Høringssvar - Varsel om endring av detaljplan for Spillemannsbekken, Tvedestrand.
Vi leverte i går inn følgende høringssvar i forbindelse med varsel om endring av detaljplan for Spillemannsbekken i Tvedestrand:
Det vises til varsel fra Alpha Arkitekter AS datert 13. november 2023 angående varsel om endring av eksisterende detaljplan (nasjonal plan-ID 4213_066_2) for Spillemannsbekken i Tvedestrand sentrum, med høringsfrist 11. desember 2023. Vi i Fortidsminneforeningen ønsker med dette å komme med innspill i saken.
Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Vi skal være den ledende frivillige organisasjonen i det norske kulturmiljøvernet. Våre hovedoppgaver er blant annet å arbeide for god stedsutvikling, styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge.
Vår konklusjon: Fortidsminneforeningen takker for muligheten til å medvirke i denne saken. Planområdet er allerede godt regulert, samt belagt med hensynssone bevaring H_570 gjennom kommuneplanen. Videre grenser planområdet til Riksantikvarens kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Det er tydelig at intensjonen innenfor planområdet er å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak. Publisert mulighetsstudie er stedsfremmed og følger ikke opp eksisterende rammer og intensjoner. Endringer i gjeldene reguleringsplan som ikke følger opp intensjonene om å ivareta tradisjonene og kvalitetene i dette kulturmiljøet av høy verdi frarådes sterkt og vil eventuelt måtte kunne medføre sterke interessekonflikter.
PROSESS & PLANDOKUMENTER
Tiltakshaver er RTO Eiendom AS og Alpha Arkitekter AS står som ansvarlig for planleggingen.
Hensikten med varselet er å endre på detaljer i eksisterende reguleringsplan med plan-ID 4213_066_2, Spillemannsbekken, Fjærekleivene, i Tvedestrand kommune. Det ønskes blant annet endringer i maks møne-/gesimshøyde, det ønskes svakere bestemmelser rundt kravet til sal-/pulttak, og det ønskes endringer i bestemmelsene for materialbruk og bygningsmassens uttrykk.
Etter avisoppslag i Tvedestrandsposten sommeren 2023 kom det frem at tiltakshaver ønsket å søke om dispensasjon fra gjeldene reguleringsplan. Samtidig ble det publisert en mulighetsstudie i Tvedestrandsposten som viste et stedsfremmed leilighetskompleks med et større samlet volum med flate tak og store vindusfasader, som kunne stått «hvorsomhelst» i verden.
Planområdet er i gjeldene kommuneplan (PlanID 143) vist med formålene nåværende sentrumsformål, og omlagt med hensynssone bevaring H_570. Planområdet er videre omkranset av reguleringsplan for «Spesialområde for bevaring - Verneplan Tvedestran» (PlanID 048) vedtatt 16. juni 1992. Reguleringsplanene og hensynssonen i kommuneplanen legger tydelige føringer for bevaring og hvilke endringer som tillates.
Planområdet ble etter at verneplanen ble godkjent på ny regulert av arkitektkontoret Kjell Jensen AS Ingunn Hylen Thomassen Siv.ark. MNAL, vedtatt av Tvedestrand kommune sitt kommunestyre, 22. juni 2010 i sak 66/10., men prosjektet ble aldri realisert. Denne reguleringen forholder seg hovedsaklig til verneplanens intensjoner, med krav til takform, materialvalg, fargevalg, og oppdeling i mindre volum.
Planområdet grenser videre til Riksantikvarens område K34 (Tvedestrand sentrum) for «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» (Tidligere kalt NB!-område). Her ligger det klare nasjonale forventninger og anbefalinger til forvaltningen av disse verdifulle områdene.
Som følge av disse fakta varslet vi Tvedestrand kommune allerede sommeren 2023 om vårt syn på saken. Vi bad kommunen følge opp eksisterende reguleringsplan som setter krav til saltak og/eller pulttak med teglstein og hvor bebyggelsen brytes ned i skala for å tilpasse seg eksisterende bebyggelse, i et område hvor det kreves at det gis ekstra oppmerksomhet hva angår stedstilpasning til den lokale byggeskikk.
Senere har Kommunedirektøren varslet tiltakshaver om at de må søke reguleringsendring med full høring, hvis de ønsket å gå videre med sine planer. Vi har i e-post til tiltakshaver senere formidlet at vi ikke støtter de ønskede endringer, men at man istedenfor jobber for å følge opp intensjonene og retningslinjene som ligger i reguleringsplanen, kommuneplanbestemmelsen, samt også Riksantikvarens anbefalinger for randområder.
Tiltakshaver har til oss per e-post datert 17. november 2023 uttalt at « […] men det måtte gjøres endring i bestemmelsen om takvinkel siden denne var for bratt for pulttak. Gjeldene reguleringsplan åpner for en større utbygging enn prosjektert og en slik utbygging iht. plan vil, selv med saltak, likevel bli dominerende i landskapet. […] ønsket en mindre utbygging enn det eiendommen er regulert for, og at tiltaket derfor vil fremstå mindre dominerende i landskapet. […] Selv om vi planlegger å bygge boligene i moderne stil er prosjektet strukturelt tilpasset omgivelsene og passer godt inn i taklandskapet i byen. Det er behov for flere boenheter i sentrum, […].
Her viser tiltakshaver en manglende forståelse eller interesse for tradisjonell lokal/regional byggeskikk og eksisterende rammer. Fortidsminneforeningen er for en fortetting slik gjeldene reguleringsplan legger opp til, men innenfor gjeldene bestemmelser.
Sal- og pulttak med teglstein er en viktig del av den lokale og regionale byggeskikk, og en viktig del av landskapsbildet i et så spesielt kulturmiljø av regional og nasjonal verdi som dette. Denne typen form er bygget for å tåle vær og er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. At tiltakshaver mener takvinklene i gjeldene reguleringsplan (30-45 grader) er for bratt, mener vi ikke er konstruktivt. Takvinkler i gjeldene bestemmelser er i henhold til tradisjon for Tvedestrand og en kan finne gode nyere eksempel bygget med pulttak, slik som for eksempel i Hovedgaten 51, oppført en gang rundt 2020.
Ønskes nye bygningsvolum i Spillemannsbekken å være så brede at møne/gesimshøyden blir for høy, har man tradisjonelt løst dette ved å bryte takflaten med en sal. Løser ikke det tiltakshavers behov, mener vi prosjektet heller må se på muligheten for flere noe mindre volum eller at man må tydeliggjøre en litt lavere pulttak vinkel (25-45 grader) i bestemmelsene slik at intensjonene for bevaring av det helhetlige kulturmiljøet sikres.
Derfor er det særdeles viktig at planbestemmelsene sier at det «skal» (ikke «kan») være saltak og/eller pulttak, hvis ikke gis det åpninger for flate eller nær flate tak. Det er bestemmelsene som gjøres juridisk bindene og ikke hva som i dag blir sagt eller lagt frem i mulighetsstudier.
FORPLIKTENDE RAMMEVERK
Plan- og bygningsloven §12-3 er tydelig på at reguleringsplanens innhold må følge kommuneplanens rammer og hovedtrekk. Følges ikke disse rammene kan kommunen også la vær å vedta en endring av plan.
Hele planområdet ligger allerede innenfor regulert område for «Reguleringsplan for Spillemannsbekken» datert 22. juni 2010, og omkranset av «Reguleringsplan for Tvedestrand sentrum, med formål spesialområde for bevaring» datert 16. november 1992. Hele planområdet ligger videre innenfor hensynssone for bevaring H_570 med tydelige bestemmelser forankret i gjeldene kommuneplanbestemmelser. Og planområdet grenser til Riksantikvarens område «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» som har tydelige anbefalinger for randområdene til disse kulturmiljøene av nasjonal verdi.
Kommuneplanen:
I gjeldene kommuneplanbestemmelser sier det blant annet:
Den antikvariske verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdets særpregede miljø videreføres. […] Bygningenes karakter m.h.t. former, materialer, målestokk, proporsjoner, vindusinndeling, detaljer og annet, bør opprettholdes eller tilbakeføres til det opprinnelige. […].
Det skal benyttes tradisjonelle materialer og byggeteknikker på byggverk av betydning for kulturmiljøet.
Ny bebyggelse i området skal i størrelse og proporsjoner tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i området. Nye uthus og garasjer skal ha en utforming og materialbruk som underordner seg hovedbebyggelsen.
Terrengformasjoner, hagemurer og terrasser av betydning for kulturmiljøet skal bevares.
Forhåndsuttalelse fra Aust-Agder (anm; nå Agder) fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen skal innhentes før det gjøres vedtak om nye tiltak. Ny bebyggelse skal miljøtilpasset etter faglige kriterier.
Intensjonene i kommunenplanen rundt hensynssone bevaring H_570 synes svært tydelige rundt at en ønsker å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak.
Reguleringsplan (Spillemannsbekken, 22. juni 2010):
I gjelden reguleringsplan for planområdet sier det blant annet:
§ 4 Bebyggelse og anlegg, boligbebyggelse:
Bebyggelsen skal oppføres innenfor de på planens viste byggegrenser og byggehøyder. […].
Bebyggelsen skal ha saltak og/eller pulttak som hovedform med en takvinkel mellom 30 og 45 grader. Det skal benyttes tegl på taket, på mindre oppbygg kan andre materialer benyttes. […].
[…]. Takene skal vurderes som del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlete arkitektoniske uttrykk.
Bebyggelsen skal brytes ned i skala for å tilpasse seg eksisterende bebyggelse. Horisontalt skal bebyggelsen deles inn i minst 4 volumer. […].
[…]. Det skal benyttes tre som hovedmateriale i fasaden. Byggets hovedfarge skal være hvit, sekundær farger kan benyttes for å understreke enkeltvolumer. […].
Parkeringsplasser på terreng kan legges utenfor byggegrenser, men ikke innenfor frisiktssoner.
Intensjonene i gjeldene reguleringsplan for planområdet synes tydelige rundt at en ønsker å bevare den lokale byggeskikken i volum, skala, form, takform, og material- og fargevalg - også inn i nye tiltak.
Reguleringsplan (Spesialområde for bevaring, 16. november 1992):
I reguleringsplan som omkranser planområdet sier det blant annet:
§1 Målsetning:
1.1 Øke Tvedestrands verdi som handelsted, kultursted og bomiljø for fastboende og besøkende ved å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdier som Tvedestrand representerer.
1.3 Hindre inngrep i det bestående som er i strid med kulturminnevernet.
1.5 Opprettholde og gjenopprette bymiljøets blanding av bruksformålene og balansen mellom disse.
§ 5 Nybygg og erstatningsbygg:
5.1 Nybygg tillates når det utformes og plasseres i harmoni med opprinnelig bygningers og miljøets karakter, målestokk og tradisjon.
5.2 Nybygg tillates ikke når det forringer de regulerte bygningers og miljøers verdi.
5.4 Ved bygging av garasjer, parkeringsanlegg og større garasjeanlegg skal det tas hensyn til bygningsmiljø og områdets særpreg.
§6 Saksbehandling:
6.1 […] Større nybygg skal ha fasader og tak utformet i seksjoner som bevarer målestokken i den opprinnelige bebyggelse. […].
Intensjonene i reguleringsplan som omkranser planområdet synes svært tydelige rundt at en ønsker å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak.
Riksantikvaren:
Under Askeladden/Kulturminnesøk for område «K34 - Tvedestrand sentrum, Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse» står det blant annet:
«Kulturmiljøet Tvedestrand sentrum er av nasjonal interesse på grunn av byens arkitekturhistorie og næringshistoriske rolle som sjøfartsby med skipsbyggerindustri, og som utskipnings- og importhavn i seilskutetiden. […]»
«[…] Et særtrekk for byen er at den historiske bebyggelsen ligger konsentrert og inneklemt mellom åser som i liten grad er utbygd. Byen har ikke vært utsatt for omfattende branner, og gateløp og plassering av hus bærer derfor preg av en selvgrodd utvikling. […]».
« […] I Øvre bydel og Vesterklev består bebyggelsen hovedsakelig av trehus fra 1800-tallet i empire- og sveitserstil. Deler av bebyggelsen kan føres tilbake til 1700-tallet. De fleste husene er hvitmalte og oppført i to etasjer med saltak. […]».
«I tilstøtende randområder bør nye tiltak ikke redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet.»
Siden Riksantikvaren er så tydelig som de kan rundt at tilstøtende områder ikke bør redusere opplevelses- eller bruksverdien knyttet til det historiske bymiljøet, er det grunn til å se hva de ellers anbefaler på kulturmiljønivå og objektnivå:
«Utfylling av tomtearealer anses som uheldig tiltak som svekker lesbarheten og opplevelsen av det historiske bymiljøet.»
«I området bør historiske bygningshøyder og gesimshøyden være førende for eventuelle nybygg. Den historiske bebyggelsens karakteristiske volum med skala og proporsjoner, samt plassering av bygninger bør videreføres ved nye tiltak.»
«Eksisterende bebyggelsesmønster skal opprettholdes.»
«Eiendoms- og tomtestruktur bør gi føringer for den prinsipielle bebyggelsesstrukturen. Der den historiske tomtestrukturen slås sammen er det viktig at den uttrykker seg i fasadenes inndeling og rytme.»
«Stedegen byggeskikk og håndverkstradisjon bør opprettholdes og videreføres ved eventuelle nye tiltak, herunder endringer, til-, på- og nybygg. […].»
«Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket kulturmiljøets egenart bør det gjennomføres byreparasjon i form av tilbakeføring og gjenoppbygging som viderefører den lokale byggeskikken.»
«Den historiske fargepaletten bør videreføres, eventuelt tilbakeføres på dokumentert grunnlag.»
Intensjonene fra nasjonalt hold synes også svært tydelige rundt at en ønsker å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak.
SAMMENDRAG
Tvedestrand by ligger i listen over et av Norges viktigste kulturmiljø, planområdet grenser til dette området som Riksantikvaren i dialog med lokaldemokratiet har besluttet å vise ekstra hensyn. Lokalt har kommunen videre over flere tiår vært enige om tydelige intensjoner for hva de ønsker i dette kulturmiljøet. Intensjonene er tydelige på at der man bygger nytt, så ønsker man en bebyggelse som er tilpasset bebyggelsen rundt i form, volum, materialvalg, takform, fargevalg og opplevelsen av en selvvokst bebyggelse.
Vi har gjennom sommer og høst registrert en mulighetsstudie i Tvedestrandsposten for prosjektet og vi kan allerede nå si at dette ikke forholder seg til intensjonene for området og langt i fra er godt nok tilpasset bebyggelsen rundt. Forslaget som er vist er stedsfremmed og står sterkt i brudd/kontrast til de kvaliteter lokaldemokratiet har ønsket å ivareta. Brudd/kontrast legges det opp til i tiltakshavers nye planbestemmelser, men brudd/kontrast er en tidsbegrenset mote som Riksantikvaren allerede for 13 år siden uttrykte at en måtte distansere seg fra. Gjentatte tilbakemeldinger fra Fortidsminneforeningen de senere år og nå også fra Arkitekturopprøret viser at brudd/kontrast er i ferd med å gå av moten.
Planområdet er allerede regulert med tydelige bestemmelser og planområdet ligger innenfor en hensynssone for bevaring (H570) som lokaldemokratiet i mange år har bestemt at skal bevares. I tillegg er planområdet omkranset av et område regulert nettopp for bevaring.
Det er viktig at disse helhetlige verdiene ikke forsvinner, litt etter litt. At det vises til Hovedgata 10 som begrunnelse for at flate tak også bør tillates i planområdet betyr ikke at en må tillate flere bygg som står i brudd/kontrast. Dette sier Riksantikvaren noe om i sine anbefalinger til forvaltningen for dette kulturmiljøet.
Intensjonene i lokalt planverk og fra kulturmiljøfaglig hold nasjonalt synes altså svært tydelige rundt at en ønsker å bevare den lokale byggeskikken også inn i nye tiltak i dette området.
Samfunnet har altså bedt om at man stiller noen enkle krav til videreføring av en særegne og identitetsskapende lokal byggeskikk godt tilpasset bebyggelsen rundt, slik intensjonene er i eksisterende reguleringsbestemmelser og kommuneplanbestemmelsene for hensynssoner bevaring. Disse bestemmelsene ble laget med fagkompetanse og vedtatt av lokaldemokratiet selv, slik at man sikrer at kvaliteten til kulturmiljøene i hensynssonene ikke ble fragmentert og verdien svekket. Sørlandets kulturmiljøer er av stor betydning for Tvedestrand og regionen forøvrig, ikke kun som identitetsskaper, men også økonomisk. Vi støtter disse vurderingene.
Vi håper ikke noen sår tvil om at vi er positive til ny aktivitet innenfor planområdet, men det er ikke det denne saken dreier seg om. Saken dreier seg om å gjøre ting riktig og å følge de gode intensjonene og videreføre stedets identitet. Svaret rundt hvordan man fortetter og tilpasser seg slik at man viderefører den lokale byggeskikk, ligger i eksisterende bestemmelser.
Vi ber derfor om at omsøkte reguleringsendringer i §4 trekkes. Om man bevisst velger å ikke følge opp forutsigbarheten og de intensjoner som ligger i området om å bevare kulturmiljøverdier og videreføre lokal byggeskikk, varsler vi allerede nå at vi vil måtte vurdere å påklage saken til Statsforvalteren.
Fortidsminneforeningen håper og ber derfor om at det videre arbeidet allerede nå kommer inn på et riktig spor slik at man kan få en positiv og rask utvikling av området uten interessekonflikter.
Vi ønsker tiltakshaver lykke til i det videre i arbeidet, og vi vil til slutt takke for at vi har blitt tatt med som høringspart. Vi ber om at vi får fortsette å bli høringsinstans i denne saken frem til endelige avgjørelser er tatt. Har dere spørsmål i forbindelse med vårt høringssvar så ta bare kontakt.
Beste hilsen,
Fortidsminneforeningen, Aust-Agder lokallag
Styret v/Torgrim Landsverk
Styreleder
KOPI:
- Agder Fylkeskommune v/Seksjon for kulturminnevern og kulturturisme
- Riksantikvaren
- Fortidsminneforeningen, Agder avdeling
