Leserinnlegg: Bankboks-prosessens sanne ansikt
Vi sendte torsdag 11. juli 2024 følgende leserinnlegg til Fædrelandsvennen, Lillesands-Posten og Agderposten i forbindelse med Statsforvalteren i Agder sin klagebehandling rundt ny reguleringsplan for Lillesands-Sparebank:
Så har Statsforvalteren talt, et fremmedelement av en firkant skal tillates midt i det som i dag er et av Norges mest verdifulle kulturmiljø.
Vi har normalt stor tillit til planprosesser, men denne saken har satt denne tilliten på sterk prøve. Vi er ikke overrasket over tiltakshaver, men det er forvaltningen på flere nivå som har sviktet i denne saken, for det som nå er tillatt er et av de klareste brudd vi har sett på bysentrumets vernebestemmelser på mange år. Når en ser tilbake på den tre år lange planprosessen så oppleves den i dag kun som et spill for galleriet.
For noen år siden vedtok et solid flertall av lokaldemokratiet fra hele det politiske spektret at flate tak ikke skulle tillates i det mest dyrebare av det dyrebare, nemlig i Lillesand historiske sentrum. At flate tak ikke skal tillates står tydelig svart på hvitt i områdeplanens bestemmelser.
Allikevel valgte forvaltningen i Lillesand kommune og ansvarlig søker å ikke nevne dette med et eneste ord i planprosessen eller i vedtatte plandokumenter. Man har altså ikke opplyst saken etter lovens krav gjennom å drøfte og vurdere hvorfor nettopp denne tiltakshaveren skulle få lov til noe som alle andre trolig ville fått nei til og som mange reagerte på. Når flate tak ikke skal tillates så har lokaldemokratiet tidligere forstått verdien av og at bygningsmiljøets fantastiske kvaliteter ikke vil tåle flate tak. Derfor syntes også dette som en åpenbar saksbehandlingsfeil og som en åpenbar grunn for å kunne klage.
Dette påpekte vi for Statsforvalteren i Agder og derfor var det med sjokk og vanntro at Statsforvalteren i sitt vedtak av 8. juli 2024 ikke med et eneste ord valgte å nevne områdeplanens bestemmelser om at flate tak ikke skal tillates.
Så hvorfor holdes denne bestemmelsen skjult i alle ledd? Dette må andre svare for, men for oss er det rett og slett helt umulig å forstå hvorfor man i en tre år lang prosess ikke vil snakke om dette. At hverken forvaltningen hos kommune, Riksantikvaren og nå også Statsforvalteren velger å ikke drøfte og vurdere denne bestemmelsen besluttet av et folkevalgt lokaldemokrati styrker på ingen måte tilliten til prosessen.
Hvorfor har man valgt å ikke følge reglene, det skaper jo kun bråk. Gjennom hele prosessen har vi med flere helt gratis forsøkt å bidra til et positivt resultat som kunne oppfylt alle interesser og tiltakshavers behov. Derfor blir vi ganske oppgitt over at man må krangle om en hver ting, spesielt saker som denne som enkelt kunne ha blitt en suksesshistorie.
Så fremover kan forvaltningen på flere nivå og og det store flertallet av lokalpolitikerne som ønsket å ta vare på en stor del av det som gjør byen unik ende opp med å møte seg selv i døren, for nå vet alle at det er fritt frem for de som har råd til å lage sin egen bittelille reguleringsplan til å gjøre ting som alle andre ville måtte søke dispensasjon fra og trolig fått nei til. Hvor var en tydelig forvaltning på flere nivå når Lillesand virkelig trengte det og var det virkelig verdt å være så løsningsorientert at til og med ikke byens planverk får noen verdi lengre?
I kjærlighet til Lillesand er vi nå utrolig lei oss, men samtidig er vi stolte over at vi sammen med alle våre medlemmer har hatt mot nok til å si i fra når noe er helt feil. Det er bare så synd at frivillighetens nitidige arbeid åpenbart ikke synes å ha noen verdi i Lillesand lengre.
Vi ønsker alle en god sommer!
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder