Høringssvar - Forslag til detaljregulering for Torskeholmen, Grimstad.
Vi sendte i dag inn følgende høringssvar i forbindelse med oppstart av detaljregulering for Torskeholmen i Grimstad havn:
Det vises til deres varsel av 31. oktober 2023 med forslag til detaljregulering for Torskeholmen (deres sak 18/10398), med høringsfrist 12. desember 2023. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker med dette å komme med innspill i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å medvirke i denne plansaken. Planområdet grenser til og ligger i deler av planområdet innenfor Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Store deler av Grimstad sentrum er regulert for bevaring, mens planområdet i sin helhet allerede er regulert i eksisterende «Havneplan». Holmen er et viktig element i landskapsbildet og en viktig del av innseilingen og opplevelsen av Grimstad by, den bør derfor ikke utvides mer enn den allerede er. Selv om kulturminnene på Torskeholmen ikke er registrerte, har de allikevel en verneverdi. Spesielt mener vi Fryseriet/Fiskernes Salgslag har stor verneverdi og må bevares. Det ligger store miljøgevinster i å gjenbruke kulturminner som dette. Grunnet prosjektets store utnyttelsesgrad som påvirker landskapsvirkninger, siktlinjer, utvidelse av holmen, og tap av viktige kulturminner, er det derfor umulig å kunne støtte planinitiativet. Vi ber om at initiativet avvises og at en videre utvikling skjer innenfor den allerede regulerte «Havneplanen» som gir rom for utvikling, samtidig som at holmen ikke utvides og viktige kulturmiljøverdier går tapt.
PROSESS & PLANDOKUMENTER
Tiltakshaver er Torskeholmen AS / Grimstad Bolig- og Næringsutvikling og Asplan Viak ved Erling Ekerholt Sæveraas står som ansvarlig for planleggingen.
Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for en transformering av dagens holme til et område med bolig, forretning, kontor og tjenesteyting, og mange gode oppholdsarealer for allmennheten. Det er sies i forslaget at det er lagt vekt på å gi tilgjengelighet rundt holmen, tilrettelegge for serveringssteder og ivareta fiskerne med nytt fiskemottak.
I planbeskrivelsen går det frem at det i planprogrammet stilles krav til utredning av blant annet kulturminnevern.
Planbeskrivelsen setter også føringer for oppfølging av St.meld. 16, 2019-2020 (Nye mål i kulturmiljøpolitikken), St.meld. 21-2012 (Norsk klimapolitikk), Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling (2021), Riksantikvarens anbefalinger for kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidligere NB!-områdene), og Kulturminneloven. Videre på regionalt og lokalt nivå, Regionplan Agder 2030, Kommunedelplan for Grimstad byområde «Byplanen» 27. oktober 2008, Stedsanalyse for Grimstad sentrum (2007), Estetisk veileder 4. mai 2009, Områderegulering for Grimstad sjønære områder «Havneplanen» 29. oktober 2012.
Vi ber om at også Riksantikvarens «Klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen 2021-2030» legges til i planbeskrivelsen om planarbeidet fortsetter.
Kulturminner i planområdet:
Planforslaget legger opp til at eksisterende bygg, brygger og dekker saneres. Disse mener tiltakshaver ikke å ha særlige kulturminneverdier, det er vi uenige i. Dokumentasjonen som er benyttet i utredningen er kun basert på tilgjengelige kilder, deriblant Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden og SEFRAK-registeret.
Selv om bygningene på Torskeholmen er fra etter 1900, vil de allikevel kunne sies å ha kulturminne- og miljøverdier.
Grimstad har gjennom tidene vært en viktig by innen næring, og ser man på næringsliv og infrastruktur langs kystlinjen i Indre havn har det i nyere tid vært 23 industrielle kulturmiljø:
Vesøen båtbyggeri (Revet - Er i dag: Leiligheter)
Aabelvigen - Løkens verksted (Revet - Er i dag: Løkengården)
Scandia (Revet - Er i dag: Leiligheter)
Odden båtbyggeri (Revet - Er i dag: Kjøpesenter/leiligheter)
Godsterminalen (Revet - Er i dag: Parkeringsplass)
Jernbanestasjonen (Revet - Er i dag: Bibliotek)
Bro til Torskeholmen (Revet - Er i dag fylling/vei)
Fryseriet / Fiskernes salgslag (Ikke revet, men foreslått revet)
Havnelageret (Ikke revet, men foreslått revet)
Skrettingslager (Ikke revet, men foreslått revet)
Jernbaneskinner (Ikke fjernet, men foreslått fjernet)
Grimstad bad (Revet - Er i dag parkeringsplass)
Filétfabrikken (Revet - Er i dag parkeringsplass)
Lauras buer (Delvis revet - Er i dag næring/leiligheter)
Hans Hansens trelast (Revet - Er i dag parkeringsplass)
Victoria Hotell (Revet - Er i dag bensinstasjon)
Tollboden (Revet - Er i dag vei)
Pakkboden (Revet - Er i dag vei)
Jørgensen & Vik’s buer (Revet - Er i dag leiligheter)
Grimstad støperi & mekaniske verksted (Revet - Er i dag leiligheter)
Hasseldalen båtbyggeri (Ikke revet - Er i dag vernet og gitt ny bruk)
Sand mølle / Treskofabrikken (Revet - Er i dag leiligheter)
I tillegg har det vært cirka 20 små og store skipsverft innover i Vikkilen, omtrent alle spor er borte. Fjernes de tre gjenstående kulturminnene på Torskeholmen, vil Grimstad kun ha ett industrielt kulturminne igjen i indre havn.
De tre gjenstående industrielle kulturminnene på Torskeholmen mener vi derfor har stor verneverdi, spesielt Fryseriet/Fiskernes salgslag.
Grimstad by og det helhetlige kulturmiljøet:
Det er utarbeidet en egen temarapport for kulturmiljø som del av planforslaget (Apan Viak, 2. oktober 2023). Rapporten vurderer 0-alternativet opp mot planforslagets alternativ (PFA1).
Man har vurdert fire kulturmiljøområder (KM 1 Pharos vei - Middels verdi, KM2 Torskeholmen - Noe verdi, KM3 Indre havn - Stor verdi, og KM4 Biodden - Stor verdi), der to av områdene har stor verdi. Torskeholmen er vurdert til å få ubetydelig miljøskade pga. lav verneverdi, dette er vi uenige i.
Planforslaget vurderes allikevel som helhet å gi noe miljøskade, dette skyldes at det svært sårbare kulturmiljøet Indre havn/bysentrum ansees å bli noe forringet som følge av utbyggingen.
Vi er enige i at planforslaget vil påvirke kulturmiljøet som helhet, men siden Grimstad i den store sammenheng er en liten by vil nye prosjekter av denne størrelse etter vår mening i større grad påvirke byens kvaliteter og muligheten for å fragmentere og svekke det bestående om det ikke vises særlig varsomhet.
Grunnet graden av utvidelse av holmen og den høye utnyttelsen med nybygg som står gruppert i flere store volum med høyder over to etasjer, mener vi derfor at planforslaget i vesentlig grad vil påvirke kulturmiljøet som helhet i større grad enn det planforslaget foreslår.
En kan ikke se det lille planområdet som en liten «boble for seg selv», hele området må etter vårt syn sees i sammenheng, der opplevelsene fra innfartsårer, utsiktspunkt rundt bykjernen/havneområdet, og ikke minst fra innseilingen må vises stor respekt.
HISTORIKK
Grimstad kommune har et bysentrum og et stort omland. Her er det viktige jordbruksområder og ikke minst produksjon innenfor den grønne sektor. Man har også en del industri og offentlig og private servicenæringer. Kommunen er en betydelig skole- og universitetsby, noe som innebærer forskningsmiljøer på viktige områder. Det åpner for en spennende utvikling. Selve bysenteret er service- og handelssenter for omtrent 25 000 mennesker. Kommunen har gode friluftsområder og en fantastisk skjærgård. Verdikonservative forfedre så betydningen av denne skjærgården og ved systematisk oppkjøp sikret den for oss alle.
Grimstad er først og fremst en kystby med lange tradisjoner innenfor alt som har med båter og skip å gjøre. Byen er også attraktiv for turister. Om sommeren er den vertskap for båtturister og mange utenbys som har hytte i området.
Man smykker seg med å være dikternes by. Knut Hamsun satt sitt preg på byen på flere måter og Henrik Ibsen, som var her i viktige ungdomsår, skrev her sitt første skuespill «Catilina». Det var i Grimstad Ibsen ble bevisst sin diktergjerning og som han selv senere skrev om «Catilina» «…. det arbejde, hvormed jeg betrådte forfatterbanen».
Grimstads bysenter var - og er - orientert mot havnen. Det er en god havn beskyttet av skjærgård og med flere innseilingsmuligheter. Historisk har indre havn vært særdeles viktig og er i dag også sentral og identitetsskapende. Og midt i indre havn ligger Torskeholmen. En holme som deler havnen i to bukter. Østerbukt som den sentrale del av den gamle havnen med noen gjenværende historiske bygg, dampskipsbrygge og Dramsviga. Vesterbukt med Sorenskrivergården og nå med Byhaven. Historisk var Vesterbukt viktig som havn med utskipning fra og - innskipning til - Frolands jernverk samt skutebygging og senere dampsag ved Odden.
Torskeholmen var opprinnelig en så og si rund holme med en diameter på kun ca. 55 meter med en «tunge» på vestsiden som pekte sydover. På det høyeste var holmen ca. 8 meter over normal vannstand. Sundet mellom holmen og fastlandet var ca. 30 meter bredt og var navigerbart med en dybde på 7 meter.
Forenklet kan man si at holmens videre historie er preget av sjøverts transport og næringsvirksomhet, men stort sett lavmælt når det gjelder bygninger.
Holmen tilhørte eiendommen Skaregrøm og allerede midt på 1700-tallet er en lagerbod på Torskeholmen nevnt. Går vi raskt frem til 1816 da Sorenskrivergården ble bygd, tilhørte Torskeholmen denne eiendommen. En større sjøbod eller lagerbod var da oppført ytterst på holmens vestside. Det finnes maleri og fotografi som viser denne lagerboden.
I 1893 viser et kart en tenkt forbindelse til holmen og mulighet for dypvannskai på holmens østside. Grimstad by ønsket en slik utvikling i havnen og Sorenskrivergården med Torskeholmen ble solgt til kommunen og Havnevesenet i 1903. Holmen ble etter hvert flatsprengt og utfylling foretatt i sundet slik at holmen ble landfast. Det kom først bro og siden ble det helt utfylt og fast forbindelse. Det ble bygd badehus for hygiene og sunnhet allerede i 1905. Det anlegget ble etablert ytterst på holmen og etter hvert kom selvsagt kaianlegg og havnelager.
I 1907 kom det jernbane til Grimstad og man fikk etablert kai på sjøsiden ved den nåværende Byhaven. Men det var ønskelig å få forbindelse til kaianlegget på Torskeholmen og det ble så laget jernbanespor helt ut på dypvannskaien. Et detaljert kart fra 1920 viser skinnegangen til jernbanestasjonen og sidesporet ut til Torskeholmen. Dette muliggjorde lasting og lossing mellom skip og godstog.
Grimstadbanen ble nedlagt i 1961, men ute på holmen kan man fremdele se rester et jernbaneskinner, et viktig kulturminne i seg selv. Dypvannskaien ble selvsagt fortsatt viktig for byen og kan også i fremtiden få stor betydning sett i en nærings- og beredskapssammenheng.
Fryseriet / Fiskernes salgslag:
Grimstad bad stod ferdig i 1905 etter iherdig innsats av mange, ledet av Dr. Berg. Bestemmelsen om å gjøre holmen landfast og planere den ut var også en naturlig utvikling, skjønt noen også var imot. Mulighetene for jernbane og utvidet havnevirksomhet var til byens beste og havnelager kom som en naturlig følge av dette. En fellesnevner var at holmen ble utviklet i tråd med byens behov og for byens innbyggere. Det har vært tjenesteyting, næring og tilbud til alle.
Allerede i 1937 så 20 fiskere behovet for å være organisert. De meldte seg inn i Østlandske Fiskeriselskap. 10 år senere i 1946, opprettet 45 fiskere Fiskernes salgslag. Etter krigen var det økende behov for fryseanlegg for fisk, grønnsaker og frukt. Næringslivet trengte det og privathusholdningene likeså. Allerede i september 1947 ble det inngått kontrakt om oppføring av fryseriet, K.E. Løken fikk ansvaret for selve bygget, Mosvoll & Co for det elektriske og Grimstad støperi & Mek. Verksted for rørleggerarbeidet.
Fiskernes salgslag flyttet til Grimstad fryseri den 17. januar 1948 og fryseriet tok imot varer for fryselagring fra 13. juli 1948. Dette ble starten på et eventyr for Grimstad og fryseriet har siden vært til stor glede for mange. Da utsalget stod ferdig var dette det fineste i hele Norge ble det sagt, helt moderne på alle områder med fliser på veggene, marmorerte gulvbelegg, synlige fiskehummer og vannoverrisling over vinduene på sommerstid for å holde luften kjølig og fluene borte. Lovordene var mange og Birger Morholt var en av de som foreviget disse i Grimstad-Adressetidende, 20. desember 1947:
Torskeholmen ja, - den har en egen tiltrekningskraft på folk som er født og båren her, dog til dels på andre, og merkelig må den mann være som ikke tar seg en tur der ned en kveldstund eller en søndag i sommermånedene. Og godt er det at det ennå fins mennesker som setter tradisjonen høyt, og som liker å dvele i minner fra fordums dager, uten derfor å glemme at en også må ha noe å leve av. For der er koselig på Torskeholmen, og en får håpe at det fortsatt blir plan til en luten grønn benk på den side som vender mot vest og Bangs verft, for det er i den retning det er sjanse for å se en av de gamle treskutene under kjølhaling, hvis en lukker øynene på rette måte og tar fantasien til hjelp. Det er utrolig hva en kan oppleve av herlige barndomsminner».
I august 1952 stod filetfabrikken til Skagerrakfisk AS ferdig. Anlegget på Torskeholmen ble med dette komplett. Suksessen og anleggets fortreffelighet ble også kjent langt utover landets grenser. I august 1960 fikk byen besøk av den gang Prins Ahmed Hussein av Pakistan, som fikk omvisning i fryseriet og fabrikken. Han ble svært begeistret og sa til avisen at «Jeg skulle gjerne bygget noe lignende hjemme».
Fryseriet er bygget i funksjonalisme, en stil som var dominerende i Norge fra ca. 1930 til utpå 1940-tallet. I Grimstad er det få bygg fra denne perioden med utpreget funkis stil, men man har noen gode eksempler fra mellomkrigstiden og årene like etter. Med få unntak er dette næringsbygg i betong som Bema-bygget, bensinstasjonen i Smith-Petersens gate og Grimstad fryseri/Fiskernes salgslag på Torskeholmen. Felles for alle disse er at de er bygget i betong, har store rette flater og geometriske former. I Grimstad var dette i sterk kontrast til byens trehus og spesielt sveitserhusene som Heinecke med flere stod for fra 1860 og fremover.
Hvem som var arkitekten bak fryseriet er ukjent, men bygget har en form som er gjenkjennbar fra funkisperioden. Bygget ble reist i en tid da det ble bygget fryserier i nær sagt alle kystbyer. Det spesielle i Grimstad er at bygget fortsatt brukes i forbindelse med fiskeindustri.
Fryseriet er et bygg som representerer sin tid hva gjelder volum og arkitektur. Samtidig representerer byggets formål en industri som fortsatt lever i beste velgående. Tilstanden er vurdert av takstmann Roy A. Andersen, 5. juni 2020, hvor det blant annet stod:
Selve grunnkonstruksjonen til bygget fremstår solid og taktekkingen på flate tak fremstår i god stand. Butikk og kjøkken til fiskemottaket er nylig pusset opp og fremstår i en normal god teknisk stand. Øvrige rom i bygget fremstår som slitte og disse trenger renovering og oppussing. Bygget må utvendig kles og tileggsisoleres. Vinduer og dører, samt porter, der disse ikke er skiftet, må skiftes. Toalett som er tilbygd butikken, har setninger i grunne under tilbygget. Dette sees som sprekker mellom tilbygd toalett rom og vegg på butikken. Tak som er tekket med takstein, bør få nye takstein og nye takrenner og beslag.
Forøvrig består bygningsmassen på holmen av «Verkstedet» og «Havnelageret», som var Grimstadbanens endestasjon. Lageret som stod ferdig i 1921 og ble på 1980-tallet kraftig renovert, tilstanden er ukjent. På 1930- og 1960- tallet ble det gjort utfyllinger, som har gitt holmens størrelse slik den er i dag.
FORPLIKTENDE RAMMEVERK
Kommuneplan - Samfunnsdel:
Kommuneplanen sier noe om kommunens overordnede ønsker og mål. I gjeldende kommuneplan fra august 2015 synes det til å være et overordnet fokus på å nå FN’s Bærekraftmål, selv om det kun er klima som nevnes. Under mål 11.4 sies det noe om å styrke innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven, og mål 12 går på bærekraftig forbruk og produksjon som handler om å gjøre mer med mindre ressurser, slik som for eksempel gjenbruk av bygningsmasse der bygningsmassen står.
I punktet under «Næringsutvikling» står det på side 26 og 27 noe om Grimstad sentrum sitt attraktive særpreg og kommunens særegne kvaliteter. Blant annet sier kommuneplanen her følgende:
Store deler av den eldre delen er på Riksantikvarens NB!-register, som er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer av nasjonal interesse.
Slik vil Grimstad kommune lykkes:
Bevare bygningsmiljøene i det historiske sentrum som identitet og konkurransefortrinn
Skape god kontakt mellom byen og sjøen som legger til rette for folkeliv i de sjønære områdene.
Sikre god tilgjengelighet for alle gående og syklister til og gjennom sentrum.
Grimstad har særegne, lokale kvaliteter med historiske røtter som både har betydning for innbyggernes identitet og livskvalitet og for næringsutviklingen i kommunen.
Kommuneplan - Arealdel:
Eiendommen ligger innenfor område avsatt for sentrumsformål, innenfor bestemmelsesområde soner, sone A.
I kommuneplanbestemmelsene står blant annet følgende:
§1.2 a) - Vedtatte reguleringsplaner […] gjelder foran kommuneplanen. Likevel skal følgende bestemmelser i denne kommuneplanen, som ikke er vurdert i planprosessen med de gitte krav, gjelde foran manglende eller motstridende bestemmelser i reguleringsplaner: […] §2.5 Byggegrenser, §2.12. Estetikk, […].
§1.2 b) - Kommuneplanen gjelder uansett ikke foran kommunedelplan for Grimstad byområde (Byplanen) vedtatt 27.10.08. Likevel skal følgende bestemmelser i denne kommuneplanen, som ikke er vurdert i planprosessen med de gitte krav, gjelde foran manglende eller motstridende bestemmelser i reguleringsplaner:[…] §2.5 Byggegrenser, §2.12. Estetikk, […].
§2.12 - Estetikk: Tiltak etter pbl. §§20-1, 20-4 og 20-5 skal følge estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune. Eventuelle avvik skal ha en saklig begrunnelse.
Kommuneplanbestemmelsene har ikke et eget punkt for hensynssone bevaring H_570, men det vises det sies ovenfor til estetisk veileder med retningslinjer for Grimstad kommune.
Områderegulering - Havneplanen:
Omsøkt tiltak ligger allerede i eksisterende områderegulering for de sjønære areal, kalt «Havneplanen». Havneplanen vedtatt 29. oktober 2012 sier blant annet følgende i sine bestemmelser og retningslinjer:
§3.1 - Fellesbestemmelser -Estetikk:
Estetisk veileder gjelder som retningslinje for utforming av tiltak etter pbl. §20-1.
Ved søknad om tiltak kan kommunen kreve at det utarbeides illustrasjoner, fotomontasjer og/eller 3D modell som viser tiltaket sett i forhold til omkringliggende bebyggelse, fremtredende siktlinjer og bakkeplanstandpunkt.
Det er ikke noe som tyder på at det ble begått store feil da denne planen ble laget. Hvorfor man allerede fire år etter at Havneplanen ble vedtatt startet opp arbeidet med en egen plan for Torskeholmen synes noe uforståelig. Har beslutningstakerne ikke sett mulighetene som ligger i Havneplanen?
Alternativ «0» i gjeldene plansak innebærer at holmen utvikles omtrent som i dag, men med noe mer næringsvirksomhet i tråd med gjeldende regler.
Gjeldende reguleringsplan (Havneplanen) vil, med mindre reguleringsendringer for å sikre gode siktlinjer og bedre stedstilpasning, etter vår vurdering være god nok. Den gir frihet til å utvikle, bygge nytt og skape en fantastisk holme som hensyntar folkets behov, nyskapning og respekt for holmens plassering midt i bukta.
Stedsanalyse for Grimstad sentrum:
Grimstad kommune utarbeidet i 2007 en stedsanalyse for Grimstad sentrum. Analysen var en fagrapport som ga anbefalinger og faglige føringer i arbeidet med Sentrumsplanen (kommunedelplan for sentrum). Relevant for Torskeholmen er blant annet å;
Unngå at ny bebyggelse kommer i silhuett og at viktige siktlinjer ikke bør brytes. Det skal etableres sammenhengende ferdsel langs sjøen fra Biodden til Grømbukta. Flere manglende siktlinjer mener vi er underkommunisert i plandokumentene, slik som for eksempel fra Storgata mellom Tønnevold bygg (Haven) og Sorenskrivergården mot sjøen, og mot land fra innløpet til Kalven, hvor viktige siktelinjer synes å bli sterkt forringet med planen som er på høring.
Innenfor områder med påviste kvaliteter bør verneverdiene har førsteprioritet. Dersom det skal igangsettes tiltak innenfor slike områder, skal eksisterende kvaliteter i landskap, natur/grønnstruktur og bebyggelse dokumenteres, og det skal framgå hvordan disse kvalitetene vil bli tatt vare på i framtidig situasjoner. Det bør stilles kvalitetskrav til nye boliger som skal integreres i eksisterende miljø. Grad av utnytting bør vurderes nøye og fastsettes for hvert område.
Planinitiativet viser svært høy utnyttelsesgrad, langt ut over det vi mener er tålegrensen for holmen.
Estetisk veileder for Grimstad kommune:
Omsøkt tiltak er som vist i de andre planverkene ovenfor også underlagt estetisk veileder for Grimstad kommune vedtatt 4. mai 2009. Her står det blant annet:
Mange har etterlyst rammebetingelser og estetiske grunnprinsipper som kan innarbeides i kommuneplanen og sikre at byens vekst skjer på en harmonisk måte.
Retningslinje 2 - Estetisk redegjørelse: Alle plan og byggesaker skal tilfredstille rimelige skjønnhetshensyn i forhold til seg selv, til nære omgivelser og fjernvirkning. Kommunen kan kreve særskilt estetisk redegjørelse for alle type saker, dersom en finner grunn til det.
Retningslinje 5 - Fortetning: […]. Som hovedregel skal forretningsprosjekter underordnes eksisterende byggelinjer, volum, takform, gesims og mønehøyder. De skal heller ikke ødelegge eksisterende områder for rekreasjon og lek.
Retningslinje 8 - Havneområdet: Havneområdet har spesielle, særegne og verdifulle estetiske kvaliteter knyttet til vannspeilet, byggeskikken, båttrafikken og folkelivet. Dette bestemmer byens identitet som sørlandsby. Planlegging av promenader, bygg, båthavner og gjestehavner skal bevare og forsterke disse kvalitetene. Planene skal dokumenteres med modeller, ulike illustrasjoner/fotomontasjer sett i forhold til omkringliggende bebyggelse, fremtredende siktlinjer og bakkeplanstandpunkt. Ved tiltak i havneområdet skal det tas hensyn til etablerte siktlinjer fra heier, gater, kaier og boliger omkring havnen.
Reguleringsbestemmelser for Grimstad sentrum:
Omsøkt tiltak ligger innenfor område som er underlagt reguleringsplan for Grimstad sentrum, vedtatt 11.11.1991, sist endret 05.04.2005, og eiendommen er avmerket som område O8. Her står det blant annet følgende:
Fellesbestemmelser - 3.0, Målsetting - Punkt 1: Å bevare og bedre de historiske og antikvariske, kulturelle og miljømessige verdier og muligheter i planområdet.
Fellesbestemmelser - 3.16 Bygning og gatebilde/hjørnebygninger: Endret bygning eller nybygg, skal med sitt eget uttrykk positivt bidra til, og samtidig underordne seg, karakteren i gatebildet og evt. gårdsrom. Særlig gjelder dette for bygninger ved kvartalshjørner og gatekryss, som særlig preger bybildet.
Fellesbestemmelser3.17 Bygningsvolum/fasadelengde: Bygningsvolum, herunder fasadelengde mot gate eller gårdsrom/passasje, skal tilpasses de dimensjoner som preger området.
Fellesbestemmelser 3.21 Takvinkler: Takvinkelen skal være mellom 35 og 45 grader, og skal være den samme innenfor et område.
Område O8 - Bruk: Hurtigbåthavn, fiskerihavn, sjørorienterte kulturaktiviteter, sjøbad og en del handel, service- og kontorvirksomhet.
Kommunedelplan for kulturmiljø
Grimstad kommune har ikke vedtatt en kulturminneplan som sier hvilke kulturminner og kulturmiljø som ønskes særlig beskyttelse. Det er allikevel grunn til å tro at Torskeholmen med kulturminner ville vært lagt til i en slik plan. Kommunen har derfor en større oppfordring til å gjøre grundige vurderinger av kulturminnets kvaliteter og lytte til råd fra fagkompetansen på regionalt og nasjonalt nivå.
Riksantikvarens «Kulturmiljø og landskap av nasjonal verdi»
Planområdet ligger i sjø delvis innenfor Riksantikvarens eksklusive liste over kulturmiljø og landskap av nasjonal verdi, og forøvrig grenser planområdet på land til dette område. Dette setter store føringer til ekstra varsomhet da der er nasjonale interesser i planområdet.
Under Askeladden/Kulturminnesøk for område «K31, Grimstad sentrum, Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» står det blant annet:
Kulturmiljøet Grimstad sentrum ligger ved kysten av Skagerrak. Området ligger mellom Vardeheia og Knibeheia på vestsiden, og Møllerheia og Kirkeheia på østsiden. Kulturmiljøet omfatter store deler av Grimstad sentrum.
For alle Sørlandsbyene har sjøen vært den opprinnelige kommunikasjonsveien, så også for Grimstad som ligger åpent mot sjøen og lukker seg mot landsiden.
Kulturmiljøet Grimstad sentrum er av nasjonal interesse på grunn av byens arkitekturhistorie og næringshistoriske rolle som sjøfartsby i seilskutetiden. I tillegg har Grimstad næringshistorisk interesse som handelssted for områdets rike jordbruksdistrikt. Kulturmiljøet har opplevelses- og kunnskapsverdier som formidles gjennom bystrukturen, bebyggelsen og kontakten med sjøen. I kulturmiljøet er det bevart et helhetlig område med trehus fra 1700- og 1800-tallet. Det organiske gatenettet med smale krokete gater og småhusbebyggelsen i tre, er karakteristisk for Grimstad.
I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.
Siden Riksantikvaren er så tydelig som de kan rundt at tilstøtende områder ikke bør redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet, er det grunn til å se hva de ellers anbefaler på landskapsnivå, kulturmiljønivå og objektnivå:
Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen bør unngås.
Siktlinjer skal ivaretas. Landemerker som er karakteriserende for bysilhuetten, som Grimstad kirke, bør ivaretas.
Ved brann eller annen uopprettelig skade bør ny bebyggelse gjenoppbygges som rekonstruksjoner på dokumentert grunnlag.
Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bebyggelsesmønsteret.
I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyden være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.
Ved vedlikehold og utbedring bør kulturhistoriske og arkitektoniske verdier som knytter seg til de historiske byggenes detaljer bevares, derav material- og fargebruk, dør- og vindusutforming og øvrige bygningsdetaljer. Originale bygningsdeler bør bevares, dersom disse er tapt skal de rekonstrueres etter historiske forbilder.
Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg.
Kararkteriserende elementer som kaifronter og kraner bør ivaretas.
Stortingsmeldinger
St.meld. nr. 17 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken vektlegger forvaltning av historiske bymiljøer og inkluderer historisk bebyggelse i by- og stedsutviklingen. Dette kan bidra til levbare byer og steder, og gi økt livskvalitet. Det er derfor store nasjonale interesser knyttet til byene.
Kulturminneloven
Kulturminnelovens §1 tredje ledd som sier at:
Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål.
Lovens formålsparagraf pålegger altså offentlige myndigheter å ta hensyn til kulturminnevern når de treffer vedtak etter andre lover. Kulturminnevern er altså ikke bare en forpliktelse for miljøforvaltningen, men påhviler som et sektorovergripende ansvar fra alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter.
Loven har også en verdinøytral definisjon av hva som er kulturminner/kulturmiljøer (§2 første og andre ledd) (Kulturminneloven med kommentarer, Holme 2020:16). Kulturminneloven setter altså ikke begrensninger til hvilke kulturminner som omfattes av loven, og formålsparagrafen har et videre virkeområde enn fredete bygg. Omsøkt planinitiativ med Torskeholmen består av flere kulturminner og grenser til Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, og må derfor definitivt anses som et kulturminne/-miljø etter loven.
BÆREKRAFT & GJENBRUK
Nasjonale føringer:
Riksantikvaren har som øverste organ for kulturmiljøer og kulturminner utarbeidet ulike strategier, samt gjort undersøkelser rundt dette med bevaring istedenfor riving og nybygging.
I Riksantikvarens «Klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen 2021-2030» står det blant annet:
Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte vernete og verneverdige kulturmiljø i tråd med nasjonale mål. De har ansvaret for å sikre ivaretakelse og å legge tilrette for bruk av kulturmiljø gjennom arealplanlegging, byggesaksbehandlingen og den langsiktige samfunnsplanleggingen. […]
Kommunene anbefales å følge opp arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp ved å […].
ha kompetanse i energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av eksisterende bygninger.
fremme og formidle kunnskap til sine innbyggere om betydningen av energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av bygninger og kulturmiljø.
ta i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging.
Kommunene anbefales å følge opp arbeidet med klimatilpasning ved å […]
gi retningslinjer og bestemmelser i arealplanleggingen for klimatilpasningstiltak som kan forebygge tap av kulturmiljø og skade på kulturmiljø.
Blant målene og satsingsområdene lister Riksantikvaren opp blant annet følgende:
Mål 1: Kulturmiljø forvaltes gjennom samordnet arealbruk og arealplanlegging, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier og interesser ivaretas.
Mål 2: Bygninger bevares og brukes, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturmiljø ivaretas.
På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF analysert en rekke casestudier og gjort systematisk gjennomgang av norske og internasjonale publikasjoner om livssyklusanalyse. Rapporten fra 2021 viser tydelig at det mest bærekraftige bygget er det som allerede er bygd. Analysen viser at rehabilitering er et bedre alternativ enn å rive i en 30-årshorisont mot 2050, da det kan ta opptil 80 år før et nybygg utligner klimagassutslippet fra byggeprosessen. SINTEF-rapporten konkluderer derfor med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlangt sikt.
Selv om kulturminnene som ønskes revet ikke er registrerte kulturminner, så har de allikevel en verdi og ligger i et større helhetlig kulturmiljø av høy regional og nasjonal verdi. Derfor anbefaler vi å bruke Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling. Her står det blant annet:
Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.
Mål 3 - Byens mangfold og kulturhistoriske særpreg er bevart og videreført ved nye tiltak. Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topograf og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som sees i sammenheng med omgivelsene.
Mål 6 - Kulturmiljø brukes som utgangspunkt for utvikling av lesbare og attraktive byer og steder. […] egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kulturmiljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
TEK17:
Ofte ser vi at tiltakshavere generelt legger stort fokus på at TEK17 ikke tillater gjenbruk og rehabilitering av dagens kulturminne. Dette er vi ikke enige i.
For å øke omfanget av ombruk av bygninger og bygningsdeler må mulighetene som ligger i lovverk og forskrifter benyttes fullt ut. Det er også aktuelt å vurdere muligheter for å forenkle og tilpasse dagens lovverk, som i stor grad er basert på nybygg. Videre vil økt bruk av miljøsertifiseringer og å tilpasse og utvikle tilskuddsordninger være viktig.
Plan- og bygningsloven er delt i en plandel og en byggesaksdel. Byggesaksdelen omhandler bestemmelser om søknadsplikt, kontroll og godkjenning av bygge- og anleggsarbeider med videre. Teknisk forskrift er av særlig betydning i byggesakshåndtering.
Byggteknisk forskrift (TEK17) skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi (TEK17 § 1-1). Kravene til dokumentasjon av byggevarers egenskaper støtter opp under dette ved å kreve dokumentasjon av egenskaper til byggevarer. TEK17 § 3-1 andre ledd slår fast at det skal dokumenteres at produktene har de egenskapene som er nødvendig for at det ferdige byggverket skal tilfredsstille kravene i forskriften.
Dagens regelverk er i stor grad tilpasset riving og nybygging, og flere har tatt til orde for at det må lages en byggteknisk forskrift som i større grad tar hensyn til ombruk og rehabilitering. Tolkningen og praktiseringen av dagens regelverk ivaretar heller ikke alltid intensjonene. Dersom § 9-1 Generelle krav til ytre miljø i TEK17 hadde blitt fulgt (Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på natur-ressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.), ville mye vært oppnådd, særlig hvis man samtidig tar hensyn til EUs strategi for sirkulær økonomi. TEK17 § 9-5 Byggavfall kan også bidra til å sikre at bygg får en lengre levetid (Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.).
Krav til klimagassberegninger og livssyklusanalyser: TEK17 § 9-1 Generelle krav til ytre miljø gir kommunene hjemmel til å stille krav til klimagassvurderinger. Klimagassberegninger av bygninger i Norge utføres i dag iht. NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden kan anvendes for både nye bygninger og i forbindelse med ombygging av eksisterende bygninger.
Standard Norge har utarbeidet en veileder til NS 3720. Målet med veilederen er primært å få byggherrer til å bruke NS 3720 for å identifisere klimagassutslipp i byggeprosjekter, og danne beslutningsgrunnlag for tiltak som reduserer disse.
Plan- og bygningsloven §31-4 gir kommunen adgang til helt eller delvis gi unntak fra tekniske krav. Blant annet skal man legge vekt på byggets alder og vernestatus, samt forhold som kan redusere negative konsekvenser og fordeler som oppnås ved tiltaket. Det vil etter vår oppfatning være positivt at miljøkonsekvensene reduseres og det vil være positivt at kulturminnene bevares og gjenbrukes.
Tilskuddsordninger og andre økonomiske virkemidler er viktig for å øke viljen og engasjementet for sikring, bevaring og ombruk av bygninger. Vi mener der i dette tilfellet ville vært mulig å få tilskudd til istandsetting og kunne gjøre tiltak som kunne endret på blant annet innvendige takhøyder i dagens bygg. For å se disse mulighetene er man også avhengig av å få kontakt med kyndige håndverkere som kan gamle bygg, vi har forslag til flere i dette distriktet som vi mener ville kunne bidratt til gode løsninger for tiltakshaver, slik at både kulturminner bevares og man innvendig får et særegent men moderne nytt lokale.
SAMMENDRAG
Grimstad sentrum med havnebassenget ligger klemt inn mellom heiene Vardeheia og Knibeheia på vestsiden og Møllerheia, Kirkeheia og Binabben på østsiden. Heiene rundt sentrum definerer, virker beskyttende og forsterker fattbarheten av sentrum. Havnebassenget med Torskeholmen i sentrum, sees fra store deler av bebyggelsen som klatrer oppover heiene, og fra utsiktspunkter på toppene som omkranser byen. I tillegg ligger Torskeholmen godt synlig fra innseilingen inn Groosefjorden og delvis Smørsund, samt fra Rønnes og Indre Maløya på østsiden av fjorden.
Planområdet grenser til og i områder ligger planområdet innenfor Riksantikvarens liste over kulturmiljøer og landskap av nasjonal interesse. Store deler av Grimstad sentrum er regulert for bevaring, mens planområdet i sin helhet allerede er regulert i eksisterende «Havneplanen». Intensjonene er klare for dette helhetlige kulturmiljøet av høy regional og nasjonal verdi, her har lokaldemokratiet over flere tiår besluttet at det ønskes bevaring og at det kreves betydelig varsomhet, samtidig som at mulighetene for utvikling og nye tiltak allerede ligger godt til rette i eksisterende planer.
Torskeholmen har de siste 120 år gradvis blitt mer og mer utfylt og er større enn noen gang før, ønsket nå er å gjøre holmen enda større. Det er tre bygg igjen; Fryseriet/Fiskernes salgslag, Havnelageret og Verkstedet. Mestparten av industrien som en gang var her er borte, men fiskeindustrien fra 1948 frem til i dag består fortsatt i Fryseriet/Fiskernes salgslag.
Tiltakshaver har brukt mye tid i planleggingen og vi er enige i at om prosjektet hadde ligget godt utenfor et slikt kulturmiljø som her, kan en si at prosjektet hadde vært akseptabelt, men Torskeholmen og Grimstad sentrum er ikke et hvilket som helst sted.
Riksantikvaren har blant annet klare anbefalinger om at utfylling av sjø- og havneområdet må unngås i og nær kulturmiljø av nasjonal verdi. Havnebassenget kan ikke utvides, og fylles det igjen - litt etter litt, vil byen miste en viktig del av sin identitet og kvalitet, samt begrense fremtidige muligheter i havnebassenget.
Selv om prosjektet er nedskalert er det fortsatt svært høy utnyttelsesgrad med en større holme, noe som vil påvirke viktige siktlinjer og opplevelsesverdien av Grimstad sentrum, særlig fra innseilingen til denne viktige sjøfartsbyen. Selv om planlagt ny bygningsmasse varierer i høyder og fargevalg, er den allikevel i stor grad bygget sammen (5 volum), noe som skaper opplevelsen av flere svært store volum og ikke opplevelsen av en selvvokst by med rom for flere viktige siktlinjer.
Dagens bygninger på holmen er alle kulturminner selv om de ikke er registrerte kulturminner. Autentisiteten er varierende, og det er etter vår vurdering spesielt Fryseriet/Fiskernes salgslag som skiller seg ut med høy bevaringsverdi (høy regional til nasjonal verdi), spesielt grunnet viktigheten bygget har hatt gjennom tidene - ikke kun for Grimstad by, men også regionen rundt og at det i dag nasjonalt er få slike bygg igjen.
Fryseriet er bygget i funksjonalisme, en stil som var dominerende i Norge fra ca. 1930 til utpå 1940-tallet. I Grimstad er det få bygg fra denne perioden med utpreget funkis stil. Bygget ble reist i en tid da det ble bygget fryserier i nær sagt alle kystbyer. Det spesielle i Grimstad er at bygget fortsatt brukes i forbindelse med fiskeindustri.
Fryseriet er et bygg som representerer sin tid hva gjelder volum og arkitektur. Samtidig representerer byggets formål en industri som fortsatt lever i beste velgående. Byggets tilstand er vurdert til å være god, men med istandsettingsbehov.
Bevaringsverdien til fryseriet/fiskernes salgslag er også høy fordi bygningsmassen er et industrielt kulturminne som det er svært få igjen av i og rundt havnebassenget i Grimstad by. Av 23 industrielle bygg i dette området gjennom tidene, er det i dag kun fire igjen, og kun ett igjen om bygningsmassen som helhet rives på Torskeholmen. Dette er en dramatisk fjerning av en viktig del av Grimstad sin industri- og næringshistorikk, eller Grimstads identitet og sjel.
I 2023 er vi som nasjon godt kjent med FN’s bærekraftsmål og viktigheten av å nå disse raskest mulig for å stanse den globale oppvarmingen. Sløsing med våre ressurser må ned, og det mange ikke er klar over er hvor store miljøgevinster det ligger i å bevare eksisterende bebyggelse på stedet der de står fremfor å bygge nytt. En rekke forskningsprosjekt er tydelige på dette, og i tillegg er mulighetene til å få fritak fra TEK17 kravene store ved renovering av eldre bygningsmasse av kulturhistorisk verdi.
I 2020 svarte 1500 innbyggere (derav overrepresentert av unge respondenter) i Grimstad på kommunens spørsmål; «Hva er viktigst for deg i utviklingen av Torskeholmen?». Den viste at de fem viktigste ønskene var, 1. Uteservering, kafeer og restauranter, 2. Torg, møteplasser og Bryggeslengen, 3. Offentlig sjøbad, badstue, stupetårn og vannlek, 4. Fiskemottak/fiskeutsalg, og 5. Båtplasser. Undersøkelsen viste at innbyggerne ikke ønsket boliger på Torskeholmen, men fellesskap og opplevelser og ivaretakelse av tradisjoner. Ønskene er mulige innenfor den eksisterende Havneplanen.
Den 7. desember 2023 holdt vi i Fortidsminneforeningen en paneldebatt, hvor flere representanter med ulike syn fikk delta. Debatten ble fulgt av en full sal på Grimstad bibliotek, og samtidig strømmet direkte ut på Youtube. Opptaket kan fortsatt sees - klikk her for å se hele debatten.
Som en følge av alt dette, mener vi derfor at det er nettopp 0-alternativet eller gjeldende Havneplan som bør følges opp, der viktige kulturmiljøverdier bevares, istandsettes og gis en ny bruk der dette mangler. Vi oppfordrer derfor sterkt til at hele planinitiativet avsluttes og at man går videre med alle mulighetene som allerede ligger i Havneplanen. Vi vil måtte vurdere å påklage et vedtak som utvider holmen og ikke sikrer gjenbruk av viktige kulturminner på holmen.
Følger man opp dette, er vi sikre på at mange vil bidra med sin frivillighet for å sikre en bærekraftig og god videre utvikling av Torskeholmen.
Ta gjerne kontakt om dere har spørsmål i forbindelse med vårt høringssvar.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
