Klage - Vedtatt rammetillatelse for ny kirkestue, Gautestadvegen 1, Evje og Hornnes kommune.
Vi har i dag måttet påklage ny rammetillatelse ifm plassering og utforming av ny kirkestue ved Evje kyrkje i Evje og Hornnes kommune. Hele klagen kan leses her:
Det vises til vår e-post til Evje og Hornnes kommune datert 12. mars 2025 og til svar datert 13. mars 2025 hvor vi ble kjent med at kommunen hadde gitt rammetillatelse til bygging av ny kirkestue den 10. februar 2025 og at klagefristen var gått ut 3. mars 2025. Det vises deretter til ny e-post fra oss samme dag hvor vi ber om utsatt klagefrist fordi vi ikke var gjort kjent med vedtaket og heller ikke kunne finne at det hadde blitt offentlig annonsert. I e-post fra kommunen datert 17. mars 2025 vurderer de at Fortidsminneforeningen ikke er part eller har rettslig klageinteresse i byggesaken (rammetillatelsen).
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi jobber gjennom frivilligheten. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning og å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturmiljøvernpolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen har det siste året bedt om informasjon rundt arbeidet med nye Evje kyrkjestove, samt bedt om å få oppdateringer rundt hvor saken står. Mottatt informasjon har vært svært mangelfull og har vanskeliggjort vårt frivillige arbeid rundt å kunne følge med og forstå hvor man er i plan- og byggeprosessene. At kommunen og ansvarlig søker har valgt en slik fremgangsmåte er leit, da denne saken trolig kunne vært løst uten interessekonflikter hvis saken om planendring og nå rammetillatelse hadde vært gjennomført med gode medvirkningsprosesser.
Evje og Hornnes kommune har i e-post den 17. mars 2025 vurdert at Fortidsminneforeningen ikke har klagerett eller rettslig klageinteresse, det er vi uenige i. Evje kyrkje er et listeført kulturminne, regulert for bevaring og nevnt i kommunens kommunedelplan for kulturminner. Det bør således være liten tvil om at kirken og området rundt er et kulturminne i et kulturmiljø.
Fortidsminneforeningens formål er nettopp å jobbe for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, og foreningen har siden 1977 hatt rettslig klagerett i saker som angår kulturminner og -miljøer. Forvaltningsloven sier noe om klagefrister. Vi ble først den 13. mars 2025 kjent med vedtaket, med beskjed om at klagefrist var 3. mars 2025. Tiltakshaver er i denne saken gitt en rettighet om bygging av en kirkestue, dette innebærer etter vår mening at andre, slik som interesseorganisasjoner som Fortidsminneforeningen, har rett til å påklage vedtaket inntil tre (3) måneder fra vedtaksdato. Derfor mener vi det vil være juridisk riktig, men også klokt, at denne klagen anses fremsatt i tide jf. lovens krav og at klagen realitetsbehandles.
Kirkebygg og miljøene rundt er særdeles viktige kulturmiljøverdier i Norge, derfor må de også forvaltes på en god måte. Oppføring av nybygg i slike miljø må gjøres på en skånsom måte som sikrer at selve kirkebygget sin posisjon i landskapet ikke blir svekket. Nybygget i rammetillatelsen er svært stort og står midt i veien for kirkebygget. Videre er kvalitetene etter vår mening for dårlig til å oppfylle de krav som må kunne forventes i situasjoner som her.
Denne saken kan løses og vi mener beste løsning ville vært å flytte nybygget noen få titalls meter lengre mot øst/nordøst slik at kirkebygget blir stående mer fritt, eller aller best, på en annen tomt f.eks. nær parkeringsplassen. Videre må det komme til en tydelig enighet mellom kulturmiljøvernet i fylkeskommunen og tiltakshaver, slik at man er sikre på at nybygget er godt tilpasset og ivaretar kulturmiljøets store verdier.
For å sikre en opplyst sak ber vi om at man før ny kommunal behandling gir Agder fylkeskommune mulighet til å uttale seg om plassering og skissene datert 10. januar 2025. Tas klagen ikke til følge ber vi om saken oversendes Statsforvalteren for endelig vedtak. Frem til endelig vedtak i saken ber vi om at tiltaket gis oppsettende virkning jf. fvl. §42.
Vi bemerker til slutt at denne klagen kun gjelder plassering og utforming av den nye kirkestuen, ikke flytting og oppføring av bårehus til nytt sted.
VURDERING AV KLAGEINTERESSE
Evje og Hornnes kommune skriver i e-post datert 17. mars 2025 at de ikke anser Fortidsminneforeningen som part eller en organisasjon med rettslig klageinteresse i denne saken. Kommunen åpner i samme e-post opp for at hvis vi mener vi har klagerett, så må de ha dette begrunnet innen fredag 21. mars 2025. Vi er takknemlige for muligheten for å kunne forklare og vi forsøker under å forklare hvorfor.
Hva er et kulturminne og et kulturmiljø?
Det var «Meld. St. 16 (2019-202) Nye mål i kulturmiljøpolitikken - Engasjement og mangfold» som innførte begrepet «kulturmiljø» som en samlebetegnelse for begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap». Definisjonen av et kulturmiljø er i følge Riksantikvaren følgende:
Område av kulturhistorisk verdi der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø kan omfatte både bygde og naturgitte elementer.
Definisjonen av «kulturminne» er i følge Riksantikvaren følgende:
Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, gjenstander, hager, gravhauger, båter eller veifar. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.
Definisjonen av «landskap» er i følge Riksantikvaren følgende:
Slik det framgår av Europas landskapskonvensjon, er landskap et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Landskap favner både natur og kultur, det naturgitte og det menneskeskapte. Betegnelsen omfatter alle typer landskap, som for eksempel jordbruks-, industri-, kyst-, by-, og fjellandskap.
Definisjonen av «kulturlandskap» er i følge Riksantikvaren følgende:
Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap.
Definisjonen av «miljø» er i følge Riksantikvaren følgende:
Omgivelsene mennesker lever i og preges av. Begrepet brukes om mange slags ytre omgivelser, både menneskeskapte, som bygningsmiljø og hager, og naturgitte.
Fortidsminneforeningens formål:
Formålsparagrafen til Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag er følgende:
Aust-Agder lokallag er en underavdeling av Fortidsminneforeningens Agder avdeling. Lokallagets virkeområde er tidligere Aust-Agder fylke. Lagets formål er å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape en allmenn forståelse for verdien av disse. Lokallaget arbeider gjennom frivilligheten.
Fortidsminneforeningen fikk etter en interessekonflikt i 1977 en lovmessig klagerett, etter at Justisdepartementet i JDLOV-1977-1384 uttalte seg om foreningen sin klagerett. Definisjonen av kulturminne var vid og her står det blant annet:
Man må ved vurderingen blant annet legge vekt på at «kulturminne» er et begrep i utviklingen og at det i dag neppe vil være riktig å stille absolutt krav til f.eks. en bygnings alder for at denne skal kunne karakteriseres som et kulturminne. Det vises i denne sammenheng til at kravet om en bestemt alder (100 år) som vilkår for fredning av bygninger etter lov 3. desember 1920 nr. 2 om bygningsfredning er falt bort ved lovendring 13. juni 1975. Videre nevnes at det etter Miljøverndepartementets utkast til ny kulturminnelov vil bli adgang til å frede arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifulle bygninger som kulturminner selv om disse er yngre enn hundre år. Endelig vil man peke på at det kan være grunn til å gi begrepet «rettslig klageinteresse» en forholdsvis vid avgrensning i saker etter bygningsloven, jf. Bygningslovkomitéens innstilling (1960) s. 73-74.
I boken «Kulturminnevern, bind II, 2001» av Jørn Holme (tidligere Riksantikvar) står det i del 7 blant annet følgende:
Den mest prinsipielle uttalelse om organisasjoners søksmålsadgang finnes i Alta-kjennelsen fra Høyesterett, Rt 1980 s 569. Førstvoterende dommer uttalte her at «en interesseorganisasjon kan etter omstendighetene ha den nødvendige rettslige interesse selv om utfallet av saken ikke har direkte betydning for organisasjonens eller medlemmers rettigheter».
Om en organisasjon skal ha rettslig interesse i en sak som ikke gjelder organisasjonens rettsstilling, må avgjøres etter en helhetsvurdering. Sentralt står her organisasjonens egenskaper. Det er et minstekrav at saken faller inn under organisasjonens formål. Som eksempel på landsomfattende organisasjon som må anses å ha rettslig klageinteresse i saker som vedrører kulturminnevernet, nevnes i første rekke Fortidsminneforeningen. Klageretten er imidlertid ikke begrenset til de kulturminner som er vernet av loven.
I Fortidsminneforeningens gjeldene arbeidsprogram er noen av punktene følgende:
Vi skal bidra til god stedsutvikling med kulturminner, og skape økt engasjement og oppslutning rundt kulturminneverdier lokalt.
Øke vår aktivitet og synlighet i stedsutviklingsprosesser.
Foreningen skal bidra til å sette kulturminnevern på den politiske dagsorden, og belyse dets betydning for enkeltmennesker og for stedsutvikling, bærekraft og verdiskaping.
Delta aktivt i høringer og prosesser som berører målene.
Fortidsminneforeningen er en medlemsorganisasjon under Norges Kulturvernforbund som er en paraplyorganisasjon for det frivillige kulturvernet med over 260 000 medlemmer. Fortidsminneforeningen hadde nasjonalt ved årsslutt ca. 8000 medlemmer, en økning fra året før. Lokalt har man hatt en sterk økning av medlemsmassen de senere år. H.M. Dronning Sonja er foreningens høye beskytter.
Evje kyrkje er et kulturminne i et kulturmiljø:
Evje kyrkje er fra 1891, oppført av Ludvig Karlsen som en kjenner fra ei rekke andre kirker i fylket. Kirken er ei nygotisk bindingsverkskirke, med et par grunne tverrarmar nær koret, men innredd som ei langkirke. Forvaltninga av kulturminneverdiene av kirken skal både ivareta funksjonen sin som landemerke, arkitekturen og verdifulle kunst- og interiørdetaljar.
Evje kirke er et registrert kulturminne og har vernestatus som «Listeført», noe som innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi. Dette igjen betyr at kirken og området rundt skal behandles med like stor respekt som freda kirker.
Evje kirke er i tillegg detaljregulert for spesialområde bevaring og kirken nevnes i kommunens flotte kommunedelplan for kulturminner 2019-2024 (PS 4/19) under punkt 2.5 bygningsmiljø. Her står det blant annet:
Kirker og kirkegårder er viktige kulturminner. De fleste kirker står i dag på steder som også tidligere var av stor samfunnsmessig betydning. Det var tidligere gudebehov der både Evje og Hornnes kirker står i dag. […].
Evje prestegård: Hovedbygningen er oppført i 1820 årene og stabbur er oppført ca. 1850. Begge disse bygningene ble fredet etter lov om kulturminne i 1992. Det er i etterkant av fredningen utarbeidet en reguleringsplan, Evje Kirke planID 199703, som ivaretar miljøet omkring bygningene.
Sammendrag:
Vi håper det ikke er nødvendig å betvile at Evje kirke er et kulturminne av nasjonal verdi og området rundt en del av et viktig kulturmiljø av stor verneverdi, og at Fortidsminneforeningen derfor har en klar klageinteresse og klagerett i saken.
MANGLENDE MEDVIRKNINGSPROSESSER
Fortidsminneforeningen ble i 2024 kjent med planene for Evje kyrkjestove, vi kontaktet derfor Evje og Hornnes kommune for å få mer informasjon. Hadde man forstått hvor man var i prosessene ville vi og sikkert flere kunne bidratt positivt i sakene, til det beste for tiltakshaver og alle interesser. Dette er tidslinjen:
14. april 2024: Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag ber om innsyn i en rekke saksdokumenter i sakene 2023/820 (Søknad om endring av reguleringsplan).
15. april 2024: Vi får et hyggelig svar fra kommunen ved Siv Therese Kile Lie. Vi fikk da beskjed om at søknaden om planendring var mangelfull og at de hadde bedt ansvarlig søker (Amtedal & Hansen Arkitektkontor AS) om å utarbeide en ny en. Vi ble også bedt om å kontakte ansvarlig søker om vi ønsket å komme med innspill til søknaden. Samme dag svarer vi kommunen og sier at vi vil kontakte ansvarlig søker.
15. april 2024: Vi sender ansvarlig søker en e-post hvor vi ber om å få tilsendt søknad med saksdokumenter, samt kopi av eventuelle tilbakemeldinger fra andre, og informasjon om høringsfrister og at vi ønsker å komme med innspill.
17. april 2024: Vi sender kommunen en e-post hvor vi sier at vi fortsatt ikke har fått svar fra ansvarlig søker. Vi presiserer at siden det er snakk om en reguleringsendring og et svært viktig kulturminne så ber vi om å bli inkludert og varslet som høringspart i saken etter at ny søknad er mottatt. E-posten blir ikke besvart.
1. oktober 2024: Vi mottar fem (5) e-poster fra ansvarlig søker (Amtedal & Hansen Arkitektkontor AS v/Trygve Hansen) med totalt 44 vedlegg, og hvor de i den første e-posten blant annet sier: «Sender tegningene slik bygget nå er godkjent av Fylkeskonservator og Statsforvalter». Det sies ikke noe mer hva det er snakk om.
2. oktober 2024: Da vi ikke forstår helt hvor saken står, sender vi ansvarlig søker med kopi til Evje og Hornnes kommune en ny e-post hvor vi ber om status i saken akkurat nå, samt at når/hvis saken kommer på høring, så ber vi om å bli kontaktet om dette. Vi hører aldri noe mer tilbake, annet enn at kommunen bekrefter at de har mottatt henvendelsen.
17. oktober 2024: Mindre endring av detaljreguleringen for Evje kyrkje vedtas. Vi ble ikke varslet om vedtaket.
20. januar 2025: Det søkes om rammetillatelse til oppføring av ny kirkestue ved Evje Kirke og flytting av eksisterende bårehus. Vi får ikke informasjon om søknaden.
10. februar 2025: Evje og Hornnes kommune gir rammetillatelse for ny kirkestue og flytting av eksisterende bårehus. Vi får ikke informasjon om vedtaket og vedtaket blir ikke offentliggjort i lokalavisa eller lignende.
3. mars 2025: Klagefristen går ut, uten vår kjennskap.
12. mars 2025: Vi sender Evje og Hornnes kommune en henvendelse hvor vi ber om en oppdatering rundt planstatus for Evje kyrkje, og eventuelt annet som er nytt i saken.
13. mars 2025: Kommunen informerer oss om at det er gitt rammetillatelse til ny kirkestue, og at klagefristen gikk ut 3. mars 2025. Vi svarer umiddelbart og sier at vi tidligere har bedt om status i saken, uten svar og at det burde vært tydelig at vi har ønsket informasjon. Vi ber videre om utsatt klagefrist i tre uker frem til 4. april 2025. Vi får tilbakemelding fra kommunen om at vår henvendelse videresendes saksbehandler på byggesak, Jan Stangvik.
17. mars 2025: Kommunen svarer på våre henvendelser fra 13. mars 2025, vedlegger 38 dokument fra rammesøknaden, samt at de ikke vurderer at vi er part i saken og således heller ikke har klageinteresse. De gir oss allikevel frist frem til 21. mars 2025 med å komme med en begrunnelse for hvorfor vi eventuelt skal ha klagerett, hvis vi mener vi fremdeles skal ha det.
20. mars 2025: Kommunen svarer på anmodning om oppsettende virkning at tiltaket ikke kan settes i gang uten igangsettingstillatelse, men at tiltakshaver har krav på å få tillatelse når tiltaket er i henhold til plan- og bygningsloven med forskrifter. Det er derfor uklart om kommunen vil gi igangsettingstillatelse før klagen er ferdig behandlet.
20. mars 2025: Denne klagen blir sendt inn til kommunen for behandling.
Det er ellers viktig å presisere at vi de siste årene har lagt ned mye arbeid i å sikre at vi blir inkludert som høringspart i plansaker, eventuelt også byggesaker med store kulturmiljøverdier, fra kommunene i vårt område, inkludert Evje og Hornnes kommune.
Vi har opplevd Evje og Hornnes kommune som en av de kommunene som har vært flinke, og i løpet av 2024 fikk vi kommuneplanens samfunnsdel og flere andre plansaker på høring fra kommunen, men ingen med så store kulturmiljøverdier som i saken om Evje kyrkjestove saken. Det oppleves derfor uforståelig og som svært underlig at man ikke har vært mer åpen rundt prosessen i denne saken med så store kulturmiljøverdier.
VURDERING AV KLAGEFRIST
Evje og Hornnes kommune vedtok rammetillatelsen 10. februar 2025, med klagefrist 3. mars 2025. Vi ble ikke varslet om byggesaksvedtaket. Om dette ikke er et krav, ville det vært fornuftig å gjøre i alle saker med kulturmiljøverdier på nasjonalt nivå, slik som her. Vi kan heller ikke se at vedtaket er underrettet ved offentlig kunngjøring, slik som annonse/artikkel i lokalavisen Setesdølen.
13. mars 2025 ble vi i Fortidsminneforeningen tilfeldigvis kjent med at det var gitt rammetillatelse til oppføring av nye Evje kyrkjestove. Samme dato ba vi kommunen om utsatt klagefrist. At vi har klageinteresse og således er part i saken burde være klart når en leser lovverket:
Forvaltningsloven §29, 1. ledd, første setning sier at «Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part». Fortidsminneforeningen ble kjent med vedtaket 13. mars 2025 i e-post fra Evje og Hornnes kommune.
Forvaltningsloven §29, 2. ledd, første setning sier at «For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket». Fortidsminneforeningen ble kjent med vedtaket 13. mars 2025 i e-post fra Evje og Hornnes kommune. Vi hadde i løpet av 2024 kontaktet kommunen flere ganger for å få status i plansaken og det videre arbeidet med nybygget, det synes derfor åpenbart at kommunen og ansvarlig søker burde ha forstått at vi ønsket å være informert.
Forvaltningsloven §29, 2. ledd, andre setning sier at «Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre allikevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet». At nybygget kun få meter unna kirkebygget kan bygges der det er bestemt er en rettighet tilstått noen, og her mener vi Fortidsminneforeningen er berettiget til å kunne påklage vedtaket som en interesseorganisasjon med det formål om å verne om kulturminne- og miljøverdier, som da kommer klart under definisjonen «andre».
Forvaltningsloven §31, 1. ledd, sier at «Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt, a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd». Vi mener vi har gjort det vi kan innenfor våre frivillige ressurser for å sikre at vi blir orientert. Dette er også et tillitsforhold hvor en forsøker å stole på at en blir gitt forståelig informasjon uten å måtte mase unødvendig. At kommunen og ansvarlig søker velger å ikke følge opp dette er leit. Videre er det her snakk om et kulturminne og -miljø av nasjonal verdi, derfor mener vi det foreligger særlige grunner for at klagen skal bli prøvd.
Forvaltningsloven §31, 2. ledd, sier at «Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.». Tiltaket er ikke påbegynt og vi bad i e-post 17. mars 2025 om at vedtaket ble gitt utsatt iverksettelse jf. Forvaltningsloven §42. Videre er det slik at vi ikke er i mot at tiltakshaver skal få bygget seg et nytt bygg, men det er altså snakk om plassering og utforming. Ut over det kan vi ikke se at vedtaket er til skade eller ulempe for andre parter.
Sammendrag:
Vi mener at det vil være juridisk riktig, men også klokt, at Fortidsminneforeningen gis utsatt klagefrist, og at denne klagen således vurderes fremsatt i tide jf. lovens krav, og at klagen realitetsbehandles.
KLAGE GRUNNLAG
Evje kyrkje og området rundt med kirkegård og prestegård har stor verdi, av nasjonal verneverdi. Forvaltningen av disse verdiene må derfor skje på en svært skånsom måte.
Kirkebygg plasseres oftest i landskapets ”navle”, synlig fra store områder. Kirkene, med inventar og omgivelser, er også kulturminner som synliggjør viktige sider ved norsk historie gjennom flere hundre år. Kirkebyggene både har og har hatt en sentral plassering i landskapet, og sammen med kirkegårdene er de en kilde til opplevelser og kunnskap som vi ikke finner andre steder. Slik er det også med Evje kyrkje som står godt synlig, åpent og fritt for omgivelsene.
Evje kyrkje er fra 1891, oppført av Ludvig Karlsen som en kjenner fra ei rekke andre kirker i fylket. Kirken er ei nygotisk bindingsverkskirke, med et par grunne tverrarmar nær koret, men innredet som ei langkirke.
Evje kyrkje er et registrert kulturminne og har vernestatus som «Listeført», noe som innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi. Dette igjen betyr at kirken og området rundt skal behandles med like stor respekt som freda kirker. Like ved finner en også Prestgården som er fredet etter kulturminneloven.
Evje kyrkje er i tillegg detaljregulert for spesialområde bevaring og kirken nevnes i kommunens kommunedelplan for kulturminner 2019-2024 (PS 4/19) under punkt 2.5 bygningsmiljø.
I detaljreguleringen som nylig ble revidert er planbestemmelsene tydelige; «bygningsmessige arbeider må kun utføres etter godkjenning av kulturminnevernet i fylkeskommunen». Videre sier det at nybygg kun kan tillates når det utformes og plasseres i harmoni med de opprinnelige bygningers og miljøets karakter, målestokk og tradisjon. Allerede her bryter rammetillatelsen på flere punkter.
Vedtatte skisser datert 10. januar 2025 i rammetillatelsen vil kun gi et stort volum som står i veien for særdeles viktige siktlinjer til kirken. Følgene for disse siktelinjene kan vi ikke se at er illustrert og redegjort for i saksdokumentene, hverken i rammetillatelse eller da man reviderte reguleringsplanen i fjor.
Bygget er videre ikke tilpasset opprinnelige bygninger og miljøets karakter, målestokk eller byggeskikk, og vi finner ikke at det er satt krav til materialkvalitet og håndverkskompetanse som ville kunne bidratt til å sikre lokale håndverkstradisjoner og byggeskikk i prosjektet.
Hvorfor Agder fylkeskommune sin kulturmiljøvernavdeling ikke er hørt eller ikke har avgitt høringssvar i forbindelse med søknad om rammetillatelse vites ikke, men om en skal følge bestemmelsene i reguleringsplanen mener vi at en tillatelse ikke kan gis før en har fått en aksept i forbindelse med selve rammesøknaden som først forelå 20. januar 2025 med skisser datert 10. januar 2025.
Vi forstår fylkeskommunens uttalelse fra april 2024 ikke som en godkjenning, men som en uttalelse i forbindelse med en åpen dialog og arbeidet med en mindre endring av reguleringsplanen for Evje kirke. Det samme gjelder fylkeskommunens dispensasjon datert 13. mai 2024 der vi oppfatter det som en avklaring i forbindelse med planarbeidet om at en om nødvendig vil kunne tillate byggegrenser som innenfor sikringssonen, og ikke en dispensasjon til å tillate skissene datert 21. juni 2024 eller 10. januar 2025, som man mange måneder før ikke hadde sett.
Den siste uttalelsen vi er kjent med at Agder fylkeskommune har kommet med er datert den 19. november 2024. Da uttalte Agder fylkeskommune seg skeptiske til skissene, og de presiserte da også at prosjektet er under prosjekteringsfasen og at søknad ikke er sendt ut til berørte statlige myndigheter på offisiell høring. De kom da også med en grovskisse som et bidrag til en videre åpen diskusjon og prosess. Grovskissen viste bygninger som brytes mer opp, forholder seg mer til lokal håndverkstradisjon og byggeskikk, og som klart skiller seg fra skissene til ansvarlig søker som nå er vedtatt.
Vi er sikre på at alle interesser har hatt gode intensjoner og ønsker i denne saken. Vi og alle andre forstår Soknerådets behov og ønsker for mer plass, denne saken handler ikke om det, men om å følge opp de intensjoner og krav som ligger i gjeldende reguleringsplan og de krav og intensjoner som ligger ved etablering av nye bygg helt inntil listeførte kulturminner slik som her. Videre handler det om å lage et nybygg som ikke bidrar til å svekke kirkebyggets posisjon i landskapet og at nybygget ikke skal bidra til å fragmentere kulturmiljøets kvaliteter.
At vi som en frivillig interesseorganisasjon ikke har blitt inkludert og informert godt nok i prosessene er sterkt beklagelig og uheldig. Hadde man sikret at viktige siktlinjer til kirken ikke ble forstyrret ved å flytte nybygget mer mot øst/nordøst, at man holdt seg utenfor eksisterende sikringssoner, og brutt opp nybygget i mindre volum jf. innspill fra kulturmiljømyndigheten, ville fortsatt tiltakshaver sine behov vært oppfylt og alle interesser vært ivaretatt uten interessekonflikt. Det er derfor fryktelig trist at denne saken står i den situasjonen den nå gjør.
Til slutt håper vi denne saken, istedenfor videre interessekonflikt, kan løses på en god måte til det beste for alle interesser slik at man får en ny kirkestue som har bred støtte og som alle vil være stolte av i generasjoner fremover.
Frem til da ber vi kommunen om å innhente en ny kulturmiljøfaglig uttalelse fra Agder fylkeskommune hvor de får uttalt seg om skissene datert 10. januar 2025, før politisk behandling, slik at de kan få en opplyst sak. Tas ikke klagen til følge ber vi om at Statsforvalteren tar saken til behandling og opphever/omgjør Evje og Hornnes kommune sitt vedtak om rammetillatelse av 10. februar 2025.
Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven §42.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
