Høringssvar - Varsel om offentlig ettersyn av planarbeid for Strømsbusletta, felt S1, Arendal kommune
Vi har i dag sendt inn følgende høringsinnspill i forbindelse med offentlig ettersyn av planarbeid for Strømsbusletta, felt S1 i Arendal kommune:
Det vises til deres brev av 22. mai 2024 med varsel om offentlig ettersyn av planarbeid for Strømsbusletta felt S1 i Arendal kommune. Det vises videre til vårt høringssvar ved oppstart 24. mai 2023. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker her å komme med våre merknader i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker, stedsutvikling og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Deres varsel opplyser at formålet med planleggingen er å tilrettelegge for bygging av parkeringsanlegg på Statoil-tomta. Parkeringsanlegget skal dekke behovet for parkering for Gard sin kontorvirksomhet og parkering for Assuransegården sine småbåtanlegg i Varmekrogen og Strømsbubukt. Det vil også bli vurdert om deler av anlegget skal tilrettelegges for utleie til andre aktører. Assuransegården leier i dag ut ca. 50 parkeringsplasser til andre virksomheter og privatpersoner i området.
Vår konklusjon: Planområdet grenser til et viktig kulturmiljø av høy nasjonal og regional verdi som er omlagt særlig hensyn, både i vest, sør og øst. Dette må få følger for hvordan nytt tiltak utformes, slik at kvalitetene for det helhetlige kulturmiljøet rundt blir styrket og ikke forblir svekket. Tiltakshaver viser til en delrapport om kulturmiljøet som ikke er tilgjengeliggjort, men hvor tiltakshaver sier at de har konkludert med at konsekvensene av tiltaket for alle kulturmiljøene vurderes til å medføre ingen/ubetydelig miljøskade. Denne konklusjonen er vi helt uenig i og vi ber om at ny konsekvensutredning blir bestilt og laget av en uavhengig part slik at saken kan bli godt nok opplyst. Tiltakshaver har heller ikke hensyntatt flere innspill rundt god stedstilpasning og det som kunne vært «byreparasjon». Videre har man ikke illustrert hvordan effekten vil være fra Strømsbu gård og fra sjøen, eller fra Strømsbuveien nordvest for rundkjøringen og Riksvei 42 og 420 mot Strømsbu gård. Forslag til skisser fremstår ikke som «dempet», men mer som et stedsfremmed, brutalistisk og et «hvorsomhelst» anlegg. Da det er mulig å få til et stedstilpasset nytt bygg med parkeringsanlegg, beklager vi sterkt at en så ressurssterk tiltakshaver ikke har brukt tiden bedre ved å lytte til konstruktive innspill slik at man ville sikret at alle interesser hadde blitt ivaretatt. Grunnet sin plassering like ved et fredet anlegg og med stor eksponering mot sjø, mener vi anlegget må utformes mer som en bygning og ikke som en ren teknisk konstruksjon med søyler og dekker i betong slik som foreslått. Gjøres det ikke endringer i det videre arbeidet frykter vi interessekonflikter.
PROSESS & PLANDOKUMENTER
Tiltakshaver er Assuransegården AS (Gard) og Asplan Viak AS v/Johan Nyland står som ansvarlige for planleggingen.
Området omfatter felt S1 i områdeplan for Strømsbusletta - Arendal kommune (Planid 1914r8), som er regulert for sentrumsformål (bolig, handel, kontor, tjenesteyting, service, restaurant med mer. Industri eller annen forurensende/støyende virksomhet er ikke tillatt - Det tillates ikke boligformål i 1. og 2. etasje mot fv 42 eller 420).
Innenfor omsøkt planområde (S1) kan det ikke iverksettes tiltak etter pbl. §20-1 uten godkjent detaljert reguleringsplan. For behandling av detaljplaner skal planen inneholde illustrasjonsplan, 3D modell eller perspektiver, oppriss av bebyggelsen med snitt gjennom bebyggelse og terreng, og nødvendige undersøkelser, analyser og utredninger som grunnlag for planforslaget. Innkjøringer til p-kjellere skal gå inn i fasaden.
Omsøkt planområde er ellers omgitt av hensynssone bevaring H_570 i vest, sør og øst, som i Kommunedelplan for bevaring er referert til som hensynssone 50. Kittelsbukt - Strømsbuneset - Ormviga. I samme kommunedelplan foreligger retningslinjer for tiltak.
Da hensynssonene ble laget så lå det en nyere bensinstasjon som ikke var naturlig å innlemme i hensynssonen. Nå som det gjøres nye tiltak som skal gi en helt ny bruk, må en søke det som kalles byreparasjon slik at planområdet bidrar til å styrke kvalitetene i kulturmiljøet rundt med en kvalitet som gjør at man i fremtiden vil finne det naturlig å innlemme området i hensynssonen rundt.
I referat fra oppstartsmøtet 31. mars 2023 står det blant annet:
Eiendommen er nabo til kulturhistorisk park rundt Strømsbu gård, der hovedhuset er fredet. Gamle trær i randområdene må bevares.
Planområdet grenser inn til bevaringsverdig bygningsmiljø. Hovedhuset på Strømsbu gård er vedtaksfredet. Hage/parkområdet tilhørende Strømsbu gård er bevaringsverdig med stor kulturhistorisk verdi. Hagen på framsiden er terrassert, og det øvrige området er utformet som park med beplantning.
Det er betydelige kulturminneverninteresser som grenser til planområdet. Dette må vektlegges og tas hensyn til i ut formingen av garasjeanlegget. Planlagt garasjeanlegg må tilpasses omkringliggende natur-, landskap og eksisterende bygninger slik at det blir en estetisk og harmonisk helhet.
Eventuell utvidelse av vei/eller anlegg av fortau må ikke legges på sørvest siden i området som er regulert til bevaring.
Max høyde må ikke overskride det som er vedtatt i overordnet plan
Dette er vi enige i. Det er derfor viktig at man følger opp intensjonene og retningslinjene som ligger i Kommunedelplan for bevaring, kommunens Estetiske retningslinjer, samt Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling.
Riksantikvaren definerer «Byreparasjon» slik:
Tilbakeføring av bygninger tidligere tilstand, rekonstruksjon av bygninger eller oppføring av nye bygninger som ivaretar og bygger oppunder bymiljøers helhet og særpreg.
Det er siste delen av setningen som her er aktuell, oppføring av nye bygg som ivaretar og bygger oppunder bymiljøets helhet og særpreg, ikke nybygg som står i brudd og bidrar til å svekke det helhetlige kulturmiljøet.
FORPLIKTENDE RAMMEVERK
Kommuneplan:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra april 2023 synes det til å være et overordnet fokus på å følge FN’s Bærekraftmål, og inn mot arealdelen er mål 11 (Bærekraftige byer og samfunn) viktig. Under punkt 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å å verne om og sikre kultur- og naturarven. I bærekraftsmålene er det også viktig at gjenbruk økes. Ved fortetting og transformasjon sier planen at det skal være fokus på kvalitet og ta hensyn til kulturmiljø, natur og landskap.
Siden tiltaket grenser til hensynssone bevaring på flere sider, må en ta hensyn til kommuneplanbestemmelsene sist vedtatt 27. april 2023 hvor det under delen om hensynssone kulturmiljø/bevaringsverdig bebyggelse H_570 blant annet står følgende:
Hensynssonen har til hensikt å sikre bevaring og vern av eldre bebyggelse og historiske spor i landskapet.
Den antikvariske verdifulle bebyggelsen bør søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres.
Ved dokumentert fravær av verneverdier skal bygningsdeler som yttervegger, tak, vinduer og dører tilpasses- og underordnes strøkets karakter/bevaringsverdige tilliggende bebyggelse.
Nye boliger skal i karakter, størrelse (volum, proporsjoner og høyde) materialvalg og plassering, tilpasses tilliggende bebyggelse.
Nye uthus, garasjer og lignende bygninger skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbygningen (bolig på samme eiendom) i størrelse og proporsjon. Nye […] anlegg skal ha en tradisjonell utforming og materialbruk.
I samme kommuneplanbestemmelser står det under punkt 10 - Forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplan, står det under punkt 10.3 - Virkning på omgivelser blant annet følgende:
I område- og detaljreguleringsplaner skal det dokumenteres at nærmiljøet rundt planområdet tilføres nye eller forbedrede kvaliteter, […].
Reguleringsplaner skal der det er relevant redegjøre for forholdet til viktige siktlinjer, betydningsfulle enkeltbygninger, silhuett og viktige landskapstrekk […]. Nær- og fjernvirkningen sett fra sjøen og sentrale standpunkt på land skal dokumenteres.
Kommunedelplan:
Siden tiltaket grenser til hensynssone bevaring på flere sider, må en ta hensyn til innholdet i «Kommunedelplan for sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt» fra mars 2002, hvor det står at hovedmålet med planen er å legge grunnlaget for en politikk som kan bidra til å videreutvikle og bevare Arendals gamle trehusbebyggelse og særpregede bygningsmiljø, på en best mulig måte. Det er også et mål å bidra til å gjenopprette bevaringsområders kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier.
Planområdet grenser til hensynssone «50. Kittelsbukt - Strømsbuneset - Ormviga.». Delplanen opplyser at fortetting med innplassering av nye bygninger i gamle miljøer, er en naturlig del av utviklingen, men bør ikke skje tilfeldig, slik som tilfellet ofte er i dag. Forvaltningen har etterlyst bedre redskap for å styre utviklingen og bygningsmessige forandringer.
Det fremgår av denne delplanen at hensynssone 50. Kittelsbukt-Strømsbuneset-Ormviga er et stort område med en mengde bevaringsverdige bygninger av forskjellig slag. Stedet har beholdt sitt særpreg når det gjelder miljø og struktur, og at dette må danne grunnlaget ved videre utbygging.
Kommunedelplanen gir også en del retningslinjer for saksbehandling og regulering av bevaringsverdig bebyggelse. Blant annet står det:
6.5 Nybebyggelse i bevaringsområder
Ny bebyggelse bør i størrelse og proporsjoner som regel harmonere med den bevaringsverdige bebyggelsen i området. I spesielle tilfeller bør andre løsninger kunne aksepteres, dersom de holder estetiske mål.
Bygningskropper med stor bredde bør unngås på grunn av at takplatene vil virke for store og ruvende.
I bymessig bebyggelse, er det viktig at totalskadde hus, eller hus som tillates revet av andre grunner, erstattes med bygninger som viderefører bypreget med fasader i gateløpet, bygnings- og vindus- høyder osv. Lange bygninger i gateløp bør som regel deles opp i bygningskropper med maksimallengder i samsvar med nærliggende bebyggelse. De bør gis inntrykk av å være satt sammen av flere bygninger. Spesiell omtanke bør legges i utforming av ny bebyggelse på hjørne- tomter. De bør bidra til å beskrive gateløp, understreke fondvirkninger osv.
Tak på nybygg bør i utgangspunktet være symmetriske saltak med en takvinkel på mellom 30 og 40 grader. Dersom hoveddelen av bebyggelsen på naboeiendommene har andre takvinkler, bør nybygget tilpasses disse. For andre bygninger enn boliger, og generelt i bybebyggelse, bør det kunne sees noe friere på dette.
Nye uthus og garasjer bør ha en utforming, materialbruk og fargesetting som underordner seg hovedbebyggelsen, gjerne med en enklere utførelse med hensyn til dekorative elementer, som sekundær bebyggelse tradisjonelt har hatt.
Mindre bygninger bør gis en arkitektonisk utforming som uttrykker funksjonen og som er i samsvar med, eller i konstruktiv kontrast til, omkringliggende bebyggelse. De bør formgis og plasseres så diskret som mulig og bare der de ikke er til ulempe. Unntak bør kunne gjøres i særskilte tilfelle, dersom de gis et utseende av spesielt høy arkitektonisk kvalitet. Dersom det forøvrig ansees hensiktsmessig, bør transformatorer (nett- stasjoner) og andre tekniske installasjoner innpasses i annen bebyggelse.
6.6 Annen bebyggelse i bevaringsområder
Tilbygg og påbygg til hus som ligger i bevaringsområder, men som ikke er definert som som bevaringsverdige, bør i størrelse, proporsjoner og utseende ikke komme i visuell konflikt med den bevaringsverdige bebyggelsen. Ved utarbeiding av reguleringsbestemmelser til planer i disse områdene, bør temaet utdypes i forhold til det aktuelle områdets situasjon. I denne sammenhengen kan punkter fra disse retningslinjene brukes.
Estetisk retningslinjer:
I Arendal kommune har man også Estetisk retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling i Arendal kommune datert 23. februar 2002 som skal følges. Her står det blant annet under punkt 2 - Plan- og byggesaker:
2. Kvalitetskrav - Fortetting og nybygg:
Bygg og anlegg bør ha stedlig forankring med god estetisk utforming i seg selv, i forhold til omgivelsene og i forhold til landskapet.
[…] Således vil forståelse av stedlig byggeskikk og landskapsvirkninger være viktig for et godt resultat.
Når større anlegg […] oppføres utenfor sentrumsnære områder, må det gjennomføres formmessige grep som skaper stedlig tilknytning.
Under punkt 6 - Nye tiltak/elementer i antikvariske områder står det blant annet følgende:
Kommunedelplan bevaring. Planen ble vedtatt av bystyret 27.03.03. Planen er, som navnet sier; utarbeidet med tanke på sikring og videreutvikling av bevaringsverdig bebyggelse og områdene rundt. I planen inngår generelle retningslinjer for saksbehandling og regulering av bevaringsverdig bebyggelse. Disse retningslinjene og de estetiske retningslinjene må alltid sees i sammenheng når det dreier seg om forhold og tiltak i forbindelse med bevaringsverdig bebyggelse og omgivelser.
Bygningsvolum, dimensjoner og detaljeringsgrad:
Miljøet i og rundt den historiske bebyggelsen er sårbart, og påvirkes lett av nye tiltak i nærområdet. Uheldige dimensjoner og bygningsvolum som ikke forholder seg til det opprinnelige, forringer lett områdets karakter. Overdreven staffasje og overromantiserte detaljer skaper lett historieforvirring. Glød og interesse for det originale og særegne, kan demme opp for en slik utvikling.
Bilen:
Gamle bygningsmiljøer er ofte tette og bygget uten tanke på at biler skal frem mellom husene. […]. Garasjer, biloppstillingsplasser og kjøreatkomster som ikke er dimensjonert etter omgivelsene kan lett bli fremmedelementer som bidrar til forringelse av områdets karakter.
Vurderingskriterier:
Ved søknad om tiltak i antikvariske områder eller i nærområdet til verneverdig bebyggelse, vil kulturminnets verneverdi være viktig for saksbehandlingen.
Regionale føringer:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet:
Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.
Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene.
Det er viktig å se at planområdet ligger i et kystnært område og er en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon. I den forbindelse er det ønskelig med mer stedstilpasning og færre kontraster/brudd.
Agder fylkeskommune kom blant annet med følgende innspill ved oppstart av planarbeidet:
Fylkeskommunen støtter kommunens vurderinger vedrørende kulturminner i referat fra oppstartsmøtet. Planområdet grenser til et svært viktig og bevaringsverdig bygningsmiljø. Vedtaksfredete Strømsbu gård med tilhørende hageanlegg er et kulturminne og kulturmiljø av høy nasjonal og regional verdi.
Viktig at nytt garasjeanlegg tar tilstrekkelig hensyn til disse verdiene, samt tilpasses omkringliggende kulturmiljø.
Det er et bygningsmiljø med småhusbebyggelse av både eldre og nyere dato sør for planområdet. Det er viktig at en i videre planarbeid arbeider med god tilpasning til dette.
Nasjonale føringer:
Planområdet grenser til et viktig kulturmiljø, lokalt, regionalt og kanskje også nasjonalt, med et fredet anlegg like ved og en stolt og viktig historie for hele Arendal. Riksantikvaren har nylig laget en strategi for by- og stedsutvikling, og selv om planområdet ikke ligger innenfor et såkalt «NB!-område» så sier planen:
Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal og regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.
I «Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling» fra 2021 står det blant annet :
By- og stedsutvikling er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling, hvor det er viktig å styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv.
Mange steder har nye bygninger, både i utforming og volum, materialer og farger, ikke vært tilpasset det omkringliggende bygningsmiljøet, og resultert i at kulturmiljøets verdi og betydning er blitt svekket. Standardisering av arkitekturen og manglende tilpassing gjør bygningene og bymiljøene svært like hverandre. Konsekvensene av dette er at historiske bygningsmiljøer svekkes og at variasjon og mangfold uteblir. Dette kan påvirke opplevelsen av kulturminner og kulturmiljøer og oppfatningen av lokal tilhørighet, noe som kan svekke byers attraktivitet og opplevelsen av lesbarhet.
Langsiktig og bærekraftig forvaltning av de historiske bymiljøene gjør at de bevarer sitt særpreg og oppleves som attraktive bomiljøer.
Mål 3:
Byens mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak.
Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene.
Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygningsmiljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og viderføre det kulturhistoriske særpreget.
I enhetlige/homogene kulturmiljøer bør kontrasterende utforming og uttrykk unngås.
Verneverdige bygninger og originale bygningsdeler er viktige elementer i et helhetlig bygnings- og gatemiljø og bør søkes bevart. Ved nødvendig fornyelse bør nye bygningselementer tilpasses strøkets eller den enkelte bygningens historiske karakter.
Ved tiltak på verneverdige bygninger innenfor kulturmiljø bør det legges vekt på tilpasset ombruk slik at kulturhistoriske verdier ivaretas.
Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer eller når bygninger går tapt, for eksempel i brann, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være rekonstruksjon, tilbakeføring eller oppføring av nye bygninger som viderefører den lokale, historiske byggeskikken og som ivaretar og viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdi. Om mulig bør rekonstruksjon skje på dokumentert grunnlag.
Mål 4:
I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljøene behandles som en helhet hvor kvaliteter i bygninger og byrom ivaretas.
Høyhus bør ikke plasseres i viktige historiske bymiljøer eller på steder hvor disse høyhusene vil svekke betydningen og attraktiviteten av viktige kulturminner og kulturmiljøer.
Mål 5:
Kulturmiljøforvaltning i byer og tettsteder skal kjennetegnes av kunnskapsbasert og langsiktig arealplanlegging med gode medvirkningsprosesser.
Det bør utarbeides langsiktige regionale og kommunale planer hvor det gis tydelige signaler om rammene for framtidig ressursforvaltning og arealbruk. Arealplanene bør inneholde tydelige føringer for hvordan kulturmiljøverdier skal ivaretas.
I forbindelse med arealplanarbeid må det sikres nødvendig kulturmiljøkunnskap som grunnlag for gode beslutninger. Det kan eksempelvis være konsekvensutredninger for kulturmiljø og landskap og/eller kulturhistoriske stedsanalyse.
I planarbeid knyttet til kulturmiljø bør handlingsrommet og potensialet for utvikling og fortetting avklares.
Gjennom reguleringsplaner bør tilpasset, god arkitektur, gode visuelle kvaliteter og hensynet til kulturmiljø og respekt for omgivelsene ivaretas og nedfelles i klare og tydelige reguleringsbestemmelser.
Mål 6:
Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder.
I byene utgjør fasader og tak mot gater og plasser «veggene» i bybildet. Opplevelsesverdiene som er knyttet til de historiske bymiljøene og gateløpene bør vektlegges, ivaretas og videreføres ved nye tiltak.
Byenes kulturhistoriske særpreg og det som skiller byene og bydeler fra hverandre og gir egenart og grunnlag for identitet, skal legges til grunn for både bevaring og utvikling av kulturmiljø. Dette gjelder både gate- og bebyggelsesstruktur og bygningsvolumers utforming, material- og fargebruk.
Byens egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
Kulturminnelovens §1 hvor det blant annet står:
Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.
Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.
PLANBESTEMMELSER og PLANKART
Plankart- og bestemmelsene slik de er foreslått i off.ettersyn gir på ingen måte inntrykk av at planområdet er omkranset av hensynssone bevaring kulturmiljø H570. I håp om at dette skal bli en plan som vil ha stor støtte fra alle interesser har vi derfor laget et forslag som vi mener i betydelig grad vil medføre at alles interesser ivaretas.
Under finner dere bestemmelsene som vi har kommentarer til, rød tekst er endringer/ny tekst. Bestemmelsene som ikke er nevnt har vi ingen kommentarer til.
Punkt 1 - Planens hensikt:
Hensikten med planen er å tilrettelegge for bygging av parkeringsanlegg for Gard sin kontorvirksomhet og parkering for Assuransegården sine småbåtanlegg i Varmekrogen og Strømsbubukt, samtidig som at man bevarer det helhetlige kulturmiljøverdiene i området.
Punkt 2.1. - Frisikt:
Innenfor frisiktsonen skal terrenget planeres slik at det ikke på noe sted blir høyere enn 0.5m over tilstøtende veiers nivå. Beplantningen på egen eiendom (ikke hekk eller trær) dersom denne ikke er høyere enn 0.5m over tilstøtende veiers nivå. Det skal være mulig å se Strømsbu gård (Vesterveien 31 og 33) fra nedre del av Strømsbuveien.
Punkt 2.5 - Parkeringshus/-anlegg (S1):
Innenfor område S1 tillates oppført parkeringshus/-anlegg med inntil 400 parkeringsplasser.
Det tillates parkering på tak / øverste nivå og det tillates også parkering under bakkenivå. Høyde på sikringsgjerder må ikke overstige maks tillatt gesims. Viktige siktlinjer mot Strømsbu gård skal ivaretas og anlegget skal oppleves som en naturlig del av bygningsmiljøet rundt sett fra sjøen. Heis- og trappetårn skal ha sal- eller pulttak med enkeltkrummet tegl i oransje eller sort farge og tillates med gesims/møne inntil kote +30 for maksimalt 60 BYA.
Det tillates ikke etablert åpne sjakter mellom den delen av parkingsanlegget som er plassert inn i eller inn mot terreng.
Fasade nærmere enn 4 meter fra eiendom 502/1303 skal ha innvendig brannvegg, men utenpå ha en stedstilpasset utforming i forhold til materialvalg og fargevalg.
Fasade mot vest og sør, som ikke er vertikalkommunikasjon (egen branncelle), og fasaden ut mot adkomstsonen / område svg4 skal være stedstilpasset med stort fokus på materialvalg, kledning av tre malt hvit eller annen farge som historisk kan dokumenteres, samt bruk av vinduer, slik at bebyggelsen oppleves som en helhetlig del av bygningsmiljøet rundt. Fasadebeplanting som er fremmed eller som ikke holder seg grønn hele året tillates ikke. En bør i tillegg tilstrebe at anlegget får et takmiljø sett fra sjø ved bruk av enkeltkrummet teglstein i oransj eller sort farge.
SAMMENDRAG & KONKLUSJON
I fjor ble Arendal by kåret til en av 13 steder i verden som måtte besøkes. I den korte begrunnelsen nevnes byggeskikken spesifikt.
Bygningers utforming er en vesentlig del av våre daglige omgivelser. Vi påvirkes av dem med eller uten vår viten. Derfor har alle som er ansvarlig for en bygning også et ansvar overfor fellesskapet ved å gi bygningen et utseende som er oss andre verdig. Om en bygger opp under det helhetlige bygningsmiljøet, styrker en også hele bygningsmiljøet og gjør det robust til å stå over tid. Når en ikke tilpasser ny bebyggelse, bidrar en til å fragmentere hele miljøet, og det blir mer sårbart.
Omsøkt planområde er omgitt av hensynssone bevaring H_570 i vest, sør og øst, i Kommunedelplan for bevaring referert til som hensynssone 50. Kittelsbukt - Strømsbuneset - Ormviga. Dette må få følger i forhold til at man må følge opp de gode retningslinjer til utforming av nye tiltak i historiske miljø som ligger i samme kommunedelplan, kommuneplanbestemmelsene, estetisk retningslinjer for Arendal kommune, samt i Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling.
Da hensynssonen rundt ble laget så lå bensinstasjonen der og det var derfor ikke naturlig å innlemme dette i hensynssonen. Nå som det gjøres nye tiltak som skal gi en helt ny bruk, mener vi at en må søke at planområdet bidrar til å styrke kvalitetene rundt. Vi ber altså om at man jobber mot det man fra nasjonalt plan kaller byreparasjon. Byreparasjon er blant annet oppføring av nye bygg og anlegg som ivaretar og bygger oppunder bymiljøers og steders helhet og særpreg.
Tiltakshaver sier i planbeskrivelsen at de ønsker en «tiltalende og avdempende fasade mot sør», men det har man dessverre ikke klart på noe vis. Skissene (inkl. figur 13) som foreligger viser etter vår mening et «hvorsomhelst» bygg av et parkeringsanlegg som er både stedsfremmed og brutalistisk mot et fantastiske og helhetlig kulturmiljø rundt på nær alle kanter. Enden mot sør vil være høy og ligger tvers ovenfor dagliginngangen til Strømsbu gård. Anlegget burde derfor få en utforming som en bygning og ikke som en ren teknisk konstruksjon med søyler og dekker i betong slik som foreslått.
Tiltakshaver viser i planbeskrivelsen videre til at de har laget en delrapport om kulturmiljø i forbindelse med planarbeidet. Denne delrapporten er ikke forelagt i saksdokumentene og har ikke vært tilgjengelig på Arendal kommune sin nettside. Tiltakshaver sier i planbeskrivelsen at de i denne delrapporten har kommet til at «Konsekvensene av tiltaket for alle kulturmiljøene vurderes derfor å medføre ingen/ubetydelig miljøskade». Dette er vi sterkt uenige i og skaper mistillit til seriøsiteten i prosessen. Vi ber derfor om at det bestilles og lages en ny konsekvensutredning av en uavhengig part, slik at saken kan opplyses godt nok til at lovens opplysningskrav er oppfylt.
Av illustrasjonene som er vist i egen illustrasjonspakke og planbeskrivelsen kan vi ikke se illustrasjoner som viser hvordan siktlinjene mot Strømsbu gård blir påvirket sett fra Strømsbuveien. Vi kan heller ikke se illustrasjoner som viser prosjektet slik det er tenkt både fra Strømsbu gård og fra sjøen. Istedenfor ser vi flere skisser som viser prosjektet ovenfra, en vinkel kun droner og flyvende objekter vil oppleve tiltaket fra.
Dessverre kan vi ikke se at noen av våre innspill fra forrige høring er lyttet til, men det er kanskje ikke å forvente siden vi kun er frivillige. Mer beklagelig er det at man heller ikke følger opp Agder fylkeskommune sine høringsinnspill hva angår kulturmiljøverdiene. De sier blant annet noe viktigheten av å tilpasse seg omkringliggende bygningsmiljøet og at kulturmiljøet rundt har nasjonal og høy regional verdi.
Hvorfor tiltakshaver ikke har valgt å lytte til konstruktive og faglige gode råd, samt rammer som også ligger i lokaldemokratiets planverk, forstår vi rett og slett ikke da ingen er i mot at tiltakshaver skal få bygget et parkeringsanlegg. At der ikke er vilje til å stedstilpasse et nytt parkeringsanlegg beklager vi på det sterkeste da dette kun skaper interessekonflikter som enkelt kunne vært unngått. Tiltakshaver er en viktig ressurs i lokalsamfunnet i Arendal, derfor hadde vi forventet betydelig mer og vi er derfor skuffet.
I punktet plankart og -bestemmelser ovenfor har vi forsøkt å komme med konstruktive innspill som vi mener vil bidra til at reguleringsplanen ikke vil ende opp som interessekonflikt. Vi ber om at tiltakshaver følger opp disse, da disse er basert på hva lokaldemokratiet selv har ønsket og vedtatt.
Vi ønsker Assuransegården AS (Gard) lykke til videre i arbeidet med detaljreguleringen. Til slutt vil vi takke dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelige skisser er avgjort.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
