Klage - Detaljplan for miljø og landskap for Stifoss Kraftverk, Gjerstad og Risør kommuner.
Vi sendte i går inn følgende klage i forbindelse med NVE’s nylig godkjente detaljplan for miljø og landskap for Stifoss kraftverk i Gjerstad og Risør kommuner, les hele klagen her:
Det vises til deres vedtak av 6. desember 2024 hvor NVE godkjenner detaljplan for miljø og landskap for Stifoss kraftverk i Gjerstad og Risør kommuner. I e-post datert 18. desember 2024 er vi gitt klagefrist til 6. januar 2025. Det vises videre til en mengde henvendelser de siste årene hvor vi viser bekymring for hvordan hensynet til kulturmiljøverdiene skal bli ivaretatt på Stifoss, og det vises til at vi gjennom vår kontakt hele veien har vist positivitet og konstruktivitet i forhold til etablering av nytt kraftanlegg på Stifoss.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Foreningen jobber gjennom frivilligheten. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Konklusjon: Det finnes ingen tvil om verneverdiene som foreligger i og rundt Stifoss anlegget., området har hatt stor betydning for utviklingen av østre del av Agder. Industrimannen Gunnar Knudsen som senere skulle bli Norges statsminister var aktiv i utformingen av sliperibygget. Siden 2019 har det vært en økende positiv utvikling rundt bevaringstanken av bygningsmassen og kulturminnene i terrenget rundt. Dette er tydeliggjort gjennom uttalelser fra Agder fylkeskommune og klargjøring om at kulturmiljøet snarest mulig implementeres som hensynssone bevaring H570 i aktuelle kommuneplaner. Dialog, tydelighet og tillit medførte også til at vi da dispensasjonssøknadene ble behandlet ikke bad om detaljregulering av kulturmiljøet fordi det utifra de opplysninger vi fikk innhentet fra NVE og forvaltningen syntes åpenbart at en kunne sette ulike typer krav i detaljplanen. Detaljregulering syntes overflødig fordi man skulle lage en detaljplan. Først 21. november 2024 ble vi klar over at detaljplanen må forholde seg til konsesjonsvilkårene, noe som også indirekte bekreftes av NVE i deres brev av 6. desember 2024. Hadde vi vært klar over dette ville vi bedt om kommunal detaljregulering mens vi kunne. Forvaltningen må eller burde i april 2024, da dispensasjonsspørsmålet var oppe og en fortsatt kunne krevet detaljregulering, forstått at vi ikke forstod og de derfor slik vi ser det har sviktet lovens krav til opplysnings- og veiledningplikt. Vi er derfor tvunget til å måtte påklage detaljplanen slik den står, det er avgjørende at ny tilkomstvei til ny kraftstasjon legges om slik at deler av viktige kulturminner slik som tømmerrenne og gammel rørgate også kan bevares, samt at både ny kraftanlegg og gammel bygningsmasse får enklere tilkomstvei og således mulighet til å bli satt istand. Begrunnelsen for at massedeponiene ikke kan få en fornuftig bruk holder ikke mål og bes endret på. Det er også vanskelig å forstå at det ikke er fagkompetansen i fylkeskommunen og kommuneplanens bestemmelser som skal ha det siste ordet ifm utforming av ny kraftstasjon. Til slutt bes det om en ny vurdering av utsatt iverksettelse jf. Fvl. §42, minimum at det settes vilkår.
INTRO
Prosessen rundt ny kraftstasjon på Stifoss har pågått i lang tid, men fra 2019 begynte man å se de fantastiske mulighetene, istedenfor riving og ødeleggelse av en svært viktig del av Agders historie. Det kom inn nye ressurssterke aktører og det kom nye elementer inn i saken som førte til at man så annerledes på bevaring av det gamle industrianlegget enn før. Til og med arkitektstudenter i inn- og utland har hatt ombruk av Stifoss som oppgaver ved sine arkitektstudier. Fortidsminneforeningen har jobbet for bevaring og med saken helt siden 2009.
I perioden hvor Fossberg Kraft AS var eiere av AS Egelands Verk var det konstruktive og seriøse planer rundt hvordan anlegget best kunne bevares, samtidig som at man fikk etablert en ny kraftstasjon som kunne øke produksjonen på Stifoss, alt til det positive for alle interesser.
Derfor er det fryktelig trist at man har kommet dit man er i dag, spesielt når vi og de fleste andre ikke er i mot at konsesjonær skal få mulighet til økt produksjon av vannkraft på Stifoss. Når en ser tilbake så er det for oss tydelig at NVE og forvaltningen ikke har oppfylt opplysnings- og veiledningsplikten slik at involverte hadde forstått forskjellen mellom en detaljreguleringsplan og en detaljplan for konsesjoner. Dette bekreftes gjennom møte kommunene, fylket og vi hadde med NVE den 21. november 2024 og i deres brev av 6. desember 2024 hvor de klargjør sin rolle.
Hvorfor forvaltningen på nasjonalt plan har valgt å ikke hensynta kulturmiljøverdier av så høy verdi, selv om man lokalt og regionalt har vært veldig tydelige på at Stifoss anlegget ønskes bevart, er umulig å forstå og bidrar til å svekke tiltroen til åpne prosesser slik som denne.
TIDSLINJE
Her er noen viktige datoer og hendelser å kjenne til:
8. juni 2011: Gjerstad kommune gir dispensasjon jf. Pbl. §19-2 fra kommuneplanens arealdel for rivning av tørkehus og sliperibygget.
8. juni 2014: Rivningstiltaket ble aldri påbegynt og tillatelsen er ikke lengre gyldig jf. pbl. §21-9.
18. februar 2019: NVE gir Vassdragskonsesjon for Stifoss kraftverk. Vedtaket påklages og sendes Olje- og Energidepartementet for endelig behandling.
Høsten 2019: Nye eiere av AS Egelands Verk er Fossberg kraft AS.
12. desember 2019: Kommunestyret i Gjerstad kommune vedtar enstemmig ny kommunedelplan for kulturminner i Gjerstad og sier videre i vedtaket at:
«Vi ber Rådmannen om å gå i dialog med Risør kommune for å sammen vurdere å legge til Industribygningene på Stifoss (Stifossveien 95 - Kraftverket, Stifossveien 97 og 99 - Tørkeriet, og Stifossveien 101 - Sliperiet) samt kulturmiljøet rundt bygningene, inn i begge kommunenes kulturminnevernplaner ved neste mulighet. Bygningsmassen på Stifoss ligger både i Gjerstad og Risør kommuner. Gjerstad kommune mener at industribygningene på Stifoss er et kulturminne av høy verneverdi. Det må ikke gis rivningstillatelse på noen av bygningene i perioden før saken er drøftet med Risør kommune og nedfelt i vedtatt plan ved neste rullering.»14. september 2020: Tidligere eiere (Fossberg Kraft AS) fikk utarbeidet en tilstandsrapport undertegnet av Harald Axel-Weissflog og Anders Lyche Oppegaard for kulturminnene som blant annet konkluderer med:
«Tørkeriet: Dette bygget er i forholdsvis god stand - ser man bort fra den øverste etasjen hvor det er utfordringer knyttet til takkonstruksjon, vannlekkasjer og deformering av murverk ved gesims. […]. Grunnmur og fundament er intakt og bærer i liten grad preg av setningsskader.
Sliperiet: Dette bygget har uten tvil de mest omfattende skadene med tydelig deformering av takkonstruksjon mot øst, og murverk generelt ved gesims. […]. Grunnmuren er stabile og bærer ikke preg av setningsskader. […]. Innendørs er det i hovedsak kosmetiske skader på murverket, forårsaket av vann og fukt.
Avslutningsvis kan vi si at det ikke finnes noen gode murtekniske grunner til å rive byggene da fundament og vegger er stabile. Skadene er i hovedsak knyttet til vannskader v/takkonstruksjoner samt årelangt manglende vedlikehold. Å sette byggene i stand er ingen umulighet […].»17. desember 2021: Olje- og Energidepartementet opprettholder NVE sitt vedtak til tillatelse til opprusting og utvidelse av Stifoss kraftverk. Konsesjonen er i følge e-post fra NVE datert 27. november 2024 gitt i medhold av Vannressursloven §8.
Hvorfor Olje- og Energidepartementet ikke satte seg inn i eller fikk informasjon om Kommunestyrevedtaket fra Gjerstad kommune datert 12. desember 2019 er ikke kjent.26. april 2022: Det meldes i Aust-Agder Blad om at nye eiere av AS Egelands Verk skal være Norgeskraft AS. Senere tydeliggjøres det å være Kvitebjørn Vannkraft AS, som igjen er eid av Daimyo AS, og senere er Bystøl AS det offisielle navnet i søknadssammenheng.
På dette tidspunktet er det godt kjent at det er snakk om bevaring av kulturmiljøet på Stifoss og at riving ikke lengre er aktuelt.10. oktober 2022: Dagens eiere søker om riving av kulturminnene på Stifoss.
23. januar 2023: Dagens eiere trekker søknaden om riving.
24. april 2023: Dagens eiere søker om dispensasjon fra Gjerstad kommune sin kommuneplan arealdel, byggeforbud i LNF-område.
14. juni 2023: Dagens eiere søker om 5 års forlengelse av vassdragskonsesjonen for Stifoss Kraftverk. Vi kan ikke se at det er gitt svar på denne søknaden.
25. april 2024: Gjerstad kommune gir dispensasjon fra kommunens kommuneplan arealdel, byggeforbud i LNF-område, med vilkår om at eksisterende bygningsmasse blir ivaretatt. Det gis ingen tidsbegrensning og kommunen har senere tydeliggjort at vedtaket ikke er tidsbegrenset. I tillegg gis det vilkår om at den eksisterende bygningsmassen ikke blir skadelidende under arbeidet med ny kraftstasjon. Klagefrist til 17. mai 2024.
Samme dag sender vi kommunen, fylkeskommunen og NVE en e-post hvor det vises til dispensasjonen og at vi er bekymret, og hvor vi ber om klagefrist og oppsettende virkning jf. Fvl. §42.29. april 2024: Fortidsminneforeningen sender NVE en e-post hvor vi sier at vi ikke ønsker å forlenge en prosess, men har spørsmål og ber en avklaring rundt klagerett for kommende detaljplan. Vi lister ellers opp en rekke forhold som er viktig for sikring av kulturmiljøverdiene i ny detaljplan, inkludert tilkomstvei til kraftstasjon, bruken av massedeponi og utforming av ny kraftstasjon. Vi får tilbakemelding 30. april 2024 fra NVE v/Silvia Gundersen Kristiansen hvor de skriver:
«Hei,
Vi har mottatt kommentarene deres til detaljplanen for Stifoss kraftverk. Planen vi har mottatt er et utkast og er under revisjon. Dere vil få endelig detaljplan på høring når vi har mottatt den reviderte detaljplanen, og dere vil ha mulighet til å komme med innspill. Det er tre ukers klagefrist på vårt vedtak om godkjenning av detaljplan.»
I denne perioden får vi ikke noen informasjon som forklarer betydningen av forskjellen mellom detaljregulering og detaljplan for konsesjon.13. mai 2024: Fortidsminneforeningen skriver en e-post til Gjerstad kommune, med kopi til NVE v/Silvia G. Kristiansen, Agder fylkeskommune og Risør kommune. Her skrev vi blant annet:
«Siden sist har vi fått bekreftet fra NVE at detaljplanen eventuelt kan påklages om nødvendig. […].»
Vi skrev videre at vi tar en risiko ved å ikke påklage dispensasjonen da vi mente at den kunne vært tydeligere, men at vi helt klart forstår det som at en kan sette nødvendige krav i detaljplanen for å ivareta kulturmiljøverdier. Videre var vi opptatt av god dialog og tillit, noe vi da opplevde at vi hadde med både NVE og kommunene. Vi uttrykker videre frustrasjon over at vi ikke har fått til dialog med konsesjonær.
Kommunen bekreftet blant annet senere at Stifoss anses å ha høy verneverdi og vil bli lagt til som hensynssone bevaring H570 i ny kommuneplan (arealdel) og at det der vil settes krav til bevaring av bygningsmassen.16. mai 2024: Rett før klagefristen går ut for kommunens dispensasjonsvedtak skriver vi en ny e-post til Gjerstad kommune med kopi til NVE v/Silvia G. Kristiansen, Agder fylkeskommune og Risør kommune. Her skrev vi blant annet:
«Hva angår eventuell klage så velger vi etter god kommunikasjon med dere å gi vår tillit til Gjerstad kommune og NVE i det videre da vi tror at vi har deres støtte (også politisk) i at:
• Kommuneplanens arealdel vedtas slik vi nå er forutsett og at;
• NVE vil gjøre nødvendige endringer i detaljplanen ifm høring som sikrer at kulturminnene ikke blir stående uten en form for tak som stanser det verste forfallet, og at ny bebyggelse blir godt stedstilpasset.
På dette grunnlaget velger vi derfor å ikke påklage saken nå i håp om at alle forstår at vi som dere ønsker en rask og konstruktiv løsning, der hensynet til bevaring av kulturminnene og god stedstilpasning av nye tiltak, blir like viktig som hensynet til næringsinteresser.»
Vi mottok aldri tilbakemeldinger fra NVE eller andre om at de var uenige i dette. Vi mener forvaltningen på nasjonalt hold her burde har forstått at de hadde en oppfordring til å gi nødvendige opplysninger. Selv om forskjellen på en detaljregulering og en detaljplan i konsesjon kanskje var åpenbare for dem, var de ukjente for oss.5. september 2024: Agder fylkeskommune sin fagavdeling innen kulturmiljøvern avgir høringssvar i forbindelse med høring av detaljplan, der de blant annet sier:
«Fylkeskommunen støtter Risør og Gjerstad kommuners innspill om bevaring og sikring av eksisterende bygningsmasse på Stifoss. Anlegget har høy lokal- og regionalhistorisk verdi og er foreslått avsatt med hensynssone bevaring i Gjerstad kommunes arealdel.
Det er viktig at ny kraftstasjon tilpasses den eksisterende bebyggelsen, og vi ber om at NVE stiller krav til dette. […].
For å kunne sikre at den eksisterende bebyggelsen på Stifoss blir ivaretatt for fremtiden, må det etableres en mer permanent løsning som tilgjengeliggjør bygningene for fremtidig vedlikehold. Vi ber om a NVE stiller krav om dette i videre detaljplan.
Det er planlagt ny rørtrasé i den gamle, noe som fører til at den gamle rives. Vi oppfordrer til at deler av rørtraseen og tømmerrenne bevares, slik at man bevarer noen av de historiske sporene og lar disse forbli lesbare for ettertiden, og at de kan brukes i formidlingssammenheng. […].
Vi støtter for øvrig Fortidsminneforeningens innspill om at massedeponiene må få en fornuftig og forebyggende bruk, slik som å lage en buffer mot flom mellom vassdrag og bygningsmassen.»
Disse forhold er også tydelig støttet opp om av Risør og Gjerstad kommuner i sine høringsuttalelser.21. november 2024: Det holdes teams-møte mellom NVE, Agder fylkeskommune, Risør og Gjerstad kommuner, og Fortidsminneforeningen. NVE opplyser for første gang om forskjellen på en detaljplan og en kommunal detaljregulerings plan, og med det at de må forholde seg til konsesjonsvilkårene fra 2019. Dette er nytt for oss, og slik forstod vi også som at fylkeskommunen og kommunene opplevde det. Det ble ikke skrevet et referat fra møtet, men vi har i e-post til kommunene og fylkeskommunen den 25. november 2024 skrevet blant annet følgende som tanker etter møtet:
«Selv var vi jo veldig tydelige på at hadde vi visst at man ikke kunne stille krav i detaljplanen, så hadde vi påklaget dispensasjonene for å kreve reguleringsplan. Dette gjorde vi i beste mening for å være konstruktive og løsningsorienterte, til det beste for tiltakshaver både med tanke på økonomi og tidsbesparelse. Det virket jo som om også kommunene og fylkeskommunen var overrasket over NVE's tilbakemeldinger, og en må jo spørre seg om dere og vi har vært godt nok opplyst jf. Fvl §17.»6. desember 2024: Før vedtaket mottas senere på dagen, mottar Agder fylkeskommune, Gjerstad og Risør kommuner og vi i Fortidsminneforeningen et brev fra NVE hvor de avklarer NVE sin rolle når det kommer til kulturmiljøet på Stifoss. Her kommenterer de det sjokket som kom på representantene fra Agder fylkeskommunen, Gjerstad og Risør kommuner og oss under møtet 21. november 2024, om at en detaljplan ikke kan avklare forhold slik man kan i en kommunal detaljregulerings plan. De skriver blant annet:
«NVE registrerer at det er gitt høringsuttalelser til detaljplanen i et bredt spekter og at mye går utenfor NVEs mandat. Det oppfattes at flere av uttalelsene går på bevaring, istandsetting og tiltak på eksisterende bygningsmasse. […]»
«Ytterligere tiltak i forhold til kulturmiljøet er ikke innenfor det NVE har hjemmel til å pålegge konsesjonær i detaljplanfasen. […].»
«NVEs miljøtilsyn har ikke mulighet til å pålegge tiltak på eksisterende bygningsmasse, […]»
Disse forhold hadde det vært avgjørende at en ble opplyst om i april da dispensasjonen ble gitt.6. desember 2024: Senere på dagen mottas vedtak om detaljplan for Stifoss kraftanlegg.
17. desember 2024: NVE uttaler i e-post at konsesjonen ble gitt jf. Vassressursloven §8. Ved nærmere undersøkelser i samme lov §28 leser vi at;
«Konsesjonen bortfaller hvis ikke arbeidet er satt i gang senest tre år etter at den ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet deretter blir innstilt i mer enn to år. Vassdragsmyndigheten kan forlenge fristen én gang med inntil tre nye år.».
Vi kan ikke se at arbeidet med ny kraftstasjon er startet per 5. januar 2025 og vi kan heller ikke finne at konsesjonær har fått forlenget sin konsesjon jf. sin søknad datert 14. juni 2023. Er definisjonen av ordet «arbeidet» annen enn fysisk arbeid på stedet, ber vi om dokumentasjon på dette gjennom eksempler på rettspraksis.18. desember 2024: NVE gir oss etter tidligere forespørsel, utsatt klagefrist frem til 6. januar 2025.
6. januar 2025: Klagefrist for detaljplan for Stifoss kraftanlegg - Detaljplanen påklages.
9. januar 2025: Ny kommuneplan arealdel for Gjerstad kommune skal etter planen vedtas av Kommunestyret. Stifoss inkluderes som hensynssone bevaring H570 i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanbestemmelsene for H570 er det blant annet foreslått vedtatt at:
«Kulturmiljø med terrengformasjoner, hageanlegg, stier/trappeløp/snarveier ol., murer, hustufter, alléer, rydningsrøyser, merkesteiner, krigsminner, steingjerder, brønner, brønnhus, rekkverk, masovner, og andre tekniske installasjoner, med mer, av historisk verdi, skal bevares.».
Tømmerrenne, gammel rørgate og annet mener vi kommer inn under «andre tekniske installasjoner, med mer, av historisk verdi,». Skal bestemmelsen i kommuneplanen mener vi konsesjonær og detaljplanen må forholde seg til, noe den ikke gjør ved gjeldene detaljplan.
SAMMENDRAG
Stifoss anlegget i Gjerstad og Risør kommuner har høy verneverdi og har sammen med Gjerstadvassdraget hatt stor betydning for utviklingen av østre del av Agder fylke. Agder fylkeskommune og kommunene har de senere år vært svært tydelige på at kulturmiljøet må sikres et vern.
Fortidsminneforeningen og flere andre har kjempet for bevaring av kulturminnene på Stifoss fra 1990-tallet og frem til i dag. Spesielt fra 2019 og frem til i dag har denne kampen fått full støtte fra Gjerstad og Risør kommuner, samt Agder fylkeskommune. De har i dag begge uttalt at de vil komme til å legge Stifoss-anlegget og området rundt inn som hensynssone bevaring H570 i reviderte kommuneplaner. For Gjerstad kommune har arbeidet blitt forsinket grunnet innsigelser innen andre interessefelt, men skal etter planen vedtas 9. januar 2025.
Denne positive utviklingen trodde vi også at vi hadde støtte i fra hos NVE, helt frem til 21. november 2024, da alt endret seg.
Manglende veiledning og opplysninger:
Vi ble den 21. november 2024 for første gang informert om at detaljplanen ikke hadde samme funksjon/muligheter som en kommunal detaljreguleringsplan, og at NVE kun kan forholde seg til en konsesjon basert på eldre opplysninger som legger opp til at kulturminnene skal rives. Dette kom som et sjokk for oss, og vi oppfattet også at representantene fra Agder fylkeskommune, samt Risør og Gjerstad kommune, var svært overrasket.
I forbindelse med at konsesjonær søkte om dispensasjon fra kommuneplanene i Gjerstad og Risør kommune så tok vi opp vår bekymring med NVE og kommunene. Vi fikk ingen veiledning eller opplysninger da som tilsa at NVE måtte forholde seg til en konsesjon som var basert på et eldre kunnskapsgrunnlag.
Dialog og tilliten til forvaltningen på alle plan som var bygget opp over tid i denne saken fikk oss til å forstå og tro at man for detaljplanen kunne sette krav, på lik linje som en kan for en kommunal detaljregulering. Hadde vi vært opplyst om noe annet, hadde vi aldri godkjent dispensasjonen som ble gitt, og istedenfor bedt om en detaljregulering av Stifoss området.
At vi og forvaltningen lokalt og regionalt ikke har forstått dette, bekreftes gjennom at NVE på eget initiativ først den 6. desember 2024 (timer før de godkjenner konsesjonær sin detaljplan) sender oss og forvaltningen på lokalt og regionalt nivå, et brev hvor de ønsker å klargjøre sin rolle.
Vi mener her at forvaltningen gjennom NVE har unnlatt sitt veilednings- og opplysningskrav jf. Forvaltningslovens §§11 og 17, siden de må eller i det minste burde ha forstått at involverte aktører ikke var klar over prosessens gang og hadde hatt behov for veiledning. Vi ville som nevnt krevd en kommunal detaljregulering om vi var klar over det vi 21. november 2024 ble kjent med, og vi tror også at kommunene med stor sannsynlighet ville satt tydeligere vilkår i dispensasjonene om de også hadde forstått.
Veitrase for å muliggjøre istandsetting og bevaring av kulturminner:
At Gjerstad kommune har satt vilkår i dispensasjonen om at kulturminnene skal ivaretas og at dette ikke har noen tidsbegrensning er veldig viktig, men det arbeidet blir umulig om forholdene ikke legges til rette for det, da bygningsmassen som ønskes bevart i dag ikke har adkomst for kjøretøy helt frem til døra. Slik tilkomst er viktig slik at uavhengig av hvem som i fremtiden tar ansvar for sikring og bevaring av kulturminnene faktisk får en reell mulighet til å gjøre det. Slik detaljplanen er lagt opp, tar en kun et hensyn og man ser ikke helheten.
Konsesjonær har uttalt i kommentarene til dette med tilkomstvei at:
Det vert bygd ny veg ned til kraftverket. Denne vil gje passasje ned til Sliperiet på austsida av kraftstasjonsbygningen. På området bak Sliperiet er planlagt med midlertidig anleggsveg. Rett bak Sliperiet kan vert ikkje vegen tilbakeført slik at området kan nyttast ved vedlikehald av Sliperiet, sjå avsnitt 2.4.5 i detaljplanen for miljø og landskap.
Dette høres fint ut, men siden ny vei skal legges der dagens tømmerrenne og rørgate går (kulturminner som i følge Agder fylkeskommune og kommende kommuneplanbestemmelser er viktig å bevare deler av), så ødelegges viktige kulturmiljøvernverdier som er viktig for helheten, og opplevelses- og kunnskapsverdiene på Stifoss.
Ved å legge ny vei slik vi har foreslått i e-poster og høringsuttalelser, vil en kunne oppnå alle hensyn og alles interesser;
1) Tilgang til både ny kraftstasjon og både Sliperiet og Tørkeriet,
2) Bevare deler av den gamle tømmerrennen og rørgaten.
Siden NVE tok hensyn til Gjerstad kommune sitt dispensasjons vilkår om bevaring av bygningsmassen, noe som ikke var i samsvar med konsesjonen, synes det uforståelig at man ikke også kan ta hensyn til å sikre at også deler av den gamle rørgaten og tømmerrennen bevares og forenkle muligheten til å istandsette både Tørkeriet og Sliperiet.
Uten endring av tilkomstvei vil sjansene for å ta vare på viktige elementer som tømmerrenne og gammel rørgate i kulturmiljøet, samt bygningsmassen, nær umuliggjøres.
Vi ber om at ny tilkomstvei endres til foreslått plassering i vedlagt skisse, eller et annet sted i samråd med kommune og Agder fylkeskommune, slik at alle interesser kan ivaretas.
Massedeponi:
NVE skriver i sitt vedtak av 6. desember 2024 at:
Flere høringsparter ønsker at det skal etableres flomvoller for å sikre bygningsmassene. Vi viser til at konsesjonær har vurdert hvorvidt det kunne vært aktuelt og gjennomført dette tiltaket i forbindelse med prosjektet. Konsesjonær har vurdert at et slikt tiltak mot elva krever permanent fjerning av kantvegetasjon og er en omfattende og dyr erosjonssikring. Kanalen mot kraftverket må bygges vesentlig høyere for sikring, og i kanalen nær sliperiet må det bygges en betongvegg til kote 14,75. Det er vurdert at det er for smalt til å mure, i tillegg til at en flomvoll ikke vil være helt vanntett og må kombineres med pumping i flomsituasjoner. Det vil i tillegg være viktig å bemerke seg at en voll mot elva kan føre til utvasking av deponimasser som kan føres nedover elva. NVE har ingen ytterligere kommentarer til vurderingen. Vi viser ellers til at det eneste kravet som er satt i konsesjonen omhandler dokumentasjon og kartfesting av kulturminner.
Vi og de andre høringspartene slik som Agder fylkeskommune og kommunene har aldri krevet en omfattende, dyr og vanntett vold med en betongvegg. Vi har vennlig bedt om at masseuttaket får en fornuftig bruk, istedenfor å legges i en haug uten funksjon et sted like ved. Utvasking av deponimasser vil med vedtatt plassering i detaljpanen også kunne føres nedover og inn i elva når det er stor nedbør. Skulle vann komme på innsiden av en voll, er det fall i terrenget som vil føre vann tilbake inn i vassdraget lengre nede. Konsesjonær sin argumentasjon gir derfor ikke mening.
Vi ber om at massedeponiene brukes til noe fornuftig, slik som å lage en skadedempende voll og utfylling for parkering (mtp fremtidige muligheter), jf. foreslått plassering i vedlagt skisse, eller et annet sted i samråd med kommune og Agder fylkeskommune, slik at alle interesser ivaretas.
Avslutningsvis ønsker vi å tydeliggjøre hvor trist det er at vi nå er tvunget til å påklage denne detaljplanen. Vi som de fleste andre ønsker økt produksjon av miljøvennlig vannkraftproduksjon, men at NVE av en eller annen grunn ikke har opplyst eller veiledet involverte til å forstå forskjellen på en detaljregulering og en detaljplan, samt NVE sin rolle og mandat, fremtvinger klagen. Man kunne med mindre endringer i detaljplanen (som vi også mener er lite ekstra bekostende for konsesjonær) sikret at kulturmiljøvernhensynene og alle andre hensyn ble ivaretatt.
Hvis det er noe vi i Fortidsminneforeningen kan gjøre for å bidra til at konsesjonæren eller andre ønsker å imøtekomme innspillene våre, slik at alle interesser bedre kan ivaretas, så ønsker vi henvendelse og dialog hjertelig velkommen.
Detaljplanen påklages herved til Energidepartementet og vi ber om at man endrer på detaljplanens krav eller at dispensasjonssøknaden til kommunene må behandles på ny slik at en kan kreve detaljregulering eller tydeligere vilkår.
NVE har allerede i e-post av 18. desember 2024 avslått utsatt iverksettelse jf. Forvaltningslovens §42, men vi ber om at det tas en ny vurdering av dette fordi ødeleggelse av tømmerrenne og gammel rørgate er en del av vårt klagegrunnlag. I det minste ber vi om at det settes som et vilkår at nederste del av tømmerrenne og rørgate mellom ca. Forpakterbolig og Sliperiet ikke rives før endelig vedtak fra Energidepartementet.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Gjerstad og Risør kommuner
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
