Godt miljøvern er også å ta vare på og å videreutvikle gamle bygg.
Nylig kom Asplan Viak ut med en studie rundt klimagassutslipp fra oppgradering av eldre bygg og når er bevaring og oppgradering av eldre bygg ikke bare et kulturminnetiltak, men også et klimatiltak. Studiet finner blant annet at utslippene er betydelig lavere enn om man river og bygger opp nytt, selv som passivhus.
Byggebransjen er Norges nest største næring og står for 40 prosent av klimagassutslippene, og i 2020 stod byggebransjen for to millioner tonn byggavfall i Norge og en betydelig andel av utslippene fra byggesektoren i Norge kommer fra produksjon av varer.
Men som det meste annet følger også byggebransjen fullt forståelig kun det som gir økonomisk fortjeneste, systemet tillater og belønner altså fortsatt økte klimagassutslipp. Dette må politikerne som lager lovene vite når de skal legge rammene for hvordan verden skal endre seg. Mennesker er heldigvis tilpasningsdyktige og uten at man endrer hvor avkastningene ligger, blir det også tilnærmet umulig å tro at en skal kunne nå klimamålene.
Selv om man i liten grad hadde miljøvern på agendaen for et par generasjoner tilbake, var gjenbruk en selvfølge. I dag er det ironisk nok motsatt. Man skal ikke romantisere fortiden for det var basert på nøysomhet og dårlig råd, men samtidig stod de nok nærmere naturen og de hadde nok ubevisst større kunnskap om sammenhengene. Men der er håp, klimaendringene og FN’s bærekraftmål har gjort at vi igjen er tvunget til å se sammenhengene og fremover vil vi alle ha et ansvar for å forbruke mindre og å ødelegge mindre natur om man skal nå klimamålene.
Sirkulærøkonomi er et relativt nytt ord for mange og betyr i praksis å få ting til å vare lengst mulig og å gjenbruke mest mulig. Det betyr også at når en skaper og bygger noe, så gjør man det på en måte sånn at det kan repareres og vedlikeholdes senere. I Circularity Gap Report Norway fra 2020 kommer det fram at bare 2,4 prosent av den norske økonomien er sirkulær, gjennomsnittet i verden er 8.6 prosent.
Uttrykket «sirkulærøkonomi» har Norges bygge- og avfallsnæring i økt grad overtatt til sitt eget de siste årene. Men selv om det er positivt å gjenbruke avfall, er det en elendig sirkulærøkonomi. God sirkulærøkonomi er for eksempel det kulturminnevernet har drevet med i generasjoner, hvor det som står eller det vi har blir gjenbrukt og det som er skadet blir reparert eller satt istand.
Det man gjør innenfor kulturminnevernet er at man bruker mest mulig av de materialene som eksisterer, og prøver å bevare mest mulig opprinnelig, og når vi reparerer noe så reparerer vi med materialer av samme kvalitet, eller bedre enn det som var, og som passer inn i bygningene der de står, og som senere kan repareres og vedlikeholdes. Det er viktig for kulturminnevernet at man bruker håndverkere og kvalitetsprodukter som kommer mest mulig lokalt fra.
Godt miljøvern er også gjenbruke av gamle bygg bekrefter studien til Asplan Viak. Disse gamle bygningene har allerede gjort nytte for seg i mange generasjoner og har potensiale for å gjøre nytte for seg i mange generasjoner til.
Genialt enkle er egentlig gamle bygg, de er som alt annet ikke vedlikeholdsfrie, men de lar seg vedlikeholde og reparere. Videre er ikke gamle bygg bygget som «vakuumpakker» som er avhengige av strømførende luftingsanlegg, de er bygget slik at de kan «puste» og således kan stå uten tilsyn i flere år, noe vi i beredskapssammenheng har vært altfor dårlige til å tenke på. For de som er bekymret for energikrevende gamle bygg så finnes der enkle og lite kostbare enøktiltak som kan hjelpe huseiere med å gjøre husene sine både varmere og mindre energikrevende.
Gjenbruks- og reparasjonskulturen i kulturminnevernet har alltid vært der, men først i dag ser man koblingen til miljøvern. Kulturminnevernet er en viktig del av løsningen til å nå bærekraftsmålene og derfor håper vi at flere vil bli nysgjerrige på denne formen for gjenbruks- og reparasjonskultur.
Fortidsminneforeningen Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder
