Høringssvar til off.ettersyn av detaljregulering for Hove hyttefelt og friluftsområde på Homborsund, Grimstad kommune.
Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med reguleringsplan for Hove hyttefelt og friluftsområde på Homborsund i Grimstad:
Det vises til deres brev datert 15. desember 2023 i forbindelse med offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering for Hove hyttefelt og friluftsområde, med høringsfrist 5. februar 2024. Vi kan ikke se at vi tidligere har blitt invitert inn som høringspart i saken. Det vises videre til e-post til Grimstad kommune 20. april 2023 der vi etter reportasje i Grimstad-Adressetidende ber om å få bli høringspart i den videre saksbehandlingen, vi er derfor takknemlige for at vi nå er inkludert. Siden vi ikke har fått komme med innspill tidligere, ber det om at våre kommentarer nå gis ekstra hensyn som om de kom ved oppstart.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturmiljøpolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Planområdet ligger langs den fantastisk vakre og verdifulle Sørlandskysten og like ved viktige kulturmiljø som Hove og Homborsund området med sin helt særegne og vakre bebyggelse. Området er videre underlagt hensynssone friluftsliv (H_530), og det skal i slike områder tas særlige hensyn til blant annet kulturmiljøverdier. Vi motsetter oss ikke bygging av fritidsboliger, men vi ber om at nye boliger og bygg blir bedre tilpasset lokal byggeskikk i form, material- og fargevalg slik at områdets kvaliteter ikke fragmenteres og svekkes. Utforming må komme tydeligere frem i bestemmelsene og vi har under kommet med forslag til tydeligere planbestemmelser og begrunnelser for disse, slik at planen unngår å komme i konflikt med viktige kulturmiljøinteresser. Forøvrig vil det være positivt om kommunen involverer oss tidligere i tilsvarende planprosesser som involverer kulturminner og/eller kystnære områder i fremtiden.
PROSESS & SAKSDOKUMENTER:
Ansvarlig søker er Gilje Byggrådgivning AS på vegne av tiltakshaver John Harald Tolnes.
Hensikten med planen er å regulere arealer til fritidsformål, småbåtanlegg og friluftsområde. Saken har pågått i lang tid og et flertall i planutvalget i Grimstad kommune vedtok i 2013 at det kunne meldes oppstart av planarbeid for eiendommen som det nå fremmes forslag om.
Grimstad kommune har konkludert med at planarbeidet ikke utløser krav til konsekvensutredning etter pbl. §12-3 tredje ledd jf. §4-2 og forskrift om konsekvensutredninger. Tidligere Aust-Agder og nå Agder fylkeskommune har kun gjennomført arkeologiske undersøkelser.
Vi kan ikke se at Fortidsminneforeningen tidligere i planprosessen har vært invitert inn som høringspart. Den 20. april 2023 kontaktet vi Grimstad kommune etter å ha blitt oppmerksom på en sak i Grimstad-Adressetidende. Vi etterlyste da dette og bad om at vi fremover i planarbeidet ble invitert inn og fikk en reell medvirkningsmulighet for å bidra til å styrke prosjektets kvaliteter.
I planbeskrivelsen står det følgende om temaer som er viktig for vårt formål:
Estetikk:
Forholdet til estetikk vil ivaretas på vanlig måte gjennom byggesaksbehandlingen. Det vises da til at pbl. §11-9 nr. 6 og 7 om miljøkvalitet og hensyn mv., skal ivaretas i søknadspliktige tiltak etter pbl §§20-1, 20-4 og 20-5.
Estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune oppfattes generelt til å gjelde byrom og sentrumsnære områder, og har derfor mindre relevans for byggesaksbehandlingen i denne planen.
I planen er det ellers tatt inn fargekrav til bygde anlegg og at takflater ikke skal ha reflekterende overflater.
Kulturminner:
Registrerte kulturminner ligger åpent på høydedraget i friluftsområdet på statens grunn. Området er et turmål. De gir en særlig opplevelsesverdi og er en berikelse for området.
Bygg og utforming:
[…] Planen er laget med åpne bestemmelser som gir frihetsgrader og rom for tilpasning avhengig av tomtas terreng og omgivelser. Utformingen av bygde omgivelser etter reguleringsbestemmelsene og arkitektoniske virkemidler for tilpasning, vil imidlertid bli endelig avklart etter vedtak i byggesaken.
Landskap og vegetasjon:
[…] Hyttene vil sett i fra sør med en tilpasset utforming og med mørke farger, kun vises i en smal sektor fra sjøen. Hyttene vil inngå som en bakre del av den gamle bebyggelsen i Valvika hyttefelt og bli underordnet bebyggelsen der og landskapet med vegetasjon ellers. […].
Vi er uenige i at Estetisk veileder ikke skal være gjeldene for planområdet, denne gjelder for hele kommunen, ikke kun i Grimstad sentrum som har sine egne helt klare planbestemmelser. Det er viktig for forutsigbarheten i ramme-/byggesøknaden at det er tydelige planbestemmelser. Vi kan ikke se at det er gitt saklige argumenter for at veilederen ikke skal følges.
Vi er også uenige i de fargekrav som er satt. I e-post til oss datert 20. april 2023 bekrefter Grimstad kommune at begrunnelsene for mørke farger ikke ligger i lokale/regionale/nasjonale rammer, men at de vurderer dette fra sak til sak grunnet at dette har vært vanlige rutiner.
Vi mener bygningsmassen ikke blir mindre synlig eller nær usynlig fordi den får mørke farger, så lenge bygningsmassen ikke legges ned i terrenget (noe som ikke er tilfellet i denne saken). Vi kan ikke finne at rammeverk eller forskning gir argumenter for å si at tradisjonelle farger i lokal byggeskikk ikke bør benyttes, tvert om mener vi det ligger gode variasjonsmuligheter innenfor bruk av tradisjonelle farger i lokal byggeskikk.
Vi er også uenige i at man lager så åpne reguleringsbestemmelser at man nær sagt kan gjøre hva som helst når søknad om rammetillatelse/byggetillatelse sendes inn. Det er viktig at planbestemmelsene gir forutsigbarhet for hva som skal bygges og hovedmålene for utformingen av denne.
Sørlandskysten og innseilingen til Grimstad by, et kulturmiljø av høy verdi, har stor betydning som et helhetlig kulturmiljø, men også for næringsinteresser som reiseliv. I tillegg har man en historisk bygningsmasse rett utenfor planområdet på Østre Hovet med høye alderskvaliteter. Fortsatt består de fleste bygg i disse kulturmiljøene av tradisjonell byggeskikk og ved å oppføre ny bygningsmasse som står i brudd til den lokale/regionale og tradisjonelle byggeskikken, vil man etter vår mening også bidra til en mer stedsfremmed bebyggelse som bidrar til å forringe kulturmiljøet og opplevelsene langs Sørlandskysten.
I plan- og bygningsloven §29-2 står det blant annet at «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier», et punkt vi mener kommunen har tolket feil. Vi mener videre at man heller ikke har begrunnet godt nok (jf. Forvaltningslovens §17) hvorfor man har valgt å gjøre som man har i et så viktig kulturmiljø som vi her snakker om.
Videre står det i plan- og bygningsloven §1-8 blant annet følgende: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.». Selv om bygningsmassen i planområdet ikke ligger innenfor 100-metersbeltet, ligger den helt på grensen og i randsonen, noe som må hensyntas.
Se forøvrig mer under vårt punkt «Rammeverk» under.
RAMMEVERK:
Planområdet ligger ved Sørlandskysten, og den delen av planområdet som ønskes bebygget er i dag underlagt hensynssone friluftsliv (H_530), avsatt til fritidsbebyggelse (FB06) i kommuneplanen. Videre ligger den delen av planområdet som ønskes bebygget på grensen og i randsonen av 100-meter forbudssone langs kyst. I området rundt er der kulturminner i et kulturlandskap med høy alderskvalitet og som er registrerte. Der ligger også annen historisk bygningsmasse som ikke er registrert siden den er yngre enn 120 år, at disse ikke er registrerte betyr ikke at kulturminnet/kulturmiljøet ikke har en verdi som må hensyntas. Hove- og Homborsund området er et svært vakkert og attraktivt område med en rik historie.
Kommuneplan:
Kommuneplanens samfunnsdel sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan synes det til å være et overordnet fokus på å nå FN’s Bærekraftmål, selv om det kun er klima som nevnes. Under mål 11 og 12 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven, samt ansvarlig forbruk og produksjon.
I kommunenplanens samfunnsdel står om klima blant annet:
«Grimstad kommune er medlem av Klimapartnere og har undertegnet avtalen ”Klimapartner”. Gjennom avtalen forplikter kommunen seg til å være et godt eksempel for andre, redusere egne klimautslipp, bli miljøfyrtårnsertifisert og ta miljø- og klimahensyn på alvor. (http://www.klimapartnere.no/)»
Kulturminnevernplan:
Grimstad kommune har ikke vedtatt noen kulturminnevernplan, selv om dette arbeidet ble påstartet allerede i 2015. Ved gjennomgang av kommunens hensynssoner for bevaring finnes der svært få og kan telles på en hånd, en beskrivelse som ikke er representativt for en kommune som Grimstad med alle sine historiske kvaliteter. Vi tar med dette, for å beskrive kommunens manglende rammeverk for kulturmiljøverdiene i kommunen, og at en derfor etter vår mening også må ta sterkere hensyn til regionale og nasjonale føringer, og faglige råd fra kulturmiljøvernet.
Kommuneplanbestemmelsene:
I kommuneplanbestemmelsene finnes der overraskende nok ingen rammer for tiltak innenfor hensynssoner bevaring (H_570), trolig mye grunnet at der nesten ikke finnes hensynssoner bevaring i kommunen. I planbestemmelsene for hensynssone friluftsliv står det ingenting om stedstilpasning av nye bygg. Vi viser til dette for å beskrive at der er få rammer lokalt for kulturminneverdiene utenfor Grimstad sentrum. Det nærmeste vi kommer og som er aktuelt for denne saken, er blant annet:
§2.12. Estetikk (pbl. 11-9 nr. 6 og 7)
Tiltak etter pbl. §§20-1, 20-4 og 20-5 skal følge estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. Eventuelle avvik skal ha en saklig begrunnelse.
Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv:
Omsøkt planområde ligger i stor grad innenfor hensynssone friluftsliv (H_530) og derav underlagt kommunedelplan for grøntstruktur og friluftsliv. Delen i planområdet som er tiltenkt bebyggelse grenser til og ligger akkurat utenfor, vi mener derfor at denne delen må hensyntas også hva gjelder utforming av bebyggelsen. I denne står det blant annet:
Videre skal det være økt satsing på kulturminner som opplevelsesverdi og motivasjonsfaktor i friluftsliv og økt satsing på stimulering til fritidsfiske.
Det synlige landskapet inneholder også kulturbetingede elementer, og kan fortelle mye om samfunnets historiske framvekst og utvikling. Beiting, slått og vedlikehold av bygninger og infrastruktur er eksempler på aktive tiltak som holder kulturminner og kulturmiljøer i hevd.
Planen skal bidra til å fremme en bærekraftig forvaltning av arealer og natur- og landskapsverdier. Grønne lunger, turforbindelser og rekreasjonsområder skal sikres mot nedbygging.
Hovesneset med gravhauger av internasjonal klasse.
Dette er første Kommunedelplan for grøntstruktur og friluftsliv for Grimstad kommune. Planen favner bredt, men det vil allikevel være temaer som ikke har kommet med eller ikke har blitt ordentlig belyst i denne omgang. Eksempler på det kan være kulturminner, kulturlandskap […]. Videre vil det kunne være behov for en ny gjennomgang av bestemmelser, retningslinjer […].
3.5 Forslag til bestemmelser og retningslinjer:
§4 Forholdet mellom grønnstrukturformål og tilgrensende områder:
b) Tiltak på områder som grenser til grøntstruktur bør utføres slik at det er tydelig skille mellom offentlig og privat areal. Tiltak som medfører at den offentlige grunnstrukturen oppleves som privatisert bør unngås.
§8 Retningslinjer hensynssone friluftsliv (jf. Pbl §11-8 c)
8.4.1 Generelle retningslinjer:
b) Ved tiltak innenfor hensynssonen skal grønne opplevelseskvaliteter langs eksisterende og planlagte stier skjermes i størst mulig grad.
[…]. For kommunen påhviler det ansvar for å videreføre intensjonene i planen både som reguleringsmyndighet og som regulant på egne områder.
Estetisk veileder for Grimstad kommune:
Jf. Kommuneplanbestemmelsene skal nye tiltak følge estetisk veileder for Grimstad kommune vedtatt 4. mai 2009. Her står det blant annet:
Mange har etterlyst rammebetingelser og estetiske grunnprinsipper som kan innarbeides i kommuneplanen og sikre at byens vekst skjer på en harmonisk måte.
På denne bakgrunn har estetikkutvalget formulert estetiske retningslinjer og rammeverk som er nødvendig for at vår by kan forbli et egenartet og vakkert sted i en kommune der utviklingen skjer hensynsfullt.
Retningslinje 2 - Estetisk redegjørelse: Alle plan og byggesaker skal tilfredstille rimelige skjønnhetshensyn i forhold til seg selv, til nære omgivelser og fjernvirkning. Kommunen kan kreve særskilt estetisk redegjørelse for alle type saker, dersom en finner grunn til det.
Retningslinje 3 - Byggeskikk: […]. Ved tiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering.
Estetisk veileder gjelder for alle tiltak i hele kommunen, men veilederen er etter vår mening ikke godt nok oppdatert og henger etter nasjonale mål.
Igjen viser vi til dette for å beskrive manglende rammeverk lokalt for kulturmiljøverdiene i kommunen, og at en derfor etter vår mening også må ta sterkere hensyn til regionale og nasjonale føringer.
Regionale bestemmelser:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet:
Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.
Redusere klimagassutslipp på Agder med minst 45 prosent innen 2030.
Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene.
Selv om omsøkt tiltak ikke ligger i en uthavn, er det viktig å se at planområdet ligger i et kystnært område og en viktig del av et helhetlig kulturmiljø rundt Hove og Homborsund og hvor helheten har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon. I den forbindelse er det ønskelig med mer stedstilpasning og færre kontraster/brudd slik tiltakets planbestemmelser legger opp til i dag.
Nasjonale føringer:
I 2021 kom Sivilombudsmannen ut med en undersøkelse av dispensasjoner i strandsonen. Undersøkelsen var gjort i Kragerø, Mandal og Askøy, men gjenspeiler trolig også situasjonen andre steder i Norge, spesielt en svært attraktiv Sørlandskyst. Selv om den delen av planområdet akkurat ligger utenfor 100-metersbeltet, så grenser det til og ligger i randsonen, noe som må få betydning for følgende som stod i rapporten.
All bygging i 100-metersbeltet langs sjøen i Norge er som hovedregel forbudt. Forbudet gjelder også deling og sammenføyning av eiendom. Forbudet fremgår direkte av plan- og bygningsloven §1-8, hvor også følgende er presisert:
«I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»
Riksantikvaren har som øverste organ for kulturmiljøer og kulturminner utarbeidet ulike strategier.
Siden planområdet ligger i et kulturmiljø i et skjærgårdslandskap med mange andre eldre bygg med en typisk tradisjonell lokal byggeskikk i en hensynssone friluftsliv, må en si at omsøkt tiltak har betydning for allmenheten. Siden Grimstad kommune ikke selv har vurdert sine kulturmiljøkvaliteter gjennom en kulturmiljøvernplan, må en derfor se til Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. Her står det blant annet:
Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.
Mål 3 - […] mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak. Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene.
Mål 6 - Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder. […] egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
Foreslåtte planbestemmelser for den nye bebyggelsen er etter vår oppfatning altfor vage og gir muligheter for en stedsfremmed ny bebyggelse som ikke vil bidra til gjenkjennelighet, men oppleves mer som «hvorsomhelst» bygg som ikke blir mindre eksponert/synlig enn om en henter inn elementer fra lokal byggeskikk som viderefører særpreget og kvalitetene.
PLANBESTEMMELSER:
På grunn av planområdets beliggenhet så nær det fantastisk flotte kulturmiljøet ved Hove og området rundt Homborsund, må det komme frem gode rammer i utbyggingsprosjektets planbestemmelser. Våre forslag under mener vi ikke vil påvirke prosjektets økonomi negativt. Vi ber derfor om at man gjør følgende endringer/ tillegg til planbestemmelsene (Punkter som ikke er nevnt har vi ingen kommentarer til):
3.1. Anlegg og bruk av tomtearealer, pkt. 2:
Flatsprenging og flathogst tillates ikke. Fyllinger skal arronderes til terreng, jordkles og tilsås/beplantes. I byggeområde, område for samferdsel, grønnstruktur- og LNF- områder så kan det etableres skråninger fra tilliggende tomtearealer og veianlegg.
3.1. Anlegg og bruk av tomtearealer, pkt. 11:
Forstøtningsmurer inntil 2 meter kan etableres for å redusere skråningsutslag og fyllinger. Ved terrassering skal det være minimum 0,5 meter mellom murene. Murene skal bygges opp tørrmurt av naturstein.
3.1. Anlegg og bruk av tomtearealer, pkt. 12:
Gjerde inntil 0,9 meter og sikringsgjerde kan oppføres i tomtegrense, disse skal tilpasses lokal byggeskikk.
3.3. Kulturminner:
Dersom det under anleggsarbeidet treffes på automatisk fredete kulturminner eller andre elementer hvor det er uklar verneverdi, eksempelvis i form av, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og eller brent stein, steinrøyser, steingjerder, etc, skal arbeidet øyeblikkelig stanses og kulturmiljøvernseksjonen i Agder fylkeskommune varsles. Jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven), §8 annet ledd.
4.3. Utforming, materialbruk og energibærere:
1. Bebyggelsen på den enkelte tomt skal tilpasses omgivelser, terreng, og lokal byggeskikk.
2. Bygningene skal ha sal- eller pulttak med en takvinkel mellom 32 og 45 grader, og takutstikk. Arker og takopplett kan være inntil 1/3 av takflaten.
3. Bygningene skal ha kledning av tre. Ny bebyggelse kan males i varierte farger, men fargene skal ha bakgrunn fra tradisjonelle farger fra lokal byggeskikk. Ubehandlede trefasder, grå- eller brunbeisede fasader tillates ikke. Hver bolig bør tilstrebe å inkludere noen vinduer med sprosser mot de fasader som er mest eksponert for allmenheten.
4. Takdekke skal ha sorte eller røde teglstein, og ikke ha reflekterende overflate. Hver bolig bør tilstrebe å inkludere pipe med tanke på i beredskapssammenheng.
Bruk av miljø-vennlige energibærere til oppvarming og bærekraftig kortreiste materialbruk i konstruksjoner og fasade bør tilstrebes.
4.4. Anlegg for energi o_EA1-2:
Transformatorstasjon innenfor o_EA1-2, skal ha god estetisk utforming, og materialbruk tilpasset lokal byggeskikk og omkringliggende bebyggelse. Endelig plassering skal godkjennes av netteier.
4.8 Uthus/naust/badehus UNB:
Naust på inntil 7,7 m x 4,5 m - 35 kvadratmeter (som opprinnelig) med gesims- og mønehøyde på 3 og 5 meter målt fra opprinnelig grunnmur, tillates. Bygningen skal ha tradisjonell utførsel jf. lokal byggeskikk og material- og fargebruk. Gjerde utført i tradisjonell stil i plangrense og fram til sjø samt dekke på uteområdet tillates.
6.1. O_GN, TV - naturområde gnr. 168/83:
1. Det kan der forholdene tillater det etableres, etter søknad der Statsforvalter og Fylkeskommunen er hørt: ilandstigningsbrygge(r), badebrygge(r) og teknisk anlegg som sanitærbygg. Det kan tilrettelegges for badested, stier, trapper, gressletter, grillplass mv. for økt brukelighet i samsvar med formålet og allmenne interesser på stedet. Slike tiltak skal ha en enkel utforming og tilpasning til lokal byggeskikk i form, material- og fargevalg.
6.1, 6.2, og 6.3 TV områder:
Det bes om at det tydeliggjøres at eksisterende stier bør gjenbrukes før etablering av nye. Nye traseer som eventuelt ønskes senere skal kun etableres etter søknad hvor Statsforvalteren og Agder fylkeskommune er hørt.
SAMMENDRAG:
Planområdet ligger langs den fantastisk vakre Sørlandskysten og like ved viktige kulturmiljø som Hove og Homborsund området med sin helt særegne og vakre bebyggelse, området er videre underlagt hensynssone friluftsliv (H_530) og området som ønskes bebygd grenser til 100-meter forbudssone langs kyst. I disse områdene settes det spesielle krav til hensyn.
Bevaring og videreføring av den regionale byggeskikken er etter vår mening av stor betydning for opplevelsen av Grimstad og regionen, uavhengig av om man kommer land- eller sjøveien. Ethvert tiltak som blir eksponert slik som her teller som del av en regionbygging .
Når man velger å bygge ned landområder er ikke bruk av mørke farger, ubehandlede fasader eller flatere tak et argument for å si at bebyggelsen tilpasses bedre og at bebyggelsen blir mindre synlig, særlig ikke bygg med store glassfasader med stor lysforurensning og som ikke ligger nede i terrenget. Vi kan ikke finne at slike krav til utforming er basert på studier eller rammeverk lokalt, regionalt eller nasjonalt.
Planverkene som legger føringer for kulturminner og kulturmiljøer i Grimstad burde vært bedre og tydeligere, men på spesielt et punkt oppleves de tydelige - de ønsker å jobbe mot å nå FN’s bærekraftmål. Selv om det ikke er spesifisert, må en tro at det også inkluderer målenes punkt 11, som blant annet sier noe om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven.
Tydelig er også de kommunale planene rundt at estetisk veileder skal følges, og selv om veilederen burde vært oppdatert er forståelsen fra denne at man ønsker å ivareta lokal byggeskikk.
På nasjonalt hold er man riktignok tydelige, slik som i Riksantikvarens by- og stedsstrategi, mål 6, som sier:
Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder. […] egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
Gjennom sin bygningsarv og lokale byggeskikk sitter Grimstad på det vi mener er en gullgruve, og ved å videreføre, ikke fragmentere og svekke denne skatten, mener vi at man kan gjøre seg selv enda mer attraktiv. Videreføring av denne skatten begrenser ikke bebyggelsens bruk. Vi ber derfor om at våre innspill til tillegg i planbestemmelsene inkluderes i det videre arbeidet, slik at planen unngår å komme i konflikt med viktige kulturmiljøinteresser.
Vi i Fortidsminneforeningen ønsker til slutt å takke for at vi nå har fått bli med som høringspart i saken, og vi ber om at våre innspill i planbestemmelsene tas hensyn til og inkluderes. Utydelige bestemmelser kan etter vår mening gi grunnlag for en klage som ingen er tjent med. Har dere spørsmål så ta bare ta kontakt.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
