Leserinnlegg: Følges intensjonene i lovverket blir det færre klager.

Vi har i dag følgende leserinnlegg publisert i Lillesands-Posten. Innlegget gir uttrykk for forfatterens meninger:

Lokalpolitiker Roar Svarstad hadde 13. februar 2025 leserinnlegget "FaS(k)adevedtaket", angående Strandgata 10 og Stranda 14, på trykk i Lillesands-Posten. Her får spesielt Fortidsminneforeningen så ørene flagrer og litt til, noe vi selvfølgelig opplever som trist, men også som svært oppsiktsvekkende.
 

Oppfordring til ulovlighet?

Hvilke holdninger og verdier ønsker en lovgivende myndighetsperson på lokalt nivå å spre til befolkningen med dette innlegget? At det er greit å sette i gang og ferdigstille ting uten tillatelse? At kulturarven og Lillesands særpreg har null verdi? 

At det eksisterer en frustrasjon og opplevelse av urettferdighet i Lillesand skal man derimot ta veldig alvorlig, så la oss snakke mer om det. Men å legge skylden på frivilligheten er både drøyt og kunnskapsløst.

Frivillig interesseorganisasjon
Fortidsminneforeningen er en frivillig interesseorganisasjon med medlemmer som ønsker å løfte verdien av kulturmiljøer, kunnskapsrike håndverkere og god bærekraftig stedsutvikling der kulturminner og -miljøer er en del av helheten. Kulturmiljøverdier kan som kjent ikke snakke selv, derfor har foreningen - helt frivillig - siden 1844 kjempet kulturarvens sak. Styret i Aust-Agder lokallag består av mange dyktige og engasjerte mennesker fra alle kanter av gamle-fylket, inkludert Lillesand. 

Leserinnleggets negative holdning til frivilligheten og lokal kulturarv viser at det fortsatt er et stort behov for frivillige organisasjoner som Fortidsminneforeningen. 

Foreningen er upolitisk og har verken direkte innflytelse eller politisk makt til å omgjøre vedtak, men vi har i snart 50 år hatt en lovfestet rett til å kunne klage hvis vi ser kulturmiljøverninteresser bli utfordret og regelverk ikke bli fulgt. Vi har ingen myndighet til verken å lage lover eller til å håndheve dem, men vi i Norge skal være takknemlige som fortsatt har et demokrati hvor vi alle kan ytre våre meninger. Derfor er det også lokaldemokratiet som har stemt frem de bestemmelsene som skal beskytte kulturminner og -miljøer som i Lillesand sentrum og uthavner som Ågerøya. 

Dispensasjoner synes å skape urettferdighet
Det er når det gis dispensasjoner som ikke oppfyller kravene i lovverket at vi og andre har rett til å klage. Når lokalpolitikerne gir dispensasjoner - ofte på tross av faglige råd fra administrasjon og fagpersoner - slik som i disse tilfellene, så skapes det forventninger om at andre også skal få dispensasjon. 

Dette skaper urettferdighet og uthuler regelverket slik at det ikke vil fungere. Da står kulturmiljøene – ofte av høy nasjonal og regional verdi - igjen med langt mindre beskyttelse enn det som intensjonen er i rammeverket. Dette må sees i en sammenheng, selv om alle saker skal behandles hver for seg. Lokalpolitikere har mye makt, men kan ikke gå utover lovverket. 

Å skrive klager skulle vi veldig gjerne sluppet, slik at vi heller kunne brukt fritiden på å spre mer kunnskap om lokal kulturarv og byggeskikk – og ikke minst god stedstilpasning. 

Lillesand er ikke et hvor-som-helst sted
Lillesand sentrum og uthavnene er ikke hvor-som-helst steder uten verdi. Mange turister strømmer til sørlandsbyene for å oppleve særpreget disse byene har. Nettopp det at byen og uthavnene er så godt bevart, er et trekkplaster og brukes aktivt i markedsføring av regionen som igjen kan gi uante muligheter for næringslivet. Det påhviler derfor lokalpolitikere et stort ansvar å forvalte disse verdiene, slik at også kommende generasjoner kan ha glede av disse.

Alle små og store endringer vil over tid i sum fragmentere og svekke kulturmiljøenes verdi. Ikke bare litt, men i betydelig grad. At planbestemmelser blir satt til side i Lillesand er svært uheldig, en forandring i tenkemåte må til.

Vi mener at Lillesands lokale kvaliteter og byens visuelle DNA må passes på og vises stolthet. Dette er den eneste framtidsrettede vei å gå.

Mange dyktige huseiere

Leserinnlegget gir inntrykk av at få bryr seg om bygningsarven. Det er vi helt uenig i. De aller fleste huseiere i Lillesand sentrum og i uthavnene viser en rørende stolthet til det unike man har og de gjør en helt fantastisk innsats for å ivareta disse kvalitetene. Mon tro om de ville følt seg urettferdig behandlet om de må følge regler som andre får slippe unna? 

Vises det respekt og stolthet til hva man har, og bruker man sin makt med den visdom og forutsigbarhet som forventes, så vil alle interesser kunne leve veldig godt sammen og man vil trolig aldri se en klage fra Fortidsminneforeningen igjen.

Styret i Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder