Fasadeendring uten tillatelse må påklages for tredje gang - Strandgata 10, Lillesand.
For tredje gang er Fortidsminneforeningen tvunget til å påklage fasadeendring utført uten tillatelse i Strandgata 10 i Lillesand sentrum, siden det ikke følger lokalt planverk og nasjonale faglige råd. Les hele klagen her:
Det vises til administrativt vedtak i Lillesand kommune sin sak 25/969-4 datert 13. juni 2025 og klagefrist 4. juli 2025. Det vises videre til e-post av 3. juli 2025 hvor vi påklaget vedtaket med informasjon om at utfyllende begrunnelse ettersendes, og det vises til en lengre sakshistorikk som redegjøres for under.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi jobber gjennom frivilligheten. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning og å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturmiljøvernpolitikken i Norge.
Konklusjon:
Tiltaket ligger i et kulturmiljø av nasjonal interesse og regulert for bevaring og hensynssone bevaring i kommuneplanens arealdel, med gode og tydelige bestemmelser. Vi mener dispensasjonsvedtaket for de aktuelle fasadeendringene allerede er endelig behandlet etter at Statsforvalteren 29. januar 2025 omgjorde kommunens forrige dispensasjonsvedtak. I dette vedtaket mener vi at alle forhold som ble utført uten tillatelse våren 2022 ble drøftet og behandlet, dette gjelder kledning, vinduer og dør inkl. tram. Kommunen oversendt alle uttalelser fra Agder fylkeskommune våren 2022 til Statsforvalteren ifm forrige klagebehandling hos, og i deres vedtak syntes de å ha vektlagt fylkeskommunens uttalelse av 2. april 2022 der fylket sterkt frarådet fasadeendringene. I ny søknad i denne runden brukes den samme dokumentasjon og faglige uttalelser som ved forrige klagebehandling. Det eneste nye er at kulturmiljøverner Else «Sprossa» Rønnevig har kommet med innspill og bidratt med at opprinnelig dør kan komme tilbake, men som hun selv sier i e-post til oss nylig så har hun ikke fått med seg tiltakshaver på å få utført tiltaket jf. lokalt planverk og nasjonale faglige råd for Lillesand sentrum, og at hun mener derfor at det er riktig at dispensasjonsvedtaket påklages. Det er positivt at opprinnelig dør kan komme tilbake, men det gir absolutt ingen mening at den kun får en funksjon som kulisse uten en reell funksjon. Skal man nå ikke lengre forholde seg til Statsforvalterens vedtak av 29. januar 2025 der alle av fylkeskommunens uttalelser våren 2022 allerede synes drøftet og vurdert, er det helt nødvendig at Agder fylkeskommune kommer med en ny uttalelse der de utdyper hva de mener om tiltaket jf. lokalt planverk og nasjonale faglige råd for Lillesand sentrum. Slik vi ser det er dispensasjonsvilkårene heller ikke denne gangen på noe vis oppfylt og vi har derfor ikke annet valg enn å påklage dispensasjonsvedtaket på nytt og vi ber om at Statsforvalteren omgjør kommunens vedtak.
SAMMENDRAG
Strandgata 10 ligger midt i kjernen av Lillesand sentrum, et kulturmiljø av nasjonal interesse. Rammeverket på alle plan er tydelig og gir forutsigbarhet for kulturmiljøverdiene, samtidig som at det gir rom for tilpasninger som vil sikre flere interesser slik som blant annet universell utforming og ulike typer bruksformål.
Tiltakshaver er selv ansvarlig for situasjonen som har oppstått, de har stor kjennskap til det lokale planverket, men har allikevel valgt å gjennomføre en fasadeendring uten tillatelse og uten at endringene er i tråd med lokale bestemmelser, nasjonale faglige råd eller innspill fra Agder fylkeskommune.
Dette er den tredje klagen fra Fortidsminneforeningen rundt denne fasadeendringen og vi er skuffet over at saken forsetter uten vilje nok til å følge opp planverket. Statsforvalteren i Agder stadfestet i sitt vedtak av 29. januar 2025 blant annet at:
«Fasadeendringen vil etter Statsforvalterens vurdering gi et uttrykk som ikke harmonerer med stedlig historisk byggestil»,
«Bestemmelsen i reguleringsplanen som det søkes dispensasjon fra skal ivareta kulturmiljøet på en måte som gjør at bygningene og detaljene forblir så autentiske som mulig.»,
«Den klare hovedregelen er at planer skal følges inntil de oppheves eller endres, og vi mener dette særlig gjør seg gjeldende i dette området.»
Statsforvalteren var i vedtaket kjent med alle uttalelser fra Agder fylkeskommune våren 2022 og de synes å vektlegge fylkeskommunens uttalelse fra 2. april 2022 hvor fagavdelingen sterkt fraråder at tiltaket godkjennes. De viser i vedtaket videre til Fortidsminneforeningens anførsler i klagen rundt hvilke fasadeendringer det snakkes om, noe som etter vår mening underbygger at flere forhold i denne tredje klagen allerede er drøftet og vurdert:
Store deler av den lavere fasaden er byttet ut med nytt panel, og det er uvisst om den som er fjernet var skadet.
Alle vinduene i første etasje mot gateplan er byttet ut, og ingen av de nye har opprinnelig utseende.
Alle dører i første etasje er tatt ut, og en dør er byttet ut med vindu i stedet. Særlig hoveddøren er ikke tilpasset opprinnelig dør.
Trapp på fasadens sørvestlige side er fjernet.
Da denne klagen ble behandlet var også Lillesand kommune og alle andre kjent med Agder fylkeskommune sine uttalelser fra 11. mai 2022 der de forsøkte å løse konflikten, uten at tiltakshaver fulgte opp dette, og hvor en nå over tre år senere fortsatt har et tiltak utført uten tillatelse.
Hvorfor Kommunedirektøren i Lillesand kommune nå plutselig snur og viser til fylkeskommunens uttalelse fra 11. mai 2022 som et slags alibi for å gi dispensasjon overrasker oss, siden Statsforvalteren som nevnt i sitt vedtak av 29. januar 2025 allerede har vært kjent med alle av Agder fylkeskommune sine uttalelser i saken, der de synes å ha vektlagt fylkeskommunens uttalelse fra 2. april 2025 sammen med flere andre elementer slik som hva lokalt planverk sier.
Saken har siden Statsforvalterens siste vedtak ikke endret seg betydelig, annet enn at tiltakshaver nå ønsker å sett inn opprinnelig dør i sørvest. Dette er et positivt steg i riktig retning, men det er på ingen måte godt nok og det gir ingen mening at døren kun skal være en «rekvisitt» uten for eksempel en dørtram eller en praktisk funksjon jf. kommunens dispensasjonsvedtak datert 13. juni 2025 .
Siden vedtaket ikke har fått en ny kulturmiljøfaglig uttalelse fra Agder fylkeskommune, bruker vedtaket slik vi ser det den høyt respekterte kulturmiljøverneren Else «Sprossa» Rønnevig som faglig alibi. Det er riktig at Rønnevig har vært i dialog med en av tiltakshaverne (byggmester Richard Modalen), og vi hadde lenge håpet at dialogen mellom dem ville sikret at man unngikk denne tredje klagen. Dessverre viste det seg at denne dialogen ikke førte frem og det er derfor på ingen måte riktig at hun har gått god for tiltaket slik det nå er vedtatt. Vedlagt uttalelse i e-post datert 4. juli 2025 fra Rønnevig viser faktisk det motsatte og at hun ikke har nådd igjennom med sitt ønskede mål om å sikre økt forståelse og kunnskap hos tiltakshaver, slik at tiltaket ville blitt i samsvar med kommunens planverk og nasjonale faglige råd.
Kommunedirektøren misforstår slik vi ser Agder fylkeskommune sitt forsøk på å løse en interessekonflikt i sin uttalelse fra 11. mai 2022 der de blant annet sier «kan akseptere» dør uten tram. Det hele synes å bli tatt ut av kontekst og det overrasker oss sterkt at kommunen, som er så privilegerte å inneha et kulturmiljø av nasjonal interesse, synes at «kan akseptere» er godt nok, istedenfor å følge opp 1) kommunens eget planverk sist revidert for under fire år (13. oktober 2020) siden, og 2) hva fylkeskommunen faktisk sier og ønsker i sin uttalelse av 2. april 2022. Vi stiller oss sterkt tvilende til at fylkeskommunens fagavdeling ønsker at tiltaket skal bryte med lokalt planverk og nasjonale faglige råd.
Skal man ikke lengre forholde seg til Statsforvalterens vedtak av 29. januar 2025 der alle av fylkeskommunens uttalelser våren 2022 var oversendt og må antas har vært drøftet og vurdert, er det helt nødvendig at Agder fylkeskommune kommer med en ny uttalelse der de utdyper hva de mener om tiltaket jf. lokalt planverk og nasjonale faglige råd for Lillesand sentrum.
Fortidsminneforeningen er derfor uenige med Kommunedirektøren i at dispensasjonsvilkårene i pbl §19-2 er oppfylt. Det foreligger ikke en klar overvekt av hensyn som begrunner et unntak fra hovedregelen om forbud mot slike endringer som det her er søkt dispensasjon fra.
Begrunnelsene med en dør som rekvisitt uten funksjonell betydning er totalt ødeleggende for intensjonene med områdeplanens bestemmelser. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som tilsier at en dørtram og reell bruk (ved behov) ikke er mulig.
Begrunnelsen om at vinduene er tilpasset bygningens stil og periode stemmer er etter vår mening ikke riktige, blant annet fordi foto fra 1874 (opprinnelig fasade) viser seks-ruta vinduer med tykkere sprosser, ikke fire-ruta vinduer med smale sprosser som ble satt inn i 2022 uten tillatelse.
I formingsveilederens side 22 står det blant annet «Det nye vinduet må ha samme størrelse og konstruksjon som det opprinnelige og med samme antall rammer og sprosser». Hvorfor alle disse bygningsdetaljene sammen er viktige vil man for utrente øyne se når opprinnelig dør settes inn. Vi mener videre at det ikke er urimelig at en må kunne ha visse forventninger til detaljkvaliteter for et kulturmiljø av nasjonal interesse der lokalt planverk i tillegg beskriver detaljert hva som kreves.
Vedtaket har slik vi ser det overstyrt klare vernehensyn som nettopp viser forutsigbarhet for endringer. Det er ikke riktig at en dør eller vinduer fra byggets opprinnelse eller de tidligste foto fra 1874 bryter med aktivitetskravet. Å gjeninnsette en dør kun som en rekvisitt, uten noen praktisk funksjon i bygningens endrede bruk, virker mot sin hensikt. Det gjør at bevaringsarbeidet fremstår ulogisk, unødvendig og i strid med intensjonene om bevaring gjennom faktisk bruk. At man ikke følger lokal byggeskikk og håndverkstradisjoner medfører at en viktig immateriell kulturarv dør ut og muligheten for å følge planverket i fremtiden vanskeliggjøres og til slutt umuliggjøres.
Dette bruddet på vernereglene hvor man tydelig sier at ved eventuelle endringer så skal det tilbakeføres til «opprinnelig», vil lett gi grunnlag for at det i fremtiden blir enklere å få dispensasjon i liknende saker i Lillesands mest særegne kulturmiljø av nasjonal interesse. Det uthuler vernereglene fullstendig og medfører manglende respekt og forståelse for vernehensyn, men også for byggesaksbehandling og nødvendigheten av å ha en tillatelse til et søknadspliktig tiltak.
Etter loven skal fordelene med tiltak være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Slik vi ser det er ulempene for de viktige kulturmiljøverdiene i området her betydelig større enn fordelene, og man har her vesentlig tilsidesatt hensynet til kulturmiljøet av nasjonal interesse som her skulle vært gitt ekstra hensyn. Dispensasjonsbestemmelsen er for øvrig en snever unntaksregel som kun gir adgang til å fravike gjeldene planer og bestemmelser dersom strenge vilkår er oppfylt.
Statsforvalteren har allerede vurdert alle av fylkeskommunens faglige vurderinger og vi kan derfor ikke se at de strenge vilkårene for dispensasjon med en klar overvekt av hensyn som begrunner at dispensasjon er oppfylt, det er derfor enkelt, men trist, at vi nå for tredje gang må be Statsforvalteren om å behandle og omgjøre denne saken.
For enklere gjennomgang har vi nedenfor delt opp vår klage i «Sakshistorikk», «Kulturminnet», og «Rammeverket». Det vises også til våre to tidligere klager datert 30. november 2022 og 19. februar 2024, samt Statsforvalteren to tidligere vedtak datert 21. desember 2023 og 29. januar 2025 i saken.
SAKSHISTORIKK
Saksgangen har vært lang slik at vi her forsøker å lage en tidslinje som vi håper forenkler forståelsen for alvorligheten i saken:
7. februar 2022: Tiltakshaver søker om fasadeendring, sak 21/2104. Søknaden omhandlet tilbygg og mønehøyde for utbygget mot sjøen, ikke et ord om fasaden mot gateplan, annet enn at nye tegninger viste fasadeendringene. Vi oppfatter søknaden slik at kun svært observante saksbehandlere med god lokalkunnskap ville fått med seg disse viktige detaljene.
I sitt brev av 7. februar 2022 viste tiltakshaver og arkitekt Jan Lindeberg MNAL til kommunens «Formingsveileder». De må derfor åpenbart være godt kjente med veilederen og at områdeplanen for Lillesand sentrum tydelig sier at «Alle tiltak skal utformes i samsvar med Lillesand kommunes formingsveileder».28. februar 2022: Fortidsminneforeningen blir kjent med saken da det ble observert større arbeid på fasaden mot gateplan i Strandgata 10. Vi varslet Lillesand kommune samme dag for å høre om tiltakets status. Samme dag foretok Lillesand kommune en befaring på stedet.
1. mars 2022: Lillesand kommune ber om en redegjørelse fra tiltakshaver, samtidig som at de tydeliggjorde at tiltaket fortsatt ikke var godkjent.
2. mars 2022: Tiltakshaver v/Esben Gundersen sender et brev til Lillesand kommune med en redegjørelse for omsøkt tiltak gjennomført uten tillatelse. Her bekreftet de at de ikke har fått svar på søknaden, men at de allikevel vurderte endringene til så lite kontroversielle og kun til det bedre. Gundersen viste videre til at de har en arkitekt som har arbeidet i Lillesand i femti år, og at han har lang erfaring med denne typen prosjekter.
De viste videre til at det gjennom tidene har skjedd ulike endringer av fasaden, før de avsluttet med at de håper at redegjørelsen er tilstrekkelig og at de ser frem til godkjent søknad. Ingen ydmykhet og beklagelse å lese. Etter dette skjedde det ikke mye, annet enn at arbeidet med fasadeendringen fortsetter - fortsatt uten tillatelse.15. mars 2022: Vi varsler Lillesand kommune om at arbeidet med fasadeendringer fortsetter. Vi mottar svar fra Lillesand kommune dagen etter hvor de sier at de skal se på saken og at det er kjent at tiltakshaver har gjort fasadeendringene uten å inneha tillatelse. Kommunen hadde videre sendt saken på høring til Agder fylkeskommune for uttalelse.
21. mars 2022: Vi sender kommunen ny e-post hvor vi vedlegger oppdaterte foto som viste at arbeidet med fasadeendringene var kommet enda lengre - fortsatt uten tillatelse. Vi varsler nok en gang om at vi ikke kan se at rammeverket tillater fasadeendringene slik det er utført.
2. april 2022: Agder fylkeskommune v/Kulturminnevern og kulturturisme avgir høringssvar. Deres konklusjon var at: «Vi vurderer at endringene av bygningens hovedfasade mot Strandgata kommer i konflikt med de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdiene som reguleringsplanen har til hensikt å ivareta, og vil måtte sterkt fraråde at fasadeendringen godkjennes som den fremstår.»
19. april 2022: Vi blir kjent med gjennom media at tiltakshaver har søkt (Sak 22/1028) om rampe og skilt i Storgata 10. Tiltaket med rampe ble gjennomført noen uker senere, også uten tillatelse. Saken er per 13. februar 2024 fortsatt ikke ferdigstilt, trolig på grunn av ønsket om en avklaring i fasadeendringssaken først.
11. mai 2022: Agder fylkeskommune v/Kulturminnevern og kulturturisme holder befaring med tiltakshaver. I e-post av 11. mai 2022 kom det frem at det vises til opprinnelig uttalelse fra april hvor de har anbefalt å bearbeide forslaget på fasaden, men at man har sett på alternative løsninger. Ingen av disse løsningene har senere blitt godkjent eller gjennomført, og tiltakshaver beslutter på egenhånd - uten tillatelse, å fortsette å gjennomføre sin egen fasadeendring.
25. mai 2022: Mot slutten av mai 2022 hadde tiltakshaver gjennomført hele fasadeendringen - fortsatt uten tillatelse. Den 25. mai 2022 sendte tiltakshaver inn søknad om midlertidig brukstillatelse av Strandgata 10. Samtidig sendte vi kommunen henvendelser i slutten av mai/begynnelsen av juni med spørsmål om status i saken, uten å få svar.
3. juni 2022: Uten at Fortidsminneforeningen blir kjent med dette gir Lillesand kommune tiltakshaver midlertidig brukstillatelse (Sak 453/22) for hele tiltaket gitt rammetillatelsen jf. Plan- og bygningsloven §21-10. Det stod i vedtaket at midlertidig brukstillatelse ikke gjelder omsøkt tiltak, journalført 8. februar 2022. Inngangspartiet (inkludert døren) som er en del av fasaden har vært i bruk siden 3. juni 2022 da kafeen i Strandgata 10 åpnet, og fasaden er fortsatt i bruk.
7. juni 2022: Siden vi ikke er kjent med gitt midlertidig tillatelse sender vi Lillesand kommune en e-post hvor vi ber om at det ikke gis brukstillatelse eller midlertidig brukstillatelse til bygget jf. Plan- og bygningsloven §21-10 (Sluttkontroll og ferdigstillelse) før saken rundt fasadeendring er avklart. Vi viste nok en gang til kommunens egne rammer og faren for fremtidig presedens om tiltak som tiltakshaver har gjennomført uten tillatelse får gå forbi uten reaksjoner. Vi fikk aldri svar på denne henvendelsen.
1. juli 2022: Tiltakshaver søker om dispensasjon fra områdeplan for sentrum i Lillesand, for oppføring av søppelbod og endring av fasade.
24. september 2022: Lillesand kommune avslår tiltakshavers søknad om dispensasjon for fasadeendring på fasaden mot Strandgata og søppelboden. Kommunedirektøren begrunner vedtaket med at kravene bak dispensasjonen var ikke oppfylt.
17. oktober 2022: Tiltakshaver påklager vedtaket fra 24. september 2022. De påberoper saksbehandlingsfeil hos Lillesand kommune. Saken sendes til politisk behandling.
1. november 2022: Kommunedirektøren foreslår å ikke ta klagen fra tiltakshaver til følge og opprettholder administrasjonens vedtak. Klagen har ikke tilført eller belyst saken med nye forhold som kunne gi grunnlag for å endre vedtak av 24. september 2022 for fasadeendring mot Strandgaten og oppføring av søppelbod.
15. november 2022: Plan- og miljøutvalg holder befaring sammen med tiltakshaver og tar i sak (PMU - 117/22) klagen fra tiltakshaver til følge med 6 mot 2 stemmer. Ingen representanter for kulturmiljøinteressene synes å ha fått muligheten til å være tilstede under befaringen.
30. november 2022: Fortidsminneforeningen påklager vedtaket til Plan- og miljøutvalget.
7. mars 2023: Kommunedirektøren foreslår å ta klagen vår til følge og oppheve sitt eget vedtak fattet den 15. november 2022. De vurderer at vår klage har tilført og belyst saken med nye forhold som gir grunnlag for å endre vedtaket som er påklaget.
21. mars 2023: Plan- og miljøutvalget behandler (sak PMU - 029/23) vår klage. Med 7 mot 2 stemmer tas klagen ikke til følge, saken sendes Statsforvalteren i Agder.
21. desember 2023: Statsforvalteren i Agder (sak 2022/5281) kommer med sitt vedtak etter vår klage datert 30. november 2022. Statsforvalteren tar klagen til følge og opphever kommunens vedtak. Statsforvalteren opplyser at saken er mangelfullt behandlet, noe som utgjør en saksbehandlingsfeil som det ikke kan utelukkes at har virket inn på sakens utfall. Vedtaket må derfor anses ugyldig. De tar derfor ikke stilling til klagens øvrige anførsler.
8. januar 2024: Lillesand kommune opplyser at idet Statsforvalteren opphevet Plan- og miljøutvalgets vedtak, vil dispensasjonssaken behandles på nytt i møte 23. januar 2024.
I saksforberedelsen fra Kommunedirektøren foreslås at man politisk avslår søknaden om dispensasjon for fasadeendring mot Strandgaten. Tiltakshaver har ikke vist at kravene i pbl. §19-2 for at kommunen kan gi dispensasjon er oppfylt. I saksfremlegget er man kjent med alle faglige uttalelser fra Agder fylkeskommune våren 2022.23. januar 2024: Plan- og miljøutvalget behandler (sak PMU - 011/24) søknad om dispensasjon på ny. Med 5 mot 4 stemmer gis tiltakshaver dispensasjon. Mindretallet anker saken til Bystyret.
31. januar 2024: Bystyret behandler (sak BS - 025/24) mindretallsanke i Plan- og miljøutvalget og søknad om dispensasjon på ny. Med 19 mot 8 stemmer gis tiltakshaver dispensasjon. Deres vedtak med begrunnelse gjengis lengre nede.
18. februar 2024: Da universell utforming fikk så stort fokus i Bystyrets behandling, kontaktet vi Agder fylkeskommune. De skriver i et svar til Fortidsminneforeningen blant annet følgende: "Tiltakshaver har ikke lever noen undersøkelse om det er mulig å beholde trapp og ha rampe.»
19. februar 2024: Fortidsminneforeningen påklager vedtaket fra Bystyret i Lillesand kommune til Statsforvalteren i Agder.
29. januar 2025: Statsforvalteren i Agder omgjør kommunens vedtak og det gis ikke dispensasjon fra §8.1.5 i reguleringsplanen for fasadeendring. Klagen tas til følge. I vedtaket er man kjent med alle faglige uttalelser fra Agder fylkeskommune våren 2022.
4. april 2025: Tiltakshaver søker på ny om dispensasjon. Det søkes om dispensasjon for fasadeendring av første etasje mot Strandgata 10. Fasaden er endret uten godkjenning. Endringer som er utført er blant annet endring av vinduer, samt fjerning av dør som har vært vurdert som viktig i vernesammenheng. Det søkes nå om at dør som ble fjernet settes tilbake, men at øvrige deler av fasaden opprettholdes som utført ulovlig.
12. juni 2025: Tiltakshaver supplerer søknaden.
13. juni 2025: Lillesand kommune gir dispensasjon i vedtak 25/969-4.
3. juli 2025: Fortidsminneforeningen påklager for tredje gang dispensasjonsvedtaket.
KULTURMINNET
Strandgata 10 i Lillesand kommune ligger sentralt i Lillesand sentrum, innenfor kommunens hensynssone bevaring H_570 og Riksantikvarens område for Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Der finnes gode og tydelige rammer innenfor dette området.
Det eldste fotoet som vi har funnet av dagens bygg/fasade i Storgata 10 er fra ca. 1874 og må sies å være det opprinnelige utseendet:
RAMMEVERKET
Strandgata 10 i Lillesand ligger innenfor område hensynssone bevaring (H_570) og innenfor Riksantikvarens Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse.
Kommuneplan (Samfunnsdel):
I Lillesand kommune sin kommuneplan 2018-2030 (samfunnsdel) sier kommunen blant annet:
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Kommuneplanen skal gi retninger for hvordan vi som kommune skal møte framtidas utfordringer. Kommuneplanen sier noe om hvordan vi ønsker at Lillesand skal utvikle seg som lokalsamfunn,…
Et av kommuneplanens tre satsingsområder i fokus er:
Identitet og bærekraftig utvikling:
Vi ønsker å sette søkelyset på og forsterke Lillesands identitet; det historiske bysentrum, kysten, Blindleia, uthavnene og omkringliggende heier. Ved å videreutvikle Lillesand som bysentrum og ta vare på kommunens unike kvaliteter skaper vi grunnlag for videre vekst, stolthet og tilhørighet til egen kommune.
Visjonen og verdier for kommuneplanen er «Unik, trygg og skapende». Unik beskrives som «Kultur og identitet kommer til uttrykk gjennom innbyggerne og kommunens historiske miljø, natur og kysthistorie».
De overordnede prinsipper og strategier for arealplanlegging i Lillesand kommune sier blant annet:
Punkt 8: Bevare historiske sentra samtidig som det tilrettelegges for vekst.
Punkt 15: Ivareta kulturminner.
Kommuneplan (Arealdel):
I Lillesand kommune sin kommuneplan 2018-2030 (arealdel) ligger Strandgata 10 innenfor område hensynssone bevaring (H_570). Eiendommen ligger også innenfor Riksantikvarens NB!-område.
For bestemmelser til kommuneplanen for Lillesand 2018-2030 § 2-13 Miljøkvaliteter og bevaring mv. (Pbl §11-9 nr. 6 og 7) står det i punkt 4 - Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø følgende i punkt a):
For bevaringsverdige bygninger som inngår i verneplan (bl.a. sentrum, uthavner) gjelder vernebestemmelsene i den enkelte verneplan.
I kommuneplanen for Lillesand 2018-203 under «Retningslinjer til kommuneplanens arealdel» og «Retningslinjer til angitte hensynssone etter §11-8 c)» står det i punkt R1-5 - Hensynssone for bevaring av kulturmiljø (H570) blant annet følgende:
Innenfor de fleste av disse hensynssonene gjelder egne verneplaner (reguleringsplaner med formål bevaring) som skal legges til grunn for alle tiltak. Formålet er å ivareta områdenes historiske særpreg.
Sonenummer 1 - Navn: Lillesand sentrum øst - Planstatus: Verneplan sentrum
Sonenummer 2 - Navn: Lillesand sentrum vest - Planstatus: Verneplan sentrum
Verneplan sentrum:
I bestemmelser for områderegulering for Lillesand sentrum (Verneplan sentrum) sist revidert 11. mars 2020 punkt 8 sies det noe om hensynssoner.
I punkt 1.3 Generelle bestemmelser - Formingsveileder for Lillesand sentrum står blant annet følgende:
Det er utarbeidet en formingsveileder for Lillesand sentrum. Denne gis virkning der bestemmelsene viser til denne. Innenfor hensynssone bevaring gjelder denne fullt ut.
I punkt 8.1 Hensynsone bevaring av bygninger/bygningsmiljøer og andre kulturminner (H570) (pbl § 11-8 c) står følgende:
Alle tiltak i hensynssone skal gjennomføres i henhold til Lillesand kommunes formingsveileder for Lillesand sentrum. Hensynssonene må sees i sammenheng med temakart for Sandsbekken, temakart for smau og snarveier og temakart for grønnstruktur.
I punkt 8.1.5 Riving, restaurering og utskifting av bygningsdeler står følgende:
Eksisterende bebyggelse tillates ikke revet. Hele miljøet innenfor hensynssonene skal bevares.
Hovedbygningen skal beholde sin ytre form, materialbruk og bygningsdetaljer. Interiør kan tilpasses ny bruk. Ved utvendig vedlikehold og eventuelle utskiftning av bygningsdeler som vinduer, dører, listverk og liknende skal en ta vare på originale materialer, og for øvrig søke å tilbakeføre til tidligere dokumentert tilstand.
Ved restaurering og/eller reparasjon av eksteriøret skal eksisterende/opprinnelige materialer og elementer som vinduer, dører, lister, utsmykning m.m bevares ved at det opprinnelige eller karakteristiske uttrykket med hensyn til utforming, materialbruk, farger og utførelse skal bevares. Bebyggelsen tillates bare ombygd eller utbedret under forutsetning av at eksteriøret beholdes uendret eller føres tilbake til dokumentert tidligere utseende.
Formingsveileder:
I formingsveilederen for Lillesand sentrum gis det tydelige rammer for tiltak innenfor vernesonen i Lillesand sentrum.
Innen reguleringsplanen for sentrum er alle bygningsmessige endringer søknadspliktige. Dette gjelder også i forbindelse med nødvendige reparasjons- og vedlikeholdsarbeider. Bebyggelsen skal beholde eller gis en utforming som harmonerer med den opprinnelige bebyggelsens særtrekk. I noen tilfeller der hus gjennom tidene er ombygget og endret, kan det være forsvarlig å tilbakeføre hele eller deler av bygningen til tidligere utseende. Bebyggelsen i Lillesand består av hus fra ulike tidsperioder. Hver periode har sine særtrekk. Det er viktig å ta vare på disse særtrekkene. Bebyggelsen viser en historie. Den viser hvordan byen har vokst og utviklet seg gjennom tidene.
Noen av retningslinjene som er gitt i Formingsveilederen:
Utvendig panel/Kledning:
Ved utbedring av ytterkledning skal mest mulig av det eksisterende panelet bevares. Bare bord eller deler av bord som er ødelagt av råte eller skade på annen måte, skal skiftes ut.
Ved nødvendig utskiftning av utvendig kledning skal samme type kledning og materialkvalitet som den opprinnelige benyttes. Nytt panel skal ha samme materialkvalitet som det gamle, det vil si trevirke med stor andel kjerneved. Uhøvlet virke skal unngås på bygninger eldre enn 1970.
Fortidsminneforeningens kommentar ifm fasadeendringen utført uten tillatelse: Store deler av den lavere fasaden har blitt byttet ut med nytt panel. Vi har ikke kjennskap til om materialene som ble fjernet var skadet, men en håndverker med kompetanse innenfor antikvarisk arbeid ville normalt ikke skiftet ut alt. Det er uklart om nytt panel har stor andel kjerneved og hvem som har levert panelet.
Vinduer og utvendig belastning:
Opprinnelige vinduer skal forsøkes reparert.
Det nye vinduet må ha samme størrelse og konstruksjon som det opprinnelige og med samme antall rammer og sprosser.
Vinduet skal kunne åpnes på den samme måten som det opprinnelige, med tilsvarende type hengsler.
Post, losholt og sprosser skal være gjennomgående.
Ved utskiftning til nye vinduer kan det benyttes koblede vinduer, hvor innvendig glassramme er hengslet på utvendig rammen. Vindu skal ha gjennomgående sprosser med kittfals.
Fortidsminneforeningens kommentar ifm fasadeendringen utført uten tillatelse: Man har byttet ut alle vinduer i første etasjen mot gateplan. Ingen av de nye som er satt inn har opprinnelig utseende (se foto).
Ytterdører:
Opprinnelige dører skal forsøkes reparert.
Dersom det skal settes inn ny ytterdør, skal den nye døren ha samme kvalitet og materialbruk som opprinnelige dør. Det samme gjelder for utskiftning av originale beslag, portal og omramming.
Døren skal også ha samme størrelse og proporsjoner.
Hengsler skal være av metall og tilhøre bygningens tidsalder.
Dersom det skal settes inn ny dør, kan det åpnes for andre løsninger enn kopiering av opprinnelig dør hvis ny dør har en detaljering som kler bygningen og materialbruken er av god kvalitet.
Fortidsminneforeningens kommentar ifm fasadeendringen utført uten tillatelse: Man har tatt ut alle dører i første etasjen, hvorav en er byttet ut med et nytt vindu istedenfor. Der det satt inn nye dører så er spesielt hoveddøren ikke tilpasset opprinnelig dør. Det er ikke kjent hva som har skjedd med dørene som ble tatt ut, om de er lagret et sted eller kastet.
Trapper, gjerder og terrasser:
Dersom trappen må utbedres eller skiftes ut skal den tilbakeføres slik den var opprinnelig.
Kommentar ifm fasadeendring utført uten tillatelse: Man har fjernet trapp på fasadens sørvestlige side.
Nasjonalt - Riksantikvaren:
Riksantikvaren gir blant annet følgende anbefalinger til forvaltningen for område «Lillesand sentrum (K32) , Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse»:
Objektnivå:
Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt skal de rekonstrueres etter historiske forbilder.
Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg.
Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.
Beste hilsen,
Styret i Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder
Kopi:
- Riksantikvaren.
- Agder fylkeskommune, kulturminnevernseksjonen.
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling.
