Kommentar til Dagblad intervju med eier av kulturminnet etter Kristen Helmer.
Fredag 26. januar 2024 skriver Børsen Dagbladet om en sak hvor vi har vært en sentral aktør som klager og der vår klage ble tatt til følge av Statsforvalteren i Agder.
I reportasjen fra Børsen Dagbladet som kan leses i sin helhet her i denne artikkelen, er tiltakshaver Knut Ugland intervjuet av Børsen Dagbladet.
Vi har følgende kommentarer til Ugland sine uttalelser i Børsen Dagbladet:
- Det er trist at foreninger som Fortidsminneforeningen, som ikke burde ha klagerett i denne saken da hytta ikke er et kulturminne eller verneverdig, kan klage basert på noe som er synsing, sier Ugland til Børsen.
Vi registrerer Ugland sitt syn på en demokratisk rett ulike interesseorganisasjoner har i et samfunn som Norge. Klageretten er tydelig avklart av Statsforvalteren i deres vedtak. Fortidsminneforeningen eller andre interesseorganisasjoner har ingen interesse av å bruke flere dager av sin fritid på å skrive en klage slik som i dette tilfellet, hvis der ikke er grunnlag for det. I denne saken er det åpenbare kulturmiljøverdier som trues og som gjør at vi kan og bør involvere oss når samfunnets beslutningstakere ikke gjør det. Hadde Ugland for eksempel istedenfor satt istand kulturminnet, og eventuelt også bygget basseng og bygget på i bakkant, hadde ikke dette vært en sak for Fortidsminneforeningen.
- Fylket slår og fast at hytta ikke har noen kulturhistorisk verdi som krever verning, men kan ha en verdi for Grimstad sin historie, fortsetter han.
Her leker Ugland med ord. Agder fylkeskommune var tydelige på at kulturminnet har høy lokal verneverdi. At Grimstad kommune bevisst over flere år har valgt å ikke lage og vedta en kulturmiljøplan gjør kommunen ikke istand til å vurdere hvilke kulturmiljøverdier som de besitter i kommunen. Det pålegger da forvaltningen et ekstra stort ansvar å lytte til kulturmiljøvernet på andre plan. Vi har vært tydelige i klageprosessen om at vi ønsker at fremtiden skal ha kulturminner etter både Kristen Helmer og Ugland familien, som begge i ulike tidsepoker har vært store bidragsytere til lokalsamfunnet i Grimstad. Der burde være plass til begge.
- Ugland hevder Statsforvalteren ikke legger mye vekt på klagen, men stopper prosjektet siden det er en dispensasjonssak i 100-metersbeltet.
Det er riktig at Statsforvalteren kan vurdere en hver annen side av en sak, når de får saker til klagebehandling. Om det er det avgjørende i denne saken må andre enn oss vurdere.
- Det er tragisk hvordan en slik forening og andre klagere kan komme på banen helt mot slutten i en slik søkeprosess. Etter at kommunedirektør, fylkets miljøavdeling, teknisk utvalg og kommunestyret har behandlet saken. Snakk om sløsing av offentlige midler, lyder den videre fresingen fra Ugland.
Vi registrerer Ugland sitt syn på demokratiske prosesser i Norge. En del av klagegrunnlaget var at nettopp Agder fylkeskommune ikke var hørt i denne rive- og byggesaken, da kommunens planverk stiller krav til det. Fortidsminneforeningen som frivillig organisasjon høres normalt heller ikke i bygge- og rivesaker, normalt kun i plansaker hvor det er eller kan være kultumiljøverdier.
Ugland må derfor rette denne kritikken til Grimstad kommune som ikke har fulgt opp sitt egen rammeverk, og flertallet av politikerne som ikke ønsket å la saken bli bedre opplyst når de fikk vår klage til behandling. Hadde de ønsket saken bedre opplyst, kan det hende at Statsforvalteren ikke hadde hatt behov for å behandle klagen. Så derfor bør påstanden om sløsing rettes til tiltakshavers arkitekt, hans advokater, forvaltningen og det politiske flertallet i Grimstad kommune som ikke har fulgt opp rammeverket som lokaldemokratiet selv har besluttet.
- Klager burde også betalt en sum for å klage, som ble refundert ved medhold. Nå kan hvem som helst klage uten konsekvenser.
Vi registrer igjen Ugland sitt syn på viktige demokratiske prosesser i Norge. Det er heller ikke slik at hvem som helst kan klage. Grimstad kommune skal vurdere klageretten til klagere, de fant at vi hadde klagerett. Og Statsforvalterens vedtak vurderer vår klagerett grundig og har kommet til at vi hadde klagerett også i denne saken.
Et ønske i det videre!
Som vi uttalte til Grimstad-Adressetidende den 23. januar 2024, så var Kristen Helmer ikke en hvilken som helst mann og Grimstads skjærgård er ikke et hvilket som helst sted, og vi håper derfor på at det videre arbeidet med tiltakshavers planer på Indre Maløya 14 vil skje med respekt for historien etter Helmer og at nye tiltak har god stedstilpasning til den fantastiske lokale og regionale byggeskikken som vi mener skaper konkurransefortrinn og kvalitet i regionen.
Vi håper derfor på god dialog mellom tiltakshaver og kulturmiljøvernet i det videre arbeidet, slik at dette til slutt kan bli en suksesshistorie for alle interesser.
Ugland er hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss, slik at vi helt uformelt kan skape en bedre forståelse for hverandres behov og ønsker!
