Klage på vedtak om dispensasjon for omprosjektert enebolig og garasje - Sundveien 69, Grimstad.
Vi har i dag sendt inn følgende klage ifm gitt dispensasjon for omprosjektert enebolig og garasje i Sundveien i Osterkilen:
Det vises til vedtatt dispensasjon for Sundveien 69 ved Marivold i Grimstad, kommunens sak 20/4540 og politiske saker 23/186 og 23/70, og det vises til e-post med Grimstad kommune hvor vi er gitt klagefrist til 5. februar 2024. Vi anser derfor at denne klagen er rettidig fremsatt.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
VURDERINGER
Tiltakshaver er Steinar Terjesen og Halvorsen Arkitekter AS står som ansvarlig plankonsulent.
Grimstad kommune ved Kommunestyret vedtok 5. desember 2023 for tredje gang å innvilge søknad fra tiltakshaver om dispensasjon for oppføring av bolig i LNF-område og i 100-metersbeltet på Sundet ved Marivold i Grimstad.
Fortidsminneforeningen har ikke vært involvert i saken tidligere og ble heller ikke underrettet om vedtaket. Etter tilfeldigvis å ha blitt kjent med saken ble vi den 15. januar 2024 gitt innsyn i sakens dokumenter, og den 16. januar 2024 gav Grimstad kommune oss klagefrist frem til 5. februar 2024.
I behandlingen av saken var Kommunedirektørens forslag til vedtak å avslå søknaden fra tiltakshaver. Ved behandling i Teknisk Utvalg falt Kommunedirektørens forslag med 5 mot 2 stemmer. Det politiske mindretallet anket saken og i Kommunestyret falt Kommunedirektørens forslag med 21 mot 14 stemmer.
Uttalelser fra annen myndighet:
Agder fylkeskommune er ikke gitt høringsmulighet i denne saken og de har således heller ikke kunnet avgi uttalelse. Agder fylkeskommune har i e-post til oss den 2. februar 2024 bekreftet at de ikke har blitt varslet og således heller ikke har avgitt høringssvar i saken. Dette er overraskende siden det i kommunens planverk settes tydelige krav til at tiltak rundt kulturmiljø i LNF-områder skal høres av fylkeskommunen. Det anføres derfor at dette er en saksbehandlingsfeil som har hatt avgjørende betydning for vedtakets innhold. Allmenhetens ferdsel i utmark med en tydelig sti forbi sjøbodene og over tiltakshavers eiendom opp mot heia mot Rønnes berøres av den utbygging som tiltakshaver søker om. Byggets utvendige utforming i et kulturmiljø som dette er således også et offentlig anliggende.
Vedtakets innhold:
Det er betenkelig og lite tillitsvekkende at tiltakshaver for tredje gang søker uten å ta hensyn til de føringer som ligger i tidligere avslag fra Statsforvalteren. Det forhold at saken heller ikke er sendt Agder fylkeskommune for høring og man i politisk behandlinger ikke har drøftet kulturmiljøverdier bidrar til slik mistillit.
Fortidsminneforeningen fremmer imidlertid kulturmiljøinteresser på vegne av lokalsamfunnet og allmenheten. Det er foreningens formål og oppgave å se til at planer og byggesaksvedtak er i samsvar med nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer for kulturmiljøvern.
Slik vi ser det hensyntar de skisser som nå ligger til grunn for søknaden i liten grad det som er hovedbegrunnelsen for tidligere avgjørelse i denne saken fra Statsforvalteren. Omsøkt tiltak er godt synlig fra sjøen og er svært lite tilpasset det vakre sørlandske kulturmiljøet ved Osterkilen med gangbroen fra Sundet til Marivold og den øvrige bebyggelse ved Sundet og langs veien til ytre Marivold og innover i Osterkilen mot Hesneskanalen.
Omsøkt tiltak er totalt stedsfremmed i dette vakre kulturmiljøet, og vil bidra til å svekke og fragmentere det helhetlige kulturmiljøet rundt.
At Grimstad kommune fortsatt mangler en helhetlig kulturmiljøplan der man kan etablere hensynssoner som ville sikret forutsigbarhet for både tiltakshaver, naboer og allmenheten i slike sensitive områder som her, er en stor utfordring.
Det hviler derfor et særlig stort ansvar på Grimstad kommune til å påse at våre kulturmiljøer blir tatt vare på ved å sikre beskyttelse og forutsigbarhet. Vedtatt stedsfremmed tiltak bidrar ikke til å beskytte eller å styrke kommunens kulturmiljøkvaliteter.
SAMMENDRAG OG KONKLUSJON
Omsøkt tiltak ligger ved det vakre, verdifulle, og det mye fotograferte sørlandske kulturmiljøet ved Osterkilen, med gangbroen fra Sundet til Marivold og den øvrige bebyggelse ved Sundet og langs veien til ytre Marivold og innover i Osterkilen mot Hesneskanalen. Se fotodokumentasjon helt til slutt i denne klagen. Selv om området ikke er fullt av registrerte kulturminner med høy alderskvalitet, har området allikevel i stor grad en helhetlig bebyggelse med lokal byggeskikk som styrker områdets helhetlige kulturmiljøkvaliteter. Området som helhet må derfor sies å ha høye kulturmiljøverdier.
Området er videre omlagt LNF og ligger innenfor 100-metersbeltet. Selv om Fortidsminneforeningen ikke motsetter seg at det bygges på branntomten, beklager vi sterkt den totale mangelen på stedstilpasning til lokal byggeskikk og oppfølging av de intensjoner som ligger i lokalt, regionalt og nasjonalt rammeverk, og til at tiltakshaver for tredje gang søker uten å ta hensyn til de føringer som ligger i tidligere avslag. Videre har saksbehandlingen unngått høring fra Agder fylkeskommune som er et krav etter lokale rammeverk i saker som i denne.
Omsøkte skisser som ligger til grunn for vedtaket er etter vår vurdering totalt stedsfremmed i dette vakre kulturmiljøet og vil etter vår vurdering bidra til å svekke og fragmentere det helhetlige kulturmiljøet rundt av høy verdi. Det er svært overraskende at det politiske flertallet ikke har valgt å sette større krav til stedstilpasning og vår stolte lokal byggeskikk, slik at vår klage kunne vært unngått.
Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende rammeverk, formål og intensjoner. Dispensasjoner må heller ikke undergrave gjeldene rammeverk som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning er det viktig vedtak ikke gjøres ved dispensasjoner.
Vi kan heller ikke se at endelig vedtak har gitt gode nok begrunnelser som sikrer at berørte parter får nødvendig og tilstrekkelig informasjon til å forstå forvaltningens avgjørelse, noe som medfører at forvaltningens legitimitet og publikums tillit til forvaltningen settes på prøve.
Slik vi ser det er ulempene for de viktige kulturmiljøverdiene i området betydelig større enn fordelene, og kommunen har her vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet av høy verdi som her burde vært gitt ekstra hensyn.
Fortidsminneforeningen har derfor ikke annet valg enn å påklage saken og ber om at Statsforvalteren i Agder tar saken til behandling og at omsøkt tiltak omgjøres eller subsidiært oppheves, Frem til saken er endelig avgjort ber vi om at omsøkt tiltak gis oppsettende virkning jf. forvaltningsloven §42.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
Kopi:
Riksantikvaren.
Agder fylkeskommune, kulturminnevernseksjonen.
VEDLEGG
Rammeverk:
Sundveien 69 ligger i skjærgården, avsatt til LNF-formål i kommuneplanen, og ligger innenfor 100-meter forbudssone langs kyst. Selv om tidligere bygningsmasse på eiendommen er nedbrent og fjernet, betyr ikke det at kulturmiljøet ikke har en verdi. Området ligger i et fantastisk vakkert og mye fotografert kulturmiljø av høy verdi.
Kommuneplan:
Kommuneplanens samfunnsdel sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra august 2015 synes det til å være et overordnet fokus på å nå FN’s Bærekraftmål, selv om det kun er klima som nevnes. Under mål 11 og 12 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven, samt ansvarlig forbruk og produksjon.
I kommunenplanens samfunnsdel står om klima blant annet:
«Grimstad kommune er medlem av Klimapartnere og har undertegnet avtalen ”Klimapartner”. Gjennom avtalen forplikter kommunen seg til å være et godt eksempel for andre, redusere egne klimautslipp, bli miljøfyrtårnsertifisert og ta miljø- og klimahensyn på alvor. (http://www.klimapartnere.no/)»
Kulturminnevernplan:
Grimstad kommune har ikke vedtatt noen kulturmiljøvernplan, selv om dette arbeidet ble påstartet allerede i 2015. Ved gjennomgang av kommunens hensynssoner for bevaring finnes der svært få og kan telles på en hånd, en beskrivelse som ikke er representativt for en kommune som Grimstad med alle sine historiske kvaliteter. Vi tar med dette, for å beskrive kommunens manglende rammeverk for kulturmiljøverdiene i kommunen, og at en derfor etter vår mening også må ta sterkere hensyn til regionale og nasjonale føringer, og faglige råd fra kulturmiljøvernet.
Kommuneplanbestemmelsene:
I kommuneplanbestemmelsene finnes der overraskende nok ingen rammer for tiltak innenfor hensynssoner bevaring (H_570), trolig mye grunnet at der nesten ikke finnes hensynssoner bevaring i kommunen. Vi viser til dette for å beskrive at der er få rammer lokalt for kulturminneverdiene utenfor Grimstad sentrum. Det nærmeste vi kommer og som er aktuelt for denne saken, er blant annet:
§2.12. Estetikk (pbl. 11-9 nr. 6 og 7)
Tiltak etter pbl. §§20-1, 20-4 og 20-5 skal følge estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. Eventuelle avvik skal ha en saklig begrunnelse.
Siden omsøkt tiltak søker å rive/bygge nytt i et LNF-område er det grunn til å se hva kommuneplanbestemmelsene blant annet sier for tiltak innenfor LNF-område med eksisterende boligbebyggelse:
Retningslinje 5.1 (LNF - Spredt boligbebyggelse):
a) Tiltaket skal tilpasse seg omkringliggende omgivelser og bebyggelse.
f) Boligen skal ikke komme i konflikt med frilutftsinteresser eller biologisk mangfold.
h) Uttalelse fra fagmyndigheter om kulturminner og kulturlandskap skal innhentes.
Retningslinje 5.4 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende boligbebyggelse):
I LNF-områder kan det etter dispensasjonssøknad tillates erstatningsbolig på samme sted og med tilsvarende bygningsvolum som tidligere lovlig etablert bolig. Dette gjelder også innenfor 100-metersbeltet til sjø.
Estetisk veileder for Grimstad kommune:
Jf. Kommuneplanbestemmelsene skal nye tiltak følge estetisk veileder for Grimstad kommune vedtatt 4. mai 2009. Her står det blant annet:
Mange har etterlyst rammebetingelser og estetiske grunnprinsipper som kan innarbeides i kommuneplanen og sikre at byens vekst skjer på en harmonisk måte.
På denne bakgrunn har estetikkutvalget formulert estetiske retningslinjer og rammeverk som er nødvendig for at vår by kan forbli et egenartet og vakkert sted i en kommune der utviklingen skjer hensynsfullt.
Retningslinje 2 - Estetisk redegjørelse: Alle plan og byggesaker skal tilfredstille rimelige skjønnhetshensyn i forhold til seg selv, til nære omgivelser og fjernvirkning. Kommunen kan kreve særskilt estetisk redegjørelse for alle type saker, dersom en finner grunn til det.
Retningslinje 3 - Byggeskikk: […]. Ved tiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering.
Estetisk veileder gjelder for alle tiltak i hele kommunen, men veilederen er etter vår vurdering ikke godt nok oppdatert og henger etter nasjonale mål.
Igjen viser vi til dette for å beskrive manglende rammeverk lokalt for kulturmiljøverdiene i kommunen, og at en derfor etter vår mening også må ta sterkere hensyn til regionale og nasjonale føringer.
Stedsanalysen:
Selv om Stedsanalysen fra 2007 gjelder Grimstad sentrum, er det naturlig å se på hva den sier med tanke på innfartsårer til byen. I planen under punktet «Samferdsel og havn» står det blant annet:
Den viktigste ferdselsåren var sjøveien. […]. Eksempler på viktige kulturminner knyttet til samferdsel, er: Veistrukturen- og de gamle hovedinnfartsårene til byen. […]. Ved planlegging og tiltak bør kulturminnene vurderes nøye i forhold til egenverdi og samfunnsverdi.
Regionale bestemmelser:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet:
Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.
Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene.
Nå ligger ikke omsøkt tiltak i en uthavn (selv om uthavnen Hesnes ikke ligger altfor langt unna), men det er viktig å se at planområdet er et kystnært område og en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon. I den forbindelse er det ønskelig med mer stedstilpasning og færre kontraster/brudd.
Agder fylkeskommune sin kulturminnevernavdeling er ikke gitt mulighet til å bli hørt i saken, dette selv om tiltak i LNF-områder som her krever en uttalelse fra kulturminnevernmyndighetene skal innhentes. Det er derfor uklart hva de mener om dette omsøkte tiltaket.
Nasjonale føringer:
I 2021 kom Sivilombudsmannen ut med en undersøkelse av dispensasjoner i strandsonen. Undersøkelsen var gjort i Kragerø, Mandal og Askøy, men gjenspeiler trolig også situasjonen andre steder i Norge, spesielt en svært attraktiv Sørlandskyst. Resultatene i rapporten var mildt sagt alarmerende, i hele 85% av alle søknader om dispensasjon fra byggeforbudet innenfor 100-metersbeltet ble innvilget.
I rapporten kom blant annet følgende frem:
All bygging i 100-metersbeltet langs sjøen i Norge er som hovedregel forbudt. Forbudet gjelder også deling og sammenføyning av eiendom. Forbudet fremgår direkte av plan- og bygningsloven §1-8, hvor også følgende er presisert:
«I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»
Det skal mye til for at vilkårene for dispensasjon blir oppfylt, særlig for bygging i strandsonen. I forarbeidene står det:
«Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet i §1-8 mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress.»
Riksantikvaren har som øverste organ for kulturmiljøer og kulturminner utarbeidet ulike strategier, samt gjort undersøkelser rundt dette med bevaring istedenfor riving og nybygging.
Siden omsøkt tiltak ligger i et kulturmiljø i et svært populært skjærgårdslandskap med mange andre eldre bygg med en typisk tradisjonell lokal byggeskikk og et LNF-område og innenfor 100-metersbeltet, må en si at omsøkt tiltak har betydning for allmenheten. Siden Grimstad kommune ikke selv har vurdert sine kulturmiljøkvaliteter gjennom en kulturmiljøvernplan, må en derfor se til Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. Her står det blant annet:
Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.
Mål 3 - […] mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak. Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene.
Mål 6 - Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder. […] egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
Foreslåtte skisser for nybygg er etter vår oppfatning stedsfremmed og bidrar ikke til gjenkjennelighet, men oppleves mer som et «hvorsomhelst» bygg som ikke blir mindre eksponert/synlig, enn om en viderefører særpreget og kvalitetene.
I plan- og bygningslovens §1-1 står det blant annet:
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Prinsippet om […] skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til […] og estetisk utforming av omgivelsene. […].
I plan- og bygningslovens §3-1 står det blant annet:
Innenfor rammene av §1-1 skal planer etter denne lov:
b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer.
I kulturminnelovens §1 står det blant annet:
Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.
Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.
Kulturminnelovens formålsparagraf pålegger altså offentlige myndigheter å ta hensyn til kulturminnevern når de treffer vedtak etter andre lover. Kulturminnevern er altså ikke bare en forpliktelse for miljøforvaltningen, men påhviler som et sektorovergripende ansvar fra alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Loven har også en verdinøytral definisjon av hva som er kulturminner/kulturmiljøer (§2 første og andre ledd) (Kulturminneloven med kommentarer, Holme 2020:16). Kulturminneloven setter altså ikke begrensninger til hvilke kulturminner som omfattes av loven, og formålsparagrafen har et videre virkeområde enn kun fredete bygg.
FOTO DOKUMENTASJON
Youtube film: Marivold Bridge, publisert 21. desember 2021.
