Grimstad Fryseri: Et vitnesbyrd om Norges gjenreisning – må det rives?
Vi har fått tilsendt følgende leserinnlegg fra Dag Wirak, Kjersti Tomine Astrup og Peter Lukas fra Torskeholmen Velforening i forbindelse med detaljreguleringsarbeidet for Torskeholmen i Grimstad sentrum. Innlegget stod først på trykk i Grimstad-Adressetidende den 7. desember 2024.
Grimstad Fryseri på Torskeholmen er ikke bare et lokalt landemerke – det er et unikt vitnesbyrd om Norges gjenreisning etter andre verdenskrig med dokumentert kobling til Marshallplanen.
Dette har Grimstad kommune stilt spørsmål ved – en tvil som ser ut til å tjene som et ledd i argumentasjonen for riving.
Torskeholmens venner er nevnt som kilde til opplysningen om Marshallhjelpen. Det er derfor nødvendig å kommentere opplysningen ytterligere.
Foto: Stein Reinholt Jensen / Bearbeidet av Dag Wirak.
Riksantikvarens vurdering
Sitat: «Mange har engasjert seg i arbeidet med bevaring av dette fryseriet, deriblant Torskeholmens venner. De har fremlagt omfattende dokumentasjon på bygningens historie og bruken av denne. I dette materialet fremkommer det bl.a. at bygningen var finansiert gjennom Marshallhjelpen, som ble gitt til Norge etter krigen. I kommunens vurdering reises det imidlertid noe tvil om dette medfører riktighet.
Etter Riksantikvarens vurdering er fryseriet en viktig bygning i Grimstad. Fryseriet er et av få bygninger i byen som vitner om fiske på sørlandskysten, og har en sentral plass i Grimstads historie. Bygningen fra tidlig etterkrigstid er også en tidstypisk bygning som frem til dags dato har bevart mange av de opprinnelige kvalitetene. Etter Riksantikvarens vurdering ville det vært mulig å inkludere denne bygningen i utviklingen av Torskeholmen og ta denne i bruk til nye formål.
Gjenbruk av bygninger er viktig for å sikre en bærekraftig by- og tettstedsutvikling. De mest klimavennlige bygningene er allerede bygget, og bevaring og gjenbruk av eldre bygninger er et viktig bidrag i kampen mot klimaendringene.»
Hvorfor tviler kommunen?
Riksantikvarens høringssvar gjengir kommunens tvil om fryseriets kobling til Marshallhjelpen. Denne tvilen fremstår ubegrunnet og blir ekstra bekymringsfull når vi ser hvordan koblingen styrker fryseriets status som krigs- og kulturminne. Fortidsminneforeningen har etterspurt dokumentasjon fra kommunen uten å få svar.
Foto: Stein Reinholt Jensen / Bearbeidet av Dag Wirak.
Historisk bakgrunn og betydning
Allerede i 1932 forelå det en landsplan for kjøleanlegg langs kysten. Betydningen av å kunne fryse fiskevarer var velkjent, spesielt når avstanden til kunder og foredlingsanlegg var stor.
I Grimstad ble det i 1946 etablert en fryserikomité bestående av S. Tellefsen, M. Kalvehagen og ordfører T. Skretting. Skretting, som allerede i 1934 hadde etablert seg på Torskeholmen, var en av drivkreftene bak prosjektet. Komiteen presenterte planene for formannskapet i desember 1946 og inviterte til aksjeinnbydelse i januar 1947. Interessen var stor, og allerede i mars 1947 ble det avholdt generalforsamling i Grimstad Fryseri. I september samme år inngikk fryseriet en avtale med havnestyret om tomt på Torskeholmen.
Fryseriet stod ferdig i 1948, og fiskernes salgslag flyttet inn den 17. januar. Skretting hadde sikret seg en god del frysemateriell etter Tyskerne. Grimstad fryseri var et pionerprosjekt som fikk stor betydning for fiskerne på Sørlandskysten, særlig siden det på dette tidspunktet var det eneste fryseriet i regionen. Sekretær Fjeldskår beskrev en krevende omsetningssituasjon for fiskerne på et fiskeristevne i Jåsund i august 1950, slik: «Vi må få flere fryserier langs kysten. Nå har vi bare ett lite fryseri i Grimstad. Det er det hele.» Planlagte fryserier i Egersund, Kristiansand og Arendal var kun på planleggingsstadiet.
Tyskerne hadde under okkupasjonen bygget fire store fryserier langs kysten, men dette var langt fra tilstrekkelig. Behovet var prekært, og Grimstad Fryseri utmerket seg som et fremsynt initiativ som adresserte en viktig del av etterkrigstidens utfordringer.
Marshallplanen og Norges gjenreisning
Marshallplanen (The European Recovery Program) ble vedtatt av den Amerikanske kongressen i april 1948. Forut for dette hadde det vært omfattende kontakt mellom USA og 22 europeiske land. 16 av disse møttes til forhandlinger i Paris i juli 1947, for å etablere en felles avtale med USA, basert på de enkelte lands genreisningsbehov i en fireårsperiode. For Norges del fremkommer dette gjennom Einar Gerhardsens regjerings (1945-1949) omfattende fireårsplan for gjenreisningen etter krigen.
Professor, Dr. Philos ved Universitet i Sørøst-Norge, Nils Ivar Agøy, slår fast at det er «hevet over all tvil» at fireårsplanen var en del av Norges grunnlag for Marshallhjelpen. Agøy er fagansvarlig i SNL for norsk historie i etterkrigstida.
Utenriksminister orienterte Stortinget om forhandlingene den 7.februaar 1948:
Han snakket om utfordringene knyttet til det å fremlegge en rapport over de viktigste områdene for det økonomiske liv for Norge for tidsrommet 1948 til 1951.
«Vi har forpliktet oss til et økonomisk samarbeid med deltagerlandene. Det vi har lovt, er ikke annet og mer enn det vi likevel prøver å gjøre.»
Den delen av planen som gjaldt fiskeindustrien ble redegjort for av fiskeriminister Reidar Carlsen i Tidens Krav i september 1949. Utfordringene med Fryse og kjølekapasitet er nevnt i et eget punkt der 31 fryserier og kjølelagre er listen opp. Det er prosjekter som var igangsatt før marshallplanen trådte i kraft og senere prosjekter. Fiskeriministeren skriver: «Vårt investeringsprogram for 4 årsperioden under Marshallplanen forutsetter direkte i alt 650 millioner kroner i fiskeriene.» Av dette er det avsatt 44 millioner til fryserier og kjølelagre.
I følge Grimstad adressetidende den 28.januar 1950 bemerket fiskeriministeren, i forbindelse med sitt framlegg til budsjett for 1950-51, at de gjenstående 75.000 av statsstøtten på i alt 150.000 kroner til Grimstad fryseri, kunne utbetales.
Så langt vi har er fart er Grimstad Fryseri, ferdigstilt i 1948, det eneste av disse prioriterte bygg som både har sin arkitektur i behold og fortsatt brukes til fiskeindustri. Alle de andre er ombygget til det ugjenkjennelige, bruksendret, revet, brent eller på annet måte blitt relativt «historieløse». En gjennomgang med tilbakemelding fra landets fylkeskommuner, ulike museer og historielag viser dette. Vi har spurt - og fått svar.
Lokal verdi
I tillegg til at fryseriet er unikt i forhold til gjenreisingsprogrammet etter krigen, har det en unik lokal betydning fordi dette er det aller siste kulturhistoriske næringsbygg i Grimstads indre havn. Den representerer nærings-, fiskerivirksomhet og etterkrigshistorie som det ikke finnes øvrige spor fra. Av 23 eksempler på infrastruktur og kulturhistoriske næringsbygg sentralt i Grimstad havn er det kun ett igjen dersom alt på holmen blir fjernet. Det er Hasseldalen.
Det er vårt og manges håp at denne historien trumfer argumentet om å bygge parkeringshus, kommunens/utbyggers tilsynelatende viktigste argument for å rive det. Ingen synes å være uenige i at holmen skal utvikles. Holmen kan bygges ut med nye bygg og i tillegg få en verdifull bygning som med sitt uttrykk kan gi en flott variasjon og gi innbyggere og besøkende nysgjerrighet og viten om en annen tid enn den de vokser opp i. Det vil berike byen, holmen og oss alle.
Erfaringer fra mange steder viser at ny bruk av slike bygg blir vellykket. Grimstads innbyggere etterspør: Fiskeutsalg, spisested, solrik beliggenhet og rom for ulike kulturelle aktiviteter mm.
Foto: Stein Reinholt Jensen / Bearbeidet av Dag Wirak.
En bilfri del av Grimstad
Torskeholmen er en forlengelse av byhaven og en sløyfe på bryggeslengen. Parkeringskjelleren som foreslås, bryter med denne helheten. Holmen må holdes bilfri, med unntak for nødvendig transport til og fra fiskerne. Arresten ligger et steinkast unna.
Økonomi
Prosjektet på Torskeholmen har stor betydning i forhold til kommunens krevende økonomi? Et nytt fiskeutsalg vil medføre betydelige kostnader og tall som har versert de siste 10 årene i forhold til utbyggingen er svært usikre.
Det er lenge siden et av hovedargumentene for å sette i gang utbyggingen var at det skulle være selvfinansierende for kommunen. ( Ref. pkt 7 i formannskapets vedtak i mars 2016). Dessuten gir fiskerne uttrykk for at de har det bra i eksisterende lokaler.
Det er vanskelig å forstå at argumentet med å bygge et parkeringshus på holmen skal være viktigere enn å hensynta riksantikvarens entydige anbefalinger, etterkrigshistorien, miljøet og kommunens økonomi.
Riksantikvarens konklusjon
Riksantikvaren uttrykker tydelig sin skuffelse over kommunens valg om å ignorere anbefalingene:
Sitat: «Når det gjelder fryseriet ser vi det som uheldig at kommunen ikke har valgt å følge Riksantikvarens anmodning. Etter Riksantikvarens vurdering ville bevaring av dette bygget både være viktig for å ivareta Grimstad som en kystby med rik fiskerihistorie. I tillegg mener vi det ville vært positivt for det nye bygningsmiljøet på Torskeholmen at fryseriet ble bevart. Dette ville medvirket til å skape variasjon i bebyggelsen og gitt bygningsmiljøet tidsdybde. Bygningen har i tillegg arkitektoniske kvaliteter som ville beriket både nærmiljøet og byen. Bevaring og gjenbruk av kulturminner og kulturmiljø er også et viktig bidrag i kampen mot klimaendringene.»
Konklusjon: En nasjonal oppgave
Grimstad Fryseri er ikke bare en lokal bygning – det er et nasjonalt vitnesbyrd om Norges samarbeid gjennom Marshallplanen og regjeringens fireårsplan for gjenreisning. Vi oppfordrer kommunen og politikerne våre til å anerkjenne fryseriets verdi, følge Riksantikvarens anbefalinger og sikre at bygningen bevares for fremtiden.
Torskeholmen velforening
v/Kjersti Tomine Astrup, Peter Lukas og Dag Wirak
