Høringssvar til oppstart av detaljregulering for Molland, Grimstad kommune.
Vi har i dag sendt inn følgende høringssvar i forbindelse med oppstart av detaljregulering for Molland i Grimstad kommune:
Det vises til deres e-post av 8. januar 2024 i forbindelse med oppstart av detaljregulering for Molland i Grimstad kommune, med høringsfrist 11. februar 2024. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker med dette å komme med innspill i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturmiljøpolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Referat fra oppstartsmøtet datert 5. september 2023 synes etter gjennomgang som svært mangelfull. Planområdet ligger langs den vakre Reddalskanalen som ble valgt til Grimstad kommunes kulturminne i Kulturminneåret 1997, i tillegg ligger det et større arkeologisk felt som står registrert som automatisk fredet. Området nærmest kanalen ligger i 100-meter forbudssone langs kyst og avsatt til LNF-område i Kommuneplanen, mens området nærmest Støleveien er avsatt til fremtidig bebyggelse. Det forventes derfor at det ikke legges opp til bygging innenfor LNF-området og at området med arkeologiske kulturminnet enten tas ut av planen eller som helhet inkluderes i planen og sikres med båndlegging bevaring H730 og gode sikringssoner rundt. Delen nærmest Støleveien består i stor grad av en ås på 53 m.o.h, 30 meter over Støleveien. Det er uklart hva tiltakshaver planlegger, men en massiv flatsprengning av denne åsen vil være et enormt naturinngrep som vil gi varige landskapsvirkninger i dette vakre kulturmiljøet. Slike inngrep frarådes derfor sterkt og alle ønsker om å ikke følge dette må konsekvensutredes før planforslaget legges ut for eventuell ny høring. Vi ber om at våre tilbakemeldinger hensyntas eller at videre arbeid med planen oppheves.
OMRÅDET
Planområdet ligger ved nedre delen av Reddalskanalen i nordvest/vest, også kalt Ågre-elva mellom Landvikvatnet og Strandfjorden (havet). Vannveien var en ferdselsveg også før kanaliseringen. Det ble fløtet tømmer ned elva og mindre skuter ble bygget i Landvik og bygdene innenfor. Men ved utløpet av Ågre-elva var Dammen (en naturlig morene). Et fossefall på et par meter hindret tømmerfløtningen og nybygde skuter måtte over land. I 1876 startet anleggsarbeidet med å utbedre kanalen, og Reddalskanalen stod ferdig i 1880. Kanalen er tre kilometer lang mellom Strandfjorden og Landvikvatnet. Mellom Landvikvatnet og Reddalsvatnet er kanalen 500 meter lang.
Reddalskanalen ble valgt til Grimstad kommunes kulturminne i Kulturminneåret 1997.
I sørvestre del av planområdet og rett utenfor planområdet ligger et flere registrerte arkeologiske kulturminner. Et større område etter bosetning (lokal id 249 376) med syv registrerte kulturminner står oppført som automatisk fredet på Riksantikvarens kartdata per 10. februar 2024. Her står som informasjon blant annet følgende:
Boplass fra tidlig neolittisk tid. Hele boplassen ligger på omtrent samme høydekote. Lokaliteten deles inn i syv enkeltminner på grunn av topografiske forhold som fysisk skiller lokaliteten opp i mindre enheter (bart berg, bekker og nyere tids forstyrrelser). Lokaliteten ligger i meget god le fra tilnærmet alle vindretninger. Sentralt i lokaliteten ville det trolig ha vært en dam med ferskvann.
I tillegg ligger der flere andre arkeologiske kulturminner av høy verdi i det sørvestre delen av planområdet.
Midtre/østre delen av planområdet består av en stor ås hvor høyeste punkt er 53 m.o.h., mens høyden nedenfor i Støleveien ligger på 20 m.o.h, altså en høydeforskjell på nær 33 meter.
PROSESS & SAKSDOKUMENTER
Ansvarlig søker er Gilje Byggrådgivning AS på vegne av tiltakshaver Agder boligutleie AS ved Jahn Roald Johansen.
Hensikten med detaljreguleringen er å legge til rette for variert boligbebyggelse (blokk og eneboliger), muligens forretning/næring, lekeplass, friluftsområder, felles badeplass, brygge, sti ned til kanalen/kanalen, parkering og tilhørende adkomstvei og infrastruktur. Agder boligutleie AS planlegger å selv leie ut mange av boligene, mens andre vil komme for salg.
Tiltakshaver hadde sammen med Grimstad kommune oppstartsmøte 5. september 2023, og oppstartsvarselet sier at planforslaget ikke utløser krav til konsekvensutredning.
Referat fra oppstartsmøtet datert 5. september 2023 synes etter gjennomgang som svært mangelfull. Uten å si noe om hva og hvor ting planlegges sier man at planforslaget er i samsvar med overordnet plan, og uten å begrunne hvorfor sier man at det ikke stilles krav til konsekvensutredninger.
Videre nevner saksdokumentene ikke noe om kulturminner og -landskap (kulturmiljø) under viktige utredningsbehov selv om det ligger et stort arkeologisk kulturminne innenfor store deler av planområdet og rett ved historiske Reddalskanalen. Det nevnes heller ikke noe om estetikk, utforming, tilpasning eller landskap.
Store deler av planområdet ligger videre innenfor strandsonen (100-metersbeltet) hvor det er byggeforbud. Det sies at planprosessen skal vurdere tiltak for å styrke allmenhetens adkomst til strandsonen, men det sier ikke noe om tiltenkt bebyggelse er planlagt innenfor 100-meters beltet.
Videre sier planforslaget at det grunnet store høydeforskjeller i planområdet vil være et sentralt tema i planarbeidet rundt terrenginngrep og landskapsvirkninger.
Det er riktignok bra at man anfører at det allerede foreligger reguleringsplanarbeid for område Solkroken (planID 292) som ble startet i 2019 men som ikke har blitt ferdigstilt. Vi er ikke kjent med hvorfor dette arbeidet har stanset opp. I denne planen er ønsket formål å legge til rette for etablering av boliger i form av blokk i 4 etasjer eller konsentrert småhusbebyggelse i inntil 3 etasjer, samt tilhørende adkomst, parkering, fellesområder/grønnstruktur/friluftsområder, lek, bading, etc. Noen eksisterende båtplasser ønskes etablert sammen med friluftsområdene.
Videre er det bra å se at man legger til grunn at estetisk veileder og kommuneplanens arealdel skal gjelde for planområdet. Vi tar det forgitt at dette også inkluderer kommuneplanens bestemmelser.
RAMMEVERK
Planområdet er i Kommuneplanen avsatt til to formål, LNF-område mot sjøen/kanalen og fremtidig boligbebyggelse langs Støleveien. LNF-området ligger i sin helhet innen for 100-meter forbudssone langs kyst. I vestre del av planområdet ligger et større registrert arkeologisk kulturminne. Der ligger ikke bygde registrerte kulturminner fra før 1900, men der kan allikevel være bygg med historisk verdi fra etter 1900.
Kommuneplan:
Kommuneplanens samfunnsdel sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan synes det til å være et overordnet fokus på å nå FN’s Bærekraftmål, selv om det kun er klima som nevnes. Under mål 11 og 12 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven, samt ansvarlig forbruk og produksjon.
I kommunenplanens samfunnsdel står om klima blant annet:
«Grimstad kommune er medlem av Klimapartnere og har undertegnet avtalen ”Klimapartner”. Gjennom avtalen forplikter kommunen seg til å være et godt eksempel for andre, redusere egne klimautslipp, bli miljøfyrtårnsertifisert og ta miljø- og klimahensyn på alvor. (http://www.klimapartnere.no/)»
Kulturminnevernplan:
Grimstad kommune har ikke vedtatt noen kulturminnevernplan, selv om dette arbeidet ble påstartet allerede i 2015. Ved gjennomgang av kommunens hensynssoner for bevaring finnes der svært få og kan telles på en hånd, en beskrivelse som ikke er representativt for en kommune som Grimstad med alle sine historiske kvaliteter.
I 1997 ble Reddalskanalen kåret til årets kulturminne av Grimstad kommune, det er derfor nærliggende å måtte tro at kanalen som helhet ville vært registrert i en slik kulturminnevernplan og omgitt med hensynssone bevaring H570. Det samme gjelder det arkeologiske feltet som ville vært nærliggende at var belagt båndlegging.
Vi tar med dette, for å beskrive kommunens manglende rammeverk for kulturmiljøverdiene i kommunen, og at en derfor etter vår mening også må ta sterkere hensyn til regionale og nasjonale føringer, og faglige råd fra kulturmiljøvernet.
Kommuneplanbestemmelsene:
I kommuneplanbestemmelsene finnes der overraskende nok ingen rammer for tiltak innenfor hensynssoner bevaring (H_570), trolig mye grunnet at der nesten ikke finnes hensynssoner bevaring i kommunen. Vi viser til dette for å beskrive at der er få rammer lokalt for kulturminneverdiene utenfor Grimstad sentrum. Det nærmeste vi kommer og som er aktuelt for denne saken, er blant annet:
§2.12. Estetikk (pbl. 11-9 nr. 6 og 7)
Tiltak etter pbl. §§20-1, 20-4 og 20-5 skal følge estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. Eventuelle avvik skal ha en saklig begrunnelse.
Estetisk veileder for Grimstad kommune:
Jf. Kommuneplanbestemmelsene skal nye tiltak følge estetisk veileder for Grimstad kommune vedtatt 4. mai 2009. Her står det blant annet:
Mange har etterlyst rammebetingelser og estetiske grunnprinsipper som kan innarbeides i kommuneplanen og sikre at byens vekst skjer på en harmonisk måte.
På denne bakgrunn har estetikkutvalget formulert estetiske retningslinjer og rammeverk som er nødvendig for at vår by kan forbli et egenartet og vakkert sted i en kommune der utviklingen skjer hensynsfullt.
Retningslinje 1 - Naturgrunnlaget: Naturgrunnlaget i landskapsformer, geologi og vegetasjon skal respekteres. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare heiene, landskapssilhuettene og karakteristiske naturformer i boligfelt og i og omkring byen. Plassering av bygg på skrenter og åskammer skal unngås.
Retningslinje 2 - Estetisk redegjørelse: Alle plan og byggesaker skal tilfredstille rimelige skjønnhetshensyn i forhold til seg selv, til nære omgivelser og fjernvirkning. Kommunen kan kreve særskilt estetisk redegjørelse for alle type saker, dersom en finner grunn til det.
Retningslinje 3 - Byggeskikk: […]. Ved tiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering.
Retningslinje 5 - Fortetning: Leilighetsbygg og andre tiltak for foretning i boligmassen skal ikke provosere dominerende byggeskikk eller medvirke til estetisk monoton og lite stedstypisk arkitektur i form, materialvalg og dimensjonering. Som hovedregel skal forretningsprosjekter underordnes eksisterende byggelinjer, volum, takform, gesims og mønehøyder. […]
Estetisk veileder gjelder for alle tiltak i hele kommunen, men veilederen er etter vår mening ikke godt nok oppdatert og henger etter nasjonale mål.
Igjen viser vi til dette for å beskrive manglende rammeverk lokalt for kulturmiljøverdiene i kommunen, og at en derfor etter vår mening også må ta sterkere hensyn til regionale og nasjonale føringer.
Regionale bestemmelser:
I Agder fylkeskommunes regionplan «Agder 2030» uttaler de blant annet av planens hovedmål er å utvikle Agder til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region i 2030 - et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår, noe som innebærer blant annet:
Samarbeid om å nå FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå.
Redusere klimagassutslipp på Agder med minst 45 prosent innen 2030.
Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene.
Selv om omsøkt tiltak ikke ligger i en uthavn, er det viktig å se at planområdet ligger i et kystnært område og en viktig del av et helhetlig kulturmiljø langs Reddalskanalen og ved et viktig arkeologisk kulturminne hvor helheten har stor betydning.
Nasjonale føringer:
I 2021 kom Sivilombudsmannen ut med en undersøkelse av dispensasjoner i strandsonen. Undersøkelsen var gjort i Kragerø, Mandal og Askøy, men gjenspeiler trolig også situasjonen andre steder i Norge, spesielt en svært attraktiv Sørlandskyst. Selv om den delen av planområdet akkurat ligger utenfor 100-metersbeltet, så grenser det til og ligger i randsonen, noe som må få betydning for følgende som stod i rapporten.
All bygging i 100-metersbeltet langs sjøen i Norge er som hovedregel forbudt. Forbudet gjelder også deling og sammenføyning av eiendom. Forbudet fremgår direkte av plan- og bygningsloven §1-8, hvor også følgende er presisert:
«I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»
Selv om ny bygningsmasse i planområdet ikke skulle planlegges liggende innenfor 100-metersbeltet, vil den bli liggende helt på grensen og i randsonen, noe som må hensyntas.
I plan- og bygningsloven §29-2 står det blant annet at «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Ved tiltak som knytter seg til et eksisterende byggverks ytre, kan kommunen i vurderingen legge vekt på hensynet til viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier».
Med sin nærhet til Reddalskanalen og bygg slik som Støleveien 20 ber vi om at nye byggetiltak får en tilpasset utforming til dette.
SAMMENDRAG
Referat fra oppstartsmøtet datert 5. september 2023 synes etter gjennomgang som svært mangelfull.
Uten å si noe om hva og hvor ting planlegges sier man at planforslaget er i samsvar med overordnet plan, og uten å begrunne hvorfor sier man at det ikke stilles krav til konsekvensutredninger. Dette stiller vi oss undrende til, da det synes åpenbart jf. Forskrift om konsekvensutredninger kapittel 3 at det i denne saken kreves konsekvensutredninger.
Videre nevner saksdokumentene ikke noe om kulturminner og -landskap (kulturmiljø) under viktige utredningsbehov selv om det ligger et større arkeologisk kulturminne innenfor store deler av planområdet som er registrert som automatisk fredet.
I tillegg ligger planområdet langs den vakre Reddalskanalen som ble valgt til Grimstad kommunes kulturminne i Kulturminneåret 1997.
Området nærmest kanalen ligger i 100-meter forbudssone langs kyst og avsatt til LNF-område i Kommuneplanen, mens området nærmest Støleveien er avsatt til fremtidig bebyggelse. Det forventes derfor at det ikke legges opp til bygging innenfor LNF-området og at området med arkeologiske kulturminner enten tas ut av planen eller som helhet inkluderes i planen og sikres med båndlegging bevaring H730 og en god sikringssone rundt. Alt annet må konsekvensutredes av et uavhengig selskap.
Delen nærmest Støleveien består i stor grad av en ås på 53 m.o.h, 30 meter over Støleveien. Det er uklart hva tiltakshaver planlegger, men en massiv flatsprengning av denne åsen vil være et enormt naturinngrep som vil gi varige landskapsvirkninger og ødelegge kulturmiljøverdier. Slike potensielle inngrep fraråder både estetisk veileder og vi på det sterkeste. Om nødvendig kan vi gå med på en mer spredt, stedstilpasset og selvgrodd bebyggelse som legges på flatere og lavere områder rundt åsen som ikke vil skape landskapsvirkninger av betydelig grad. Alt annet må konsekvensutredes av et uavhengig selskap.
Planverkene som legger føringer for kulturminner og kulturmiljøer i Grimstad burde vært bedre og tydeligere, men på spesielt et punkt oppleves de tydelige - de ønsker å jobbe mot å nå FN’s bærekraftmål. Selv punktet ikke er særlig spesifisert, må en tro at det også inkluderer målenes punkt 11, som blant annet sier noe om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven.
Tydelig er også de kommunale planene rundt at estetisk veileder skal følges, og selv om veilederen burde vært oppdatert er forståelsen fra denne at man ønsker å ivareta lokal byggeskikk og at store naturinngrep som påvirker silhuettvirkninger skal unngås.
På nasjonalt hold er man riktignok tydelige, slik som i Riksantikvarens by- og stedsstrategi, mål 6, som sier:
Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder. […] egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
Gjennom sin stolte bygningsarv og lokale byggeskikk sitter Grimstad på det vi mener er en gullgruve, og ved å videreføre denne mener vi at man kan gjøre seg selv enda mer attraktiv. Videreføring av denne skatten begrenser ikke bebyggelsens bruk. Med sin nærhet til Reddalskanalen og bygg slik som Støleveien 20 ber vi om at eventuelle nye byggetiltak får en tilpasset utforming til dette.
Vi ber om at våre tilbakemeldinger i dette høringssvaret hensyntas eller at videre arbeid med planen oppheves.
Vi i Fortidsminneforeningen ønsker til slutt å takke for at vi nå har fått bli med som høringspart i saken. Har dere spørsmål så ta bare ta kontakt.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
