrum vest - Planstatus: Verneplan sentrum
Verneplan sentrum:
I bestemmelser for områderegulering for Lillesand sentrum (Verneplan sentrum) sist revidert 11. mars 2020 punkt 8 sies det noe om hensynssoner.
I punkt 8.1 Hensynsone bevaring av bygninger/bygningsmiljøer og andre kulturminner (H570) (pbl § 11-8 c) står følgende:
Alle tiltak i hensynssone skal gjennomføres i henhold til Lillesand kommunes formingsve- ileder for Lillesand sentrum. Hensynssonene må sees i sammenheng med temakart for Sandsbekken, temakart for smau og snarveier og temakart for grønnstruktur.
Det står ikke noe om nybygg innenfor hensynssonen, men intensjonene må forstås tydelig, byens særpreg ønskes bevart.
I punkt 2.1.9 Høyder og estetikk generelt innenfor Lillesand sentrum (Verneplan sentrum) står det blant annet:
Alle søknadspliktige tiltak skal utformes i samsvar med Lillesand kommunes formingsveileder.
Saltak og halv-valmtak skal benyttes. Takvinkel må være mellom 37-42 grader.
I punkt 2.2.3 Utnyttelse innenfor Lillesand sentrum (Verneplan sentrum) står det blant annet:
Større bygningsvolumer skal brytes opp med mindre mellombygg/portrom. Hovedvolumer kan maksimalt ha en grunnflate på 150 m2 eller en fasadelengde på 12 m før den brytes opp av et mellombygg eller portrom med en bredde min 2,5 m. Mellombygg skal trekkes tilbake min. 0.5 m fra hovedbygnings tak og veggliv for å skape sprang. Mellombygg og hovedbygg skal ha en egen karakter og en helhetlig klar form og volum.
I punkt 2.2.8 Estetiske forhold innenfor Lillesand sentrum (Verneplan sentrum) står blant annet:
Alle tiltak skal utformes i samsvar med Lillesand kommunes formingsveileder.
Nye fasader skal respektere det eksisterende gaterom med hensyn til rytme, skala, vinduer og fargesetting.
Formingsveileder:
I formingsveilederen for Lillesand sentrum gis det tydelige rammer for tiltak innenfor vernesonen i Lillesand sentrum. Blant annet står det:
Bebyggelsen skal beholde eller gis en utforming som harmonerer med den opprinnelige byggelsens særtrekk.
Nybygg, tilbygg og påbygg skal i størrelse og sammensetting passe til bebyggelsen rundt. «Å passe til» betyr ikke nødvendigvis at det nye har samme takform, vinduer, vindusåpninger eller materialer som eksisterende bygg. Det skal være mulig å bygge nytt og godt, med en god kvalitet i et moderne formspråk. Byggenes arkitektur skal være et resultat av forskjellige vurderinger som funksjon, form, volum, høyder, materialbruk, kvalitet og egenkarakter. I Lillesand stilles det krav til arkitektonisk kvalitet både i helhet, detaljer og materialbruk slik at det samlede bygningsmiljøet også i fremtiden blir verdifullt.
Agder fylkeskommunes regionplan 2021-2024 - Regionplan 2030:
I denne regionplanen er det et felles mål og et satsingsområde å sørge for at en har attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter.
Det ønskes blant annet å ta initiativ til å etablere en kulturrute med utgangspunkt i Agders uthavner. Man ønsker rett og slett å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i de indre bygder og i trehusbyene (inkludert Lillesand).
Vår vurdering utifra dette målet er at kulturmiljøene i disse trehusbyene derfor er viktige at man videreutvikler på en skånsom og riktig måte, med høyt fokus på å bevare særpreget som gjør vår region unik.
Riksantikvarens NB-områder:
Planområdet er en priviligert del innenfor Riksantikvarens NB-område.
I Riksantikvaren sitt «NB! - Register» som er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse, står det følgende om Lillesand sentrum:
Delområdet for Lillesand sentrum inneholder deler av Strandgata, Oddekleiva, Storgata, Jernbanegata og Strandgata, samt omliggende gater av mindre størrelse.
Lillesand sentrum fremstår i dag som et dokument over seilskutetiden, med intakt 1800-talls bebyggelse og bymiljø som vitner om byens historie. Sentrum er preget av kulturminner og sammenhengende kulturmiljøer og har et mangfold av kvaliteter. Kvaliteter som bør være premissleverandører i den videre sentrumsutviklingen.
Lillesand fremstår som et eksempel på 1800-tallsbyen hvor de historiske og sosiale skillelinjene fremdeles er godt lesbare i bebyggelsens organisering og utforming. Der hvor det tidligere lå skipsverft og reparasjonsvirksomheter, ligger det i dag åpne arealer langs havna. På baksiden av disse ligger Strandgata i en buet linje som følger sjøkanten. På oversiden av Strandveien bygde så rederne og velstående kjøpmenn sine hus. Langs Østregate og Vestregate ligger mellomstore og mindre hus der kjøpmenn og håndverkere holdt til. I utkanten av sentrum og mot Kokkenes og Odden finner vi så boliger for sjøfolk, håndverkere og arbeidere.
Stadig flere av byens karakteristiske forhager erstattes med garasjer og biloppstillingsplasser. Fortetting av åpne rom og hager utvisker strukturen og svekker uttrykket og opplevelsen av det historiske bygningsmiljøet.
Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling:
Høsten 2021 kom Riksantikvaren ut med en ny strategi for by- og stedsutvikling. Strategien er mål og anbefalinger for den regionale kulturmiljøforvaltningen i fylkeskommunene og kommunene, og private og offentlige eiere og andre forvaltere av kulturmiljø, og skal være et godt verktøy og veiledning for å ivareta kulturmiljø i plan- og byggesaksbehandling.
Blant strategiens visjoner og mål er blant annet følgende:
Mål 3:
Byenes mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak. Anbefalinger er blant annet:
I helhetlige og homogene kulturmiljøer av nasjonal og regional interesse bør kulturmiljøene behandles som én helhet hvor nye tiltak innordner seg eksisterende bebyggelse og viderefører kulturmiljøets historiske egenart og særpreg.
Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygningsmiljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og videreføre det kulturhistoriske særpreget.
I enhetlige/homogene kulturmiljøer bør kontrasterende utforming og uttrykk unngås.
Mål 6:
Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av levbare og attraktive byer og steder. Anbefalinger er blant annet:
I byene utgjør fasader og tak mot gater og plasser «veggene» i bybildet. Opplevelsesverdiene som er knyttet til de historiske bymiljøene og gateløpene bør vektlegges, ivaretas og videreføres ved nye tiltak.
Byenes kulturhistoriske særpreg og det som skiller byene og bydeler fra hverandre og gir egenart og grunnlag for identitet, skal legges til grunn for både bevaring og utvikling av kulturmiljø. Dette gjelder både gate- og bebyggelsesstruktur og bygningsvolumers utforming, material- og fargebruk.
Byenes egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
I en kronikk av 4. februar 2022 skrev Riksantikvar Hanne Geiran blant annet følgende rundt dette med å være en signalby:
«- Et levende kulturmiljø er det nettop din by trenger for å skille seg ut. Ikke sats alt på enkeltstående signalbygg, men ta vare på den unike kulturarven og bli en signalby. Noen kaller det sjel, men vi kaller det god kulturmiljøforvaltning. Klarer kommunen det, vil byen bli det vi alle ønsker oss: Et attraktivt sted for å bo, leve og besøke.»
Kulturminneloven:
I kulturminneloven §1 tredje ledd står det: «Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål».
PLANKART:
Det er foreslått plankart basert på de siste skissene av 10. oktober 2022. I plankartet er det foreslått at alle områder utenom «Sone II» og Sone III» ikke er underlagt hensynssone. Dette må endres, hele planområdet med unntak av «Sone III» MÅ gis status som «Hensynssone H_570_1.
Ved å ikke inkludere alle områder som hensynssone gir man i praksis fremtidige tiltak muligheten til å ikke forholde seg til enhver tid gjeldende bestemmelser i Lillesand kommunes Verneplan for Lillesand sentrum og Formingsveilederen.
REGULERINGSBESTEMMELSER:
Det er foreslått reguleringsbestemmelser basert på de siste skissene av 10. oktober 2022. Dette må endres og videre bes det om at man er tydeligere i foreslåtte bestemmelser. Kun bestemmelsene som er nevnt under ber vi om at endres i denne runden. Endringer/tillegg fra vår side som bes tilført er markert med grønn tekst.
2.1. Utomhusområdene innenfor planområdet skal utformes og opparbeides iht. Illustrasjonsplan som Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen har samtykket til.
2.2 Nytt tilbygg skal opparbeides iht. Konseptskisse fra Marius Egeland Arkitekter AS, som Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen har samtykket til.
3.1.2.3 BK1 er regulert til område for kontor.
Maks mønekote (MK) for de enkelte sonene I-III fremgår av plankartet.
Tekniske installasjoner skal innebygges, og tillates ikke over maks mønekote (MK).
Sone I:
Innenfor området tillates nytt tilbygg til eksisterende bankbygg.
Tilbygget skal utformes iht. konseptskisser, Marius Egeland Arkitekter AS, som Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen har samtykket til.
Fasader skal ha stående trekledning, malt i henhold til «Formingsveilederen»
Vinduer skal ha malt innramming i henhold til «Formingsveilederen». Bygget skal ha minimum 7 vinduer med sprosser, laget på tradisjonelt vis i henhold til «Formingsveilederen».
Tilbygg skal oppføres med saltak med sorte teglstein og takrenner/nedløp av zink. Takvinkel 37-42 grader. Møneretning fremgår av plankartet.
Takterrasser, arker eller takoppløft tillates ikke.
Bygningsvolumet skal brytes opp slik at det fremstår som to bygg innenfor sone I. Mellombygg skal trekkes tilbake min. 0.5 m fra hovedbygnings tak og veggliv for å skape sprang. Mot eksisterende bebyggelse (sørøst) i sone II kan det oppføres et mellombygg med maks mønekote (MK=11,5 moh). Mellombyggene kan brytes opp ved bruk av vinduer, annet fasademateriale og annen taktekking enn sorte teglstein.
Fasadene i første etasje skal være åpne og publikumsrettet. Tildekking og foliering av vinduer tillates ikke.
Sone II:
Innenfor området er det eksisterende bygningsmasse. Eksisterende bod i bakkant av hovedbyggene tillates revet og gjenoppført.
Sone III:
Innenfor området er eksisterende fredet bankbygg for Lillesands sparebank.
4.1 H570_1 er regulert til bevaringssone, kulturmiljø.
Innenfor området er det to eksisterende bygg (tilbygg til bankbygg). Byggene tillates ikke revet. Alle tiltak skal følge bestemmelser i Lillesand kommunes Verneplan for Lillesand sentrum og Formingsveilederen.
4.2 H730_1 er regulert til hensynssone – båndlegging etter lov om kulturminner.
Innenfor området er den fredete bankbygningen for Lillesands Sparebank. Bankbygningen er vedtaksfredet. Eksisterende bygg tillates ikke revet. Alle tiltak er søknadspliktige.
4.3 Fellesbestemmelse for hensynssone H570_1 og H730_1:
Alle tiltak innenfor begge soner er søknadspliktige og skal følge gjeldende bestemmelser i Lillesand kommunes Verneplan for Lillesand sentrum og Formingsveilederen.
4.4 H140_1 er regulert til sikringssone -frisikt. Innenfor frisiktssonen skal terrenget være slik at det ikke på noe sted blir høyere enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Beplantning innenfor frisiktsonene tillates så lenge denne ikke blir høyere enn 0,5 m over tilstøtende veiers nivå.
DOKUMENTER SOM GIR JURIDISK VIRKNING GJENNOM HENVISNING I BESTEMMELSENE
Illustrasjonsplan, Stærk & Co as, godkjent av Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen, datert ??.??.????
Konseptskisse, Marius Egeland Arkitekter AS, godkjent av Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen, datert ??.??.????
SAMMENDRAG & KONKLUSJON:
Rammeverket både lokalt, regionalt og nasjonalt som det vises til ovenfor er tydelige, man ønsker å bevare og videreføre det stedlige særpreget i kulturmiljøer av nasjonal verdi slik som planområdet er en del av. Det er ikke behov for signalbygg, helheten i Lillesand sitt kulturmiljø gjør byen i seg selv til en signalby.
Denne planprosessen startet positivt, men så skjedde det noe vi ikke forstår. Etter alle de gode og velmente tilbakemeldinger, samt møter med fylkeskommunen forstår vi ikke at man ikke har kommet lengre. Vi opplever at oppdatert planbeskrivelse tolker rammeverket og rådene fra Riksantikvarens strategier på en meget kreativ måte. At Agder fylkeskommune har varslet innsigelse sier svært mye om status i saken.
Selv om vi er sikre på at Lillesands Sparebank har gode intensjoner, så er det etter vår mening et godt stykke fra disse gode intensjonene i planbeskrivelsens tekst til selve forslaget. Skissene på side to viser minimale endringer fra det opprinnelige forslaget til dagens forslag, og spesielt fjern- og nærvirkningene mot Vestregate er ikke adressert på en adekvat måte.
Prosjektets svakeste punkt er den høye spisse gavlen som etter vår mening er helt ute av målestokk i forhold til omgivelsene. Gavlen er direkte aggressiv med sin spisse form, og oppleves som svært uheldig og respektløst i forhold til bygningsarven man omtaler i planbeskrivelsen.
Istedenfor å tvinge igjennom en planprosess som veldig raskt kan føre til helt unødvendige interessekonflikter så håper vi at tiltakshaver heller vil bidra i en viktig prosess ved å jobbe videre med skissene og spesielt delen mot Vestregate. Dette i samarbeid med Agder fylkeskommune og evt. andre, slik at planprosessen fremover slipper å stoppe opp. Vi ønsker alle å bidra til at tiltakshaver skal lykkes raskest mulig, men det avhenger også i at tiltakshaver er villig til å lytte og ta til seg tilbakemeldinger som gis i dette viktige kulturmiljøet av nasjonal verdi.
Dette ber vi om at følges opp i den videre prosessen:
Hele planområdet må innlemmes som hensynssone H_570_1, med unntak av sone III som er hensynssone H_730_1.
Det må jobbes videre med foreslåtte skisser, spesielt utformingen av nybyggets vestre side mot Vestregate. Her er noen få anbefalinger (se også vår mulighets-studie):
Markeringen med oppdeling av byggene i glass må trekkes inn minimum 0.5 meter fra fasade/tak for å tydeliggjøre skillet bedre jf. eksisterende Verneplan for Lillesand sentrum.
Vi foreslår videre at gesims og møne møtes i et spisst hjørne på en / halvannen etasjes nivå, slik at taket får en form som er moderne, men samtidig snakker med nabobyggene i Vestregate og slik at en får et naturlig samspill til nabobygget i estregate 6 (Geheb).
Videre er de store glassflatene mot Vestregate helt unødvendige og vil bryte markant med eksisterende bygg rundt. En bank har normalt ikke utadrettet næring med behov for eksponering utad. Det store arealet med glass utenfor trappen i resepsjonen rettferdiggjør ikke dette store glasspartiet som vil dominere fasaden mot Vestregata. Lysutslipp på kvelds- og vintertid blir overdrevent. Av vinduene må der være et vis antall vinduer med sprosser, bygget på tradisjonelt vis. Som en viktig samfunnsaktør kan tiltakshaver bidra til å støtte opp om lokalt vindushåndverk og bidra til at denne tradisjonshåndverksteknikken ikke får dø ut.
Til slutt viser prosjektet kjøreadkomst for bil til kvartalets bakgårder mellom nybygget og naboen i Vestregate 6 (Geheb). Vi ber om at det legges opp til en tilbaketrukket port som hindrer innsyn til bakgården. Det finnes mange eksempler på dette i sentrum, og spesielt i Vestregate. Porten definerer både gateløpet og gårdsrommene.Planbestemmelsene må tydeliggjøres og jobbes videre med, se noen forslag over. Viktig i den sammenheng er at alle fremtidige tiltak er underordnet de til enhver tid gjeldene bestemmelsene i Verneplanen for Lillesand sentrum og Formingsveilederen, og ikke tiltakshavers helt egne foreslåtte bestemmelser som kan bidra til at eiendommen får helt andre rammer enn resten av kulturmiljøet av nasjonal verdi i Lillesand sentrum.
Vi håper våre velmente merknader vil bidra til et godt resultat og vi ønsker Lillesands Sparebank lykke til videre i arbeidet med et bedre stedstilpasset nybygg. Lillesand sentrum er fortsatt et fantastisk flott sted, men for hvert bygg som enten forfaller eller bygg som ikke er stedstilpasset den historiske bygningsmassen, så vil også Lillesand miste en del av sin historie og sjel, som vi tilslutt mener vil påvirke byen negativt.
Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringen og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelig skisser er avgjort.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Agder fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
