Merknader til detaljregulering - off.ettersyn for Strandfjorden - Møllepynten, Grimstad kommune.

Vi leverte i går inn følgende høringssvar rundt detaljregulering for Strandfjorden - Møllepynten i Grimstad kommune:

Det vises til deres brev av 5. januar 2023 med varsel om høring og offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for Strandfjorden - Møllepynten i Grimstad kommune. Frist for innspill er satt til 18. februar 2023. Vi i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag, ønsker her å komme med våre merknader i saken.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminne- og miljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Deres varsel opplyser at formålet med planarbeidet er å legge til rette for fortetting av eksisterende bebyggelse i planområdet med ny infrastruktur og lekeplasser, samt sikre tilgangen til strandarealene langs Strandfjorden ned mot Møllepynten. Det planlegges for totalt 22 nye eneboliger.

Det er BGM Arkitekter AS som fremmer planforslaget på vegne av det aktuelle områdets grunneierlag v/Billy Øksendal.

Vår konklusjon: Omsøkt detaljregulering søker en økt nedbygging innenfor 100-metersbeltet, dette må en stoppe. Videre søker omsøkt detaljreguleringen en stedsfremmed og fattig arkitektur som ikke er tilpasset kulturmiljøet rett ved, og som heller ikke følger de planverk og intensjoner man har i Grimstad der vi oppfatter at en ønsker å bevare stedlig særpreg også inn i nye tiltak. Ny bygningsmasse må derfor bedre stedstillpasses den lokale og regionale bygningsarven.

PROSESS & SAKSDOKUMENTER:

Nordre del av planområdet er i dag allerede regulert under område «Støle 1» vedtatt 7. oktober 1991 i sak 1991/0. Store deler av dette området er regulert for friluftsområde, mens sydre del utenfor «Støle 1»  i omsøkt planområde er belagt som hensynsone for landskap.  

I gjeldene kommuneplan er området som ligger innenfor 100-meters beltet regulert for LNF-område, mens den øvre delen utenfor 100-meters beltet er avsatt for boligbebyggelse.

Innenfor omsøkt planområde ligger der også flere kulturminner, gjennom flere Sefrak registrerte bygg fra 1700-tallet og et registrert arkeologisk kulturminne.   

RAMMEVERK:

Nordre del av planområdet er i dag allerede regulert under område «Støle 1» vedtatt 7. oktober 1991 i sak 1991/0. Store deler av dette området er regulert for friluftsområde, mens sydre del utenfor «Støle 1»  i omsøkt planområde er belagt som hensynsone for landskap.  

I gjeldene kommuneplan er området som ligger innenfor 100-meters beltet regulert for LNF-område, mens den øvre delen utenfor 100-meters beltet er avsatt for boligbebyggelse.

Innenfor omsøkt planområde ligger der også flere kulturminner, gjennom flere Sefrak registrerte bygg fra 1700-tallet og et registrert arkeologisk kulturminne.   

Kommuneplan:
Kommuneplanens samfunnsdel sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra august 2015 synes det til å være et overordnet fokus på å nå FN’s Bærekraftmål, selv om det kun er klima som nevnes. Under mål 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og sik- re kultur- og naturarven. 

I punktet under «Næringsutvikling» står det på side 26 og 27 noe om Grimstad sitt attraktive særpreg og kommunens særegne kvaliteter. Blant annet sier kommuneplanen her følgende: 

Pkt. C - Grimstad utnytter sine særegne kvaliteter og muligheter:
Grimstad har særegne, lokale kvaliteter med historiske røtter som både har betydning for innbyggernes identitet og livskvalitet og for næringsutviklingen i kommunen.

Slik vil Grimstad kommune lykkes:

• Ha god markedsføring av turistbyen Grimstad; samordnet og koordinert med regional og nasjonal turistmarkedsføring.

• Bevare skjærgården for allmenheten, tilrettelegge for bruk og overholde strandsonens byggeforbud. 

• Utvikle tilgjengelighet til og bruk av naturkvalitetene i kommunen.

• Bidra til å bevare og videreutvikle kommunens maritime tradisjoner. 

• Videreutvikle og styrke Grimstad bys museers virksomhet som formidler av kommunens historie og identitet.
  

Kommuneplanbestemmelser:
I kommuneplanbestemmelsene står det blant annet følgende som er aktuelt for denne saken:

§2.5.3 Byggegrense langs sjø (pbl. §11-9, nr. 5, jf. §1-8):
Dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan eller i kommuneplan gjelder 100-meter byggegrense.

§2.12 Estetikk (pbl. §11-9 nr. 6 og 7):
Tiltak etter pbl. §§ 20-1, 20-4 og 20-5 skal følge estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. Eventuelle avvik skal ha en saklig begrunnelse. 

§2.13 Forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplaner (pbl. §11-9 nr. 8):
f) Landskapsvern og kulturminner skal utredes.
j) Områdets grønnstruktur og sammenheng med overordnet grøntstruktur skal utredes og sikres.
l) Det skal gjøres rede for tiltakets estetiske sider. Forhold til tiltaket i seg selv, omgivelsene og fjernvirkningen skal utredes og sees i relasjon til Estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. 

§3.1.1. Detaljregulering på Støle
d) Det skal legges vekt på helhet og sammenheng i områdets grøntstruktur som viser tilrettelegging for [...] og utsiktspunkter som er offentlig tilgjengelige.

§4.10.8.4.1 Retningslinjer for hensynssone friluftsliv - Generelle bestemmelser:
a) For disse områdene skal det tas særlig hensyn til at tiltak ikke skal svekke adkomstmulighetene eller tilgjengelighet. For tiltak i disse områdene skal konsekvenser for friluftsliv gis særskilt vurdering, og eventuelle avbøtende tiltak skal sikre at friluftskvalitetene blir ivaretatt.

§4.10.8.4.5 Hensynssone for friluftsliv - Støle:
Innenfor hensynssonen bør det tilstrebes å etablere et overordnet turveinett.

§4.10.8.6 Retningslinjer for hensynssone landskap:
a) Ved tiltak innenfor hensynssonene skal det legges særlig vekt på å unngå fjernvirkning. Viktige landskapsformer og landskapselementer skal skjermes i størst mulig grad. I reguleringsplaner skal det gjøres rede for landskapsvirkninger av planen, både lokalt og eventuelt fjernvirkning.

Siden omsøkt detaljregulering søker å bygge ut et LNF-område er det grunn til å se hva kommuneplanbestemmelsene blant annet sier for tiltak innenfor LNF-område med spredt boligbebyggelse og LNF-områder med eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse:

Retningslinje 5.1 (LNF - Spredt boligbebyggelse):
a) Tiltaket skal tilpasse seg omkringliggende omgivelser og bebyggelse.
f) Boligen skal ikke komme i konflikt med frilutftsinteresser eller biologisk mangfold.
h) Uttalelse fra fagmyndigheter om kulturminner og kulturlandskap skal innhentes.

Retningslinje 5.2 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende og ny spredt boligbebyggelse):
a) Tiltaket skal tilpasse seg omkringliggende omgivelser og bebyggelse.
f) Boligen skal ikke komme i konflikt med frilutftsinteresser eller biologisk mangfold.
h) Uttalelse fra fagmyndigheter om kulturminner og kulturlandskap skal innhentes.

Retningslinje 5.3 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende og ny spredt fritidsbebyggelse):
a) Tiltaket skal tilpasse seg omkringliggende omgivelser og bebyggelse.
h) Uttalelse fra fagmyndigheter om kulturminner og kulturlandskap skal innhentes.
i) Det skal tas særlig hensyn til LNF-formålet.

Retningslinje 5.4 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende boligbebyggelse):
I LNF-områder kan det etter dispensasjonssøknad tillates erstatningsbolig på samme sted og med tilsvarende bygningsvolum som tidligere lovlig etablert bolig. Dette gjelder også innenfor 100-metersbeltet til sjø.

Retningslinjer 5.5 (Dispensasjon - LNF - Eksisterende fritidsbebyggelse):
I LNF-områder kan det etter dispensasjonssøknad tillates erstatningsfritidsbolig på samme grunnmur og med tilsvarende bygningsvolum som tidligere lovlig etablert fritidsbolig. Dette gjelder også innenfor 100-metersbeltet til sjø.

Retningslinjer 5.6 (Dispensasjon - LNF og Grønnstruktur):
I LNF-området kan det etter dispensasjonssøknad tillates etablering av enkle tiltak som tilrettelegger for friluftsliv. Eksempler på slike enkle tiltak er tursti, gapahuk, grillplass og badeplass. Følgende vurderingskriterier skal legges til grunn for dispensasjon:
b) Tiltak skal ikke innebære vesentlige terrenginngrep
c) Tiltak skal tilpasses natur, landskap og kulturminner
f) Ved søknad skal det foreligge skriftlig tillatelse fra grunneier.

Estetisk veileder for Grimstad kommune:
Jf. Kommuneplanbestemmelsene skal nye tiltak slik som omsøkt detaljregulering følge estetisk veileder for Grimstad kommune vedtatt 4. mai 2009. Her står det blant annet: 

Mange har etterlyst rammebetingelser og estetiske grunnprinsipper som kan innarbeides i kommuneplanen og sikre at byens vekst skjer på en harmonisk måte.

På denne bakgrunn har estetikkutvalget formulert estetiske retningslinjer og rammeverk som er nødvendig for at vår by kan forbli et egenartet og vakkert sted i en kommune der utviklingen skjer hensynsfullt.

Retningslinje 1 - Naturgrunnlaget: Naturgrunnlaget i landskapsformer, geologi og vegetasjon skal respekteres. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare heiene, landskapssihuettene og karakteristiske naturformer i boligfelt og i og omkring byen. Plassering av bygg på skrenter og åskammer skal unngås.

Retningslinje 2 - Estetisk redegjørelse: Alle plan og byggesaker skal tilfredstille rimelige skjønnhetshensyn i forhold til seg selv, til nære omgivelser og fjernvirkning. Kommunen kan kreve særskilt estetisk redegjørelse for alle type saker, dersom en finner grunn til det. 

Retningslinje 3 - Byggeskikk: […]. Ved tiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering.

Regionale bestemmelser:
Agder fylkeskommune ser verdiene i Sørlandskysten og «Sørlandsidyllen» ved at de i sitt handlingsprogram for Agder frem mot 2030 blant annet har lagt til et punkt 1.21 som omhandler Kulturarv - kystkultur/uthavner, og med et ønske om å øke verdiskapingen knyttet til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene. 

Nå er ikke omsøkt planområde en uthavn, men det er viktig å se at planområdet er et kystnært område og en viktig del av helheten som har stor betydning for regionens helhetlige stolte særpreg og en viktig regional inntektskilde som turistdestinasjon.

I sitt høringssvar av 5. april 2018 skriver Aust-Agder fylkeskommune v/Kulturminnevernseksjonen blant annet: «Det må tas hensyn til SEFRAK-objekter, og eventuelle nybygg må plasseres og utformes slik at de ikke virker skjemmende for Lensmannsgården og de øvrige bygg som har tilknytning til selve Lensmannsgården.» Det er forøvrig uttrykt stor skepsis til nedbyggingen i 100-meters beltet. 

Nasjonale føringer:
I «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» understrekes det at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grøntstruktur og andre miljøverdier. 

I 2021 kom Sivilombudsmannen ut med en undersøkelse av dispensasjoner i strandsonen. Undersøkelsen var gjort i Kragerø, Mandal og Askøy, men gjenspeiler trolig også situasjonen andre steder i Norge, spesielt en svært attraktiv Sørlandskyst. Resultatene i rapporten var mildt sagt alarmerende, i hele 85% av alle søknader om dispensasjon fra byggeforbudet innenfor 100-metersbeltet ble innvilget.

I rapporten kom blant annet følgende frem:

All bygging i 100-metersbeltet langs sjøen i Norge er som hovedregel forbudt. Forbudet gjelder også deling og sammenføyning av eiendom. Forbudet fremgår direkte av plan- og bygningsloven §1-8, hvor også følgende er presisert: 

«I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»

Det skal mye til for at vilkårene for dispensasjon blir oppfylt, særlig for bygging i strandsonen. I forarbeidene står det:

«Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved behandlingen av dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet i §1-8 mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress.»

Selv om omsøkt detaljregulering ikke ligger innenfor en hensynssone bevaring (H570), så ligger planområdet godt eksponert fra sjøen, en kyststripe som er en viktig del av det vi kaller «Sørlandsidyllen» - et kulturmiljø i seg selv, med en bygningsarv som er høyt verdsatt både lokalt, regionalt og nasjonalt. Derfor anbefaler vi å bruke Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. Her står det blant annet:

Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse. 

Mål 3 - Byens mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak. Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene. 

Mål 6 - Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder.  […] egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende. 

PLANBESTEMMELSER FOR STRANDFJORDEN / MØLLEPYNTEN:

På grunn av planområdets beliggenhet langs Sørlandskysten og rett ved et viktig kulturmiljø, samt kommuneplanens intensjoner og mål om å bevare sitt særpreg, må det komme frem gode rammer i utbyggingsprosjektets planbestemmelser. Alle foreslåtte tiltak innenfor 100-meters beltet, som ikke allerede er regulert i eksisterende reguleringsplan, må tas ut.

Foreslåtte skisser til bygg med flattak oppleves som stedsfremmed og et fattig bidrag til området. Slike bygg blir ikke mindre synlig fordi man forsøker å dempe bebyggelsen med flattak og naturfarger. Nybygg må bedre stedstilpasses den lokale/regionale bygningsarven rett ved og langs Sørlandskysten, og de intensjonene som ligger i kommunens planverk, og vi ber derfor om at man gjør følgende endringer/tillegg til planbestemmelsene (Punkter som ikke er nevnt har vi ingen kommentarer til):

• 2.1 Terrengbehandling, forstøtningsmurer
  Bebyggelsen skal ved utforming og plassering tilpasses og legges mest mulig naturlig i terreng. Det skal legges vekt på å oppnå funksjonelle og gode løsninger for terrengsprang og overganger mellom tomter/teknisk anlegg og naturlig terreng. Flatsprengning er ikke tillatt og man skal i størst mulig grad bevare trær og fjellknauser som ikke berøres direkte av plassering av bygninger og vei. For å tilpasse planeringen best mulig til omkringliggende terreng og for å sikre avrenning fra tomten, kan tomtehøyden senkes eller heves inn til 1 meter.
  Forstøtningsmurer i formålsgrense kan være inntil 2 m høye og skal opparbeides i/kles tørrmurt med naturstein.
  
  For BFS6-7 BFS8-BFS10, BFS14-BFS16 og BFS 21 (Kommentar: De tiltak som ligger i 100-metersbeltet og ikke var del av planen for «Støle I» fra 1991, må fjernes), må forstøtningsmurer med høyder over 1,5 m i formålsgrense mot sjø, ha busker plantet foran for å dempe inntrykk av massive murer sett fra sjøen.. Forstøtningsmurer innenfor boligformålet for disse tomtene, skal være i tørrmurt lokal naturstein og ikke overstige 1 m høyde.
  
  Områder avsatt til grønnstruktur kan fylles opp med vegetasjonsmasser dersom dette har til hensikt å gjøre områdene mer tilgjengelige, og når dette gjøres for å redusere/utjevne overganger mellom opparbeidet og naturlig terreng. Grønnstrukturområder mellom tomtearealer og mellom tomtearealer og vei, kan på tilsvarende måte nyttes til fyllinger og skjæringer. Sammenhengende fyllinger, skjæringer og murer skal ha en enhetlig utførelse. 

• 2.4 Kulturminner
  Kulturminnelovens §§ 9 og 10 gjelder for tiltak innenfor planområdet. Arkeologisk kulturminner skal være tilgjengelige for offentligheten og ha et informasjonsskilt som kort forteller om funnene. 

• 3.1 Arealbruk/utnyttelse
  Området BFS1-BFS22 skal benyttes til frittliggende småhusbebyggelse (eneboliger) med tilhørende anlegg. Tillatt utnyttelse er angitt på plankartet i BRA og %BYA. Bygningene skal ha mindre variasjoner i form, volum, skala, høyder, fasadeuttrykk og farge, slik at man viderefører den særpregede, unike og tradisjonelle stedlige byggeskikken/utformingen. En skal tilstrebe å bruke kortreiste materialer og lokal/regional arbeidskraft i bygningsperioden.

• 3.2 Grunnmurer
  Grunnmurer kan være maks 2m høye. Dersom høyden over terreng er større, må understøttelsen erstattes av påler. Grunnmur skal kles med tørrmurt naturstein. 

• 3.3 Takutforming
  Bebyggelsen skal ha saltak/pulttak med røde eller sorte teglstein og takvinkel mellom 32-45 grader. Frittliggende garasjer og boder skal ha samme takform som boligen. Garasjer som bygges sammen med bolig kan ha skråtak eller flatt tak.

• 3.4 Møneretning
  Byggets lengderetning for boligene BFS1 – BFS7, BFS9 – BFS14 og BFS19 – BFS21 (Kommentar: De tiltak som ligger i 100-metersbeltet og ikke var del av planen for «Støle I» fra 1991, må fjernes) bør følge terrenget, men kan legges på tvers av terrenget om nødvendig. 

• 3.5 Materialer og fargebruk
  Fasader skal ha trepanel. Alle utvendige fasader, dører/vinduer og listverk skal males i tradisjonelle farger for området rundt. Sorte, grå eller ubehandlede trefasader tillates ikke.

• 3.7 Garasjer og parkering (SPA)
  Alle nye boliger skal ha garasje integrert i boligen, med unntak av BFS11, BFS12, BFS14 og BFS15 (Kommentar: De tiltak som ligger i 100-metersbeltet og ikke var del av planen for «Støle I» fra 1991, må fjernes).
  
  BFS11 og BFS12, samt eksisterende boliger BFS17 og BFS22, kan ha frittliggende garasjer (Kommentar: De tiltak som ligger i 100-metersbeltet og ikke var del av planen for «Støle I» fra 1991, må fjernes).
  Disse kan plasseres utenfor byggegrense, men iht Grimstad kommunes veinormal mht avstand fra nabogrense.
  Maks mønehøyde for frittliggende garasjer er 5,5 m over gjennomsnittlig planert terreng.
  
  Innenfor f_SPA2 skal det anlegges felles parkeringsplass for BFS14 og BFS15 med mulighet for biloppstilling og oppføring av 2 garasjer. Garasjene skal ligge innenfor byggegrensen. (Kommentar: De tiltak som ligger i 100-metersbeltet og ikke var del av planen for «Støle I» fra 1991, må fjernes)

• 5.1 Friluftsområder (LF) 

• Alle friluftsområdene skal være tilgjengelige for allmennheten.
  - Innenfor friluftsområdene kan normal skogskjøtsel gjøres, som klipping av gress og  rydding av kratt. Det kan kun tynnes/ plukkhogges i klynger med store trær. Enkeltstående, store trær skal bevares der disse har stor betydning for fjernvirkningen sett fra sjøen. 

• Allment tilgengelig sti innenfor bestemmelsesområdet #2 på LF2, f_LF3 og f_LF7 skal opparbeides og skiltes. 

• F_LF3 er et realsameie for BFS1 – BFS10 (Kommentar: De tiltak som ligger i 100-metersbeltet og ikke var del av planen for «Støle I» fra 1991, må fjernes). LF4 tilhører gnr./bnr.75/10 utenfor plangrensen 

• F_LF5 tilhører BFS19 – BFS22 (Kommentar: De tiltak som ligger i 100-metersbeltet og ikke var del av planen for «Støle I» fra 1991, må fjernes). 

• LF6 tilhører BFS9 og BFS10 (Kommentar: De tiltak som ligger i 100-metersbeltet og ikke var del av planen for «Støle I» fra 1991, må fjernes).
  F_LF7 er et realsameie for BFS1 – BFS8 (Kommentar: De tiltak som ligger i 100-metersbeltet og ikke var del av planen for «Støle I» fra 1991, må fjernes).

• Store trær tett på sjøkanten innenfor friluftsområdene, skal bevares. Det er tillatt med normal kyndig trepleie på disse, men det er ikke lov til å gjøre dem om til styvningstrær/lauvingstrær. Står trær i fare for å falle, skal disse undersøkes av utdannet arborist før tillatelse gis til å hogge trær. 

• Innenfor bestemmelsesområdene #1 skal særskilt tilrettelegging for allmennheten gjøres. Se kap.6. 
  

SAMMENDRAG:
Seilskutetiden var en tid med trelasthandel og båtbyggervirksomhet på hvert et nes og en hver flate hvor man kunne trekke en kjøl. I Strandfjorden var det hele fire verft, henholdsvis på Alsand, Møllepynten, Tjorestrand/Hegdekjær og innerst i fjorden på Kromanns Odde. Her var det som navnet røper også et skjenkested. Skipsbygging var et variert virke og trakk mye folk. Tømmer fra de rike skogene inne i landet ble fraktet over vannene i Landvik- og Reddal og fløtet nedover Ågre elv. Tømmeret samlet seg nederst i elva der en morenerygg demmet opp og dannet Dammen. Herfra ble stokkene trolig dratt over land eller kanskje i ei tømmerrenne og ut i Strandfjorden, hvor seilskutene, sjøen og den store verden lå og ventet. 

Fortsatt ser man tegn til denne historien og vi i Fortidsminneforeningen mener Sørlandet og Grimstad med sin stolte kultur- og bygningsarv kan forbli en kyststripe med et særpreg som gjør en unike. Planforslaget bidrar dessverre ikke til at et slikt særpreg forsterkes. Ønsket om å få uthavnene inn på Verdensarvlisten gjør at en må tenke større, ikke kun på den enkelte uthavnen.

Vårt unike særpreg i «Sørlandsidyllen» slik en finner i kulturmiljøet rundt Lensmannsgården rett ved omsøkt planområde gjør oss stolte og idyllen skaper økonomisk gevinst for mange, samtidig som at kulturarven lokalt/regionalt bevares og videreformidles. 

Også FN’s bærekraftmål punkt 11.4 sier at man skal styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verden. Når man leser planverket hos Grimstad kommune kan en lese at intensjonen og ønsket er at det lokale særpreget skal videreføres inn i nye tiltak. 

Siden planoppstart og høringer ble foretatt i begynnelsen av 2018 har mye skjedd og fokuset på helhet, miljø og den regionale særegne bygningsarven har fått større fokus. Nasjonale føringer for kulturmiljøer har gått bort fra kontraster og til å mer tilpasse seg stedlige forhold, og når fylkeskommunen den gang sa at «Det må tas hensyn til SEFRAK-objekter, og eventuelle nybygg må plasseres og utformes slik at de ikke virker skjemmende for Lensmannsgården og de øvrige bygg som har tilknytning til selve Lensmannsgården.», så var det nettopp god stedstilpasning de snakket om, ikke kontrasterende og stedsfremmed bebyggelse som kunne ligget hvorsomhelst, slik tiltakshaver har foreslått. 

At bygningene har flattak og naturfarger gjør utbyggingen ikke mindre synlig, kun mer stedsfremmed og fattig. Derfor ber vi om at ny bygningsmasse skal stedstilpasses Sørlandet og retningslinjer planverket legger opp til, slik at alle bygg som et minimum får saltak, har trekledning og males med farges som tradisjonelt er brukt i området. 

Store deler av omsøkt boligbebyggelse i planområde er planlagt innenfor 100-metersbeltet, et LNF-område og en hensynssone landskap, og dette er det ikke dispensert for. Å lene seg på en konsekvensutredning for et tilstøtende område er ikke holdbart. Sivilombudsmannen slo i 2021 fast at det var et alarmerende stort antall dispensasjoner i 100-metersbeltet og tydeliggjorde at det skal svært mye til for å kunne dispensere fra forbudet om byggetiltak innenfor dette beltet. Vi ber derfor om at det ikke tillates nye byggetiltak innenfor 100-beltet. 

Alle disse forholdene kan umulig være noen overraskelse og må få stor betydning for rammene som settes rundt hvor en kan bygge og utforming av ny bebyggelse. Som nevnt opplever vi at Grimstad kommune i sitt overordnede rammeverk vil at den lokale byggeskikken skal videreføres i nye tiltak og det må gjenspeiles i planbestemmelsene og den videre reguleringsprosessen.

Som merknadene våre ovenfor viser er vi spesielt bekymret for den manglende tilpasningen i nye boligprosjekter og utbyggingspresset innenfor 100-metersbeltet. Om våre punkter ovenfor integreres kan dette prosjektet bli et meget godt eksempel på god tilpasning og videreføring av stedlig byggeskikk, rett utenfor 100-metersbeltet, noe vi tror både markedet selv ønsker, men også fastboende og besøkende. Vi ber derfor om at våre kommentarer blir hensyntatt og tillagt i den videre prosessen slik at Grimstad og Sørlandet forblir særegent og unikt. 

Til slutt vil vi takke dere for at vi har fått mulighet til å kommentere denne reguleringsplanen for Strandfjorden og Møllepynten i Grimstad kommune. Vi ber om at vi får mulighet til å uttale oss videre i denne saken, frem til ny reguleringsplan er endelig vedtatt.
 

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Riksantikvaren
- Statsforvalteren i Agder
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling