Leserinnlegg: – Skap utvikling og liv på Torskeholmen!

Vi har i dag fått følgende leserinnlegg fra Harald Lindemann. Leserinnlegget stod først på trykk i Grimstad-Adressetidende den 15. mars 2025 og gir uttrykk for skribentens meninger:

Grimstad min by v/leder uttrykker ønske om en utvikling på Torskeholmen. Hun håper at dette vil bidra til mer og større aktivitet i sentrum, der butikkdøden truer. Storgata slutter som kjent ved Torskeholmen der den møter havet.

«Grimstad vil ha utvikling» skiver Sofie Lie Seland i GAT 10.03.25

Leder av partiet Venstre, Einar Røed-Nilsen slutter seg til utviklingsønskene i sitt innlegg.

Dette debatt innlegget vil fokusere på en utvikling på Torskeholmen som vil fremme en arena for tilstelninger, badeliv, turisme og i tillegg være kultur- og identitetsbærende. Og dertil gjenbruk av bygninger.

Klar tale

Viktige bidrag til utviklingen langs Storgata i Grimstad er restaurering av gamle bygninger. De mest fremtredende er tidligere Grefstad jernvarehandel og Centrum. Disse ærverdige bygningene har blitt tilbakeført til sin opprinnelse på imponerende vis. Og publikum tar godt imot og verdsetter. Dette er ikke kun flotte bygninger, men bygninger som fremmer fellesskap og dyktige næringsdrivende.

Hva kan skape liv på Torskeholmen? Et tilbakeblikk på befolkningsundersøkelsen til tidligere Grimstad eiendomsutvikling (GEU) gir gode innspill til en ønsket utvikling: Overraskende så mange som 3.500 tok seg bry med å svare. 2.162 ønsket uteservering og spisesteder, 1.500 og 1.024 ville prioritere henholdsvis åpne torg og sjøbadeanlegg, 8.73 ville beholde Fiskernes salgslag og fiskemottak. Kun 220 krysset av for boliger.

Dette er offentlighetens tydelige tale. Den høye deltakelsen i undersøkelsen vitner om at Torskeholmen er viktig i svært manges øyne.

Gjenbruk

«Gjenbruk av bygg bør alltid være en del av en større byutvikling. Det forankrer prosjektet historisk og framstår som en identitetsbærende historieforteller for både lokale og besøkende. På Torskeholmen har Grimstad en unik mulighet til å gjøre et signalbygg ut av noe som allerede finnes». Torfinn Truchs Erga GAT 2.10.2020.

«Bygninger og byggesektoren står for opp mot 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn fra biler og trafikk. samtidig vet man at halvparten av verdens bygg anno 2060 ennå ikke er bygget. Det betyr at man kan hente enorme klimabesparelser ved å bygge smartere». Sitat Statsforvalteren i Rogaland

«EUs nye klimaplan innebærer at vi skal slutte med bruk og kast, og bli best på sirkulær økonomi"». Sirkulær økonomi der det samme som gjenbruk. Det er klimavennlig fordi det reduserer CO₂- avtrykket.

Hva kan være de gode valg for å skape utvikling og liv på Torskeholmen med minst mulig klimaavtrykk og størst mulig gevinst for befolkningen?

1. Skrinlegg eksisterende planer

2. Se nøye på forslagene til arkitekt Torfinn Truchs Erga, og forestill deg hvordan et sjøbadeanlegg med tilhørende sauna og spisested kan ta form ytterst mot havet.

Gjestehus

Den ytterste trebygningen vil kunne gjøre tjeneste som gjestehus, selskapslokale og vertskap for sjøfarende i sommersesongen. I vintersesongen vil studenter kunne få husvære, og kanskje også en avdeling for ungdomsherberge.

Solriks lokaler har allerede betydelige funksjoner, og har potensial for mye mer. Lærested for maritim kunnskap, utvikling av ferdigheter hos barn og ungdom, informasjon for turister.

Bygningen som huser Fiskernes salgslag er et ikonisk bygg, og uttalelsene fra Riksantikvaren er utvetydige når det gjelder bygningens verdi. Kostnadene ved å sette disse i stand er minimale sett i forhold til riving og nytt anlegg. Det vil dessuten gis muligheter for enøk økonomisk støtte. Se Torfinns ideer. GAT 3.10.2020.

Utvikling av Torskeholmen støttes!

Folk først

Grimstad kommunes økonomi er svak. At skattebetalere skal belastes med en utgift på anslagsvis 120 mill. (Asplan Viak) etter nedleggelser og kutt i skoler og tjenester må ansees å være en tvilsom politikk. Budsjettberegningene har dertil en tendens til å være for små, når arbeidene er i gang.

«Utbyggingen av Torskeholmen med ønskede kvaliteter vil bli et stort og komplisert prosjekt, med involvering av kommunen i gjennomføringen av elementer av planen, slik som fiskemottak og offentlig infrastruktur» (Asplan Viak s. 118-119)

Lag utviklingsplaner som er mulig å gjennomføre og som er til beste for fellesskap, økonomi, økologi og klima. Det vil ikke være til hinder for en fremtidig videreutvikling

Jf. forslagene til arkitekt Torfinn Truchs Erga GAT 3.10.2020.

Jan Gehl: «Begynn med menneskene, og vent med husene»

Harald Lindemann