Hvorfor velger man bevisst å ødelegge Sørlandets identitet?

Vi hadde 19. mars 2025 følgende leserinnlegg på trykk i Agderposten i forbindelse med utbyggingen i Tangen Allé på Hisøy i Arendal. Innlegget gir uttrykk for forfatterens meninger:

Bygningers utseende er en vesentlig del av våre daglige omgivelser. Vi påvirkes av dem med eller uten vår viten. Sørlandskystens fantastiske byggeskikk har gitt oss et særpreg vi nyter godt av som region og som veldig mange er stolte av. Utvikling er selvfølgelig viktig, men samtidig har alle utbyggere og huseiere et ansvar ovenfor fellesskapet, hvis en ønsker at også kommende generasjoner skal få nyte godt av sitt særpreg.

Agderpostens leder skrev 31. august 2021 en leder med tittelen «Det er flott med nye boliger på Tangen. Men vi trenger ikke flere sjarmløse betongkasser.», men snart fire år senere er det dessverre nettopp det Tangen vil få. 

I Agderposten den 8. mars 2025  kunne vi lese om det kommende prosjektet til J.B. Ugland Eiendomsutvikling og Backe Prosjekt på Tangen, hvor det gamle EB-bygget skal rives og nye leilighetsblokker oppføres. Backe Prosjekt uttaler at «Arkitekturen vil ligne Bryggebyen på Vindholmen, det ligger i tiden vi er i. Men vi mener området har noen særegne kvaliteter med blant annet vann på begge sider og mer natur rundt.»

Kulturmiljøsnylting
At dette er i tiden mener vi er feil. Man er cirka åtte år på etterskudd, fordi man da faglig sterkt begynte å signalisere motstand mot brudd til det eksisterende, til mer å tilpasse seg. Utbygger legger vekt på de særegne kvaliteter, men unnlater å nevne den bygde kulturarven i området. Dette prosjektet er et veldig godt eksempel på det vi kaller «Kulturmiljøsnylting»; en tiltakshaver som drar fordel av å være i et attraktivt og verdifullt kulturmiljø, samtidig som den selv er med på å ødelegge det samme kulturmiljøet.

Lederen i Agderposten sa sitt i 2021 og mange, inkludert oss selv, fulgte opp med høringssvar i planprosessen og en klage etter at planen ble vedtatt. Kommunedirektøren ville ikke ta klagen vår til behandling fordi de mente vi ikke hadde klagerett, noe Statsforvalteren tydelig gav beskjed om at vi hadde. 

Statsforvalteren enig i at prosjektet påvirker negativt
Da klagen omsider ble behandlet, skrev Statsforvalteren i sitt vedtak blant annet følgende: «Utbyggingen vil påvirke oppfattelsen av området som helhet, herunder områder med kulturminneverdier. Vi viser til at planområdet ligger eksponert til på en lav landtunge ut i vannet.» og 

«At bystyreflertallet velger å akseptere et stort utbyggingsvolum, høye bygg og lite sørlandspreg, er derfor i utgangspunktet innenfor handlingsrommet bystyret har når det gjelder avveining av forhold av lokal betydning, selv om dette innebærer brudd med eldre lokal byggeskikk og svakere stedstilpasning.» og «Det vil derfor ikke være tilstrekkelig til å ta klagen til følge at Statsforvalteren som klageinstans mener at stedstilpasning både kunne og burde vært tillagt større vekt enn det planforslaget legger opp til.»

Lokal selvråderett står høyt
Dette viser klart hvor stor makt Kommunedirektøren og lokalpolitikerne i Bystyret (som i denne saken stemte 33 - 4 imot bedre stedstilpasning) har til å ukritisk følge utbyggeres enkle ønsker. Dette selv om det tidlig var klare ønsker om et noe mer stedstilpasset utbyggingsprosjekt som med stolthet kunne bidratt til å løfte en av Arendal og Sørlandets fantastiske kvaliteter, istedenfor å fragmentere og svekke.

Kunne vært løst så mye bedre
Ingen var i mot at EB-bygget skal rives og at området revitaliseres, men hvorfor måtte man ukritisk velge utbyggers enkleste og kjedeligste vei? Denne utbyggingen kunne enkelt sikret alle interesser om man istedenfor hadde lyttet til konstruktive faglige innspill og tenkt «byreparasjon» hvor en bygget opp under de kvaliteter en historisk hadde på Tangen og langs Sørlandskysten forøvrig. Hadde man det ville det ikke gått ut over muligheten for moderne leiligheter med bokvalitet tilpasset dagens standard.

Vi håper Kommunedirektøren og kommunens lokalpolitikere i fremtiden blir litt mer bevisst hva de har og hva de er i ferd med å miste, når de ukritisk velger å la utbyggere få ture frem med sine «hvor som helst» bygg. Lokalpolitikerne har makten til å kreve planen endret, men skal det endres er det nok dessverre mest sannsynlig andre som vil gjøre det. Flere tilbakemeldinger vi har sett på prosjektets egen facebookside er åpenbare negative og kanskje vil det bli markedet selv som til slutt stanser det hele ved å ikke ønske å kjøpe seg inn, slik man erfarte i Holmen utbyggingen i Risør, der markedet var skuffet over den dårlige stedstilpassingen. 

Det er jo lov til å håpe at flere vil ta bevisste valg og ser verdien i hvilke kvaliteter Arendal og Sørlandskysten har i den bygde kulturarven. Uansett er en ting sikkert - Dette prosjektet er per nå alt annet en godt stedstilpasset viktige kulturmiljøverdier langs Arendals svar på Blindleia!

Styret i Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder