Høringssvar - Varsel om offentlig ettersyn av detaljregulering for Nymo - Vikkilen, Grimstad kommune.

Vi avga følgende høringssvar i forbindelse med offentlig ettersyn av detaljregulering for Nymo-Vikkilen i Grimstad kommune denne uken:

Det vises til deres brev av 12. desember 2025 med varsel om offentlig ettersyn av detaljregulering for Nymo - Vikkilen i Grimstad kommune. Frist for å komme med merknader er satt til 30. januar 2026. Vi i Fortidsminneforeningen har tidligere avgitt høringssvar i forbindelse med oppstart og ønsker å komme med nye merknader i forbindelse med offentlig ettersyn.

Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi jobber gjennom frivilligheten. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedstilpasning og å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturmiljøvernpolitikken i Norge.

Vår konklusjon:
Planområdet ligger ved sjø i stor grad innenfor 100-metersbeltet hvor en etter loven skal ta særlige hensyn til stedstilpasning, natur- og kulturmiljøverdier. Området er allerede regulert i områdeplanen for Vikkilen fra 2004 og vi mener man burde revidert denne, fremfor å lage en ny plan for et mindre område i områdeplanen. Dette ville kunne sikret større forutsigbarhet i fremtiden for alle interesser. Båtstøveien 12 er et viktig kulturminne og riving frarådes sterkt fra blant andre regional kulturmiljøvernmyndighet, noe som også støttes av Regionplanen for Agder. Vi ber derfor om at kulturminnet blir stående som en viktig del av buffersonen. Vi kan ikke finne at man har tatt i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger i forbindelse med ønsket riving, vi finner derfor utredningen for klimagass som mangelfull - noe som må utredes om en går videre med rivningsønsket. Riving vil medføre interessekonflikt. Videre må det jobbes mer med buffersoner og utforming for bebyggelse i sør nærmest BG2/AVT9/BG6. Se våre innspill under og forslag til tiltak slik at man unngår muligheten for interessekonflikt.

Forslagsstiller er Nymo AS og J.J. Ugland AS. P.S. Windegaard AS v/Per Ståle Windegaard bistår Nymo AS og J.J. Ugland AS, og er forslagsstillers kontaktperson. Stærk & Co AS er ansvarlig for planleggingen.

Planbeskrivelsen sier at formålet med detaljplanen er å legge til rette for utvidelse av industri- og lagerformål på Nymo i Vikkilen. De konkrete planene er å utvide eksisterende kai og etablere et område på ca 14.5 daa til industriformål/kai og en mindre utvidelse av industriareal på ca. 2.4 daa inn på deler av gnr./bnr. 18/25. Dette innebærer at dagens hovedhus og garasje på eiendommen ønskes revet. Hovedhuset er registrert i Sefrak-registeret. Det planlegges også omlegging av mindre deler av Båtstøveien forbi denne eiendommen.

VÅRE VURDERINGER
Det vises i sin helhet til vårt høringssvar datert 2. desember 2024 i forbindelse med oppstart av detaljregulering.

Først 30. januar 2026 fikk vi tilgang på dokumentet «Oppsummering og kommentarer til innkomne merknader», etter at vi kontaktet kommunen. Vi kan ikke finne at dette dokumentet har ligget tilgjengelig på nettsiden (heller ikke som vedlegg til saksframlegg) eller vært tilsendt før vi ba om det.

Ved gjennomgang av dette og sakens øvrige dokumenter kan vi ikke se at noen av våre innspill er hensyntatt eller vurdert med tanke på å se på andre løsninger, det beklager vi.

Planområdet:
Agder fylkeskommune uttalte i forbindelse med oppstart i brev datert 3. desember 2024 blant annet følgende:

«All utvikling i industriområdet må ta hensyn til omgivelsene og det omkringliggende kulturmiljøet, […]. Likevel er det tydelig at landbruksmiljøet og kystmiljøet i Skjeviga utgjør et godt bevart kulturmiljø som bør sikres. Fylkeskommunedirektøren ber om at hensynssone (H570 - bevaring av kulturmiljø) markeres over grøntområdet i planområdet som grenser til kulturmiljøet i Skjeviga. Dette vil beskytte eksisterende bebyggelse og landskap mot inngrep.»

Konsekvensutredningen utarbeidet av Trafo Arkitektur datert 30. mai 2025 sier blant annet i sammendraget følgende:

«Småhusbebyggelsen består av få hus, men er i dag flere steder godt bevart med opprinnelig materialbruk og bygningselementer innenfor en klar helhet. Vi anbefaler at kulturmiljøet småhusbebyggelsen får en hensynssone H_570 i videre planarbeid i Grimstad kommune.»

Dagens områdeplan for Vikkilen ble laget med den hensikt å gi en buffersone (ikke kun Båtstøheia, gnr. 18 bnr. 11) for bebyggelsen i sørvest helt ned til sjø for industriområdet.

Ønsket utvidelse i dette detaljreguleringsarbeidet spiser opp store deler av denne buffersonen og de tiltak som er satt av i planbestemmelsene for å skape en buffersone er grunnet terreng (bekkesøkk) og høyder på ingen måte gode nok etter våre vurderinger.

Derfor er det særdeles viktig at området sørvest for industriområdet i gjeldene områdeplan, denne gangen gis en ordentlig trygghet for fremtiden slik at man ikke om nye 20-30 år kommer i en ny situasjon der det ønskes å rive kulturminner og utvide industriområdet mot sørvest inn i grønnstruktur.

Forslag til tiltak for å begrense interessekonflikt:
Vi ber om at planområdet utvides til også å inkludere hele området sørvest for industriområdet, i gjeldene områdeplan for Vikkilen. Dette vil gi forutsigbarhet for industri, bebyggelse, landbruk og kulturmiljø interesser. 

Båtstøveien 12:
Agder fylkeskommune uttalte i forbindelse med oppstart i brev datert 3. desember 2024 blant annet i sammendraget følgende:

Båtstøveien 12 er registrert i SEFRAK- registeret som utskilt eiendom i 1849. Bygget er sannsynligvis oppført i samme periode. Etter fylkeskommunedirektørens vurdering er bygget godt bevart og fremstår ikke som et rivningsobjekt. Vi anbefaler sterkt at bygningen ikke rives.

Konsekvensutredningen utarbeidet av Trafo Arkitektur datert 30. mai 2025 sier blant annet:

«{…] Båtstøveien 12 som tenkes revet og helt fjernet. […]. På eiendommen finner vi i dag et boligbygg oppført trolig rett etter 1865 for arbeidere til verftsindustrien på Bjelkestranda. […]. Vi fant at Vikkilen med sine mer enn 20 skipsverft på 1800-tallet hadde Norges største verft-tetthet og var dermed et senter for skipsbygging. Det finnes ikke mange kulturminner fra denne verftsvirksomheten igjen rundt Vikkilen og dermed har småhusbebyggelsen der arbeiderne bodde fått stor betydning.»

Signalene fra både fylkeskommunen og konsekvensutredningen er tydelige, her finnes det store kulturmiljøverdier som allerede er truet før ønsket detaljregulering. Riving frarådes sterkt.

Det er laget en konsekvensutredning av klimagassutslipp for følgene av Nymo-Vikkilen planen, av COWI / PS Windegaard AS datert 31. oktober 2025. Vi kan ikke se at denne konsekvensutredningen sier et eneste ord om Båtstøveien 12 eller at det er tatt i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveining mellom ombruk, flytting, og riving/nybygging av dette kulturminnet. Dette er mangelfullt og må utredes hvis fokuset forblir riving.

At planarbeidet legger opp til riving av et sårbart kulturminne som det er få igjen av i området og som går i mot faglige råd fra regional kulturmiljøforvaltning og Regionplanen Agder 2030 er sterkt  beklagelig.

At man videre kun legger opp til riving og ikke har vurdert avdempende tiltak som eventuelt  flytting innenfor nærområdet, og heller ikke har tatt i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger gjør etter vår vurdering planen mangelfullt opplyst jf. lovens krav.

Forslag til tiltak for å begrense interessekonflikt:
Prinsipalt:
Vi ber om at kulturminnet i sin helhet bevares på stedet.

Subsidiert:
Er det etter dialog med regionale kulturmiljøvernmyndigheter ikke mulig å bevare kulturminnet på stedet, ber vi om at kulturminnet flyttes til et nytt sted i nabolaget for å unngå interessekonflikt. Demontering av bygningsdeler til gjenbruk alene vil ikke være akseptabelt.

Buffersone:
Foreslåtte grønnstruktur med BG1-6 bidrar i liten grad til å beskytte nabolaget sørvest for industriområdet. BG2 bidrar grunnet sin høyde godt i retning vest, men sør for dette ned til sjø vil avsatte grønnstruktur få liten/begrenset virkning mye grunnet terrenget og den massive bebyggelsen som er tenkt.

I planbestemmelsene 3.3.1 står det blant annet:

«Det tillates å sette opp gjerder og voller som kan fungere som skjerming mot industri/lager områdene. Det tillates også beplantning i områdene.»

Dette er svært mangelfullt og setter ingen krav til avdempende tiltak. At man for BG6 setter krav hjelper lite grunnet det smale området dette gjelder, samt at område BG6 ligger i et nedadgående/bekkesøkk terreng.

For BG6 alene setter planbestemmelsene ingen krav til fremtidig trær, vegetasjon eller lignende. Det sier kun at det skal beplantes i forbindelse før ferdigstillelse av arbeidet.

Løses ikke dette bedre vil det bidra til et stort fremtidig potensial for konflikt mellom boligbebyggelsen og industriområdet.

Forslag til tiltak for å begrense interessekonflikt:
Del 1 - Prinsipalt:
Kulturminnet Båtstøveien 12 er en del av en viktig buffersone som må avsettes til hensynssone H570, der vei må legges på østsiden av bygget slik at dette ikke går ut over landbruksområde. Vi ber om at det mellom planlagt AV9/KV3 og I/L2 legges inn en grønnstruktur med krav til voll og beplantning for større trær. Dette må tydeliggjøres i planbestemmelsene.

Del 1 - Subsidiært:
Viser tilbakemeldinger fra regional kulturmiljøvernmyndighet at bygget bør flyttes til ny tomt i nabolaget, må det fortsatt legges inn en grønnstruktur med krav til voll og beplantning for større trær mellom AV9/KV3 og I/L2. I tillegg må fylkeskommunen på ny vurdere arkeologiske undersøkelser før arbeid starter på Båtstøveien 12 starter.

Del 2 - Prinsipalt:
For BG6 bes det om at planbestemmelsene tydeliggjør at området skal være beplantet, ikke kun i forbindelse med arbeid på stedet, men for alltid. Dette kan løses ved at andre avsnitt i bestemmelse 3.3.1 endres til følgende:

Innenfor område BG6 skal det være beplantet med supplerende vegetasjon av stedegne arter i form av trær og busker i varierende høyder og volum, for at vegetasjonsbeltet oppnår en skjermende funksjon. Minst en tredjedel av supplerende beplantning skal være vintergrønne trær eller busker. Ved endringer på mur og terrengendringer langs mur, mot I/L1, skal eksisterende vegetasjon erstattes og suppleres tilstrekkelig nok til at vegetasjonen får en skjermende funksjon mot anlegg og bebyggelse i I/L1.

Utforming innenfor I/L1-2:
Skal man følge forslagene til ny bebyggelse innenfor I/L1 og I/L2 så legges det opp til massive volum som blir stående i sterkt brudd til omgivelsene, spesielt mot sørvest og sør. Dette vil i følge konsekvensutredning landskap s. 57 få negative følger for omgivelsene:

«Likevel vurderes tiltaket som belastende for landskapsbildet i et samlet perspektiv. I tillegg til selve inngrepet i tiltaksområdet, er det i hovedsak høyde og skala som påvirker verdiene i utredningsområder. De store volumene som kreves, preger landskapet på en negativ måte og gir redusert totalopplevelse.

Tiltaket etterlater et større areal med industrielt preg, som i sin skala kan påvirke den lokale identiteten og karakteren i området. Virkningen av dette kan gi redusert trivsel og kvalitet for menneskene som ferdes gjennom eller oppholder seg i området. Den brå overgangen og kontrasten mellom industri og spredt boligbebyggelse gir negative konsekvenser for opplevelsen av landskapet, selv om det avbøtes med skjermingstiltakene.»

Konsekvensutredningen er tydelig på de negative følgende tiltaket vil få slik det er planlagt. Vi mener videre at tiltakene som er satt i planbestemmelsene for ny bebyggelse innenfor I/L1 og I/l2 mot sørvest ikke er tilstrekkelig.

Vi mener en her må jobbe mer sammen med arkitekter som besitter større kunnskap innen lokal byggeskikk og se på hvordan man bedre tilpasser seg.

At dette er et industriområde betyr ikke at man ikke kan tilpasse seg, vi mener det er mulig - se for eksempel til industribygget til bedriften Gjerstad Products AS på Brokelandsheia som har tatt inn viktige elementer fra lokal bygningsarv slik som farger, oppdeling og stedvis vinklede tak.

At det alene settes krav til jordfarger og ikke-reflekterende materialer bidrar ikke til tilpasning eller at bygningsmassen blir mindre synlig, derfor mener vi det er bedre å jobbe med de kvaliteter en har rundt seg.

Forslag til tiltak for å begrense interessekonflikt:
Vi ber om at siste avsnitt i 3.1.1 (Bebyggelse og anlegg) endres til følgende eller lignende:

«Fasader mot BG2/AVT9/BG6  innenfor I/L1 og I/L2 skal ha fasademateriale av tre og ha en lokalhistorisk fargepalett. Volumene skal deles opp i partier på maks 15 meters lengde, slik at man får inntrykk av oppdelte volum. Taklandskapet mot BG2/AVT9/BG6 skal ha takvinkel 20º eller mer, og takmaterialer som ikke er fremmede for regionen. Bebyggelsen skal være lavere nærmest BG2/AVT9/BG6 og kan trinnvis økes mot nord. Tekniske anlegg tillates ikke plassert mot BG2/AVT9/BG6.»

Til slutt ønsker vi tiltakshaver og ansvarlig søker lykke til i det videre arbeidet med detaljreguleringen. Vi takker dere for at vi har blitt tatt med i høringslisten og ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken frem til ny plan er endelig vedtatt. Er det spørsmål underveis så er vi takknemlige for å bli kontaktet.

Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
v/Torgrim Landsverk
Styreleder

KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjonen for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling