Intervju med en tradisjonshåndverker - Møt vindusrestauratør Arnt Johannessen

I Agder har vi mange dyktige tradisjonshåndverkere, og de favner mange ulike og spennende fag. En av dem er vindusrestauratør Arnt Johannessen som driver firmaet Glass & Vedlikehold i Lillesand. Her driver han blant annet med istandsetting, restaurering og bygging av gamle tradisjonelle vinduer, men også med solskjerming.

- Fortell kort om deg selv.

Navn: Arnt Johannessen
Bosted: Lillesand
Yrke: Glassmester med fokus på vindusrestaurering
Telefon: 901 71 855
E-post: arnt@glassov.no



Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt? 

Det må være når jeg kjøpte huset jeg bor i nå. Vi fikk besøk fra ei fru Grønn fra fylkeskommunen da vi kjøpte huset og hun gav oss beskjed om hva vi kunne tillate oss å gjøre og ikke siden huset var Sefrak registrert. I begynnelsen hadde jeg ikke den store forståelsen for å ta vare på noe som helst i dette gamle huset, vi hadde helt andre planer enn det som ble gjort. Men heldigvis vokste denne forståelsen på oss etter hvert. Jeg skulle ønske man fortsatt hadde rutiner for informasjonsdeling til nye eiere av gamle hus, slik at de får en bedre og raskere forståelse rundt hva det innebærer å eie et gammelt hus. Vi fikk da lån i husbanken på antikvarisk grunnlag og det var grunnen til at vi kjøpte huset i 1984.

Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp og hvorfor startet du opp i ditt yrke?

Det gjorde jeg ikke, da jeg gikk på grunnskolen var det i Statene(USA) og der lærte jeg helst å slåss. Det eneste vi lagde det året vi hadde litt sløyd var en brødfjøl. Min far jobbet som elektriker og planen var at vi skulle bosette oss der borte, men vi flytta hjem igjen i 1971.

Etter å ha jobbet som grøftegraver, tatt handelsskolen, jobbet i Block Watne, vært butikksjef i Teppeland og jobbet som eiendomsmegler en periode, begynte jeg å jobbe litt sammen med en snekker og var innom noen oppussingsprosjekter i gamle hus. Da våknet ideen og interessen om å ta meg utdannelse som glassmester. Jeg begynte da i år 2000 å jobbe tre dager i uka som snekker og 2 dager som glassmester Jeg brukte 10.000,- kr av feriepengene det året til innkjøp av glass og så var jeg i gang, og nå har jeg jobbet i faget i 22 år. 

 
 
Da innervinduene var montert gikk vi på utsiden mens ungdommen bråket på innsiden, og det var faktisk helt stille i gata utenfor. Dette viser at man kan tenke annerledes og at alt ikke trenger å kjøpes nytt hver gang det skal fikses på noe. Det enkle er ofte det beste og mest miljøvennlige. Dette gjør meg både utrolig glad, men også stolt over faget jeg driver.
— Arnt Johannessen
 
 

Har du siden tatt etterutdanning innen noen tradisjonshåndverksfag?

Jeg har ingen utdannelse som tradisjonshåndverker, men som glassmester må du også kunne tradisjonshåndverk og det lærte jeg meg underveis. Og jeg har flere dyktige ansatte som er veldig flinke på dette og gjør en veldig bra jobb.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

Står opp klokka 7 og begynner jobb kl 9. Sammen med de andre ansatte bestemmer vi dagen. Arbeidsdagen kan for meg vare til langt på kveld. Og arbeidsdagen består gjerne i å være ute hos kunder, montering og henting av glass på dagtid, for så regning og kikke på ulike jobber innimellom til  ettermiddag og sene kvelden.  Jeg driver også med solskjærming for å ha litt mer inntekt i stille perioder.

Hva liker du best med yrket ditt? 

Hvis jeg får et gammelt vindu og jeg kan stå i fred og jobbe med det er det det gøyeste, det er ren medisin. Det å lage litt spesielle sprosser er skrekkelig gøy. De første sprossene her til lands var i bly. Så kom de smale sprossene med einerkvist, og de finnes det ikke mange av lenger, så det er veldig stas når man får mulighet til å reparere på slike.

Du er en av få i Norge som kan bygging og istandsetting av gamle engelske skyvevinduer, fortell mer om hvordan du har lært dette og hva som er så spesielt med disse?

Huset vi kjøpte i Lillesand sentrum i 1984 hadde engelske skyvevinduer og disse måtte fikses, taes i fra hverandre, renses og settes sammen igjen. Treet var like fint. Når fagene var ferdig malt og satt inn igjen i fungert de som de var nye, med minimal trekk.

Jeg føler meg utrolig privilegert som har slike vinduer, for det er kun fem hus i Lillesand sentrum som har slike flotte vinduer. Så ja, det var slik det startet. 

 
 
Om kundene visste sitt eget beste burde de stå i kø. Man har så mye igjen for å fikse opp istedenfor å kjøpe nytt. Det er mindre avfall, man får et vindu som kan vare mye lenger enn et nyinnkjøpt vindu, Man har garantert et penere vindu og det er faktisk vel så bra som vinduer etter TEK 17 standarden. Til syvende og sist er det faktisk billigere enn å kjøpe nytt.
— Arnt Johannessen
 
 

Hvilke kommuner tar du normalt oppdrag i?

Normalt i vestre del av gamle Aust-Agder, slik som Lillesand og Birkeland, men jeg tar også oppdrag andre steder.

Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med? 

Vel, om de visste sitt eget beste burde de stå i kø. Man har så mye igjen for å fikse opp istedenfor å kjøpe nytt. Det er mindre avfall, man får et vindu som kan vare mye lenger enn et nyinnkjøpt vindu, Man har garantert et penere vindu og det er faktisk vel så bra som vinduer etter TEK 17 standarden. 

Til syvende og sist er det faktisk billigere enn å kjøpe nytt. Dette er det ikke mange som vet og derfor burde samfunnet øke fokuset på å utdanne folk innenfor fag som i dag er små, men som der er et stort behov for. Vi som driver faget begynner å bli gamle, og skjer ikke noe snart, risikerer man at kunnskapen blir borte.

Du har for tiden en ung kar som du ønsker å lære opp før du går av med pensjon, fortell litt mer om denne flotte karen?

Jonathan Aspenes Lie er en engasjert flott kar som har vist stor interesse for dette faget. Han kunne på sikt forhåpentligvis blitt den nye vindusrestauratøren i Lillesandsområdet. Men for å få det til må det bli mulig for han å kunne gjennomføre læretiden hos meg. Dette er en kostnad som det offentlige skulle ta, i dag er det for vanskelig og nesten umulig å finne penger til å utdanne ungdom innen de virkelig små tradisjonsfagene slik som vindusrestaurering.

Det skulle vært bedre NAV ordninger opp mot ungdom og muligheten for å få fagbrev innen små håndverksfag. All opplæring burde foregå via det offentlige, slik at han kunne fått muligheten til å få lån eller stipend slik som andre elever i skolesystemet. I følge Møglestu videregående så er de villige til å se på muligheten for elever å kunne spesialisere seg innenfor vindusrestaurering inn under snekkerlinja. Så vi håper dette kan bli en realitet, for det haster om nye generasjoner i regionen skal kunne få tillært faget. 

 
 
Om 50 år vil ikke dette faget eksistere hvis man ikke får inn nye i faget, vi har snart ikke flere som kan formidle faget om det skulle være interesse.
— Arnt Johannessn
 
 

Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget? 

Denne sjansen er lik null per i dag. Det som Fortidsminneforeningen sentralt fokuserer på og som fylket fokuserer på ved dette bygningsvernsenteret i Risør, er lafting og fint lite finarbeid som å fikse på vinduer og annet finere snekkerarbeid. Ungdom synes håndverk er gøy, men finere snekkerarbeid synes ikke så viktig virker det som. Her må det skje noe raskt om ikke alle gamle hus i hele Lillesand og mange andre steder skal ende opp med nye vinduer fra Uldal og NorDan om en ti års tid.

Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50-åra? 

Dessverre, det tror jeg ikke med det opplegget som er nå. Det er ingen igjen i dette faget hverken i Kristiansand eller områdene rundt. Foruten oss, må du helt til Mandal, Froland, Bygland eller Gjerstad om du skal få fikset gamle vinduer på riktig måte.  Om 50 år vil ikke dette faget eksistere hvis man ikke får inn nye i faget, vi har snart ikke flere som kan formidle faget om det skulle være interesse.

Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?

Dessverre er der for liten kompentanse lokalt, derfor må det inn en byantikvar i hver by og denne byantikvaren må få støtte nok ovenfra til å kunne bli lyttet til. Kontrollørene må tilbake i kommunene. Den gangen de valgte å avskaffe dette ble det fritt frem for mange byggmestere som ikke kan gamle bygg, rundt hvordan de ville løse oppgavene. Dette var som å sette bukken til havresekken og kom ikke bygningvernet eller gjenbruk til gode. Det ble ofte kjøpt inn nye vinduer fremfor å beholde de gamle og mye har gått tapt, og samfunnet har bevisst støttet opp rundt sløsing av ressurser og tradisjoner.

Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av? 

Som vindusrestauratør er jeg mest stolt av å få til å drive med et yrke som få andre driver med. Jeg ble av veldig mange dømt nord og ned da jeg valgte å satse på dette. Men oppdragene blir faktisk flere og flere, så det er bra og viser at der er et behov.

Har du noen hjertesaker inne tradisjonshåndverket du ønsker å dele med andre?

Vindusrestaurering selvfølgelig, og at det rett og slett burde vært et bygningsvernsenter i Lillesand. Vi ligger midt i Agder og det ville vært bra for hele regionen. Risør, Flekkefjord og Rysstad blir for langt borte.

Tror du Fortidsminneforeningen kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene? 

Da må de få fingeren ut! Noen må våkne, for jeg har mast rundt forbi i kommunene og på fylket, men sammen med politikerne har de ikke fått gjort noe konstruktivt i forhold til dette som har med bevaring og opplæring å gjøre. De som sitter med styringen i fylkeskommunen synes ikke å være gitt stort nok handlingsrom fra politikerne virker det som. Det er for mye møter hvor ingenting blir gjort. 

Har du noen saker som angår bygnings- og kulturarven vår i gamle Aust-Agder som bekymrer deg eller gleder deg? 

Det som gleder meg er at jeg heldigvis får mer og mer å gjøre!

I tillegg har jeg en gladsak jeg vil fortelle om, for jeg ble så utrolig glad da gamle Betel kirke i Lillesand ble kjøpt av kommunen og omgjort til møteplass for ungdom. Kommunen spurte meg hvordan mulighetene var for å gjøre noe med vinduene siden de fryktet støy. 

De hadde fått pris å kjøpe nye, og det ble veldig dyrt. De gamle vinduene som stod i var i god stand de, slik at det eneste behovet var å sørge for litt mer lyddemping. Derfor gav vi de en pris på nye innervinduer, noe som også bidrar til å minske varmetapet.

Da innervinduene var montert gikk vi på utsiden mens ungdommen bråket på innsiden, og det var faktisk helt stille i gata utenfor. Dette viser at man kan tenke annerledes og at alt ikke trenger å kjøpes nytt hver gang det skal fikses på noe. Det enkle er ofte det beste og mest miljøvennlige. Dette gjør meg både utrolig glad, men også stolt over faget jeg driver.

Hva er dine forventninger og ønsker i fra oss i Fortidsminneforeningen sentralt og lokalt i de kommende årene?

Dere må jobbe for å få inn en byantikvar i hver by, en som forstår hvorfor eksisterende planer er viktig å følge og en som har myndighet til korrigere uten at andre som ikke kan bygningsvern endrer på det. Å gi ansvaret til en byggmester uten etterutdanning eller interesse for bygningsvern er som å be bukken passe havresekken. Dette er i det lange løp ikke dyrt med tanke på de fantastiske verdien som bør forvaltes på en skikkelig måte. 

Har du andre tanker som du mener samfunnet må bli bedre på for å sikre godt bygningsvern og videreføring av tradisjonsfaget ditt?

Eiendomsmeglere skulle vært pålagt å gi ut informasjonsskriv om hvordan en forholder seg til gamle hus laget av kommunen og kulturminneforvaltningen til alle nye eiere av hus fra før 2. verdenskrig. Dette burde være veldig enkelt å få til, men synes veldig vanskelig.

Ellers bør kommuneplaner og kommunal oppfølging bli bedre på å følge allerede eksisterende gode rammeverk, slik at saksbehandlingen av alle vernesaker får tilnærmet samme behandling. 

Byggmestere må få vite at tidsriktige vinduer og kopier av eksisterende vinduer kan lages på bestilling, i tillegg til at man støtter opp om det lokale og kortreiste.

Fabrikklagde vinduer varer i dag sjelden mer enn 30 år, men der finnes mye bedre og mer miljøvennlige alternativ. Fikser du de gamle vinduene med innervinduer og fikser de riktig har du en u-verdi tilsvarende nye vinduer som blir levert nye i dag. Dette kan jeg garantere og i tillegg bevarer du ditt gamle vindu som har sjel og sjarm. 





Forrige
Forrige

Merknader til oppstart av detaljregulering - Detaljregulering for Østregate 18 og Munkejordet 2, Arendal

Neste
Neste

Merknader til oppstart av detaljregulering for Smith Petersens gate 7 & 9 og Henrik Ibsens gate 9, Grimstad