Hvordan kan man forsvare å bygge noe slikt i Norges vakreste innseiling?
Vi har i dag fått følgende leserinnlegg som først stod publisert i Agderposten. Innlegget gir inntrykk av forfatterens meninger:
Først former vi omgivelsene, deretter former de oss - Vi lever i en tid der stedsidentitet og kulturell arv får større og større betydning. I Arendal har vi fått erfare dette med all mulig tydelighet da man besluttet å bevare de gamle husene på Tyholmen. Noen tiår senere er Tyholmen blitt Arendals stolthet. Jeg kjenner ingen som i dag kan tenke seg at man heller burde ha «modernisert» denne vakre bydelen. Tyholmen, byfjorden og Galtesund, som begge er kranset med eldre, stedsriktig og vakker trehusbebyggelse, utgjør i stor grad Arendals identitet og er byens stolthet. Vi får det bekreftet gang etter gang – både fra oss som bor her og fra alle som besøker byen, så her må man utvise den aller største respekt for det opprinnelige og stedstypiske. Lovverket har da også heldigvis svært strenge føringer for hva man kan endre eller bygge i strandsonen langs Sørlandets vakreste innseiling. Her gjelder det å utvise respekt for det opprinnelige – for kulturarven vår.
Jeg tror neppe at man i 1938, da man bygde den nå nedslitte og skjemmende Knubben tenkte på at byfjorden og Galtesund burde fredes for et «moderne» badested. Det kan jo hende at de gjerne ville gi innbyggerne et greit sted å bade, et sted som lå lett tilgjengelig for byfolket. Det var den gang tresjekter tøffet omkring med maksfart opp mot åtte-ti knop. Den gang da … Nå durer små og store hurtiggående farkoster inn og ut av Galtesund, enten på vei hjem fra en lengre tur – eller på vei ut mot holmer og skjær, eller på vei til nye gjestehavner. Det er neppe behov for et «badeland» like ved bryggene. Og noe nytt kultur- og aktivitetssenter er det heller ikke stort behov for. Artig idé, kanskje, men …
Noen mener likevel at en ny Knubben bør bygges, ikke som den gamle, men som en ny, diger øy i betong noen hundre meter fra Pollen og Hisøy, og bare et steinkast fra husene på Tromøy-siden. Betongkolossen som nå ligger på tegnebrettet er så diger, at den vil ha et fotavtrykk tilsvarende byggene til Arendal Fiskemottak pluss Kystverket og pluss begge boligblokkene i Barbu (j.fr. H. Tjøges innlegg i Aderposten 21.11.24). Hvordan kan man forsvare å bygge noe slikt i Norges vakreste innseiling? Byens og områdets identitet vil bli rasert ved å realisere slik pompøse planer. Noen mener imidlertid at dette er helt greit. Forslagshaverne er til og med begeistret. Tenker de at en slik utbygging er sårt tiltrengt? Eller er det slik, at et slikt prosjekt både er spektakulært og stilig, kanskje moderne? Spektakulært er det nok, det må innrømmes. Men moderne og flott er det ikke. Snarere vil Nye Knubben, slik det nå ligger an til, være et slags gufs fra den tiden da man ville «modernisere» og endre.
Det som karakteriserer vår identitet og kulturarv. Og er ikke forslaget om Nye Knubben i tillegg ganske pompøst? Det vil det nok være delte meninger om, vil jeg tro …
Men det jeg tror alle kan være enige om, er at prosjektet Nye Knubben vil forringe bo- og livskvaliteten til mennesker som bor i dens nærhet. Også til familier som bor lenger unna, sannsynligvis. For Nye Knubben er ikke bare en diger betong-øy, men er tiltenkt å være et konsert/kultur- og aktivitetssenter. Som kjent er høy lyd svært belastende for de som ikke selv ønsker å høre den. Lyd blir da en betydelig stressfaktor og er ødeleggende for bo- og livskvalitet. Den som har bodd langsmed eller i nærheten av vann, vet godt hvordan lyd forplanter seg langs vannflaten. Svært mange familier vil derfor bli offer for lydforurensing. For ikke å snakke om dem som bor nær lydkilden. Som nevnt er det bare et steinkast fra Nye Knubben til de nærmeste boligene. Det er nesten som man ikke tror at noen vil utsette sine medborgere for dette.
Niels Songe-Møller
