Leserinnlegg: – Å ivareta Risørs kvaliteter og byens DNA er eneste vei å gå.

Hovedstyremedlem i Fortidsminneforeningen Helge Roar Dalen setter søkelyset på Risørs byutvikling i denne kronikken. Leserinnlegget stod først på trykk i Aust-Agder Blad og gir uttrykk for forfatterens meninger:

Risør er en av de best bevarte trehusbyene i Norge med arkitektur fra 1700-tallet, men mest fra gjenoppbygging i tiden etter bybrannen i 1861.

Mange turister strømmer til byen for å oppleve dens særpreg. Nettopp det at byen er så godt bevart, er trekkplaster og brukes aktivt i markedsføring av byen – Sørlandets hvite svane.

Rett til å si ja eller nei

Det påhviler derfor byens lokalpolitikere et stort ansvar å forvalte disse verdiene, slik at også kommende generasjoner kan ha glede av disse. Norske kommunepolitikere har myndighet på mange områder.

Dette innebærer en rett til å si ja eller nei i viktige spørsmålet som påvirker lokalsamfunnet. Hvordan forvalter flertallet av Risørs politikere i dag dette ansvaret?

For mange dispensasjoner

Som fast leser av Aust-Agder Blad og som gjersdøling som ofte er i Risør, registrerer jeg at det gis alt for mange dispensasjoner i sentrumsnære områder til å oppføre nybygg, foreta endringer av eksisterende verneverdige fasader; endring av opprinnelige vinduer, oppføring av verandaer og andre fasadeendringer. Ja, dette er ofte små endringer, men som over tid i sum vil forandre Risørs arkitektoniske preg i betydelig grad.

Har politikerne lært?

Den opprinnelige Holmen-utbyggingen krevde stort engasjement og protester, særlig fra verneaktivisten Erling Okkenhaug og lokale representanter.

I dag kan Risørs befolkning være glad for at dette engasjementet førte fram. Men har byens politikere lært noe? Vi ser nå hvordan det har blitt i Flisvika. Nedslående å her oppleve en ny strøksfremmed betongbebyggelse som totalt er i disharmoni med stedets opprinnelige kvaliteter og strøkskarakteren; det arkitekturprofessor Christian Norberg-Schulz omtalte som genius loci; stedets ånd.

Skrekkens eksempel

Livbeltefabrikken er et annet skrekkens eksempel. I randsonen av bysentrum planlegges en tilsvarende like strøksfremmed blokkbebyggelse med flate tak. Dette vil jeg kalle en foreldet metode for byutvikling, preget og styrt av utbyggernes jag etter profitt.

Dette er ikke morgendagens løsninger dersom man fortsatt vil ivareta gode bomiljø og tiltrekke seg turister i framtiden.

Folk er lei

I andre europeiske land og også her til lands ser vi en kulturell motreaksjon mot slike monotone og miljømessig fattige arkitektoniske løsninger som allerede har ødelagt store områder i andre norske byer og tettsteder.

Arkitekturopprøret her hjemme får stadig nye medlemmer. Folk er lei av identitetsløse lavblokker som popper opp over alt.

Tankekors

Fortidsminneforeningen i Aust-Agder ved styreleder Torgrim Landsverk har gjort en heltemodig innsats ved å engasjere seg og sende inn klager på vettløse politiske byutviklingsvedtak i Risør.

Heldigvis har foreningen og Landsverk lykkes med å få medhold i en rekke saker hos Statsforvalteren i Agder. Dette bør være et tankekors for byens politikere.

Planbestemmelser er blitt satt til side i Risør på en svært uheldig måte, og lokalpolitikerne feier gulvet for utbyggerne. En forandring i tenkemåte må til.

Å sørge for god stedsutvikling hvor man ivaretar Risørs lokale kvaliteter og byens visuelle DNA er den eneste framtidsrettede vei å gå.

Helge Roar Dalen
Fortidsminneforeningen - Hovedstyremedlem