Møt Øyvind Mauren, en håndverker med stort hjerte for gamle hus.
Vi møter Øyvind på Vest-Agder museet der han er med på å restaurere årestua fra 1670. Han er en smule skeptisk til å la seg intervjue, men gir etter for mildt press fra lokallagets utsendte. Det er imidlertid ikke vanskelig å se at han trives i disse omgivelsene.
• Fullt navn: Øyvind Mauren.
• Bosted: Mykland i Froland kommune, Agder fylke.
• Yrke: Tømrer med restaurering som hovedfelt.
• Medlem av FMF siden: 2015.
• Telefon: 908 29 942.
• E-post: Klikk her.
Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt.
Mine foreldre laget møbler og annet som vi trengte hjemme, så jeg ble tidlig vant til at man kunne lage ting selv.
“Tradisjonelt håndverk har med søken etter kvalitet å gjøre. Og at tradisjonelle bygninger ofte er mer miljøvennlige. Det er gode hus med høy kvalitet. Gamle hus viser oss hvordan man kan bygge nye, ikke nødvendigvis kopier, men løsningene er gode og miljøvennlige.”
Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp?
Vi hadde sløyd og tegning. Det var favorittfagene. Tegning var vesentlig, jeg fikk tegne hus og det likte jeg.
Når begynte du i yrket ditt og hvorfor valgte du akkurat dette yrket?
Jeg gikk på tømrerlinja på Arendal yrkesskole. Jeg likte å bygge ting og var interessert i gamle hus og arkitektur. Etter yrkesskolen var jeg lærling hos Asle Thorsen på Asdal. Der jobbet jeg også etter at jeg var ferdig med lærlingtiden, jeg var der til sammen 12 år. Det var der jeg begynte å jobbe med rehabilitering. Jeg var også med på div restaureringsprosjekter med Byggmester Helge Paulsen. Etter det startet jeg for meg selv. Jeg har også vært innleid hos Sør Restaurering A/S og tidligere ansatt hos Bøylestad Moen.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
En vanlig arbeidsdag er for meg uvanlig. Jeg kjører hit og dit og holder på med mye forskjellig. Jeg må ofte opp tidlig og starten av dagen kan være grusom. Men så går det gjerne bedre og jeg kommer til hektene underveis. Når tid jeg slutter av for dagen varierer, det kommer an på hvor jeg er og hva jeg holder på med.
Hva liker du best med yrket ditt?
Jeg liker å forske, fundere og forme i tre. Gamle hus inviterer til å forme i tre. Den skulpturelle delen av yrket og trangen til å forme liker jeg. Hvis man ser på byggeskikken fra 1600-tallet og bakover, så ser man at alt er formet. Flatt og firkantet er ikke noe forbilde. Formingen appellerer til høyre hjernehalvdel.
Fortell hva håndverket betyr for deg?
For meg er håndverket er en livsstil, den er tilværelsen min og er nesten blitt en diagnose. Man er til en viss grad fanget i mulighetenes tyranni.
Hvilke kommuner tar du normalt oppdrag i?
Jeg tar på meg oppdrag i kommuner i hele Agder og noen ganger også utenfor fylket vårt. I mange prosjekter jobber jeg sammen med andre håndverkere.
Du har også vært involvert i arbeidet med ny stavkirke i Rysstad, kan du fortelle litt om det?
Jeg var jo med og bygde stavkirkemodellen. Ellers var jeg med på å lete etter stavkirkedeler. Vi fant flere kirkedeler men ikke så mye stavkirkedeler. Vi fikk studere ei meget interessant dør. Den var kjent fra før av, men vi fikk gjort undersøkelser som sannsynliggjør at den stammer fra ei stavkirke. Dette er trolig døra som hører til Hylestadportalen og den er fortsatt i bruk. Den har påvist årringer fra 1000-tallet, men har flere og er nok fra 1100-tallet. Vi fant ingen ukjente stavkirkedeler, men det arbeides videre med dette.
Hvorfor bør folk benytte seg av faget du driver med?
Det tradisjonelle håndverket har med søken etter kvalitet å gjøre. Og at tradisjonelle bygninger ofte er mer miljøvennlige. De er gode hus med høy kvalitet. Gamle hus viser oss hvordan man kan bygge nye, ikke nødvendigvis kopier, men løsningene er gode og miljøvennlige.
Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget?
Det finnes massevis av hus og dermed massevis av arbeid. Hus står jo ute og er utsatt for vær og vind, de vil bli slitt og gå i stykker og vil trenge reparasjon.
Tror du faget ditt vil overleve de neste 50 årene og hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Alt går i bølger, hver tid har sin definisjon av et fag. Men man har jo vært interessert i å ta vare på gamle hus i 200 år, så jeg regner med at det kan være aktuelt om 50 år også. Det ligger et potensiale i det som til enhver tid er nyttig. Potensialet ligger i løsningene og det bærekraftige i disse. Jeg er mer bekymret for om det finnes nok kvalitetstømmer om 50 år og om det derfor vil være mulig å bruke samme metoder da.
Hva er du mest stolt av i din yrkeskarriere?
Jeg er veldig glad for alt jeg har fått lov til å være med på. Istandsettingen av Haugeburet f.eks. var interessant. Og årestua som vi nå holder på med her på museet. Jeg liker å bli kjent med bygningskultur over tid og rom, det er interessant å kunne forske og fundere over dette. Man må ofte plukke ting helt fra hverandre for å forstå bygningen helt og fullt og dermed hva som er galt når man skal reparere. Det er det ofte ikke ressurser til. Her ligger mye frustrasjon, man må stadig inngå kompromisser der man må ta hensyn til tømmerkvalitet, tid og penger.
Har du noen hjertesaker innen tradisjonshåndverket du ønsker å dele med andre?
Min hjertesak må bli forming. Det å kunne se det vakre i et hus og være villig til å gjøre det vakkert igjen, i små og store detaljer. Har et hus vært vakkert en gang, er det godt å kunne gi det sin storhet tilbake.
“Vi hadde sløyd og tegning. Det var favorittfagene. Tegning var vesentlig, jeg fikk tegne hus og det likte jeg. ”
Tror du Fortidsminneforeningen kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Ja, Fortidsminneforeningen har fra første stund vært opptatt av å gjøre folk oppmerksomme på byggeskikk og bygningsdetaljer. Slik er det jo fremdeles og det er fint. Fortidsminneforeningen arrangerer også kurs, noe som er nyttig for å øke kompetansen både hos håndverkere og huseiere.
Har du noen saker som angår bygnings- og kulturarven vår i gamle Aust-Agder som bekymrer deg eller gleder deg?
Jeg bekymrer meg over vær og vind. Klimaendringene gjør været varmere og våtere, det gjør at bygninger råtner lettere. Sopp, råte og insekter er en utfordring.
En positiv ting i vårt område, er at det finnes mange nye, unge håndverkere som er flinke. Det er hyggelig.
Hva er dine forventninger og ønsker i fra oss i Fortidsminneforeningen sentralt og lokalt i de kommende årene fremover?
Det kan jo være et ønske fra oss som ikke er på sosiale medier, at annonseringen for arrangementer blir synlig for oss også. Og at flest mulig arrangementer er på søndager.
Vi takker for intervjuet og lover at vi skal prøve å etterkomme ønskene. Tradisjonshåndverket har en fantastisk ambassadør i Øyvind, vi er stolte av å ha en så anerkjent håndverker i vårt område.
