Klage på vedtak - Sak PMU-088/23 - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for innsetting av vinduer med løse sprosser og aluminiumslister, Stranda 14 i uthavna Ågerøya i Lillesand kommune.

Vi sendte i går inn følgende klage i forbindelse med dispensasjon fra ulovlige fasadeendringer (vinduer) på Stranda 14 i uthavna Ågerøya i Lillesand kommune:

Det vises til politisk vedtak i sak PMU-088/23 den 30. april 2024 og det vises til at vi per e-post den 6. mai 2024 ble varslet om vedtaket og gitt klagefrist frem til 27. mai 2024. Det vises videre til sakshistorikk. 

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Vår konklusjon: Stranda 14 ligger midt i kjernen av uthavnen Ågerøya i Lillesand kommune, et kulturmiljø av høy regional verdi og nasjonal interesse. Rammeverket på alle plan er tydelig og gir forutsigbarhet for kulturmiljøverdiene, samtidig som at det gir rom for tilpasninger som vil sikre flere andre interesser. Tiltakshaver er selv ansvarlig for situasjonen som har oppstått, ved å ha gjennomført flere fasadeendringer uten tillatelse. Kommunedirektøren har vært tydelig på at kravene i pbl §19-2 ikke er oppfylt. Vår vurdering er at begrunnelsen til flertallet i Plan- og miljøutvalget om å gi delvis dispensasjon, ikke oppfyller kravene til dispensasjon. Hadde tiltakshaver og håndverker søkt eller i det minste kontaktet kommunen for å forsikre seg om gjeldene bestemmelser hadde dette ikke vært en interessekonflikt, men istedenfor kanskje en suksesshistorie som styrker Ågerøya som uthavn. Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det er ulempene for de viktige kulturmiljøverdiene i området her betydelig større enn fordelene, og man har her vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet som her skulle vært gitt ekstra hensyn. Vi har derfor ikke annet valg enn å måtte påklage denne saken til Statsforvalteren. 

For enklere gjennomgang har vi nedenfor delt opp vår klage i «Kulturminnet», «Rammeverket»,  «Sakshistorikk», «Plan- og miljøutvalgets begrunnelse med kommentarer», «Tiltakshavers begrunnelse med kommentarer»  og «Sammendrag og konklusjon».

KULTURMINNET

Stranda 14 (gnr/bnr. 103/61) i Lillesand kommune ligger sentralt i uthavnen Ågerøya.  Kulturminnet er Sefrak registrert med byggetid 1904. Eiendommen er omfattet av «Reguleringsplan for Åkerøya» og ligger i hensynssone bevaring H570 i kommuneplanens arealdel for 2023-2035. Der finnes gode og tydelige rammer innenfor dette området.

I tillegg ligger kulturminnet i et kulturmiljø som må sies å ha nasjonal verdi. De historiske uthavnene langs Agderkysten er i følge strategien «Et godt varp 2014-2017» kulturmiljøer i verdensklasse. 

I tidligere Aust-Agder fylkeskommune sin nevnte strategi for kulturminner og kulturmiljøer 2014-2017 vedtatt av fylkestinget 25. februar 2014 har man vedtatt i handlingsprogrammet at uthavnene på Sørlandet skal inn på verdensarv (UNESCO) listen. Det skulle videre utarbeides en felles strategi for uthavnarbeidet sammen med den gang Vest-Agder fylkeskommune. Dette arbeidet synes fortsatt som viktig for den nye Agder fylkeskommune.

RAMMEVERKET

Stranda 14 på uthavna Ågerøya i Lillesand ligger som nevnt omfattet av «Reguleringsplan for Åkerøya» og ligger i hensynssone bevaring H570 i kommuneplanens arealdel for 2023-2035.

Kommuneplan (Samfunnsdel):

I Lillesand kommune sin kommuneplan 2018-2030 (samfunnsdel) sier kommunen blant annet:

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Kommuneplanen skal gi retninger for hvordan vi som kommune skal møte framtidas utfordringer. Kommuneplanen sier noe om hvordan vi ønsker at Lillesand skal utvikle seg som lokalsamfunn,… 

Et av kommuneplanens tre satsingsområder i fokus er: 

Identitet og bærekraftig utvikling:
Vi ønsker å sette søkelyset på og forsterke Lillesands identitet; det historiske bysentrum, kysten, Blindleia, uthavnene og omkringliggende heier. Ved å videreutvikle Lillesand som bysentrum og ta vare på kommunens unike kvaliteter skaper vi grunnlag for videre vekst, stolthet og tilhørighet til egen kommune. 

Under mål 1.1. er en av strategiene at:

Vi tar vare på og utvikler uthavner og Blindleia med tanke på rekreasjon, formidling av kystkultur og bevaring av kulturmiljø.

Visjonen og verdier for kommuneplanen er «Unik, trygg og skapende». Unik beskrives som «Kultur og identitet kommer til uttrykk gjennom innbyggerne og kommunens historiske miljø, natur og kysthistorie». 

De overordnede prinsipper og strategier for arealplanlegging i Lillesand kommune sier blant annet:

Punkt 15: Ivareta kulturminner.

Kommuneplan (Arealdel):

I Lillesand kommune sin kommuneplan 2018-2030 (arealdel) ligger Stranda 14 på Ågerøya innenfor område hensynssone bevaring (H_570).

For bestemmelser til kommuneplanen for Lillesand 2018-2030 § 2-13 Miljøkvaliteter og bevaring mv. (Pbl §11-9 nr. 6 og 7) står det i punkt 4 - Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø følgende i punkt a):

For bevaringsverdige bygninger som inngår i verneplan (bl.a. sentrum, uthavner) gjelder vernebestemmelsene i den enkelte verneplan.

I kommuneplanen for Lillesand 2018-203 under «Retningslinjer til kommuneplanens arealdel» og «Retningslinjer til angitte hensynssone etter §11-8 c)» står det i punkt R1-5 - Hensynssone for bevaring av kulturmiljø (H570) blant annet følgende:

Innenfor de fleste av disse hensynssonene gjelder egne verneplaner (reguleringsplaner med formål bevaring) som skal legges til grunn for alle tiltak. Formålet er å ivareta områdenes historiske særpreg. 

Sonenummer 10 - Navn: Ågerøya

Reguleringsplan for Åkerøya:

I bestemmelser for områderegulering for Åkerøya sist revidert 16. mai 2001 punkt 16 (Antikvarisk bevaringsområde B1) står det blant annet. 

Punkt - 16.1:

Hensikten med reguleringen til bevaring er å bevare, videreutvikle og dels gjenopprette områdenes kulturhistoriske, arkeologiske og miljømessige verdier i sammenheng med omkringliggende miljø. Tiltak som virker skjemmende og som kommer i konflikt med planens målsetting, tillates ikke.

Punkt 16.3:

Eksisterende utomhusanlegg og kulturlandskap […]. Utbedring av slike kulturminner skal skje ved bruk av tradisjonelle materialer og teknikker. […]. 

Punkt 16.7:

Nybygg kan godkjennes innenfor området under forutsetning av at områdets miljø- og verneverdi ikke reduseres. Nybygg skal gis en plassering og utforming m.h.t. størrelse, form, materialer, detaljering, farger o.l. […].

Punkt 16.13: 

Bestående bygninger kan utbedres, morderniseres og ombygges forutsatt at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt. Kommunen kan ved utbedring, modernisering og ombygging kreve at fasadene føres tilbake til tidligere dokumentert utseende, eller til et fasadeuttrykk i samsvar med bygningens alder eller områdets karakter. Ved utbedring, reparasjon evt. gjennoppføring skal opprinnelige bygningsdeler i størst mulig grad tas vare på og gjenbrukes i sin rette sammenheng. […]. Ved utskifting av vinduer skal det benyttes vinduer av tre med glass i faste, gjennomgående sprosser med kiltfals i ytre ramme.

Fortidsminneforeningens kommentar ifm endringer utført uten tillatelse: Rammeverket for aktuell eiendom og kulturminne er særdeles tydelig. Selv uten at vinduer hadde vært nevnt spesifikt, ville det for saksbehandlere og håndverkere med riktig kompetanse vært helt åpenbart at vinduene skulle hatt vinduer av tre med glass i faste, gjennomgående sprosser med kittfalls i ytre ramme som et minimum.

Viktig er det også å nevne utførte endringer i gavlfasadene med sin detaljering ved et loftsvindu som er fjernet på den ene gavlveggen mot øst og bruk av vippevinduer på den vestre gavlveggen. Hvorfor dette synes å ha gått «under radaren» er uklart.

SAKSHISTORIKK

• Ukjent når tiltakshaver  gjennomførte søknadspliktig bytte av kledning og vinduer. Tiltakshaver skal ha brukt byggmester Ole Morten Johanessen AS. Uklart når Lillesand kommune blir kjent med tiltaket. 

• 24. august 2022: Tiltakshaver sender en redegjørelse for det utførte tiltaket. Endringene på gavlveggene nevnes ikke.

• 26. august 2022: Lillesand kommune kontakter Agder fylkeskommune ifm Stranda 14 på Ågerøya.

• 7. november 2022: Kommunen foretar befaring av tiltakshavers eiendom sammen med Agder fylkeskommune. 

• 18. januar 2023: Lillesand kommune sender forhåndsvarsel om pålegg om retting av det ulovlige forholdet/evt. søknad om dispensasjon og ettergodkjenning av tiltaket.  

• 2. mars 2023: Tiltakshaver søker i medhold av pbl. §19-2 om ettergodkjenning og dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene pkt. 16.1 og 16.13.

• 16. mars 2023: Fortidsminneforeningen sender Lillesand kommune innspill i saken. 

• 11. juli 2023: Fortidsminneforeningen har følgende leserinnlegg på trykk i Lillesands-Posten - Vindussakene på Ågerøya burde være en enkel sak. 

• 7. august 2023: Kommunedirektøren sender ut forberedende behandling av  søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for utført fasadeendring. Kommunedirektøren innstiller for at man avslår søknaden rundt dispensasjon for innsetting av vinduer som har løse sprosser og aluminiumslister. Kravene bak dispensasjon er ikke oppfylt.

• 29. august 2023: Plan- og miljøutvalget avslår i sak 088/23 søknaden om dispensasjon.

• 15. oktober 2023: Tiltakshaver påklager vedtak 088/23 rundt vindusutbytte. 

• 2. november 2023: Kommunedirektøren sender ut forberedende behandling av  klage på vedtak PMU-088/23 og innstiller for at man ikke tar klagen til følge. 

• 21. november 2023: Kommunedirektøren innstiller for at man ikke tar klagen til følge. Plan- og miljøutvalget holder møte (138/23) og vedtar å utsette saken til PMU-møte 23. januar 2024 for befaring. Administrasjonen bes lage et notat der de redegjør for hvordan man har tenkt å følge opp verneplanen på Ågerøya.

• 23. januar 2024: Kommunedirektøren innstiller for at man ikke tar klagen til følge. Plan- og miljøutvalget holder møte (003/24) og vedtar å utsette saken til PMU-møte 30. april 2024 for befaring.

• 30. april 2024: Kommunedirektøren innstiller for at man ikke tar klagen til følge. Plan- og miljøutvalget holder møte (038/24) og vedtar 6 mot 3 å ta klagen fra tiltakshaver delvis til følge, og endrer sitt vedtak 088/23. Det gis midlertidig dispensasjon for de innsatte vinduene frem til neste vindusbytte, god ikke lenger enn til 2050 med vilkår. 

• 16. mai 2024: Fortidsminneforeningen påklager vedtaket fra PMU (038/24) datert 30. april 2024 til Statsforvalteren i Agder.

PLAN- og MILJØUTVALGETS BEGRUNNELSE MED KOMMENTARER

Kommunedirektørens forslag til vedtak var:

Plan- og miljøutvalget tar ikke klagen til følge og opprettholder sitt vedtak 088/23. Klagen har ikke tilført eller belyst saken med nye forhold som kan gi grunnlag for å endre vedtak av 29.08.2023 om avslag på dispensasjon for innsetting av vinduer som har løse sprosser og aluminiumslister. Vedtak av sak PMU 088/23 fattetav Plan- og miljøutvalget den 29.08.2023 opprettholdes. Saken oversendes Statsforvalteren i Agder for endelig avgjørelse. 

Plan- og miljøutvalget fattet i sak PMU-138/23 den 21. november 2023 følgende vedtak:

Saken utsettes til PMU-møte 23. januar 2024 for befaring. Administrasjonen bes lage et notat der de redegjør for hvordan man har tenkt å følge opp verneplanen på Ågerøya.

Plan- og miljøutvalget fattet i sak PMU-003/24 den 23. januar 2024 følgende vedtak:

Saken utsettes til PMU-møte 30. april for befaring.

Plan- og miljøutvalget fattet i sak PMU-038/24 den 30. januar 2024 følgende vedtak:

Plan- og miljøutvalget tar klagen delvis til følge og endrer sitt vedtak 088/23. Klagen har tilført eller belyst saken med nye forhold som kan gi grunnlag for å endre vedtak av 29.08.2023 om avslag på dispensasjon for innsetting av vinduer med løse sprosser og aluminiumslister. Den delen av vedtaket i sak PMU 088/23 fattet av Plan- og miljøutvalget den 29.08.2023 som gjelder avslag på innsetting av vinduer, oppheves, og det gis med hjemmel i pbl § 19-2 midlertidig dispensasjon for de innsatte vinduene frem til neste vindusbytte, dog ikke lenger enn til 2050.

Dispensasjonen gis på følgende vilkår:

1. Aluminiumslister på vannbord (over og under vinduene) reverseres umiddelbart, jf. kulturminnevernavdelingens uttalelse vedlagt saken.

2. Ved neste vindusbytte skal vinduene tilbakeføres til den typen vinduer som kreves i reguleringsbestemmelsene som gjelder for eiendommen på det aktuelle tidspunktet.

3. Tiltakshaver skal tinglyse en erklæring der eier aksepterer disse forpliktelsene som en heftelse på eiendommen.

Vurdering - Bakgrunn:
Den 29.08.2023 ble det i sak PMU-088/23 innvilget dispensasjon for utforing av vegg/etterisolering og oppføring av ny kledning på bolig, Gnr. 103 Bnr. 61, Stranda 14. I samme vedtak avslo kommunen innsetting av vinduer med løse sprosser og aluminiumslister. Tiltakshaver ba den 14.09.2023 om forlenget frist for å komme med utfyllende klage. Kommunen ga ny frist til 15.10.2023. Klage på vedtaket ble mottatt 15.10.2023, og det er denne klagen som behandles her. Utvalget har vært på befaring.

Kommentarer:
Fortidsminneforeningen mener rammeverket ovenfor taler for seg og vi kan ikke se at begrunnelsen gitt av flertallet (6 mot 3 stemmer) i Plan- og miljøutvalget er i samsvar med lovens krav for å gi dispensasjon. Det foreligger ikke en klar overvekt av hensyn som begrunner et unntak fra hovedregelen om forbud mot slik endringer som dette. Begrunnelsene ligger i andre forhold som ikke har med bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra. En dispensasjonssøknad må begrunnes ut fra de forhold som loven er satt til å ivareta, ikke andre forhold som loven eller bestemmelsen ikke har noe forhold til.

Bygget er omfattet av et tydelig vern jf. lokalt rammeverk vist til ovenfor men også sterke regionale mål, hvilket tiltakshaver og kommunen forøvrig er godt kjent med, men ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til. Plan- og miljøutvalgets flertall har lagt vekt på en løsning om utsettelse av utbedringen med hele 26 år, og da at endringene skal gjelde for bestemmelser som da eventuelt gjelder. Flertallet erkjenner altså at man ikke følger opp dagens reguleringsplanbestemmelser som er rammeverket vi og Kommunedirektøren forholder oss til.

Flertallet har her overstyrt klare vernehensyn som nettopp viser forutsigbarhet for endringer. Hensynet som er gitt begrunner på ingen måte en dispensasjon fra så klare verneregler som her. Loftsvinduet på østre gavlsvegg er for eksempel ikke nevnt, det er videre helt feil at vinduene ikke endrer bygningens karakter og det er også feil at man ikke kan oppfylle samme energieffektivitet ved bruk av vinduer som følger rammene. Feil er det også at vinduer som følger kravene i reguleringsplanbestemmelsene ikke kan repareres slik at en ikke trenger å bytte vinduer så hyppig som det begrunnes. 

Dette bruddet på vernereglene vil lett gi grunnlag for at det er enkelt å få dispensasjon i liknende saker i Lillesands mest verdifulle kulturmiljø og uthavner som vi mener har nasjonal verdi. Det uthuler vernereglene fullstendig og medfører manglende respekt for vernehensyn, men også for byggesaksbehandlingen og nødvendigheten rundt å ha en tillatelse til et søknadspliktig tiltak. 

Plan- og miljøutvalget erkjenner at dette og et annet tiltak ble utført uten søknad og at tiltakene er i strid med bevaringsbestemmelsene. De erkjenner også at vedtaket kan medføre presedensvirkning og har vedtatt en midlertidig dispensasjon, som er på hele 26 år, noe som etter vår mening er det samme som å gi full dispensasjon. 

Vi støtter ellers Plan- og miljøutvalgets vurdering av at det er uheldig at lokale håndverkere ikke har kjennskap eller interesse for vernebestemmelsene i tilstrekkelig grad. Dette er allikevel ikke en begrunnelse for å gi dispensasjon, spesielt da det er godt kjent at Ågerøya er et unikt sted med egne bestemmelser.  Skal reguleringsplanbestemmelsene revideres, er det kun for å tydeliggjøre at forvaltningen kan sette krav til håndverks- og arkitektkompetanse. 

TILTAKSHAVERS BEGRUNNELSE MED KOMMENTAR

Tiltakshaver påklaget kommunens vedtak om å ikke tillate dispensasjon for innsetting av vinduer med løse sprosser og aluminiumslister, 15. oktober 2023. I klagen kom en med flere begrunnelser for hvorfor hans klage måtte tas til følge, blant annet:

Likebehandling av like type saker:
Det er ikke usaklig forskjellsbehandling å kreve at tiltak blir omsøkt slik loven krever det. Det er alltid bygningseiers plikt å påse at eventuelle byggetiltak er i tråd med gjeldene lover og regler, herunder gjeldene planer. Videre er har tiltakshaver heller ikke søkt om å få fjerne et loftsvindu på østre gavlsvegg, noe som er åpenbart søknadspliktig.

Økt opplysning og kompetanseheving til huseiere, håndverkere, politikere, saksbehandlere, osv, kan helt sikkert økes, men om det er uansett slik at huseiere har ansvaret og alltid har undersøkelsesplikt uavhengig av hvor mye kompetanse de måtte ha. En rask telefon til kommunens plan- og byggesaksavdeling eller kulturmiljøvernavdelingen i Agder fylkeskommune kunne avklart spørsmål. 

Selv var vi ute på Ågerøya 13. august 2023 for å besøke øyen, snakke med folk og dele ut Fortidsminneforeningens informasjonsbrosjyre om istandsetting av vinduer. Vi var ikke der for å undersøke ulovligheter, men ville raskt sett om situasjonen var så ille innenfor bevaringssonen som en kunne få inntrykk av. Våre observasjoner viste at det innenfor bevaringssonen ikke stod til så ille som tiltakshaver oppgir at det er.

Kommende EU/EØS krav til isolasjon av eksisterende boliger:
Tiltakshaver viser til en nettartikkel fra huseierne.no datert 5. desember 2022, oppdater 15. mars 2023 angående kommende EU/EØS krav til isolasjon av eksisterende boliger. Igjen skyves ansvar over på andre, uten å kjenne til fakta i saken.

Det er riktig at EUs Ministerråd og Europaparlamentet før jul 2023 ble enige om et nytt byggenergidirektiv som ble vedtatt av EUs to lovgivende forsamlinger nå nylig i april 2024. Målet med direktivet er at alle bygninger skal være i energiklasse A innen 2050. Direktivet har allikevel unntak, blant annet unntak for eldre, historiske bygg, uten at dette er tydelig definert. I disse dager jobbes det med hvordan Norge tenker at dette kravet skal implementeres.

Interesseorganisasjoner som Fortidsminneforeningen har gitt tydelige anbefalinger på at alle hus bygget før 1960 må få unntak fra EU-direktivet. Dette baseres på at boliger i Norge fra før 1960 i stor grad er miljøvennlige, bygget for en sirkulær økonomi. De er bygget av kortreiste materialer og kan vedlikeholdes, oppgraderes og repareres uten at det medfører store klimautslipp eller bruk av materialressurser. Disse husene kan enkelt forbedres, med betydelig reduksjon av energibruken.

Aktuelt kulturminne ligger i et svært viktig kulturmiljø som etter vår mening helt klart vil få unntak fra EU-direktivet. 

Uavhengig av EU-direktivet og hvis hovedårsaken til utbytte av vinduer lå i miljø og ENØK tiltak, så er det sjelden grunner til å bytte ut gammelt med nytt. Det er riktig at en stor del av varmetapet fra et hus går gjennom vinduene, men det er en utbredt misoppfatning at den eneste løsningen på dette er å bytte ut opprinnelig vinduer til noen som er nyere og tettere. 

De opprinnelige vinduene er en viktig del av et gammelt hus sin verdi, uttrykk og sjel, og der finnes løsninger. De gamle vinduene holder ofte høy materialkvalitet og kan oftest repareres og restaureres. I tillegg finnes det gode muligheter for å oppgradere de gamle vinduene, slik at en får både energieffektive og vakre vinduer. Les mer i Fortidsminneforeningens informasjonsbrosjyre «Enøk i gamle hus».

Det lages ikke vinduer som tilfredsstiller reguleringskravet:
I tiltakshavers klage punkt 2 sies det at «En kan ikke se ar der produseres koblede vinduer som standard i dag som tilfredsstiller reguleringskravet så fremt en ikke velger koblede vinduer med U-verdi på 2.4 eller høyere. De installerte vinduer på eiendommen isolerer minst 3 til 4 ganger bedre enn tilgjengelig koblet vindusalternativ.». 

Dette er argumenter som ikke holder mål på noe vis. Faktisk har Agder regionen flere produsenter, både i Lillesand, Arendal, Tvedestrand, Bykle og Kristiansand, som er flinke og kan levere vinduer som tilfredsstiller reguleringskravet. 

Koblede vinduer med 1+1 lag glass kan ha en U-verdi på 2.4 - 2.8. Dette er helt lovlig på gamle hus, og man oppnår bra komfort og energiregnstykket, ettersom gamle hus ofte ikke har så stort glassareal i veggen som nye hus. Koblede vinduer som har et isolerglass inne og vanlig koblet vindu ute (kalt 2+1), med gjennomgående sprosser i yre ramme kan ha en U-verdi på 1.0 - 1.4. Disse følger bestemmelsene i planen og vil være mer energieffektive enn vanlige koblede vinduer med 1+1 lag glass, noe som er nesten like godt som kravene for nye hus.

Det er altså ikke noe krav om så god isolasjonsevne i vinduer på gamle hus, men det er altså mulig å få til. På Sørlandet og særlig langs kysten kan det av og til være ikke bare fordeler med for god isolasjonsevne i vinduene, da vinduer kan ende opp å dugge. 

Enda et alternativ er å ha isolerglass med energibelegg som varevindu og beholde de gamle vinduene. Her kan man oppnå krav som tilnærmet tilsvarer helt moderne nye vinduer.

Reguleringskravet sier forøvrig videre ingenting om at det skal brukes linoljekitt i kittfalsen, slik at tiltakshavere har lov til å bruke kunstmaterialer som kitt, noe som har svært lang varighet. 

Det vises til linker ovenfor, men en kan også finne mer informasjon her og fra Bygg og Bevar her.

Oversikt over omfanget og avklaring rundt EU-kravet:
Tiltakshaver ber om at man skaffer en oversikt over omfanget over alle bygg i alle bevaringssoner i hele Lillesand kommune før endelig beslutning om vinduene tas. 

I e-post til Lillesand kommune datert 22. april 2024 uttrykte vi et ønske om at Agder fylkeskommune v/kulturmiljøvernavdelingen skulle inviteres til befaringen 30. april 2024 da tiltakshaver skulle være tilstede og få forklare sin sak. I e-post fra Siren Thorvaldsen datert 23. april 2024 ble vi informert om at: 

Da har vi hatt formøte og satt opp kjøreplan for befaringene i PMU-møtet 30. april. I og med at befaringen i Stranda kun gjelder boligen til tiltakshaver, ikke hele hensynssonen for bevaring, og at kulturminnevernavdelingen allerede har uttalt seg i saken, vil de ikke bli invitert til befaringen. De som får mulighet til å uttale seg på befaringen blir tiltakshaver, saksbehandler og utvalgets medlemmer.

Saken dreier seg altså kun om en enkeltsak i følge utvalgsleder Thorvaldsen. Er det slik at mange andre har gjort tilsvarende tiltak som tiltakshaver, anbefaler vi ulovlighetsoppfølging i disse sakene etterhvert som kommunen blir kjent med de ulike tilfellene. 

Angående likebehandling og  EU-kravet så er dette kommentert ovenfor. Norge har i det klagen er innsendt fortsatt ikke besluttet hvordan kravet skal implementeres, men tiltakshavers hus og denne delen av Ågerøya er av stor historisk verdi slik at det er stor grunn til å tro at kravet ikke vil gjelde her. 

SAMMENDRAG

Kommunen har gode bestemmelser som gir forutsigbarhet for flere ulike interesser. Det er svært overraskende hvis tiltakshaver og andre huseiere som bor på den mest historiske delen av uthavnen Ågerøya ikke er kjent med at stedet er regulert for bevaring og hva reguleringsplanen sier, og at det er søknadsplikt for de fleste tiltak. Like beklagelig og overraskende er det hvis ikke lokale håndverkere er kjent med dette eller ikke har rutiner for å kontrolle plangrunnlaget før de gir prisoverslag.

Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldene planer, og dispensasjoner må ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag.

Stranda 14 i uthavnen Ågerøya ligger innenfor regulert bevaringsområde og hensynssone bevaring H_570 i kommuneplanens arealdel, hvor det skal tas spesielle hensyn. Ikke nok med det, Lillesand og uthavnene har et planverk som setter kommunens bevaringsverdige områder høyt på dagsorden. 

Man har vedtatt at det skal være stort fokus på bevaring av kulturmiljøet, inkludert hvordan vinduer skal være utformet. Slike rammer er svært viktig for at slike unike skatter skal oppretteholde sin autentisitet.

Agder fylkeskommune har i en uttalelse etter befaring datert 8. desember 2022 blant annet uttalt følgende: 

«På befaringen erfarte vi at det er gjort endringer uten søknad som strider mot reguleringsbestemmelsene og reguleringsplanens intensjon.[…] Vinduene er i tillegg skiftet og har løse sprosser og aluminiumslister fremfor gjennomgående sprosser med kiltfals og trelister.»

«[…]. Det ble også vist til at lignende tiltak/endringer er gjort på mange andre byginger i det øvrige kulturmiljøet. […]. Vi må kunne kalle det en ukultur når slike tiltak utføres uten søknad eller informasjon til kommunen. Vår vurdering er at tiltak som strider mot reguleringen og som enkelt kan endres, […], bør reverseres umiddelbart.»

«Vi vil presisere Ågerøya status som regionalt verdifullt kulturmiljø med en uthavnskarakter av nasjonal interesse.» 

I tillegg til dette er det også fjernet et loftsvindu på østre gavlvegg, og satt inn et vippe-loftsvindu på østre gavlvegg som ikke nevnes. Om verneplanens status og innhold overprøves gang etter gang, mener vi i Fortidsminneforeningen at det vil kunne skapes en uønsket presedens som hverken saksbehandlere eller politikerne vil ha mulighet til å stå i mot i fremtiden, selv om man ønsker å følge verneplanen. Ønsker man å ivareta uthavnene, bruke dem i regional markedsføring og å få uthavnene inn på Verdensarvlisten er ikke svaret å svekke bestemmelsene, men åpenbart å øke interessen for gjenbruk, kvalitetsmaterialer, og opplysningsarbeid forøvrig. 

Hvorfor tiltakshaver og lokal håndverker besluttet å sette i gang fasadeendringene uten å søke eller i det minste  kontakte kommunen for bekreftelse er for oss fortsatt uforståelig og veldig trist. Argumentasjon fra tiltakshaver og politisk flertall i Plan- og miljøutvalget har på ingen måte kommet med argumenter som oppfyller kravene for dispensasjon..

En kunne trolig kommet til en god løsning for lenge siden hadde man valgt å kontakte kommunen for råd eller å sette seg inn i enkle regulerinsplanbestemmelser. Istedenfor står vi her vi står i dag hvor interessekonflikt har oppstått, det er beklagelig.

KONKLUSJON

Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Flertallet i Plan- og miljøutvalgets sin begrunnelse oppfyller etter vår vurdering ikke kravene som stilles for å kunne gi dispensasjon. Slik vi ser det er ulempene for dette kulturmiljøet av høy regional verdi og nasjonal interesse betydelig større enn fordelene, og man har her vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet og reguleringsplanbestemmelsene som her skulle vært gitt ekstra hensyn.

Vi støtter derfor opp om Kommunedirektørens innstilling om å avslå søknaden om dispensasjon da man ikke har vist at kravene i pbl. §19-2, er oppfylt. 

Fortidsminneforeningen har derfor ikke annet valg enn å nok en gang påklage saken og vi ber om at Statsforvalteren i Agder omgjør vedtaket om å gi dispensasjon for fasadeendring. 

Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

Kopi:
- Riksantikvaren.
- Agder fylkeskommune, kulturminnevernseksjonen.
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling