Merknader til oppstart av detaljregulering for Smith Petersens gate 7 & 9 og Henrik Ibsens gate 9, Grimstad

Vi har i dag levert inn følgende høringssvar i forbindelse med nytt utbyggingsprosjekt i Grimstad sentrum:

Det vises til deres brev av 15. november 2022 med varsel om oppstart av detaljregulering for Smith Petersens gate 7 og Henrik Ibsens gate 9 i Grimstad sentrum. Fortidsminneforeningen ønsker i den sammenheng å bidra til en god planprosess som fører til god tilpasning med respekt for kulturmiljøet i Grimstad sentrum.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturminnevernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, kjempe for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli ivaretatt ved å engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.

Varslingsbrevet varsler om at formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for forretnings- og kontorarealer, samt leiligheter i toppetasjen, innenfor et 4,1 daa stort område i Grimstad sentrum. Dette innebærer en omregulering til forretning/kontor/bolig. Parkering tenkes i en sokkeletasje. I tillegg kommer aktuelle formål for adkomst/infrastruktur. 

Saksdokumentene inkluderte ingen illustrasjoner av hvordan tiltaket er planlagt, selv om det i vedlagt planinitiativ på siste side nevnes at der er vedlagt et «illustrasjonsprosjekt». Hvis dette foreligger og skulle vært en del av dokumentasjonen bes det om en ny høringsfrist på tre uker for å få gjennomgått disse.

Tiltakshaver er  Smith Petersens gate 7 AS, mens plankonsulent er BGM arkitekter AS. 

RAMMEVERK:

Planområdet ligger innenfor reguleringsplan for Grimstad sentrum, hensynssone bevaring og innenfor Riksantikvarense NB!-område. Planområdet er i plankartet nevnt som felt N8 og N9 (Næringsformål) og omkranset rundt av felt V (Bevaringsformål). At ønsket tiltak er planlagt innenfor hensynssone bevaring og NB!-området må tillegges stor vekt i det videre arbeidet.

I Riksantikvaren sitt «NB! - Register» som er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse, står det blant annet følgende om Grimstad sentrum: 

Delområdet omfatter store deler av Grimstad sentrum, inkludert deler av Storgaten, Nygaten, Skolegaten, Arendalsveien, Levermyrveien, Bioddgaten og Binabbgaten. 

I Grimstad sentrum er bevart et rikt område med trehus fra 17- og 1800-tallet. Det organisk bygde gatenettet, med smale krokete gater, og småhusbebyggelse i tre malt i lyser farger er karakteristisk for Grimstad. Sentrumsområdet fremstår som en helhet, noe som forsterker opplevelsen av det kulturhistoriske området.

Videre skriver Riksantikvaren i «Riksantikvarens Bystrategi 2017-2020» blant annet følgende:

Plasser, torg og bygninger av ulik alder har stor opplevelsesverdi for innbyggere og besøkende. Kulturarven som byene er bærere av, er også viktig for identitet, samhold og tilhørighet. Den er en ressurs for besøkende og alle som bor i byen, den skaper attraktive bymiljøer, og den gir grunnlag for reiseliv og næringsutvikling. 

I de best bevarte bymiljøene av vesentlig regional og nasjonal verdi, herunder NB! - områdene, er det ønskelig å styrke bevaringen og sikre at verdiene og kvalitetene videreføres ved nye tiltak.

I NB! - områdene og andre bymiljøer av nasjonal og vesentlig regional verdi skal kulturmiljøet behandles som en helhet hvor nye tiltak bør innordne seg eksisterende bebyggelse. Nye tiltak skal videreføre områdets særpreg. Viktig i denne sammenhengen er byggehøyder og volum. God formgivning, materialvalg og farger er også svært viktig for å sikre samspill mellom gammelt og nytt. 

Bebyggelsesmønster og kvartalsinndeling, gateløp, smug, allmenninger og tomteinndelinger er en viktig del av byens historie, og bør bevares og videreføres. 

Ved oppføring av nye bygninger som viderefører stedegen historisk byggeskikk, skal kvalitet i utforming vektlegges. Med kvalitet menes materialer med varighet, god formgivning, bygningsteknisk detaljering og god håndverksmessig utførelse. De nye bygningene skal ikke representere en svekkelse av kulturmiljøets verdi og integritet. 

I reguleringsplan for Grimstad sentrum står det tydelige og med klare bestemmelser for hva som kan skje innenfor planområdet. Vi har plukket ut noen hovedelementer som vi mener må tas ekstra hensyn til og hvor det blant annet står følgende i fellesbestemmelsene:

Pkt. 3.7 - Tilpassing:
Endring av eksisterende bebyggelse, og nybygg, skal tilstrebe en helhetlig arkitektonisk form, som er tilpasningsdyktig mot den stedegne trearkitekturen. Forandringer på eksisterende bygg skal innordne seg husets egenart. Bygningsrådet kan stille krav om utvendig materialbruk (også taktekking), detaljering og fargesetting. 

Pkt. 3.12 / 3.13 - Parkeringsdekning / Garasje:
Det stilles krav om parkeringsdekning for den samlede bebyggelse. Bygningsrådet kan kreve at parkering skal skje utenfor egen eiendom når hensynet til eksisterende bebyggelse og utearealer gjør det ønskelig. 

Pkt. 3.16 - Bygning og gatebilde / hjørnebygninger:
Endret bygning eller nybygg, skal med sitt eget uttrykk positivt bidra til, og samtidig underordne seg, karakteren i gatebildet og evt. gårdsrom. Særlig gjelder dette for bygninger ved kvartalshjørner og gatekryss, som særlig preger bybildet.

Pkt. 3.17 - Bygningsvolum / Fasadelengde:
Bygningsvolum, herunder fasadelengde mot gate eller gårdsrom/passasje, skal tilpasses de dimensjoner som preger området.

Pkt. 3.18 / 3.19 - Etasjetall / Byggehøyder:
Ny bebyggelse skal ha det etasjetakk som er karakteristisk for bebyggelsen i området, dog ikke flere enn to etasjer over bakken. Bebyggelse i to etasjer skal ha gesimshøyde maksimalt 6,5 meter mot offentlig gate og mot gårdsrom/passasje.

Pkt. 3.20. - Takform og takplan. Takterrasser:
Bygninger skal ha saltak. Valming og avledede takformer kan i det enkelte tilfelle tillates når det skjer i direkte harmoni med takformen i tilstøtende eller nærliggende bebyggelse. 

Pkt. 3.21. - Takvinkler:
Takvinkelen skal være mellom 35° og 45°, og skal være den samme innenfor et område. Bygningsrådet skal vurdere annen takvinkel enn området alene tilsier, dersom hensynet til gatebildet eller andre forhold, taler for det. 

Pkt. 4.2.2. - Bolig o.a. formål i næringsområde:
Boliger tillates over 1. etg. og på loft, dog ikke i bygg med mulig støyende virksomhet (f.eks. hotell- og restaurantdrift). 

Siden tiltaket er tenkt kun få meter unna felt V (Bevaringsområde) må dette tillegges stor vekt, vi viser derfor også blant annet til følgende bestemmelser i reguleringsplanen for felt V - Spesialområde: Antikvarisk / kulturhistorisk bevaringsområde, V 1 - V52, hvor det blant annet står:

Pkt. 4.9.5 - Riving:
Riving er ikke tillatt. Dersom Bygningsrådet gjør unntak fra dette forbud, kan Rådet kreve oppført ny bygning som i volum, dimensjonering og karakter harmonerer med bygningsmiljøet forøvrig.

Pkt. 4.9.6 - Material- og fargevalg, detaljløsninger:
Ved alle byggesaker skal material- og fargevalg, samt detaljløsninger harmonere med omgivelsene og sikre en forsvarlig miljøtilpassing. 

Pkt. 4.9.11 - Nybygg m.v.:
Ved nybygg, tilbygg eller andre endringer i bebyggelsen, skal bevaringsområdets arkitektoniske karakter søkes bevart, ikke bare ved imitering av gamle uttrykksformer, men ved uttrykksformer av vår egen tid, som ved helhetlig form er tilpasningsdyktig mot den stedegne trearkitekturen. 

Pkt. 4.9.15 - Eksisterende byggelinjer, gateliv, smau m.v.:
Eksisterende gateforløp, smau og hevdede snarveier, skal opprettholdes, likeledes byggelinjer og forskyvninger i disse mot gate. Byggelinje for nybygg skal opprettholde områdets særpreg.

I Grimstad kommune sin «Estetiske veileder med retningslinjer» starter Estetikkutvalget 2008  på side fire med: 

«Slik folkearkitekturen fremtrer i forskjellige regioner, er den knyttet til bestemte byggemåter. Disse er ikke bare et resultat av materialtilgang og lokal teknologi, men også av ønsket om at byggverket skal «passe» i en stedsmessig sammenheng.» 

Videre står det blant annet om mandatet som ble gitt: 

«Estetikkutvalget skal bidra til at byens identitet og særpreg i natur, arkitektur og byggeskikk blir respektert også i perioder med sterkt utbyggingspress.»

Blant de Estetiske retningslinjene står ti punkter sentralt, blant disse er følgende avgjørende for denne saken, og her står blant annet:

Pkt. 3 - Byggeskikk:
Det skal legges avgjørende vekt på å bevare den historiske sentrumsbebyggelsen og preget av sørlandsby i farge, trekledning og detaljering.
Innslag av utradisjonell og dristig arkitektur skal fortrinnsvis gis rom der den ikke provoserer omgivelsene eller i områder som er lite ensartet.
Ved tiltak nær verneverdig kulturminne skal det legges særlig vekt på helhetsvurdering.

Pkt. 5 - Fortetning:
Leilighetsbygg og andre tiltak for fortetning i boligmassen skal ikke provosere dominerende byggeskikk eller medvirke til estetisk monoton og lite stedstypisk arkitektur i form, materialvalg og dimensjonering. Som hovedregel skal forretningsprosjekter underordnes eksisterende byggelinjer, volum, takform, gesims og mønehøyder.

Pkt. 6 - Byrommet:
For å bidra til et levende bysentrum skal møteplasser og torg vedlikeholdes og opprustes med belegg, beplantning, belysning, møblering og kunst som både bygger opp under byens tradipjonsbaserte identitet og den nye status som offensiv universitetsby. 

Pkt. 7 - Skilt og reklame:
All skilting og reklame skal vurderes ut fra hensynet til stedsidentitet i henhold til kommunens skiltvedtekter. Skiltplan skal inngå i beskrivelse av bygningens fasader. 

Pkt. 8 - Havneområdet:
Havneområdet har spesielle, særegne og verdifulle estetiske kvaliteter knyttet til vannspeilet, byggeskikken, båttrafikken og folkelivet. Dette bestemmer byens identitet som sørlandsby.  Planlegging av promenader, bygg, båthavner og gjestehavner skal bevare og forsterke disse kvalitetene. Planene skal dokumenteres med modeller, ulike illustrasjoner/fotomontasjer sett i forhold til omkringliggende bebyggelse, fremtredende siktlinjer og bakkeplanstandpunkt.

Grimstad kommunes Kommuneplan (Samfunnsdel, 2015-2027) har klimautfordringer som et av fem prioriterte satsingsområder. Man ønsker at klimautfordringer skal tas på høyeste alvor og prege helheten.

Samfunnsdelen lister også opp på side 26 et ønske om å beholde det attraktive særpreget i Grimstad sentrum.  Det ønskes å sikre Grimstad sentrum som kommunens senter for detaljhandel og tjenesteyting, og videre å bevare bygningsmiljøene i det historiske sentrum som identitet og konkurransefortrinn. Videre sier den at man ønsker å skape god kontakt mellom byen og sjøen som legger til rette for folkeliv i de sjønære områdene. Man ønsker å frigjøre åpne parkeringsarealer og man ønsker å videreføre den helhetlige arkitekturen inn i utviklingen av nye prosjekter i havneområdene fra Vestrebukt mot Grømbukt.

Nevnes bør også innbyggerundersøkelsen i Grimstad kommune utført i 2011 der det kommer frem en rekke ganger hvor viktig bevaring av gamle Grimstad by er, samt viktigheten av å bevare «Sørlandsidyllen» inn i nye prosjekter, da også med tanke på volum, dimensjoner, utforming og detaljer. 

HISTORIKK

Smith Petersens gate 9 som ligger i planområdet består i dag av et bygg som vi vurderer til å ha særdeles stor betydning  og som vi mener må istandsettes, bevares og gis en ny bruk. Vi ønsker derfor å få frem historien bak dette bygget her i vårt høringssvar. 

Bygget her kan kort sies å være Grimstads siste nærbutikk. I boken «Gamle Grimstad» av Åsmund Bie Eriksen står der en artikkel om nettopp Smith Petersens gate 9. Blant annet står følgende hentet fra boken: 

Hans Fløistad, som startet butikken i 1895, var født i Østre Moland 25. april 1857. Som ung gutt kom han til sjøs. Etterhvert avanserte han både til styrmann og skipper. Da han hadde seilt noen år, kjøpte han seg egen skute.[…] Ikke lenge deretter giftet han seg. Hans hustru ble Ragnhild Heineche. Hun var datter til den kjente, dyktige byggmester Gottlieb Heinecke som i 1880-81 bygget Grimstad Kirke. Han bygget også Folkeskolen, samt flere andre større bygninger. […] 

Etter flere år i fraktfart på Nordsjøen kjøpte Hans Fløistad seg eiendom i Grimstad. Bygningene lå ved fjorden, og han bygget seg brygge så småskuter og kuttere kunne legge til. Han åpnet 25. april 1895 kolonialforretning, eller husholdningshandel, som slik forretning kaltes på den tid. Det var selveste fødselsdagen hans. Den var vel ikke av de største til å begynne med, men vokste ganske fort. Som en vanlig landhandel antakelig, med alle slags varer til husholdningen. Forretningen ble etterhvert utvidet, lagrene bygget større, så det ble mulighet til å handle med mange andre vareslag. Kullhandelen ble en viktig del av forretningen.[…].

Kullbua hos Fløistad var samlingssted for både unge og eldre. Der ble det fortalt historier. Der var diskusjon om hva som foregikk i byen, forskjellige konkurranser og veddemål.[…] 

Fløistad var en av de første i byen som solgte bensin. Bensinen kom på 15 liters kanner. Disse ble lagret i en av trebuene. Midt inne blant bensinkannene satt ofte Petersen og koste seg med en røyk.[…]. Det ble solgt mye ved fra forretningen. Veden kom fra Mæsel, og kostet kr. 16,- pr. Latter tilkjørt. Det var mest hunved, og den kom i full-lastede jernbanevogner.[…]. 

I butikken var det travel virksomhet. Trofaste kunder handlet der år etter år. Noen hadde holdt på i 4 generasjoner. De hadde også mange kunder fra ytterkantene som Håøy, Hesnesøy, Rønnes og mange sommerturister. Opp igjennom årene ble det solgt mange forskjellige varer i butikken. All slags steintøy, utenlandske tøyer, parafinlamper, lampeglass, skolisser, rottefeller, etc. […] Ikke lenge etter kom fru Marie Hamsun forbi. Hun fikk se pottene, ble begeistret og sikret seg dem.[…] 

Etter Hans Fløistad, som døde i 1929, overtok sønnen Harry Fløistad forretningen. Harry ble gift med Marie Myrslo. […] Harry og Maries barn, Reidar og Judit, har drevet forretningen de senere år. Den ble avviklet i 1986. […]

Det har skjedd mye med H. Fløistad eiendom og brygge de senere år. Lagerbygningene med kulelageret er forsvunnet. En ny gate går nå rett gjennom eiendommen, og en stor utfylling utenfor bryggen er foretatt.

Hele artikkelen kan leses i boken «Gamle Grimstad» av Åsmund Bie Eriksen.

VÅRE VURDERINGER & KONKLUSJON:

Planområdet ligger innenfor hensynssone bevaring og Riksantikvarens NB!-område, hvor det settes gode og tydelige rammer for hvordan ting ønskes. Det spesifikke området som ønskes omregulert til forretning/kontor/bolig er stort og inkluderer følgende adresser slik vi forstår initiativet: Smith Petersens gate 7 og 9, Henrik Ibsens gate 9 og Skolegata 2. Potensialet for fortetting og økt areal for bolig og næring er her derfor stort, men der er også ulike interesser som må vurderes opp mot hverandre og kulturmiljøinteresser skal hensyntas.

Kommuneplanen er tydelige på at klimautfordringer må hensyntas, og å bevare istedenfor å rive er et viktig og godt miljøtiltak. Vi ber derfor om at Smith Petersens gate 9 (Hans Fløistad  Kolonial - «Grimstads siste nærbutikk») sin utvendige fasade bevares ved istandsetting og å gi det en ny bruk. Dette kulturminnet er etter vår vurdering av stor betydning for byen og dens historie og må absolutt ikke rives. At denne adressen ble liggende innunder sone N9 (Næringsformål) i sin tid mener vi må ha skjedd ved en feiltakelse, da bygget istedenfor burde vært lagt inn under en sone V (Bevaringsformål). 

Videre er innbyggerundersøkelse og kommuneplanen tydelig på at en ønsker å bevare byens særpreg, også inn i nye prosjekter. Tydelige planbestemmelser for Grimstad sentrum setter gode føringer for hva en kan gjøre. Fra nasjonalt hold er det også tydelige føringer for hva som er ønsket i viktige kulturmiljø av nasjonal verdi slik som dette, slik som god tilpasning hvor en unngår kontraster og heller underordner seg den historiske bygningsmassen rundt. 

Forutsigbarhet er viktig for alle, derfor er disse overordnede planen laget av en grunn. Høyt fokus på god tilpasning og kvalitet som ikke svekker kulturmiljøets verdi og integritet er viktig.  

For dette planlagte tiltaket mener vi derfor at allerede gjeldende planbestemmelser må gjelde, eller at en ny reguleringsplan skal underordnes reguleringsplanen P75 for Grimstad sentrum. Dispensasjon fra disse eller større endringer i allerede vedtatte planer vil kunne skade kulturmiljøkvalitetene, skape presedens og skape helt unødvendige interessekonflikter. 

Vi ber derfor om at prosjektet følger de rammer som er satt. Vi er ikke kjent med at tiltakshaver har laget illustrasjoner, men siden saksdokumentene allerede varsler forslag til tiltak som går i mot eksisterende rammer, ønsker vi å presisere noen viktige generelle detaljer som vi ber om at hensyntas og ikke fravikes i det videre arbeidet med skisser: 

• Høyde/Volum: Bygningsvolum, herunder fasadelengde mot gate eller gårdsrom/passasje, må tilpasses de dimensjoner som preger det historiske området. Nybygg her vil ikke bli frittliggende og mønehøyde på 10.5 meter gjelder kun for sone V46, N11 og N12, altså ikke for omsøkt planområde. Bebyggelse skal derfor ha gesimshøyde på maksimalt 6,5 meter mot offentlig gate og mot gårdsrom/passasje. Det ville vært positivt for kulturmiljøet slik vi ser det om det ble delt opp i flere bygningsvolum. 

• Fasade: Bør kles med trekledning og males med hvit eller annen farge som historisk har vært tradisjonelt i byens sentrum. Terrasser/balkonger mot sjø og offentlig gate mener vi må unngås. 

• Tak: Bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom 35 og 45 grader tekket med sorte eller røde teglstein. Valming og avledede takformer kan tilltas om det tilpasses tilstøtende og nærliggende bebyggelse. Grunnet planområdets sterkt eksponerte plassering fra sjø bør eventuelle takoppløft/arker ikke legges ut mot gate/offentlig rom.  

• Andre detaljer: Detaljer som vinduer og dører er viktig for helheten og tilpasning. 

• Parkering: Parkeringsplasser er alltid en mangelvare og det må legges opp til at dette legges under bakkenivå. Parkering i 1. etasje (sokkel) må unngås, disse bør fylles med liv som næring eller bolig.

• Rivning: Smith Petersen gate 9 må ikke rives. 

Tiltakshavere er en viktig ressurs og med det kommer også et større samfunnsansvar for hvordan man bevarer og videreutvikler et område slik som dette kulturmiljøet av nasjonal verdi. Kulturmiljøet er i seg selv en ressurs som gir goder til befolkning og næringsliv. Dessverre har man altfor ofte tatt disse verdiene for gitt og altfor ofte undervurdert hvordan byen oppleves også fra sjøsiden. 

Å vite hvordan man skal gjøre det riktig i gamle bygningsmiljøer er ikke alltid enkelt, men fra nasjonalt nivå har man gått bort fra de store kontrastene til å mer tilpasse og underordne seg eksiterende arkitektur. Erfaringer viser at det er viktig at tiltakshaver deltar aktivt og at kulturminnefaglig fagkunnskap involveres tidlig i prosessen.

Planområdet ligger innenfor kommunens egen bevaringssone og i Riksantikvarens NB!-område.  Riksantikvarens har laget gode faglige og overordnede strategier for hvordan de ønsker nye tiltak skal tilpasse viktige kulturmiljøer slik som planområdet. Videre setter reguleringsplanen for Grimstad sentrum gode nok rammer som må følges slik at en får et positivt resultat som tar hensyn til alle interesser. 

Vi ønsker tiltakshaver lykke til videre i arbeidet med utbyggingsprosjektet. Grimstad sentrum er fortsatt et fantastisk flott sted, men for hvert bygg som enten forfaller eller nybygg som ikke er tilpasset med respekt for den historiske bygningsmassen, så vil også Grimstad miste en del av sin historie og sjel, som vi tilslutt mener vil påvirke byen negativt. 

Til slutt vil vi takke dere for muligheten for å komme med høringssvar og vi ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken, frem til endelig skisser er avgjort.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Riksantikvaren
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Grimstad kommune
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling