Leserinnlegg: Portas forslag kan ikke karakteriseres som noe annet enn et rent overgrep.

Kjell-Olav Masdalen har sendt oss følgende leserinnlegg rundt utbyggingen på Søndeled i Risør kommune. Innlegget stod først på trykk her i Aust-Agder Blad. Innlegget er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Porta Risørs og Spir Arkitekters forslaget til nybygg på Bjørkeneset i Søndeled kan ikke karakteriseres som anna enn et reint overgrep på stedlig kultur og identitet, langt verre enn jeg i min villeste fantasi kunnet tenke meg at de var i stand til å presentere.

De sier at de vil skape heilhet på Søndeled, men heilheten er allerede der, skapt gjennom hundrevis av år. Derfor er det Porta og Spir som burde tilpasse seg Søndeled og kystens særpreg - ikke motsatt.

Vi fikk riktignok et forvarsel i den «verandaarkitektur» forsøkt kamuflert med avrunda hjørner i forsimpla lissom-art deco i Apalvika. Så kanskje burde jeg allerede da ha forstått hva de kunne være i stand til å presentere inne på Søndeled.

Tonedøvt

Her ser vi hva det betyr i Portas sjargong når de vil sette Søndeled på verdenskartet. Brutalisme i utrert form forsimpla med påhengte verandahyller, et arkitektonisk uttrykk som arkitekter med respekt for seg sjøl ville ha skammet seg over å presentere. Etter så mange signaler fra fylket, stedsanalysen, Fortidsminneforeningen og undertegnede ser det ut som utbygger og arkitekt er tonedøve og ikke forstår den melodiske struktur og sammenheng et verk uttrykker og skapes i, ikke ser at det bryter totalt med alt som heter respekt, ydmykhet og forståelse av den stedlige arkitektur, historie og identitet som er utvikla og tilpassa gjennom århundrer. Rivning er i dag gammeldags. Det er gjenbruk og tilpasning som burde hatt hovedfokus. Isteden opplever vi dessverre det stikk motsatte.

Men det er verre enn det: Egentlig uttrykker de foreslåtte monsterbygga et egoistisk forsøk på sjølrealisering slik Porta og Spir flere ganger har uttrykt ved at de er blitt så inderlig glad i Søndeled at de vil gjøre stedet kjent ute i den store verden. Kanskje oppnår de det, men i så fall med motsatt fortegn, nemlig som et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres - til skrekk og advarsel for andre som i vilska kunne finne på å presentere et tilsvarende makkverk. Dette føles som et stedlig overgrep.

– De har ikke forstått Søndeled

Jeg vet ikke om Porta og Spir trur de er nyskapende. Om de gjør det, så har de ikke oppdaga at verden for lengst har gått dem forbi, og at cluet i dag er gjenbruk, sirkulærøkonomi, miljø og tilpasning til den stedlige arkitektur og identitet. Da kommer de ikke utenom at progressiv arkitektur må innordne seg under det miljøet den skal uttrykke seg i, respekt for og gjenbruk av det som allerede eksisterer, og - gjerne videreutvikling av de kvaliteter som er der fra før. Skulle det være merkostnader ved å gjenbruke istedenfor å rive, har samfunnet et ansvar for å bidra til å dekke slike kostnader.

Dessverre trur jeg ikke lenger at verken Porta og Spir Arkitekter har kompetanse til å kunne skape slik arkitektur på Søndeled. De har ikke forstått stedets egenart, og har tydeligvis heller ikke evne til å kunne lære å forstå det.

Avsløre

Så blir det store spørsmålet om de vedtaksføre instanser i Risør kommune som skal ta stilling til dette, er i stand til å avsløre makkverket. Selv om overordnede mål er tydelige, er jeg dessverre sterkt i tvil om så er tilfelle når en vet at de har godkjent utbygginga av et tilsvarende makkverk i Hasalen, den ene inngangsportalen til Risør. Det andre er kjøpesentret ved inngangsportalen ved kjergårdsbrua.

Er dette et forsøk på sjokkbehandling med tanke på at alt annet enn dette er bedre – og så la sjarlatanene få vilja si i en noe modifisert form. Jeg liker ikke uttrykket å bondefange, derfor spør jeg heller om Risør vil la seg byfange i en setting og ved mangel av forståelse av hva byen er runden av, virkelig kan komme til å godkjenne et slikt makkverk?

Er det noen vits i å skrive dette. Da tillater jeg meg å sitere siste vers av Johan Sebastian Welhavens dikt Sisyphos:

Han har en Trøst han kæmper ei forgjæves!
Naar Stenen styrter i den steile Bakke,
og naar den atter gjennem Uren hæves,
den knuser stedse dog en Øgles Nakke.

Kjell-Olav Masdalen