Intervju med en tradisjonshåndverker - Møt Kristian Taxerås.
I Agder har vi mange dyktige tradisjonshåndverkere, og de favner mange ulike og spennende fag. En av dem er Kristian Taxerås på Vegårshei. Taxerås har mange jern i ilden. Ved siden av å være ansatt i full jobb som maskiningeniør, driver han sitt eget tradisjonshåndverkerfirma. Her sager han materialer av tømmer han selv har plukket ut i skogen. Han lafter og han lager stoler i god gammel familietradisjon. Kvalitet er en verdi som settes høyt.
Navn: Kristian Nese Taxerås.
Bosted: Rossåskilen i Vegårshei kommune, Agder fylke.
Yrke: Maskiningeniør i VIKING Norsafe, men driver som tømrer ved siden av i “Taxerås Stokk og Stein”.
Medlem av Fortidsminneforeningen siden: 2020
Telefon: 990 99 991
E-post: Klikk her
Sosiale medier: Facebook og Instagram
Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt?
Interessen startet da vi bygde hus for ti år siden, da ble jeg interessert i tre og det å lage noe i tre. Etter hvert var jeg så heldig at jeg fikk være med Espen Aasbø da han laget et laftebygg i Gjerstad. Han lærte meg å lafte. Laftede hus er noe av det som inspirerer meg aller mest. Det er noe med estetikken, spesielt i eldre laftebygg der det er store dimensjoner. Det er veldig fascinerende å tenke på hvordan de fikk det til før, - med datidens verktøy. Jeg var med og bygde trehøgdeloftet i Setesdal, dette var et prosjekt i regi av bygningsvernsenteret i Setesdal (Les mer her).
Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp?
Det var ikke mye. Vi hadde jo sløyd, jeg husker at vi pusset ei skjærefjøl og spikket en kopp. Jeg tenkte nok ikke over det den gangen, men nå tenker jeg at vi ikke fikk så mye innblikk hva man kunne velge, verken innen tradisjonshåndverk eller andre yrker. Jeg håper det er annerledes nå. På vgs. har de jo nå ei uke med Bøylestad Moen, det er et veldig bra tiltak. Mange er dyktige med hendene, det kan være at skolen ikke tar så godt vare på de.
“Man må tenke langsiktig og varig. Ting skal vare lenge og må ha god kvalitet. Tenk på ubehandlede middelalderhus som har stått slik i flere hundre år. Hvis ingen benytter seg av tradisjonshåndverket, mister vi denne kunnskapen. Bærekraft er i tiden. Byggebransjen er en av verstingene innen klimagassutslipp. Gjenbruk er viktig og ikke minst kvalitet slik at ting varer lengst mulig.”
Når begynte du i yrket ditt og hvorfor valgte du akkurat dette yrket?
Jeg har et småbruk i Gjerstad, Barbulia. Eiendommen har vært i familien i mange generasjoner, jeg overtok etter onkelen min. Min tippoldefar som bodde der, var tømrer. På et tidspunkt var han uheldig og skadet seg. Derfor måtte han omskolere seg og han valgte å bli møbelsnekker. Han gikk i lære i Sannidal. Etter hvert begynte han å produsere møbler, og det var han som begynte å lage Barbuli-stolen. Malene og høvlene hans og alt det andre verktøyet hans stod i verkstedet i Barbulia da jeg overtok, så nå har jeg satt i gang en produksjon av disse stolene, både i vanlig størrelse og barnestørrelse. Dette er vinterarbeid. Jeg skjærer materialer på våren og tørker de inne gjennom sommeren og høsten. Da er de tørre nok til at de er klare til stol-produksjon om vinteren. Dette er tidkrevende arbeid, men veldig koselig.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Foreløpig arbeider jeg i det daglige på VIKING Norsafe på Tromøya. Taxerås Stokk og Stein arbeider jeg med på kveldstid, på lørdager og litt i ferier. Men jeg håper at jeg en gang i framtida vil kunne leve bare av firmaet mitt. I hverdagen blir det gjerne sånn at når datteren vår har lagt seg i 18-tiden, da går jeg i gang. Det går en del timer på saga for å skjære materialer. Jeg plukker tømmeret på rot, jeg må vite hva jeg skal bruke det til. Dette er tidkrevende arbeid, men viktig for kvaliteten på det man skal lage.
Hva liker du best med yrket ditt?
Jeg liker å jobbe med tre og øks. Det er fascinerende at man kan bygge et hus med bare tre og øks, det er en god følelse. Jeg liker å lage små bygg for å holde i hevd det jeg har lært i Setesdal. Jeg har blant annet laget et bikkjehus og holder nå på med ei leikestue.
Hvilke kommuner tar du normalt oppdrag i?
Jeg har kunder fra mange forskjellige steder. Jeg lager materialer som jeg selger, jeg har blant annet solgt materialer helt i Oslo. En gang laget jeg en lafte-seng som skulle helt til Namsos. Dette er nisjeprodukter, jeg har forresten også solgt båtmaterialer til Moen Båtbyggeri. Riktige materialer og god kvalitet er viktig i tradisjonshåndverk.
“Det er flott at Fortidsminneforeningen er vaktbikkje og passer på.”
Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med?
Man må tenke langsiktig og varig. Ting skal vare lenge og må ha god kvalitet. Tenk på ubehandlede middelalderhus som har stått slik i flere hundre år. Hvis ingen benytter seg av tradisjonshåndverket, mister vi denne kunnskapen. Bærekraft er i tiden. Byggebransjen er en av verstingene innen klimagassutslipp. Gjenbruk er viktig og ikke minst kvalitet slik at ting varer lengst mulig.
Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget?
Muligheten er gode. Mange tradisjonshåndverkere jeg kjenner har et års ventetid. Det er absolutt mye å gjøre, det er spennende og variert. Jeg er gradvis på vei dit, - håper jeg. Det er gildt å jobbe med tre.
Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50 årene? Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Jeg tror det vil øke, jeg tror folk vil bli mer bevisste. Fortidsminneforeningen, kulturminnefondet og bygningsvernsentrene gjør en god jobb med å bevisstgjøre om bygningsarven og tradisjonshåndverk og viktigheten av å ta vare på kulturminner. Bygningsvernsentrene er veldig gode til å informere om mulighetene til å søke om midler til istandsetting. Her blir det gjort mye bra og jeg opplever at man i større grad enn før er opptatt av at gamle hus skal være i bruk og at man dermed kan gjøre små endringer for at huset skal holde bortimot dagens standard. Det at man har mulighet til å søke råd hos bygningsvernsentrene er viktig. Nettverk er også viktig. Alle skal ikke behøve å kunne alt, men det er viktig å vite om hverandre som tradisjonshåndverkere.
Hva er du mest stolt av i din yrkeskarriere?
Jeg er nok mest stolt over å kunne videreføre familiens stolproduksjon, selv om det er hoppet over en generasjon eller to. Jeg er også stolt over å ha vært med på å bygge trehøgdeloftet i Setesdal.
Har du noen hjertesaker innen tradisjonshåndverket du ønsker å dele med andre? Begynn med å velge god materialkvalitet. Rett kvalitet til rett bruk. Jeg er ingen tilhenger av å gjøre ting om igjen.
Tror du Fortidsminneforeningen kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Fortidsminneforeningen er gode til å ha samlinger og til å bruke sosiale medier aktivt. Dessuten er Fortidsminneforeningen opptatt av å ta vare på tradisjonshåndverket og holde kurs, som f.eks. tjærebrenningskurset i fjor. Her var jeg med på å bygge ei tjæremile.
Har du noen saker som angår bygnings- og kulturarven vår i gamle Aust-Agder som bekymrer deg eller gleder deg?
Det er flott at Fortidsminneforeningen er vaktbikkje og passer på. Jeg har fulgt med i noen saker på Søndeled. Sakene om Sliperiet og i Apalvika holder meg ikke våken om nettene, - og vi kan ikke ta vare på alt. Men vi må videreføre noe som er representativt, noe som er viktig for det enkelte sted. En annen ting som bekymrer meg er måten man bygger på nå. Det er ikke fokus på at bygg skal vare. Det er tidspress og dessuten har byggestilen blant annet flate tak og ikke takutstikk. Takutstikk er viktig for å beskytte bygget og jeg er veldig spent på hvor lenge disse nye byggene vil vare.
Hva er dine forventninger og ønsker i fra oss i Fortidsminneforeningen sentralt og lokalt i de kommende årene fremover?
Jeg håper dere fortsetter med kurs, samlinger og å bruke sosiale medier. Lys i gamle hus er et veldig godt konsept som det er viktig å videreføre.
